stingsild

vesst ikke,ring førr krøkkis.

Jeg må innrømme at jeg sliter litt med dialekten din her. Krøkkis er et ord jeg ikke har hørt før. Jeg har forøvrig sjekket pakningen grunding. Jeg har også tatt den ut, rengjort den (det satt sand på den), satt den inn med fett to ganger, og satt den tilbake. Det hjalp ikke i det hele tatt. Jeg kan heller ikke skjønne at pakningen kan være særlig gammel. Etter det jeg kan regne meg fram til, er ikke dette et av filtrene jeg har kjøpt brukt. Det betyr at det ikke er særlig gammelt, i hvert fall ikke så gammelt at pakningen skal ha blitt slitt eller gammel. Det er ingen skader på den. Men jeg merker når jeg lukker filteret, at lokket går lettere på enn på de andre, i hvert fall i forhold til det andre jeg testet. Jeg byttet også lokk på de to filtrene, og lekkasjen fulgte lokket.

blondviking

Er det ikke litt tidlig å strø nå ?? selv innendørs ??

Hehehe. Det er så glatt gulv her i huset. Bikkja har slitt med glatt laminat de siste to ukene.

Jeg gløtta inn til multiene, og oppdaget at den største meitemarken fortsatt var meget vel i live (den som var for stor for dem å stappe i seg), og krøp rundt nedi der. Jeg hadde ærlig talt trodd at meitemark ikke greide å leve så lenge under vann. Denne marken krøp altså rundt nå, og kom til å pirke borti rumpa på en multi som lå og så den andre veien (og som ikke så hva som kom krypende). Jeg skal love dere at det var en fisk som skvatt! *Humre* Men jeg tror nok jeg også ville ha reagert på at det kom noe krypende og pirket borti rumpa mi.

Jeg greier bare ikke helt å kvitte meg med bildet av multier som slåss med meitemarkene. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle se en voldelig cory! De er jo så søte når de barter rundt. Det ga meg et helt annet bilde av dem å se dem takle levendefôr. Jeg fikk helt klart en fornyet respekt for disse fiskene. De ble ikke mindre søte, bare enda kulere!

Men jeg tror nok jeg også ville ha reagert på at det kom noe krypende og pirket borti rumpa mi.

Skratter godt nå
Memo Ha med sand å strø for bikkja om jeg komme på besøk en dag :P
Har selv en GordonSetter med "vinterklør" og på parketten er det som å se Bambi på isen

Det er ikke bare coryer som får myggiser i vranghalsen. Jeg leste nettopp på TPF om kuler som presterer det samme. En dvergkule begynte til og med å jage myggisen som hang ut av dens egne gjeller, rundt og rundt som ei bikkje som jager halen sin. Det er et syn jeg veldig gjerne skulle ha sett.

Den gjenværende meitemarken (som jeg ennå ikke har somlet meg til å fiske ut) fra gårsdagens gilde, labber fortsatt rundt nedi der. Jeg er imponert over hvor lenge den faktisk greier å holde seg i live under vann. Multiene har forøvrig gått tilbake til å ikke spise, nå som maten ikke rører på seg lenger. Jeg vil ikke venne dem til å bare spise meitemark heller, så jeg ønsker ikke å gi dem dette alternativet for ofte. Selv om det er veldig fristende å gjenta det, bare for å se reaksjonen igjen. Det var litt av et syn!

Inger Anne

Men når jeg tenker meg om, så har jeg faktisk et gavekort til en dyrebutikk i Oslo sentrum. Problemet er bare at jeg aldri befinner meg i sentrum.

Må tilstå at jeg ikke skjønte den der...?
Hvis man ikke befinner deg i sentrum, men trenger noe i sentrum, så må du jo gjøre det til din business å forflytte deg dit da. Det er ikke verre enn det Du får det til å høres ut som et problem som er umulig å overkomme, mens det i virkeligheten er såre enkelt. Det er jo bare å flytte på seg Ta gjerne toget, så slipper du å manøvrere bil rundt i et sterkt trafikkert sentrum av Oslo.

