Det er en fordel til å putte den i karet før man har i vann, tror jeg. I hvert fall forestiller jeg meg at det er den beste måten å unngå støving på. Personlig har jeg faktisk skylt sanda først, men jeg vet ikke alle gjør det. Jeg må bare tenke etter litt...jeg tror jeg har puttet den oppi først. Det er logisk at det skal gi minst støv. For hvis man har i vann først, må jo hele herligheten gjennom vannet før den når bunnen, og har sjansen til å avgi mer støv ut i vannet. For sikkerhets skyld, spør Elin. Det er bare ett eller to kar jeg har Biltemasand i, så jeg husker ikke helt. Jeg skal ha det i neste kar som skal opp, men det er noen uker til jeg får hjelp til å flytte karet på plass.

mona o

Når du skal bruke biltema-sand, plumper du den oppi karet tørr? Eller hvordan gjør du det?

Jeg har og har hatt biltema-sand i mange kar. Har alltid skyldt den før bruk, mulig ikke så mye som ved bruk av Rådasand. Så ja, jeg mener den støver den også, liker ikke "møkkete" vann hvis jeg kan unngå det

Jeg legger våt sand oppi før jeg fyller opp karet med vann. Jeg romstrerer alltid med hånda i bunnlaget etter at vannet er fylt i, vender og rører, da får jeg opp masse av luftbobblene som ligger gjemt i sanda.

Jeg bråbestemte meg rett etter at jeg spurte, og tømte sanden tørr oppi karet. Så fyllte jeg på med vann, og holdt vannstrålen mot trerota. Det gikk aldeles strålende Ikke noe grums i det hele tatt!

Hei Inger Anne

Tok oppfordringen din om å skaffe noen Corydoras septentrionalis til til gruppen min. Fikk kjøpt de siste 5 de hadde og har da en gruppe på 11 stykker. Har "møblert" om litt og satt disse 11 i en 85L. Ellers også kjøpt et kar til i dag, slik at jeg fikk frigitt et kar for ny gruppe med Cory. Skal kjøpe 10 Corydoras Metae av Mona O. Disse kommer til å gå i karret over septentrionalisene. Det også en 85L. Den siste 85L i den trekars reolen har 10 stk paleatus. Gleder meg til å få i hus Metaene

Hils på han-som-ennå-ikke-har-fått-navn. Han går under kallenavnet Kladden, men navnet er liksom ikke han. Det er den største av mine to L-177. En herlig fisk med temperament og kvikke bevegelser. Heldigvis har han blitt litt mindre sky etter at de fikk flere gjemmesteder i sommer. Men særlig glad i bli fotografert er han ikke. Dette bildet er det helt utrolig at jeg faktisk fikk lov til å knipse.

Det virker som om jeg er i ferd med å få penselalgene i det ene karet mitt litt mer under kontroll nå. Det vokser i hvert fall ikke så fort som det gjorde før. For noen dager siden fjernet jeg en hel del javamose som var fullstendig overgrodd av elendigheten, og mosen under var faktisk grei. Det hele ser så mye bedre ut når jeg fikk fjernet den elendige mosen det var alger i. Jeg begynner å spekulere på om utbruddet enten har å gjøre med sommervarmen som var, eller den ekstreme PH-en som var i karet. Jeg har fortsatt ikke fått løst PH-problemet, men for øyeblikket er den på over 5. Jeg tviler på at det varer, men den dukket i hvert fall ikke rett ned til 4 igjen etter siste vannbytte. Hos superne er PH-en høyere enn den var, men det ser ut til at den er på vei ned, om enn saktere enn i nabokaret. Jeg fatter bare ikke hva det er som senker PH-en i disse to karene.

