Hei Inger Anne. Nå hanvender jeg meg til deg i desperasjon her siden jeg vet at du har et svakt punkt i hjertet både for L- og C-maller.

Jeg har i lengre tid hatt både L107 og en gruppe maccus i samme kar og det har fungert greit, men maccusene nekter plent å legge egg. Så jeg lurte på å flytte L107 gruppen til 400 literskaret mitt der 3 av corygruppene mine går. Hvor lurt er det tror du? De er bare 5 L-maller og det bor 2 L-maller der fra før (199 og 128) samt 30 coryer på bunnen.

Jeg er så fryktelig glad i fiskene og vil ikke selge L-mallene, men jeg vil heller ikke utsette coryene for bråk, så jeg trenger litt råd!

*biip* Her skrev jeg et langt svar, og så kom jeg borti tasten for å gå tilbake til forrige side. Jeg forsøker på nytt:
Jeg holder L-maller uten problemer sammen med coryer. Jeg har faktisk sugemaller i over halvparten av corykarene mine (L-144, L-206, maccus, L-182, L-168, L-201, L-147. Jeg har også holdt L-128 og L-200 (hemiancistrus subviridis) sammen med coryer). Jeg opplever ikke noen konflikter, annet enn en og annen irritert sandsprut fra mallehula, hvis coryene nesten kommer inn. Hva som skjer når lyset er av om natta, vet jeg selvsagt ikke, men jeg hadde nok sett det på coryene om de ble stresset av sugemallene. Jeg kjenner ikke til L-107, og deres temperament, men jeg opplever at de temperamentsfulle sugemallene er grinete mot andre sugemaller, og ikke andre typer fisker. Jeg regner med at det sikkert er unntak for enkeltindivider. Jeg opplever at sugemallene definitivt har personliget, så enkeltindivider kan avvike fra normalen.

Det er noen få ulemper med å holde C- og L-maller sammen:
1. L-mallene kan finne på å spise coryegg, så eggene må berges ut hvis du vil ha oppdrett. Men det gjelder tydeligvis ikke alle sugemaller, for den enorme L-182-hannen min lar C-140-eggene være i fred. I hvert fall gjorde han det den ene gangen de lekte i fjor.

2. L-mallene driter som om de skulle få betalt for det, men det har du garantert allerede erfart.

3. Har du maller som ikke lett leker, bør de være i artskar. Samboerskap gjør det vanskeligere å få til lek, både hos coryer og L-maller.

4. Har du mange sugemaller sammen (jeg har ikke det problemet der sugemallene er få), kan det bli litt strid om maten. Men det løser seg stort sett greit ved å strø maten over litt større område.

5. Det er mulig at det bare er jeg som er overnervøs, men jeg tør ikke fôre med myggiser hvis det er mallebarn i karet. Jeg innbiller meg at de kan sette dem fast i halsen.

Som en oppsummering til sist: jeg opplever det uproblematisk å holde L- og C-maller sammen, med unntak av at coryene kan finne på å skru igjen eggkrana.

Tuuuusen takk for utfyllende svar!

Det med eggspising er ikke noe problem i 400 literen min. Det er et selskapskar og opprett i dette karet har aldri vært planene. Jeg har oppdrettkarene mine på loftet i reolen og der flytter jeg opp de corygruppene som jeg ønsker å prøve avl på.

Da gjør jeg er forsøk på å flytte L107 mallene ned, går det gale er det jo bare å flytte de opp igjen egentlig, men jeg er nå litt super-forsiktig Dritingen må vi jo bare ta med i betraktningen, men jeg bytter alt vannet mitt med slamsuging uansett så det skal nok gå greit. Hvis man ser på bunnen der coryer egentlig bor så klarer de litt malledrit hos meg også

Humøret på L107 mallene er litt vanskelig å vurdere siden de stort sett ALDRI viser seg når lyset er på, men de er sikkert snille :-P

Jeg hadde så lyst å få maccusene i gang for jeg VET de er gammel nok og jeg er nesten sikker på at jeg har begge kjønn i gruppen min så da må de bare få bli alene Jeg vil ha L-malle babyer igjen, det har jeg ikke hatt siden jeg solgte leksparet mitt av ancistrus.