Det føles litt galt å bruke halvparten av verdien i gavekortet i å bare reise dit. Dessuten sliter jeg alvorlig med mangel på krefter, så en slik tur krever faktisk ganske mye av meg. Det er derfor jeg alltid sørger for å samle flere ærender når jeg først skal et sted.

Det må jeg si: sterbaiene leker nå for tredje gang på en uke! Det er en uventet leksfrekvens til å være c. sterbai! Jeg tror nok at flyttingen av karet deres har innvirket på dette på to måter: både at flytting av coryer generelt trigger til lek, samt at det er mer ro rundt karet etter det ble flyttet. Før traffikerte jeg forbi karet ganske ofte, mens nå får de være i fred der de står. Jeg passerer meget sjelden karet deres nå, og det vises på at coryene faktisk er mindre skvetne.

Multiene mine er bare rare. Jeg kjøpte ei stor, flott rot til dem, som de skulle kunne ligge under, slik at de skulle føle seg trygge. Men det gikk ikke helt slik. For de synes det store brunsvarte som ble puttet ned i karet deres, var veldig skummelt, og har derfor trykket seg selv opp i et lite, rotfri hjørne av karet, og der holder de til. Jeg regner med at de venner seg til rota etterhvert, men de ser unektelig litt snåle ut der de ligger og glor på rota. Det er ikke lett å være stor, skummel cory, og likevel så feig. *Knis*

I dag er dagen for de litt mindre hyggelige tingene. Faktisk har det blitt noen dårlige nyheter på meg i dag.

For det første gikk det som jeg trodde: heller inne den andre L-206 taklet flyttingen. Jeg har nå altså mistet begge to. Jeg aner ikke hvorfor det gikk slik. Jeg ser ingen fornuftig grunn til det.

I noen dager har jeg savnet en av kulefiskene mine, Jack the Ripper, som er en carinotetraodon salivator. I dag tok jeg en skikkelig leterunde. Jeg måtte bare innse at han ikke var i karet sitt. Etter å ta tittet overalt, var det bare ett mulig sted igjen: I mellom karene i reolen (dette er en 3 X 3 reol). Og der lå det triste synet: en inntørket kulefisk. En kulefisk jeg var fryktelig glad i. Hvordan den har greid å hoppe ut, aner jeg ikke. For som på alle de andre kulefiskkarene mine, så har dette dekkglass. Han må ha hoppet ut, enten gjennom fôringshullet, eller mens jeg har holdt på med vannbytter. Jeg er i hvert fall veldig lei meg. *Snufs*

Den tredje dårlige nyheten er at jeg nå kan se at multiene er syke. I hvert fall en av dem. Jeg greide nemlig å hoste opp et lysarmatur til dem i dag, og da ble det bedre lys. En av fiskene har en stygg utvekst. Den ligner egentlig på sopp, men jeg tror faktisk ikke det er det. Jeg forsøker meg i hvert fall med litt Esha 2000, så får vi se hvordan det utvikler seg. Jeg er også litt usikker på om de prikkene de har på seg bare er Biltemasand på avveie, eller om det også kan være parasitter. Jeg må virkelig følge nøye med!

Lenge siden!
Jeg fikk et anfall av akvabstinens, og måtte innom her for å snuse litt på det gode gamle akvarielivet. Så koselig å se gamle kjente her fremdeles!
Her i huset er det fremdeles helt akvariefritt, og bade og vaskerommet (det fremtidige akvarierommet) er like urørt... sukk.
Vi gikk på en oppusingsmetning i fjor, så i år har vi ikke orket løfte en spiker.
Kanskje våren vil bringe ny giv?

Jeg HAR imidlertid fått en hund, så livet er fremdeles verdt å leve med noe annet enn bare mennesker i huset!

