Mallekar får jo aldri nok filtrering har jeg inntrykk av. Jeg har 6 Panaquer i en 180-liter og for å ta unna sagsponet de produserer har jeg 2 utvendige filtre (Rena XP 2med 1050 l/time og største eheim classic 2260 som har 23 liters filtermedie-volum og 2400 l/ time) Teoretisk høres det totalt overkill ut, men på grunn av alt avfallet de produserer er det alfa og omega med overfiltrering om jeg ikke vil rense filtre hver 14. dag. Det blir naturligvis en god del sirkulasjon av dette, men faktisk flow er jo en god del lavere enn den teoretiske hastigheten da. Og så liker disse mallene god strøm i vannet også.

Jeg vet ikke hva sags maller du holder i mallekaret ditt, men hvis du fortsetterå ha filter som går tett etter ombyttinga nå, får du vurdere å overfiltrere kraftig du også.

Coryer som kniper igjen er forøvrig et problem her i gården også... har funnet noen få egg, men ikke på langt nær nok til å kunne kalle det at "de er i gang". Kansje vi skal overbevise Mona om å selge "leks-vann"?

Det er flere grunner til at jeg plages med at filteret går tett i akkurat dette karet:
1. Det er som du sier et mallekar. Personlig tror jeg det er fôringen som gjør at filtere i mallekar går lettere tett. Malletabletter støver veldig.
2. Det er et meget hardt belastet kar.
3. Det er mye andemat i det (og andemat har helt klart en negativ innvirkning i så måte).
4. Inntak- og utblåsningsrørene er vinklede, og ikke buete. Det gjør at det lettere setter seg fast dritt inni dem. Hver gang jeg renser filteret, må jeg også rense opp i disse rørene. Begge deler går nemlig tett med omtrent samme frekvens.
5. Dette karet står på stua. Om sommeren er det håpløst varmt på stua, og da går også filtere lettere tett.

Hver for seg vil ikke disse punktene gi det resultatet som jeg opplever her, men når man kombinerer alle faktorene, blir det for mye. Jeg har løst tett-filter-problemene i nesten samtlige andre kar, men ikke dette.

Problemet med dette karet blir heldigvis nå løst etterhvert, da det (som du kan se av lista jeg skrev i går) blir totalt omstrukturering i enkelte kar. Dette karet skal faktisk gjøres om helt, med unntak av at trioen min med L-144 skal få slippe å flytte. Ellers skal alle andre fisker flytte ut av dette karet, og en del andre fisker flytte inn.

Av en eler annen grunn klarte jeg å overse lista di :o Litt av en flytte/ sjongleringsjobb det ja!

Enig med deg i andematens påvirkning på at et filter går tett også! I mallekaret mitt har jeg hornblad, og det også har en lei tendens til å tulle litt med filteret, men selvsagt i mye mindre grad enn andemat.

Det med vinklede utblåsningsrør har jeg aldri tenkt på, men det er et godt poeng.

Men det hjelper ikke akkurat på at det er det hardest belastede karet jeg har...

Trillene viser faktisk lekstendenser i dag. Jeg så nettopp en herremann som ikke bare forsøkte seg på å legge seg på tvers foran dama, men han lå og vibrerte også, slik de gjør når de slipper melken. Men dama tok ikke hintet. Og selvfølgelig kom bikkja trampende forbi i det samme øyeblikket, og forstyrret hele seansen. Hun har en helt egen evne til å løpe forbi akvarier når det passer meg som dårligst. Hun er en smule sjalu på fiskene mine.

Av og til har man bare ikke oversikt over sitt eget rotete hode. Jeg skulle finne fram nitrattesten min, og måtte lete litt. Og når man leter etter noe, da finner man som regel mye rart. Jammen hadde jeg et splitter nytt PO4-testkit! Jeg kan ikke huske at jeg har anskaffet det! Riktig merke er det også: JBL. Vel, da kan jeg stryke det av lista for neste bestilling av varer. Og jeg kan teste fosfatinnholdet i de to karene der jeg sliter med penselalger.