Det er så utrolig hyggelig å se på den grønne kulefisken min. Bolla var tidligere en meget sjenert kulefisk (jada, det finnes det også). Men etterhvert som jeg har økt saltinnholdet i vannet (dette er brakkvannskar), har hun nesten skiftet personlighet. Hun er langt mindre sky, og er mye mer interessert i livet i karet. Hun kommer fram for å spise, selv når jeg står og ser på, noe hun ikke gjorde før. Hvis hun så at jeg var i nærheten, brukte hun å gjemme seg bak pumpa. Hun kan nå til og med komme fram og glo på meg, i håp om at jeg skal servere noe godis. Dette er rett og slett mer normal kulefiskoppførsel. Nå nettopp så jeg henne svømme rundt i karet og utforske omgivelsene. Hun har vært slik det siste halvåret, og det er så godt å se. Jeg gleder meg virkelig til å kunne gi henne saltvann, som jo er planen. Det er ingen tvil om at grønn kulefisk vil ha salt i vannet! Og de selges dessverre nesten konsekvent som ferskvannsfisk, stakkars dyr.

Dette med grønn kulefisk og brakkvann er forresten ganske interessant. De fleste opplever det samme som meg, at kulene vil ha mest mulig salt. Men så er det noen få individer som ikke vil ha det sånn. En tysk biolog som er mentor på TPF sier at det vi kaller grønn kulefisk, faktisk kan være opptil 5 forskjellige kulefiskarter! Når det gjelder kulefisker generelt, er det utrolig lite forsket på, så identifisering er ikke alltid like enkelt. Og det er ikke alltid man vet om fisker er forskjellige arter, eller forskjellige fargevarianter av samme art. Et annet eksempel er carinotetraodon imitator, som man ikke vet om er en egen art. Trolig er det bare en fargevariant av c. travancoricus (dvergkulefisk).

Jeg greier ikke å bestemme meg for om dette er et tryne bare en mor kan elske, eller om man bare må elske et slikt syn. Personlig heller jeg mot det siste. ;-D

Enig, man må elske det der

Det var rett å slett et hærlig tryne

Mvh Per

blondviking

Det var rett å slett et hærlig tryne :-) Mvh Per

Ikke var det bare et hærlig tryne, men også et VELDIG godt bilde.
Karakter, ja det må bli 10 blank Inger Anne

Den var jo bare helt utrolig herleg


Sliter forresten som deg med at ph bare synker i enkelte kar.Gruelig irriterende når en ikke vet hva grunnen er

loffa

[QUOTE=blondviking]Det var rett å slett et hærlig tryne :-) Mvh Per

Ikke var det bare et hærlig tryne, men også et VELDIG godt bilde.
Karakter, ja det må bli 10 blank Inger Anne

Heeeelt enig

Tusen takk, dere! Det er så utrolig godt å få høre godord.

Jeg var grinete fordi SAE-en jeg satte på legd i det ene penselalgekaret ikke gjorde jobben sin. Nå nettopp har jeg tatt en liten opprydning av blader dekt av elendigheten. Og da oppdaget jeg til min store forbauselse at rota, som tidligere har vært helt dekt av vaiende penselalger, nå nesten var uten! Så da har jammen noen jobbet i det skjulte likevel. Dessverre mistet jeg SAE-en da PH-en ble så lav. Stakkars fisk! Men nå ser det i hvert fall ut til at det voldsomme penselalgeutbruddet er under kontroll. Det er er deilig!

Er enig med de som skryter av det bildet - skikkelig herlig oppsyn!

Hei.

Jeg har vært inne å sett på hjemmesiden din og såååå søte undulatene var da! Med hele storfamilien og alt Skal du legge ut bilder av papegøyene også?

Det er nok betydelig færre fugler her nå. Dvergpapegøyeburet er lagt ned for nå. Den siste papegøyen min ble gitt bort til en oppdretter i vinter (jada, jeg vet at jeg ikke har oppdatert web-siden). Undulatbarna har flyttet hjemmefra, og for en måneds tid siden mistet jeg den fantastisk vakre faren deres. For øyeblikket har jeg bare to undulater. Jeg må få tak igjen en mann til min nydelige hunn. De laget så fantastisk vakre barn.