Jeg har ikke tid til å lese gjennom ALT som har skjedd siden sist jeg var innom, men jeg håper du har det bra!

Hyggelig å se deg igjen. Jeg må snart få gjort alvor av å stikke innom Ranheim når jeg er hjemme på ferie. Det er jo ikke langt unna.

På en ellers så dårlig dag, er det noen som greier å gi meg litt å smile av: sterbaiene. Jammen er det noen av dem som leker i dag også. Det er 4 gang på 1 1/2 uke, en imponerende frekvens. Men det virker som om det er forskjellige individer som leker hver gang. Den første gangen var det mest de VF. Den andre gangen barna deres. Så var det de store, voksne igjen, og i dag er det barna på nytt. Det er litt snodig å se på egentlig. Det er litt ulik størrelse på barna (jeg må vel strengt tatt slutte å tenke på dem som barn nå), da de er fra ulike kull. Men hannene i karet bryr seg selvfølgelig ikke om størrelse. Får de komme til hos en hunn, benytter de sjansen. Så jeg har faktisk sett en hann ligge på tvers foran en hunn som bare er halvparten så stor som han. Det er litt uvant, gitt. Jeg må se å få husket på å plukke litt egg senere i dag. Jeg plukket bare den første gangen de lekte, og de eggene mugnet, alle sammen.

Ellers så savner jeg kula mi. Jeg var veldig glad i Jack. Hvorfor måtte han finne på å hoppe ut? Han hadde forresten karet over det karet Hufflepuff hadde da han levde. Det er de karene som jeg har aller mest nærkontakt med, pga. plasseringen, så kulene der har jeg hatt et virkelig nært forhold til. *Snufs!* Hodet mitt forsøker nå å planlegge hvem som skal få flytte inn der. Men det føles bare så galt at noen skal flytte inn der jeg har hatt Jack i flere år. Det føltes like galt da jeg måtte flytte noen inn der Hufflepuff bodde. I hodet mitt er det fortsatt Hufflepuffs kar. Det er dette som er det verste med å ha kulefisk - man blir ganske nært knyttet til dem. Det blir garantert noen coryer som kommer til å flytte inn der. Coryene mine er håpløst trangbodde, så det blir godt med litt avlastning nå. Akkurat her og nå slår det meg at det må være perfekt å flytte mine C-121 dit. De har bodd i corysuppa siden de flyttet hit, så de kan ha godt av å få bo i enerom en stund. Eventuelt kan jeg gjøre en omrokkering. Jeg har fryktelig lyst til å plukke ned irrubescokaret mitt fullstendig, og sette det opp på nytt. Det er helt grusomt stygt, med masse BGA og elendighet. Så da kan irrubescoen min flytte inn i Jacks kar, før jeg "pusser opp" hennes hjem (og får byttet den elendige grusen med sand), og flytter coryer dit i stedet. Jeg får tenke litt på det.

Er det flere enn meg som blir stresset på corydamenes vegne når de leker. Mannfolka stresser jo damene noe veldig. De lar jo ikke damene være i fred, og forstyrrer damenes søken etter et sted å klistre opp eggene. Jeg har flere ganger vært fristet til å jage dem vekk og si: "La nå den stakkars dama få gjøre sitt i fred!"
Jada, jeg vet dette er helt naturlig for dem. Det er bare jeg som blir så stressa over at de er så innmari innpåslitne. Og jeg har flere ganger sett at de innpåslitne mennene har fått hunnen til å ombestemme seg, når hun hadde tenkt ut et sted å klistre opp eggene sine. Men med den plagingen fra mennene, må hun bare stikke derfra. Coryer har jo også en ganske stressende måte å bevege seg på når de leker. Jeg blir nesten stressa av bare å se på hvordan de stresser rundt. jeg liksom føler uroen inni meg. Ok, jeg er visst litt stressssaaaa! *glis*

Det finnes forøvrig knapt et nydeligere syn enn når coryer stresser opp og ned langs glasset. Da når man se dem med magen mot deg, og de vrikker seg oppover. Herlig!