Grunnen til at jeg skulle finne nitrattesten er at jeg skulle teste mengden nitrat i et av karene der jeg nå tester påvirkningen på mengden BGA ved å tilsette plantenæring som inneholder nitrat. Dessverre husket jeg ikke på å teste før jeg tilsatte næringen, men jeg skal i hvert fall følge med framover. Jeg håper at det kan løse BGA-problemene jeg har i flere av kulefiskkarene. I følge Redfield ratio skal kan kunne løse dette ved å endre forholdet mellom nitrat og fosfat. Jeg er usikker på hvordan fordelingen er i plantenæringen, men jeg skal i hvert fall forsøke dette. Men nå kan jeg i hvert fall til min glede måle både nitrat og fosfat i karet jeg tester i.

Dagens test i det ene karet viser:
Nitrat: 10
Fosfat: 0,5

I følge tabellen for Redfield ratio, har jeg nå beveget meg over i risikosonen for grønnalger, og ut av sonen for BGA. Så får vi se om algene er enige i den vurderingen.

Duplicareusene viser også lekstendenser i dag. Måtte de bare snart gjøre mer enn å bare leke lek.

Hvorfor greier ikke Sera å lage ordentlige filtre? Tidligere var det det utvendige filteret jeg hadde som jeg hatet (jeg har ikke savnet det en eneste dag). Nå har jeg gått over til hat av de innvendige filtrene. De innvendige filtrene til Sera har en filtersvamp stukket inn på et rør, og røret er fastet til selve pumpehodet. Jeg liker ikke filtre der svampen er ubeskyttet. For det første har jeg faktisk opplevd at svampen i et av karene har blitt dekket (og tettet igjen av) av BGA. *Himler med øynene*. Det er selvsagt i et kulefiskkar - det er der jeg sliter med BGA. For det andre så blir disse svampene sugd inn, slik at de blir sammentrykte, og da er det lite gjennomstrømning i dem, noe som betyr at filteret fungerer dårlig (jeg skal legge ut bilde senere i kveld). Og å rense svampen hjelper bare i noen dager, før hele greia er sugd inn igjen. Hvis jeg husker riktig, renset jeg filteret i atrokaret i forrige uke. Nå så jeg at det var helt sammenklemt igjen. Grrr! Jeg merket nemlig at atroene pustet veldig hurtig. Jeg har forsøkt å skru ned trykket fra pumpa, men det har ikke hjulpet det heller. Jeg vet om en viss akvarist som kommer til å bytte ut det filteret så snart hun har råd! Eller kanskje jeg skal forsøke å fikse noe selv, med bruk av blåsvamp og pumpa fra dette filteret. I så fall kommer jeg til å bruke betydelig mere svamp enn det som allerede er i bruk der. Filteret er nemlig for lite til å takle karet alene, så jeg har to filtre gående der. Det andre er en Fluval 2 - altså ikke 2+. Modellene før de fikk pluss i navnet er ikke mye å rope hurra over heller. Jeg har forøvrig modifisert denne noe, så den har betydelig mer filtermasse enn det den hadde i utgangspunktet. Men disse gamle Fluvalmodellene går også tett noe helt vanvittig fort.

Vel, jeg blir visst nødt til å ta tilbake utsagnet om at jeg hadde løst tett-filter-problemene i alle andre kar enn Mallesuppa. Jeg glemte atrokaret. Det er det eneste corykaret jeg ikke har Eheim eller en modifisert Fluval 3+ eller 4+, og det merkes altså. Og atrokaret er heller ikke hardt belastet, så det er ikke grunnen til problemene. Det er de to filtrene der... Grrr!

Da det endelig løsna, så løsna det skikkelig: i kveld er det full rulle hos trillene og duplicareusene. Begge artene er helt hypre, og det er ingen tvil om at begge gruppene leker så eggene skvetter. Og for første gang noensinne: det kan også se ut til at concolorene deltar. Dette siste er ikke 100 % sikkert, men de er i hvert fall ikke langt unna. Jeg har to stk. som turner opp og ned langs glasset, fullstendig opphisset og i sin egen verden. Jeg har med sikkerhet sett en concolor ta imot melke fra en duplicareushann (ikke veldig fornøyd med akkurat det. De synes tydeligvis at de ligner på hverandre. Og duplicareushannene er så opphisset at de tar til takke med alt ). Jeg tror også jeg har sett en concolor farte rundt med egg. Eller, jeg så ikke eggene, men den oppførte seg som om den gjorde det. Hvis de leker, er det første gang concolorene mine gjør det! Jeg har faktisk hatt dem i noen år nå, og de har altså ikke tatt seg "bryet" å lage søte småcoryer til meg. En ting er i hvert fall sikkert: hvis det blir søte små på meg nå, blir jeg nødt til å studere duplicareusbarn og evt. concolorbarn nøye før jeg "friskmelder" dem, slik at evt. blandingsbarn ikke blir i leksgruppa og heller ikke selges videre. Men det er sååååå deilig at det endelig er skikkelig corylek igjen!