Vel, da er det bare å brette opp ermene og sette i gang. Ønsk meg lykke til

Inger Anne

*biip* Her skrev jeg et langt svar, og så kom jeg borti tasten for å gå tilbake til forrige side. Jeg forsøker på nytt:

Da er det bare å trykke frem igjen...

Donald

Da er det bare å trykke frem igjen...

Innimellom forsvinner alt jeg skrev likevel, og det gjorde det i dag. Av og til kan tastaturet på bærbare PC-er være noe dritt. Når dette skjer på TPF, er alt garantert borte. Her på AF forsvinner det sånn av og til.

Da er det verre, ja, Inger Anne.

Jeg må bare dele en kulefiskhistorie fra TPF. Det er slike historier som gjør kulefisker så utrolig kule!

Syntes mest synd på krabben jeg da :b

Inger Anne

Jeg må bare dele en [URLBLOCK1] fra TPF. Det er slike historier som gjør kulefisker så utrolig kule!

Jeg lo høyt i stua her da jeg satt og leste historien om Leon og krabben
Han (eller er det en hun) som eier den skriver fantastisk godt og levende!

Som da krabben kløp seg fast i fjeset på sin fiende og Leon begynner å rygge:

"The crab gets this abject look of terror on its tiny little face as it realizes it's got a death grip on the business end of a mortal enemy."

Da var jeg endelig hjemme igjen etter 2 1/2 ukes ferie i Trøndelag. Jeg valgte å ikke annonsere ferien for mye, ettersom jeg måtte ha to vinduer åpne her hjemme for å forhindre den samme voldsomme varmen jeg fikk da jeg var bortreist sist. Kaisa er overlykkelig over å være ferdig med den lange kjøreturen (og satte straks i gang med å tigge tørrfisk av mor - hun får ikke tørrfisk når vi er i Trøndelag, fordi mine foreldre ikke kan fordra lukta det fører med seg). Det var egentlig for varmt å reise med hund i bilen i dag, så det ble en tøff dag for henne stakkars. Det hjalp heller ikke at hun ikke var i topp form. For første gang siden hun var bitteliten valp (og for andre gang i livet hennes) spydde hun i bilen. Jeg rakk akkurat å svinge av veien, men ikke å få ut bikkja før det kom. Men jeg greide faktisk å dirigere henne nok til at hver eneste dråpe havnet i søppelposen. Ikke verst det, når uhellet likevel var ute.

Her hjemme har jeg ikke rukket å få oversikten over tilstanden i karene. Jeg er såpass utslitt etter turen at jeg kun bar inn fra bilen det aller mest nødvendige for kvelden. Og etter å ha vannet og fôret bikkja, sank jeg sammen i sofaen foran TV-en. For en gangs skyld brøt jeg prinsippet mitt om å ikke fôre fiskene mine mens jeg var bortreist. Siden det var så kort tid siden forrige ferie, fant jeg ut at det rett og slett ble for tøft for dem å gå på en ny runde uten fôring. Så jeg etterlot en maratonlang fôringsbeskrivelse til fuglepasseren min (stakkars menneske). Hun har vært en engel og gjort unna all fôring av fugl og fisk i dag også, så jeg kunne altså dumpe rett ned i sofaen uten dårlig samvittighet da jeg kom hjem.