Hvor i alle dager hadde jeg hodet mitt? Det er ikke noe som heter å plukke egg senere hos sterbaiene mine. Skal jeg slå kloa i noen egg der, må de plukkes etterhvert som de legges. Sugemaller og botiaer knasker i seg eggene i rekordfart, hvis jeg ikke er meget kjapt ute. Jeg fikk berget ett eneste egg i dag. Og det tok jeg fordi jeg så hvor det ble lagt noen sekunder før. Det er veldig lenge siden jeg hadde sterbaibarn, så jeg skulle virkelig ønske at jeg fikk plukket ut litt egg nå som de er i slikt humør. Men flyttingen av karet deres har også gjort at det er langt mer strevsomt å plukke eggene. Karet står nå øverst i en reol, så jeg må altså stå på gardintrappa og overvåke leken. Det er litt slitsomt, for å være ærlig.

Jeg greide ikke å se på den greia som vokste på den syke/skadde multien. Jeg fryktet at det var en svultst som det også vokste sopp på. Jeg har nemlig opplevd det med en annen cory tidligere, og det så helt likt ut. Jeg håvet den inn, for å kjenne på det. Og det var trolig sopp, for det gikk rett og slett an å fjerne. Jeg håper at medisineringen med Esha 2000 vil hjelpe videre, for jeg vil ikke miste en eneste en av disse sussebassene. Men de vil bare ikke spise. Jeg forsøkte tubifex igjen i dag, og de har ikke en gang snust på den! Jeg blir fullstendig sprø av dette!

Det er tydeligvis på denne tiden jeg bruker å fôre fiskene mine, for nå ligger alle mallene i pestkaret framme, og venter på at det skal dale ned godis fra oven. Det er skikkelig kult å se på: masse flotte maller som ligger og venter på meg! For øyeblikket kan jeg se 9 stykker samtidig. Det må forresten være lenge siden sist jeg fikk sett Bartolomeus på nært hold, for bartene hans har vokst! Han har ikke en så flott skog som Bart, men han har veldig lange, kraftige barter (Bart har lange, greinete og mange). Han er utrolig flott, selv om lengden nesten er ute av proporsjoner i forhold til størrelsen på fisken. Som jeg elsker slike bartedyr!

Jeg har bare måttet innse at det ikke har vært tilstrekkelig med Aquaballen jeg måtte flytte til karet der Eheim-filteret begynte å lekke. Jeg har sett på fiskene at de ikke har vært fornøyde. I dag fant jeg også en død kardinaltetra. Jeg ser ikke at de andre sliter på noen måte, men jeg ser at de ikke er fornøyde. Så jeg har grublet på hvordan jeg skal kunne løse dette. Og plutselig slo det meg (mens jeg lå på senga og kikket på karet): I nabokaret går det en Fluval 4+. Det er faktisk det filteret som har vandret litt rundt i karene, siden dette har vært det ekstra innkjørte filteret. Men nå stod det altså alene i et kulefiskkar, da det utvendige filteret der ble flyttet til det nyoppsatte Multi-karet. Det er greit nok at en kulefisk trenger overfiltrering. Men én grisete kulefisk, som kun får mat annenhver dag er, er tross alt en mindre belastning på filteret enn et velfylt C- og L-mallekar. Aquaballen burde greie å håndtere en kulefisk alene (det har den jo gjort, fram til Jack hoppet ut av karet). Så da ble det kjapt tatt et bytte. Disse to karene står faktisk helt side om side, så jeg orket ikke å styre med ledningene. Så nå henger det ledninger på framsiden av karene. Det er tross alt bare en midlertidig løsning, før Fluvalen flyttes "hjem" igjen, og Aquaballen flyttes ut i gangen. Det er bare én ulempe med å ha Fluvalen i akkurat det karet jeg nå har flyttet det til: det er et kar uten dekkglass, Fluvalen når nesten helt opp til kanten av akvariet, og akvariet står på soverommet. Det betyr at karet må fylles helt opp til randen for at det ikke skal bli støy av vannet som blir blåst ut av filteret. Og det igjen betyr at jeg blir nødt til å etterfylle vann fryktelig ofte, hver eller annenhver dag. Men det får jeg bare leve med inntil jeg får fikset det utvendige filteret (pakning er bestilt, så nå er det bare å håpe at det løser problemet).