Gudene må vite hvor de gjør av eggene sine. Jeg har bare greid å finne 5. Men de skal få lov til å holde på noen timer til før jeg forsøker igjen. Når jeg endelig har corylek igjen, skal jeg sannelig ha en bedre belønning enn 5 egg!

Her er bildet av Sera-filteret. Beklager kvaliteten (på både bildet og filteret ). Fatter dere hvorfor jeg kjefter på elendigheten?

Hvis du bare tar mellomgrov blåsvamp og enten klipper ut en passende blokk eller lager det til på en annen måte, så vil nok det løse problemet ditt.
Gjorde dette i et innvendig eheimfilter hvor svampen var for fin og ble sånn som det der, lagde en løsning med blåsvamp mellomgrov. Mye større filterkapasitet for det første og ikke så fort tett filter. Fra ca annenhver uke til annenhver mnd

Da har jeg laget verdens styggeste filter. Det er rett og slett helt gyselig å se på. Men det fungerer, og det kommer til å bli knallbra når det bare er kjørt inn skikkelig. Jeg prøvde å skvise ut litt gørr fra filtersvampen jeg kvittet meg med, men det var gått for kort tid siden forrige rens til at det var noe særlig å hente der. Jeg håper likevel at i det minste noen få bakterier ble med over i den nye og langt større filtersvampen.

Det nye filteret ble laget vet at jeg laget et triangel av 5 cm tykk filtersvamp (grovporet) rundt stanga i midten. Svampen sydde jeg sammen med strips i sidene, og så dyttet jeg inn en bit i hullet på undersiden. Filterkapasiteten er nå altså mangedoblet, hvis ting fungerer som jeg håper. Så når filteret er kjørt inn, vil jeg faktisk kunne kvitte meg med den lille Fluvalen som putrer der i tillegg. Det skal bli utrolig deilig!

Jeg blir alltid like rørt hver gang det dukker opp en ny liten ancistrustass i Pestkaret. De små som overlever der, er virkelig tøffe småtasser. Det er så utrolig stor sjanse for å ende i en annen fiskemage, at det er mindre enn én liten fra hvert kull som overlever. Så når det dukker opp en liten en, vet jeg at denne fisken er virkelig en som har gjort alt riktig. Og i kveld var det en liten en jeg ikke har sett før, som tittet fram - endelig stor nok til å unngå å bli denisonimat. Jeg kjenner at jeg blir skikkelig stolt av lillemann, når han overlever slik mot alle odds. Og ut fra størrelsen, så kan det være den første lille som Bart har greid å få fram (tidligere har de kommet fra Bartesnoppen). Det tar alltid så lang tid før de titter fram, at jeg ikke aner alderen på dem. Men de er utrolig søte når de kommer fram. Og for en arbeidslyst! De er i aktivitet hele tiden, og jobber med å fjerne alger der de større mallene ikke kommer til.