Så langt ser tilstanden ut til å være bedre her hjemme enn sist jeg kom hjem. Kulefiskene mine ser svært sultne ut (pga. manglende mulighet for vannbytter, har det vært så sparsommelig fôring som overhodet mulig), og det er svært så livlig i pestkaret. Det ser ut som om Bart ligger og vifter på småtasser igjen. Superne mine ser ut til å være i god form, og jeg så i hvert fall 2 epliser hos sebraene (det er alltid like spennende å se hvor mange epliser som har greid å snike seg ut mens jeg er bortreist). Det sprellet godt i de andre karene også, men opptellingen får jeg ta i morgen. Fugle- og fiskepasseren min var en stund bekymret for Jack the Ripper, siden hun aldri så han framme (og han heller ikke rørte maten noe særlig), så hun måtte ta kontakt og fortelle at hun ikke kunne finne han. Jeg kunne berolige henne med at denne fisken ofte oppholder seg inni steinen i akvariet. Det er en lavastein der, og den har to ganske små hull. Og der elsker altså Jack å oppholde seg. Det har ført til ganske mye neglebiting fra min side, av to årsaker: Delvis fordi jeg altså ofte ikke kan finne igjen kula mi, og delvis fordi lavastein kan ha ganske skarpe kanter, og kulefisker er fisker uten skjell. Jeg innbilder meg at Jack kan skade seg på kantene. Men så langt har det ikke vært uhell, og heller ikke nå. Jack er fortsatt på plass han.

Av en eller annen merkelig grunn har jeg en tendens til å alltid komme hjem med noe akvarierelatert når jeg har vært i Trøndelag, og denne gangen var ikke noe unntak. Da jeg var på min årlige tur til Namsos, stakk jeg innom dyrebutikken der, og fant ei skikkelig fin rot. Ei uvanlig fin rot. Den ligner litt på den som Mona kaller Ostehullet. Selv om jeg hadde dårlig råd, måtte den selvsagt bli med hjem helt til Askim. Flotte røtter vokser ikke...eh...på trær?

PS, Mona: akkurat den setningen du siterte fra krabbehistorien er favorittsetningen min også. Jeg elsker uttrykket the business end of a mortal enemy!

Åh, velkommen hjem Inger Anne! Du har vært savnet

Jeg tenkte faktisk på deg i dag... "lurer på hvor Inger Anne er, jeg savner innleggene hennes" Hehe

Håper du har hatt en god ferie, glad det virker som om det har gått bra i karene dine!

Jeg har sikkert sagt det noen ganger før, men her kommer det igjen: ulempen med å ha akvarier på soverommet er at man bare må sette i gang med filterrens når filtrene bråker, uansett når på døgnet og hvor sliten man er. Det ene utvendige filteret på soverommet støyet ganske ille da jeg skulle legge meg. Jeg var temmelig sikker på at det ikke var tett, siden det også støyet en runde før jeg reiste på ferie, uten at det var tett på noe som helst vis den gangen. Det var det ikke nå heller. Sannsynligvis var det noe dritt på impelleren. Jeg renset i hvertfall opp der. Men det var sjeldent lite dritt å finne der også. Å rense utvendige Eheim-filtre er (normalt) en ganske kjapp affære, i hvert fall modellen 2224. Det som tar tid er å få ut all lufta etterpå. Jeg fatter ikke hvordan så mye luft kan få plass i et filter som ble fylt helt opp med vann før det ble lukket igjen. Uansett, jeg ble kvitt lyden, men er lys våken igjen. Og ikke minst svett!
Soveromsakvariene krever også etterfylling av vann når jeg har vært borte, uansett om jeg skal bytte vann på dem dagen etter. Heller det kan ikke vente til det blir morgen, da det bråker ille (surkler) fra utstrømmen fra filtrene.

Det har nok vært varmere her enn det virket som. Fugle- og fiskepasseren min hadde åpnet et vindu på kjøkkenet (og latt det stå åpent) tidligere i dag, så temperaturen føltes ikke så ille da jeg kom inn. Men da jeg fant 25 grader på soverommet (som normalt er det kjøligste rommet), begynte jeg å mistenke en høyere innetemperatur enn først antatt. Det er helt umulig å sove i elendigheten også.

Noen av kulefiskene mine er småfornærmet på meg. Noen av dem turner opp og ned langs glasset som vanlig når jeg kommer bort til dem, i håp om å få mat, mens andre er mer tilbakeholdne. Særlig palembangensisen min ser på meg med et blikk som sier at hun ikke er fornøyd med meg (men hun kommer likevel bort til glasset, så sulten overvinner nok furtingen). Jeg har opplevd før at kuler ser ut som om de furter når jeg har vært borte en stund, så det forbauser meg egentlig ikke. Kuler er rare fisker!