I dag har jeg også sluttet med ekstreme karantenen jeg har holdt sebrakaret. Jeg har ikke villet dele utstyr mellom det og de andre karene (fordi jeg har vært for redd for sebraene mine). Men nå har det faktisk greid å komme andemat i karet, og det tyder jo på at noe blir overført likevel. Så nå så jeg ikke lenger noe poeng i det. Sebraene har jo også blitt mer fortrolig med eieren sin, så da er et lettere å holde et øye med dem også.

Inger Anne

Fluvalen når nesten helt opp til kanten av akvariet

Fest den litt på skrå...

I dag har jeg fått reddet unna litt av Barts avkom. Jeg så plutselig at en liten ancistrusunge satt på frontglasset. Skulle jeg få berget den før den ble denisonimat, måtte jeg være kjapp! Jeg hoppet ut av sofaen, samlet raskt sammen en fiskeoppsamler og en håv, og hadde liten tro på at det skulle være en småttis der da jeg kom tilbake. Men jammen hadde ikke denisoniene oversett denne lille tassen. Lillemann ble fanget inn. I tilfelle Bart ikke hadde sluppet alle småtassene sine ut, tok jeg også hula og holdt på hodet over fiskeoppsamleren. Og ut deiset det flere unger. Bart, derimot, blånektet å komme ut, som den gode faren han er. Jeg hadde håpet at han skulle slippe taket etterhvert, slik at jeg kulle sjekke helt sikkert at jeg hadde fått med meg alle ungene, men jeg måtte faktisk gi meg. Bart er en god far, og blånektet å gi opp hula si. Så jeg satte den pent tilbake i karet igjen, fortsatt med Bart inni. Jeg regner med at jeg ikke står særlig høyt i kurs der i gården akkurat nå. Han ligger fortsatt dypt inne i hula, og vil ikke komme ut, og det har han gjort i over en halvtime nå!

En kjapp opptelling av de små gir 16 stk, nesten samtlige albino. Bare 4 stk. er vanlig gråbrune. Det er tydeligvis noen som ikke har lest genetikken sin her, for det burde være ca. halvparten av hver. Og da er det veldig, veldig godt at jeg fikk berget dem ut. For en albino ancistrus har absolutt ikke noe håp om å overleve denisoniene. Når det overlever maks en brun ancistrus pr. kull... De lyse kroppene er et mye lettere mål.

Pakka fra Webzoo har ankommet postkontoret. Forhåpentligvis er den nye pakningen med i sendingen. Det blir spennende å se om det løser lekkasjeproblemet. Kryss fingrene for at det skjer! Det skal bli deilig å få i gang filteret igjen! Jeg må nok en gang berømme Webzoo for leveringstiden. Jeg bestilte sakene i helga.

Pakka inneholdt pakningen den. Jeg hadde ikke ventet at sånt var lagervare, men det må det jo ha vært, så fort som dette gikk. Jeg har ikke fått testet den ennå, da jeg skal bort i kveld. Jeg setter ikke i gang et potensielt lekk filter, og så stikker ut av huset. Det er en smule risikoatferd.