Jeg har funnet forbausende få egg hos coryene som leker. Jeg har kun greid å plukke ut en 8-10 stk.! Og med en slik fellesinnsats som det har vært der i dag, må det ha vært lagt betydelige mengder. Men jeg vet jo også at concolorene bruker å spise en hel del. Og nå er det så lenge siden forrige lek, at de nok har hatt behov for å bøtte innpå med egg igjen. Dessuten har det tidligere vært et digert kratt med leucocephala der, men det er nå borte. Og leucocephalaen var yndlingsplassen deres til å legge egg i tidligere. Nå har de vært nødt til å finne andre løsninger. Ikke er det noe særlig eikeløv å legge under heller, da dette er det karet jeg har slitt sånn med PH-en. Da har jeg ikke hatt spesielt lyst til å stappe oppi eikeløv, siden det også kan senke PH-en litt. Jeg fant litt egg på baksiden av bladene på den ene sverdplanten, men ellers vet jeg ikke hva de egentlig har funnet på. *Sukk!* Men det viktigste er likevel at de er i gang med lek igjen. Med en sånn aktivitet som det har vært i dag, blir det neppe en engangsforeteelse - i hvert fall ikke når jeg vet at de forrige vinter lekte mer eller mindre daglig.

Det har visst løsnet for coryene nå ja. I dag leker sterbaiene. Men trøste og bære for en dårlig valgt dag! Jeg skal flytte dette akvariet i dag. Og det må skje i dag! Det er i dag jeg har hjelp til å løfte. Og jeg må få løftet på plass det andre akvariet, det som skal stå der sterbaikaret står i dag. Det "nye" karet skal ta imot en bøling med multier i kveld. Jeg har ikke mye håp om å få plukket noe særlig med egg. Det er svært mange sultne munner i det karet, og stebaiene gjør en god jobb med å gjemme dem. Jeg skal ikke være sint på sterbaiene for det, for det betyr bare at de er ansvarsfulle foreldre. De gjør sitt beste for at eggene ikke skal bli spist. Det er dessuten et vanvittig buskas med penselalgebevokst javabregne der, og det er selvsagt der eggene havner. Jeg kan se hvor damen legger eggene, men likevel finner jeg dem ikke. Vel, jeg får fortsette med forfølgelsen, for jeg har veldig lyst på sterbaismåttiser igjen.

Så til en betydelig mer trist melding: i går før jeg la meg, fant jeg plutselig en død cory i barnehagen. Og da jeg plukket ut den, fant jeg en til, og en til, og en til. 6 døde coryer måtte jeg plukke ut, og alle var atroer. I dag har jeg plukket ut nok en død atro, og jeg ser enda en som sliter. Hva i huleste er det som tar livet av atroer, og kun dem? Så langt har det ikke vært et eneste dødsfall hos de andre coryene i barnehagen. Men det kan fort endre seg det. Jeg klør meg selv i hodet over hva jeg skal gjøre. Noe må gjøres i hvert fall.

Jeg var utrolig heldig nå. Sterbaidamene la noen egg under et eikeløv som lå på bunnen. Så nå har jeg fått slått kloa i noen få egg. Jeg håper det blir småtasser av dem. Planen er å få til en sterbaistim som jeg kan ha i discuskaret. Jeg ønsker ikke å flytte leksgruppa mi dit, da det blir fullstendig håpløst å plukke egg ut av en 325-liter. Men jeg ser så grundig for meg en diger stim med sterbai på bunnen i det store akvariet, at jeg bare må få det til.

Jeg ser også til min glede at det er to damer igjen av den opprinnelige VF gruppen med sterbai. Jeg trodde faktisk at jeg kun hadde én dame der. Det er morsomt å se på sterbaier som leker. Jeg vet ikke av noen annen cory som er så avslappet når de leker. Der i gården er det ikke snakk om stressing. De bare tøfler rundt i normalt tempo, og leter etter steder å klistre opp eggene sine.

Det var forresten ikke den helt store overraskelsen at det ble lek nå. Jeg regnet nesten med at noe kom til å leke i dette karet. Strømmen økte betydelig da jeg satte inn det andre utvendige filteret. Og sånt blir det lek av. Og så har jeg jo vært flink med å tilsette Esha Optima i det siste. Og det er jo også leksfremmende.

Og trillene og duplicareusene holder på i dag også. Så nå er de skikkelig i gang.

Nå er jeg fullstendig ødelagt og utslitt. Akvariene har blitt flyttet til sine nye plasser, og det ble litt av en jobb!