Da jeg var Trøndelag, fikk jeg vite av ei venninne at hun hadde mistet huset i en brann. Det hadde tatt fyr i et lysrør inne hos henne, og hele rekkehusrekka ble skadet ille. Ikke ante jeg at lysrør kunne være brannfarligere. Jeg tenkte straks på alle lysrørene som jeg har i bruk til akvariene, og dermed fikk jeg nok en ting på bite-negle-lista mi. Fra før er det bl.a. disse katastrofene på lista: lekkasje i akvarium, akvarium som sprekker, eller lekkasje i utvendig filter mens jeg er bortreist. Så langt har jeg sluppet unna feriekatastrofer, men det forbauser meg ikke om det skulle skje en gang. Jeg mistenker at jeg, når jeg en gang kommer dit hen at jeg trapper ned akvarievirksomheten min noe, trapper ned pga. risikoen det medfører å ha så mange akvarier.

Av og til kan sove-på-ryggen-evnen til sugemallene nesten gi et menneske hjerteattakk. Tidligere har det bare vært sebraene og en liten ancistrus som har gjort dette. I dag var det den største L-177-en min. Plutselig ser jeg en ganske stor (og veldig pen) sugemalle ligge på ryggen. Jeg fikk hjertet seriøst opp i halsen. Men etter en nærmere titt, så jeg at fisken pustet. Og da jeg hadde tittet, stakk den avgårde og gjemte seg. Men det tok litt tid til jeg greide å roe meg igjen etterpå. Puh!

For tiden har jeg lyst til å stryke 2009 fullstendig ut av kalenderen min. I tillegg til et begredelig år mht. mitt personlige liv, har jeg også et år der alle ting bare skal ryke. I dag var det nok et filter. Det var et vanvittig tordenvær her i formiddag, og det medførte at strømmen forsvant i 2-3 sekunder. I slike situasjoner er det alltid like spennende om filterne starter opp igjen etterpå. Det gjorde de faktisk alle sammen, men ett av filtrene begynte å bråke noe infernalsk. Jeg plukket det delvis fra hverandre, og det hjalp i ca. 20 sekunder. Nå har jeg plukket det fra hverandre igjen, og det viser seg at rotoren har røket. Og siden det utvendige filteret i pestkaret er koblet fra, må det innkjørte ekstrafilteret mitt rusle og gå der, og da har jeg ikke noe backup på filterfronten. Merkelig nok fungerer filteret fortsatt, selv om rotoren altså er gåen, men det bråker jo ille, samt at det nok bare er et spørsmål om tid - kort tid - før den gir opp fullstendig. Jeg kan ikke si annet enn at timingen var helt utrolig dårlig, da jeg ikke har penger til noen som helst type økonomiske sprell. Jeg får sove på det, og så finne ut hvordan jeg kan fikse dette i morgen. Å sette i gang med noe kl. 3 på natta, er for å være ærlig ikke særlig lurt.

Det hjelper å sove på ting. Akkurat nå sitter jeg og tenker: Hva er det jeg tenker med? Jeg har jo 2 powerheads som ikke er i bruk (så det er fritt valg hvilken jeg vil bruke), og jeg har blåfiltermatte. Jeg har en liten idé om hvordan jeg kan bygge et provisorisk filter, der jeg også kan få stappet inn de innkjørte filtersvampene fra det innkjørte filteret. Dermed har jeg et filter som da allerede delvis er kjørt inn. Pent blir det ikke, men det er sannelig ikke det viktigste. Fiskenes liv og helse går definitivt foran estetiske hensyn! Puh! Av og til er man veldig glad man har velfylte akvarieskap. Man vet aldri når man plutselig trenger noe. Vanligvis har jeg jo også et ekstra innkjørt filter, nettopp med tanke på slike problemer som dette, men det er jo allerede i bruk i et kar der filteret røk før jeg reiste på ferie.