Med pakka kom også en 300 W Jäger varmekolbe. O himmel! Den var lang! Den skal i discuskaret, som har hatt en 150-watts gående siden den forrige gikk amok tidligere i år. 150-wattskolba skal nedi til multiene. Jeg mistenker forresten at multiene kanskje smugspiser om natta. Jeg ser dem fortsatt ikke spise på dagtid. Hvis jeg slipper nedi mygglarver, ligger de bare der i timer etterpå. Men i går slapp jeg nedi ei blokk med mygglarver da jeg gikk for å legge meg i natt. Og jeg kunne ikke se noen mygglarverester da jeg stod opp i dag. Så kanskje de ganske enkelt lurer en fortvilet eier? De ser jo fortsatt fine og friske ut. Såvidt jeg kan se, er den som hadde soppangrep helt fin igjen. Eller rettere sagt: alle fiskene ser like fine ut. Jeg vet ikke hvilken av dem som hadde sopp.

Det ble ikke noe fikling med filteret i kveld. Det får vente til i morgen. I kveld er jeg rett og slett for sliten.

Det er ett og annet som tyder på at palettene har lekt igjen, etter en lengre pause. De siste dagene har de andre fiskene oppholdt seg i det motsatte hjørnet i 180-literen. Jeg må nesten le litt av dem. Dette skjer hver gang. Alle de andre fiskene, med unntak av sugemallene, kliner seg opp i hjørnet, mens palettparet har nesten hele 180-literen for seg selv. Heldigvis går det ganske fort over. Ikke det at palettene er mindre aggressive, men de andre fiskene venner seg litt mer til aggresjonsnivået. Jeg har ikke sett noen småttiser ennå, men palettenes oppførsel er ikke til å misforstå. Frusen i huset jager alt som rører på seg, inkludert sin egen ektemann innimellom. Han tar foreløpig sin del av barnestellet, men jeg antar at han kommer til å flytte hjemmefra om litt. Det måtte han sist det var barn. Hunnen ville ikke en gang godta sin egen ektefelle!

Jeg tror faktisk at de utrolige sterbaiene har lekt igjen i dag. Jeg så i hvertfall klare tendenser tidligere i dag. Jeg har aldri før opplevd en slik egglede hos dem før! Flyttingen satte virkelig fart i dem.

Ancistrussmåtassene er fortsatt i live, og farter nå rundt i den lille boksen de foreløpig er i. De skal slippe ut i barnehagen så snart jeg får tatt et vannbytte der. At de nå bor i en liten boks gjør at jeg faktisk får se dem. Ellers forsvinner de tvert, før en liten stakkar kanskje dukker opp igjen lenge etterpå, betydelig større. De er virkelig noen søte småtasser. De er så små og skjøre! Akkurat nå tøffer de rundt nedi der, og gumler på en bitteliten squashbit de har fått servert. Det er god mat for små sugetasser. De føler seg tydelig tryggere i kveld enn i går også, nå som de ser at det ikke er rovfisker i boksen de lever i. De er mye mer aktive, i stedet for å forsøke å holde seg i ro og late som om de ikke er der (noen kan jo få øye på en, vet dere). Jada, jeg vet det ikke er særlig spennende med ancistrusbarn, men jeg greier aldri å la være å bli fascinert og glade i dem likevel, uansett hvor vanlige og lettlekte de måtte være. Jeg har det slik med alle fiskebarn som blir klekket i dette huset. Jeg blir også alltid like fascinert og imponert over barnestellet til mange fisker, hvilken iver og for en vaktsomhet de utfører det med. Det er virkelig snakk om mors- og farsinstinkt! Før jeg ble akvarist, hadde jeg ikke trodd at fisker kunne være så utrolige til å passe på sine små. Jeg får jo virkelig sett det her jeg sitter, med både palettenes utrettelige påpassing, og Barts temperament når han har egg eller yngel i hula. Sistnevnte fisk har akkurat nå en meget velfortjent pause, etter at småtassene nå har flyttet ut.