Først var det innfanging av fire illsinte sugemaller (som skulle flyttes til andre kar). Det var bare én av dem som lot meg slippe billig unna. Han lå inni ei skiferhule, så det var bare å ta ut hula og tømme han over i oppsamlingstanken. Men, så begynte moroa. Det er kanskje ikke helt riktig å si at han lot meg slippe billig unna; For i hula lå det også en botia, og den ble da med over i oppsamlingstanken. Men botiaen skulle selvsagt ikke være med på flyttinga. Botiaer er smarte og raske, og den hadde på ingen måte lyst til å bli fanget inn igjen. I kampen for å få tak i botiaen, ble sugemalla så irritert og frustret at den ganske enkelt hoppet ut (for en fart det var på den!), og landet på gulvet. Jeg fikk plukket den opp, og hev den oppi igjen. Men jammen greide den å hoppe ut igjen, og havnet på gulvet for andre gang. Jeg husker ikke en gang hva som skjedde tredje gang, men den greide faktisk å ta seg en tur ned igjen. Han var illsint, og akkurat det skjønner jeg godt at han var. Nestemann ble en vill jakt gjennom akvariet. Jeg måtte til slutt ta ut alt som lå i karet for å få fatt i han. Han var like hissig som den forrige (L-147 er tydeligvis ganske temperamentsfulle maller). Hver gang jeg hadde han trengt opp i et hjørne, spratt han ut igjen, med en fantastisk spenst. Han stod ikke tilbake fra kompisen sin når det gjelder akrobatkunster. De to neste mallene (L-206) gikk litt bedre, men det var jammen jobb med de også.

Etter å ha tappet ut så mye vann som mulig, startet selve flyttingen av karet. To korte jenter var vi, og karet skulle opp i øverste etasje i reolen på soverommet. Det er ikke lett å løfte et rammekar med sand, litt vann og fisker opp i øverste rad i en reol. Vi kavet noe helt vanvittig, og måtte gjøre mange forsøk før vi greide å få den på plass. Jeg synes seriøst synd på fiskene. De må ha blitt fryktelig stresset av behandlingen de fikk mens vi holdt på. Og de stakkars sterbaiene som hadde valgt dagen i dag til å leke på... Huff, jeg har skikkelig dårlig samvittighet overfor dem!

Men nå er alt på plass, selv om det gjenstår fryktelig mye arbeid før tingene er slik de skal. Dette kommer til å bli en lang og strevsom kveld. Jeg har jo ennå igjen turen til Moss for å hente fisk m.m. Og det er en hel del som gjenstår før jeg har klart karet multiene skal bo i. Vanligvis er det gøy å holde på med å fikle og styre, men i kveld skulle jeg gitt mye for å kunne ta det med ro. Jeg er fullstendig utslitt etter kampen for å få på plass karet i reolen.

Noen som ikke er utslitte er trillene og duplicareusene. De har rett og slett gått helt av skaftene i dag. Makan til lek er det lenge siden jeg har sett. De er helt ville, alle sammen. Og det gleeeder meg stort.

Da var vi alle vel i hus. Da jeg reiste fra Askim i dag, visste jeg allerede hvordan dette kom til å gå. Det går bare ikke an å kjøpe 5 stk. multier, og la 3 være igjen i butikken. Så da Thor sa de forløsende ordene: "Kan jeg få forsøke å prakke på deg de siste 3?", var det bare en ting å svare: "Det er jeg stygt redd for at du greier...". Så det har blitt med meg 8 bulldosere hjem. Og, ja, de er herlige. Her er en liten sniktitt fra isoporkassa. Det første bildet kan dere såvidt sammenligne størrelsen dere med størrelsen på isoporkassa. De er herlig massive! Og de skal visstnok kunne bli større enn dette også. Måtte det bare gå bedre med disse enn med de forrige jeg forsøkte meg på!

Tror nok ikke man helt skjønner hvor store de er før man ser de i forhold til en "vanlig" strl cory ;D
Blir morro og se dem i akvariet.

Hehehe! De er betydelig større enn mine Brochis splendens - og de ble kjøpt som XXL. *Glis!*
Jeg så forresten verdens søteste syn før i dag: En Brochis splendens som tuslet rundt i karet sitt, med en hale av fire små green lazere etter seg. De føler tydeligvis litt slektskap, smaragdene mine. Men for en størrelsesforskjell!

Men nå venter en hel del arbeid på meg. Jeg har ennå ikke helt fått gjort klart karet til multiene, så det må definitivt fikses nå. Og jeg har masse etterarbeid i karet som ble flyttet også.