Jeg hadde planlagt å bruke småflaskene (med dråpetellertut) fra Esha til å helle over vitaminer fra halvlitersflaska med Optima. Men da jeg skulle gjøre dette første gang, var det en diger strek i regningen: småflaskene hadde ikke skrukork, noe som gjorde det plent umulig å få av eller på toppen. Jeg fikk til slutt lirket den av med en blanding av forsiktighet og veldig rå makt. Men å få den på igjen, lot seg ikke gjøre. Etter veldig, veldig mye fram og tilbake fant jeg løsningen: Det sitter en hvit ring utenpå den gjennomsiktige delen som er dråpetelleren. Jeg trodde den hvite greia holdt på plass dråpetellertuten, men det viste seg at den gjennomsiktige plasten fulgte den hvite nedover kantene på flaska. Dermed tenkte jeg at siden den gjennomsiktige plasten er myk (og den hvite hard), er det mer sannsynlig at jeg greier å trykke på toppa hvis det kun er gjennomsiktig plast. Dermed startet jobben med å få løsnet det blanke fra det hvite. Etter enda mer hardhendt behandling fikk jeg det til, og teorien min stemte: med bare gjennomsiktig plast, var det mulig å få på korka igjen. Og dermed også lettere å få den av igjen, når jeg skal fylle på på nytt. Case closed, og mor er fornøyd.

Bart har tydeligvis sluppet kullet sitt i natt. Jeg har ikke sett en eneste småttis verken før eller etter, men oppførselen hans er ikke til å misforstå. Nå er det stelling og stulling med tanke på å ta imot damebesøk, samt full krig med de andre svært så innpåslitne hannene.

Det går visst an å ta feil av oppførselen til Bart likevel. I sted oppførte han seg som om han hadde damebesøk. Han la seg med halen inn og vibrerte. Men da jeg sjekket med lommelykt, viste det seg at det var mange i hula, mange bittesmå haler som viftet - såvidt jeg kunne se i hvert fall. Det er nemlig veldig vanskelig å se hva som egentlig er inni der, pga. hvordan den står plassert. Men jeg er 90% sikker på at det var småtasser som beveget seg der inne. Det er den store fordelen med å ha en albino som mallefar: Småtassene hans er brune, og da vet jeg sikkert at det ikke er bartene hans jeg ser. Men jeg fatter ikke hvorfor de andre hannene blir så innmari innpåslitne pga. småtasser. Aggresjonsnivået til Bart, derimot, er lettere å forstå.

Trøste meg så mye action det er rundt hula til Bart i dag.

1. Bart selv er helt hyper, både når det gjelder å stelle og pusse rundt småtassene, jage bort andre hanner, bare være generelt veldig aggressiv, å vifte for sine små og, ja det meste, egentlig. Han ligger ikke i ro i særlig mange sekunder av gangen. Jeg hører støtt og stadig grus som fyker rundt. Dette er det ene av to kar jeg faktisk har grus i, og grusen fyker veggimellom i kveld.

2. De andre hannene er helt sprø. Bartolfsen forsøker konstant å bryte seg inn i hula. Han er den minste av hannene, maks halve størrelsen av Bart. Og han forsøker å utnytte det han mangler i størrelse til å snike seg inn forbi Bart. Han ligger støtt og stadig med hodet inne i hula, helt til Bart jager han. Det varer noen sekunder, opptil et halvt til ett minutt, og så er han der igjen. De andre ligger utenpå hula og forsøker på sine måter å kuppe hula til Bart. Og alle vifter som gale.

3. Det er en ting jeg ikke har lagt merke til før: hannene som ligger utenpå hula til Bart, ligger alle og vrir krokene sine ut så mye som mulig, og så ligger de sånn konstant! De bare ligger og spriker med alt som heter barter og pigger og kroker. De gjør seg helt tydelig så store som mulig, eller så brede som mulig, ser det ut for mine øyne.