Når jeg tenker meg om, tror jeg at jeg skal bruke den kraftigste powerheaden som jeg har ledig. Den er litt for kraftig etter min smak, men det er en Eheim-pumpe, og dermed er det håp om at jeg skal kunne bruke de samme opphengene som på den som nå har røket. Jeg har også et rør som passer på å sette på tuten der, så da får jeg muligheten til å kunne justere utstrømmen ganske bra. Jeg liker ikke altfor stor vannstrøm gjennom filtre, da jeg har oppdaget at det faktisk kan føre til dårligere nedbrytning av nitritt. Men dette er et lite belastet kar (heldigvis), et av de minst belastede jeg har, og sebraene sier nok ikke nei takk til litt ekstra sirkulasjon. Jeg klør litt i fingrene etter å få forsøkt idéene mine ut, og se om de fungerer.

Av og til er det bare utrolig deilig å ha Eheim-utstyr. Da jeg tok fram sirkulasjonspumpa jeg hadde tenkt å bruke til å bytte filter med, så jeg at det var mulig at det rett og slett gikk an å koble den delen som svampene sitter i på den gamle pumpa, direkte på sirkulasjonspumpa. Og, DET GIKK!!! Standardiserte ting er utrolig kjekke. Så nå er det hele i gang igjen - uten støy! Deilig!

Jeg må innrømme at jeg ikke avliver fisk som virker dødssyke. Årsaken er at jeg flere ganger har opplevd at fisker som virket helt fortapte, på mirakuløst vis likevel har greid å overleve. Og nå har det skjedd igjen. Etter ferien har den ene sjokolademalla mi slitt veldig. Jeg vet ikke helt hva problemet har vært, men den har ligget med buken i været flere ganger daglig. Hver gang tenker jeg at nå er den helt fullstendig død, men så har den vist seg å leve likevel. I dag ser den helt normal ut igjen! Og jeg er lykkelig, selvfølgelig.
Sjokolademaller er blant fiskene som er slukhalser når det gjelder å beite på mindre fisk, men som jeg likevel er veldig sjarmert av. Disse fiskebollene er styggsøte på en måte, med den bollete magen som følger av å være utrolig glupsk. Nå som jeg har dem i et kar der det ikke er mindre fisk å spise opp, kan jeg bare nyte sjarmen deres, i stedet for å være frustrert over hva de bøtter innpå av annen fisk. De er kule med den lille munnen som de greier å stappe de utroligste størrelsene av mat inn i. Eller, de er i hvert fall sjarmerende så lenge de er nedi vannet. Jeg har vært nødt til å fange dem inn en gang, og den lyden de presterte da de var over vannet fikk meg nesten til å slippe dem rett ned. Knirkingen deres er utrolig ekkel!

Det er helt utrolig at sjokolademalla kom seg. Den har vært fin siden forrige melding, og i går kveld så jeg den til og med komme ut av hula da jeg fôret. At de spiser er alltid et godt tegn. Jeg har det visst med å ha mirakelfisker.

Det ene Eheim-filteret på soverommet irriterer meg noe veldig. Jeg forsøkte å bli kvitt durelyden da jeg kom hjem fra ferien, men det ble bare lydløst i en uke, før det satte i gang på nytt. Nå slår det meg at dette er det filteret som gikk tørt mens jeg var på påskeferie (og trolig gikk tørt store deler, om ikke hele, ferien). Da er det vel en viss sannsynlighet for at f.eks. rotoren er slitt, selv om filteret egentlig ikke er gammelt. Jeg får ta en test neste gang jeg skal ha åpent en 2224, og bytte om på rotorene i dem. Hvis det får filteret på soverommet til å bli varig stille igjen, er jo saken klar. Og det gjør meg ikke så mye om det durer litt på stua. Jeg kommer i så fall til å bestille en ny rotor, og så kan dure-rotoren være en reserve i tilfelle jeg plutselig trenger en i et krisetilfelle.

Bart har vært framme og vist seg fram i all sin prakt igjen i dag. Du verden så stor han har blitt - en skikkelig velvoksen kar! Og de bartene som han har! Når han da i tillegg vrenger ut krokene sine, er han et virkelig imponerende syn. Ikke rart at han er sjefen i karet! Dessverre er han kamerasky, så jeg får ikke vist fram hvor imponerende han er. Det blir stort sett bare bilder av halen. Jeg burde vel egentlig sette i gang med litt fotografering igjen. Det er lenge siden siste bildespamming. Vel, det blir ikke nå, for nå er det forlengst blitt leggetid.