Da jeg var i Moss, fikk jeg endelig avhentet skummeren jeg har kjøpt. Så da er jeg enda et skritt nærmere saltvann. Planen var også å stikke innom Korallen, men jeg fant ut at jeg rett og slett ikke hadde penger til det. Og slik planene er nå, får jeg ikke frigjort karet det skal bli saltvann i før ved Juletider.

Det blir ingen flere bilder av bulldoserne i kveld i hvert fall. Dette blir senkveld (eller rettere sagt -natt)! Jeg har ikke en gang begynt akklimatiseringen ennå. Men jeg må bare fortelle litt om dem likevel. Jeg hørte det i bilen, og jeg hører det nå. Når bulldoserne får litt panikk (nå er det kun hvis jeg titter nedi isoporboksen), så smeller de i veggen. Og disse høres når de smeller inn i veggen på en isoporboks! Multier har forresten verdens søteste oppstoppernese. Eller, det ligner i hvert fall på en oppstoppernese. Og herlige barter, selvsagt. Det må være trøndergenene mine som gjør at jeg er så fascinert av corybarter.

Her en dag gjorde jeg noe jeg ikke har gjort før: jeg håvet inn en duplicareus, og kjente etter på finnene - om de var glatte eller ikke. Siden jeg ikke har gjort det før, er jeg sannelig ikke sikker! De var ikke 100 % glatte, men de var ikke helt som jeg forestilte meg at de skulle være heller. Men jeg er temmelig sikker på at det er duplicareus jeg har. Det var heller ikke det enkleste jeg har gjort, å forsøke å kjenne på finnene på en bitteliten cory, som slett ikke ville bli behandlet slik. Jeg kommer ikke til å gjenta det. Jeg synes det ble for stressende for fisken.

Duplicareusene og trillene har gjort en kjempejobb i dag, med den ville leken. De skal bli belønnet med litt godis før leggetid. Men jeg må virkelig ta en prioritering her. Jeg har bare noen ytterst få ruter myggiser igjen (jeg skal kjøpe mer i morgen). Jeg bruker å belønne lek med myggiser, og jeg gir myggiser i premie til fisker som nettopp har flyttet. Og nå har både trillene, duplicareusene og sterbaiene lekt i dag, pluss at både sterbaiene og multiene fortjener flyttepremie. Og jeg kan tenke meg at bulldoserne neppe er forsiktige i matfatet når de får servert myggiser! Myggisene rekker ikke til dem alle. Det blir nok bulldoserne som trekker det lengste strået, tenker jeg, da de er nyinnflyttede, og bør få et godt førsteinntrykk av sin nye eier.

Så ble det to bilder til før jeg hoppet til sengs likevel. Akkurat nå sitter det 8 potte sure multier og glor i hjørnet på sitt nye hjem. De er ikke imponert over hvordan de har blitt behandlet av sin nye eier i dag. Foreløpig har ikke en gang myggiser fristet så altfor mye, men det kan jeg ikke akkurat forvente, få minutter etter at de har blitt puttet i et nytt kar. Jeg har slukket lyset, og håper det får dem til å slappe av litt mer. Det er mildt sagt dårlig med inventar å gjemme seg under (skal også kjøpes i morgen), og det hjelper ikke akkurat på trygghetsfølelsen.

Her er to bilder før jeg avslutter dagen. Det første er helt forferdelig elendig, men jeg tar det likevel med for å demonstrere størrelsen litt mer. Jeg tok en spansk en, og gjorde som det hender jeg gjør med sugemaller: jeg tok bilde midt i flytteprosessen. Og når man har en fisk i den ene hånda, og kameraet i den andre, får bildene bli som de blir. Jeg knipset bare to bilder akkurat da, så jeg hadde ikke det helt store utvalget...

Det andre bildet trenger også en liten forklaring. Når dere ser multiene i forhold til ramma på akvariet, så må det nevnes at ramma på dette akvariet er omtrent dobbelt så bred som på vanlige rammekar.

Nydelige! Utrolig flotte eksemplarer av en praktfull pansermalle. Ønsker deg lykke til med dem.