Da var pakningen stappet inn i filteret, og filteret startet igjen. Den sluttet nesten å lekke. Den vann-i-alle-retninger-lekkasjen var borte. Nå pipler det bare en og annen dråpe ut, og disse pipler ikke ut der pakningen ligger. Lokket er todelt, og det er i sprekken mellom de to delene at det drypper ut litt. Jeg lurer på om jeg skal snike på litt akvariesilikon akkurat der jeg, bare for å se om det kan fungere.

Den halvmeterslange nye Jäger varmekolba er en halvmeter lang, ja. Og ikke bare enkel å plassere. Den står nå og varmer vann, så får vi se til kvelden om jeg må justere den. Det må jeg sannsynligvis pga. at jeg greide å fikle med noe der, som trolig gjorde om noen ferdiginnstilte greier. Men det er ikke verre enn at jeg skal finne ut av. Vel, jeg tror ikke discuskaret mitt skal klage over for dårlig oppvarming nå! Varmekolben jeg tok ut derfra har blitt flyttet over til multiene, som faktisk ikke har hatt varmekolbe siden de flyttet inn. Men nå er den på plass der også.

Sterbaiene leker IGJEN i dag! Makan til egglede! Den flyttingen gjorde virkelig susen! Av alle coryene mine, tror jeg det er sterbai som ligger mitt hjerte nærmest. Men det er hard konkurranse om andreplassen.

Superne har vist litt større aktivitet de siste dagene. Jeg håper selvsagt at det kan være et tegn på noe, men tviler egentlig på at det skjer noe spennende. De elsker nemlig å erte meg sånn. Men jeg greier likevel ikke helt å la være å håpe litt sånn i mitt stille sinn.

Ei som virkelig leker for tiden, er bikkja. Ooooooo Store Glede! Det har kommet SNØ ute!!! Hun er rett og slett helt spinnvill. Det er deilig å se noen som setter så stor pris på snøen. Da kan man jo glede seg med dem.

Håper du får skikk på den pumpa de nå da ,kjedelig når ting ikke fungerer.

Ellers så er Sterbaien noe for seg selv som du sier. Heldig du som får egg på de for tiden ,mine har hatt tørke lenge nå

De siste timene har det faktisk ikke kommet en dråpe fra filteret, så det er mulig at det trengte litt tid til å "sette" seg. Jeg krysser fingrene for at det forblir sånn. Jeg har ikke turdet å virkelig teste det med å vippe og vende på det. Jeg er så glad for at gulvet er helt tørt, at jeg ikke vil røre det mer enn nødvendig. Men jeg kommer til å flytte inn vannalarmen dit før jeg legger meg. Den har ligget stand by ved det utvendige Fluval-filteret som det ikke er lenge siden jeg også måtte skifte pakning på.

Jeg skjønner nå hvorfor sterbaiene er i sånt lekshumør for tiden. Da jeg byttet vann på dem i kveld, så jeg at de er massive. Damene er godt lubne og fulle av egg. Ikke rart de trenger å skvise ut det som presser på til stadighet. Vel, jeg klager ikke på aktiviteten. Det føltes litt som overkill da jeg rutinemessig ga dem vitaminer etter vannbyttet. Som om de trenger noe enda mer leksfremmende.

Bart var tydeligvis ikke fornøyd med at jeg stjal ungene hans. Nå fikser og styrer han fælt med hula si, og legger opp en liten grusvoll ved siden av. Han forsøker tydeligvis å forandre omgivelsene, i håp om at det kanskje lar hula hans være i fred neste gang. Det er faktisk første gang jeg ser grus dynget opp på den måten. Jeg er vant med at mallene graver ille i sanda (jeg ser sandskyen stå ut fra hulene i flere andre kar), men grusen har stort sett fått være i fred. Men...oooops, den gravinga viser tydelig at det er på tide med en slamsuging der. Det er ikke bare grusen som flyttes på når Bart graver. *rødme*