4. Bart ligger veldig mye med rumpa inn og hodet ut av hula, trolig for å ha kontroll med de andre hannene. Og det er litt av et syn! Dessverre får jeg ikke tatt bilde av det, uansett hvor mye jeg forsøker. Jeg må bruke blits, pga. at det er mørkt der Bart ligger sånn halvveis inne i hula. Og som sugemaller flest: Bart hater det røde lyset som kameraet avgir først. Da har han plutselig snudd seg i hula på brøkdelen av et sekund, og jeg får bare se halen... Fjomp! Jeg skulle veldig, veldig gjerne ha delt med dere hvordan han ser ut! Bart har en barteprakt som er helt fantastisk - langt flottere enn noen av de andre hannene mine, Bartesnoppen inkludert. Og når Bart ligger sånn med hodet vendt mot huleåpningen, ligger han i tillegg og strutter med alt som er mulig. Krokene er vrengt ut på maks, og bartene strutter mer enn normalt. Jeg greier bare ikke å beskrive hvordan det ser ut å se dette rett forfra: et utrolig vakkert busktroll, der alle de nederste (men likevel flotte, lange) bartene, er svakt bøyd oppover. Og så de gevirene i panna! Og alt dette vises jo helt praktfullt, siden hele fisken er intenst gulorange. Som jeg elsker den herremannen! NÅ kommer jeg på hva bartene langs kanten av munnen hans ligner på. Skikkelig lange trønderbarter som er snurret litt opp på enden! Hehehe!

5. Dette er bare en fortsettelse på forrige punkt. En stund lå Bartesnoppen, som er like stor som Bart, men med en kortere bartevekst, oppå hula, i nøyaktig samme stilling som Bart som lå inni. Bartesnoppen lå også helt rett over Bart, og han lå også og vrengte ut alt som heter kroker og pigger, og struttet med alle bartene. De var så flotte å se på, der de lå i to etasjer: To fullvoksne ancistruser, den ene gulorange og den andre brun. Og de lå og struttet på nøyaktig samme måte, og begge to tydelig fulle av adrenalin. Jeg forsøkte å liste meg fram med kameraet, men Bartesnoppen stakk av, og Bart snudde rumpa til. Men bildet kommer til å befinne seg i hodet mitt for alltid.

6. Jeg fatter hvordan ancistrushanner kan slite seg helt ut hvis de har for mange ungekull. Det må da gå fryktelig mye energi å være på den måten Bart er nå. Og dette skal liksom være nattaktive fisker! De har jo vært i aktivitet i hele dag! Jeg tør ikke å tenke på hvordan det blir der når det snart blir natt i akvariet...

Man kjeder seg aldri med et kar fullt av voksne ancistruser!

Det første jeg så da jeg våknet i dag, var vill slåsskamp mellom Bart og en annen hann. Det var mørkt i karet, så jeg så ikke hvem den andre var. Jeg ser at Bartolfsen er rufsete i finnene, men han er jo i strid med Bart hele tiden. Men det hehe tyder på at det har vært en livlig natt i natt.

Jeg har fått noe seriøst å gruble på: jeg har fått nyss om at jeg kanskje kan få slått kloa i brochis multiradiatus igjen. Dette er en av fiskeartene som står på lista over "skal kjøpes uansett hvis den skulle dukke opp". Men jeg har bare ikke plass til dem, og heller ikke råd til dem. Men jeg må bare sjekke om dette er reelt, at de har disse inne, og selvsagt prisen på dem. Men jeg har fått noe seriøst å tenke på. Hvor i huleste skal jeg eventuelt plassere dem? Det er bare fullstendig fullt her. Jeg hadde kanskje greid å presse inn en liten coryart til. Men ikke multiradiatuser. De er jo digre!

Plass ordnes ved at du selger de unødvendige diskusene dine :p (hehe)