Jeg endte med å putte rota jeg kjøpte i sommer ned i 325-literen. Siden sugemallene der ramponerer alt som heter planter (inkludert anubias), trengs det helt klart mer inventar der. Jeg dumpet rota oppi i går før jeg la meg (men fikk ikke plassert den skikkelig, da lyset var avslått for natta). I dag har mallene flyttet inn. De likte helt klart forbedringen. Det er en del flotte mallehulrom der, og det sier de ikke akkurat nei takk til. Akkurat nå er de riktignok illsinte på matmor. Siden jeg ikke fikk plassert rota skikkelig i går, har jeg tatt en skikkelig ommøblering der nå. Alt løst har blitt flyttet rundt på. Og sånt liker ikke mallene. De er helt tydelig ikke fornøyde med situasjonen. Men kjenner jeg dem rett, har de funnet seg til rette igjen om kort tid. Det er deilig å finne nye gjemmesteder. Den eneste jeg ikke tror kommer til å være fornøyd, er den ene sjokolademalla. De to sjokolademallene mine har hvert sitt faste gjemmested, og der har de bodd siden de flyttet inn i dette karet. Og de forlater sjelden hjemmet. Nå har jeg flyttet på gjemmestedet til den ene. Det blir nok litt frustrasjon før den godtar et nytt hjem (evt. det samme hjemmet på en ny plass).

Nå som fiskene er litt urolige, får jeg sett litt mer til mine L-177. Den største der har blitt en velvoksen herremann (evt. frue. Jeg greier av en eller annen grunn ikke å se på dem som noe annet enn hannkjønn). Når jeg ser på han, kjenner jeg at jeg bare må ha flere av disse mallene. Jeg er skikkelig glad i de to jeg har, og størstemann er virkelig flott. De var nok vakrere som yngre, men de er mer majestetiske og flotte som store. Store maller har virkelig sin sjarm. I hvert fall når de er såpass kvikke som L-177 er. Store sugemaller med energiske bevegelser. Hvis jeg husker riktig, har jeg hatt den eldste i ca. 3 år nå. Og den var ikke knøttliten da jeg kjøpte den heller. Merkelig nok har jeg aldri satt navn på de to jeg har. Store sugemaller bruker nemlig å få navn her i huset.

Det ser ut til at plecoen, gibbien og discusen min har erklært den nye rota for sitt område. De ser virkelig ut til å like endringen. Rota som stod midt i karet tidligere, har jeg flyttet helt bort i kroen i den andre enden. I denne "gamle" rota ser det ut til at GN-ene mine har tenkt å fine seg til rette. Fiskebolla min, dvs. den største sjokolademalla, har fått beholde gjemmestedet sitt, mens den andre malla foreløpig bare er forvirret over at hjemmet har forsvunnet. Den oppholder seg hele tiden der hjemmet skulle ha vært, sannsynlighets i håp om at det dukker opp igjen. Vel, hvis kan flytter seg en halv meter unna, så er hjemmet hans der¨. Men har ser vel på det som et nytt sted, nå som det har blitt flyttet. Det blir jo litt spennende å se hvor de to mallene plasserer seg. Fiskebolla har jo hatt for liten plass lenge (jeg mistenker at det at hun stadig har ligget på ryggen, delvis kan komme av at det ikke er plass til henne under steinrøysa hun har bodd i hele tiden. Hun har ganske enkelt vokst ut av hjemmet sitt. Så derfor er det i grunnen bra at det blir litt omrokkering der;
Mere gjemmeplasser for sugemallene
Mer interessante områder for fiskene - mer å utforske.
Lettere for at de enkelte fiskene får dekket sine krav til trivsel, når det er godt med gjemmesteder for mallene. Tanken er jo også å på nytt forsøke å gjøre noe med beplantingen, men jeg har lite håp om at det skal få de store mallene fra å ramponere herligheten.