De tre concolorene jeg kjøpte i vinter har vokst seg skikkelig staselige. De har fått utrolig flotte, høyreiste ryggfinner, mye flottere enn på de concolorene jeg allerede hadde. Concolor er bare en nydelig cory!

Ellers skjer det ikke mye her i huset. Hagen krever sitt, og da blir det litt mindre akvariejobbing. Jeg går riktignok og glor daglig på rekene mine. Reker er søte, små dyr.

Inger Anne, nu MÅ jeg altså fortelle dig hvor søt jeg syntes at dit avatar bilde er! Det er bare det nydeligste billede og både jeg og datteren min siger åhhhh og ahhh hver gang vi ser på det. Hunden ser så søt ut der i alt blomsterfloret. Ahhh en sommerdag som ingen anden.

Tusen takk! Ja, jeg er veldig stolt av jenta mi! På bildet er hun ca. 4 måneder gammel. Vi var på fjelltur, og jeg fikk tatt noen bilder mens hun lå i reinlavet. Bildet er typisk for hennes personlighet: du kan se på blikket hennes at hun liker å finne på litt bøll. Hun har forøvrig blitt nesten 4 år gammel nå, men er fortsatt ganske valpete. Hun er meget høyt elsket!

Jeg kom nettopp inn på soverommet, og gløttet som vanlig inn i karet til trionalisene og haraldene. Som vanlig føk det en gjeng trionaliser i skjul. Men ikke alle! Ei diger dundre bare frøs der hun var. Dette er ikke vanlig hos trionalisene mine. De stuper alltid i skjul, alle sammen (av de voksne. De små er ikke sky i det hele tatt). Jeg kikket nærmere på henne, og kunne skimte noe som kunne være egg mellom bukfinnene hennes. Faktisk er septentrionalisegg så små at man kan være i tvil når man ser dem i pungen! Så jeg satte meg ned helt rolig, og rørte ikke på meg. Etter en veeeldig lang stund (faktisk skikkelig lenge! De er sky disse fiskene - som voksne, vel å merke), satte hunnen seg i bevegelse igjen, og da var det ingen tvil lenger: de leker igjen! De har faktisk vært ganske aktive i vinter/vår. Jeg håper inderlig at det blir småtasser av det denne gangen også.

Å forsøke å lete opp egg kan jeg bare glemme. De er så klin umulige å finne, pga. at de er så knøttsmå og gjennomsiktige. De få gangene jeg har funnet egg, har det ofte vært fordi de har klistret seg fast på hånda min mens jeg har lett. Jeg har funnet noen få ved to eller tre anledninger - og det var i den tiden de gikk i en 63-liter. Nå har de det dobbelte, og karet er i tillegg svært godt beplantet. Og jeg kan forsikre dere om at disse coryene ikke legger et eneste egg på glassruta! Jeg får bare håpe at noen få egg greier å slippe unna alle de sulte fiskenes blikk. Trionalisene selv er jo rå eggtyver, og jeg ser også i dag at enkelte av haraldene følger etter trionalishunnene når de leker. De er nok flinke til å ta sin del, de også. Jeg har tenkt tanken før; det virker nesten som om langsnutede coryer er verre til å spise egg enn de med kort snute. Sånn generelt. Men det kan jo bare være at det er mine langsnutede coryer som er så frekke. Både trionalisene, haraldene og leopardusene er ivrige til å lete opp egg og knaske i seg. Brochisene er jeg faktisk ikke sikker på.

Jeg ser nå grunnen til at haraldene var så opphisset her før en dag (det var de jeg ikke ville si hvem var). De er nemlig like opphissede i dag, og begge dagene har det altså vært trionalislek. Det er tydelig at det er en kombinasjon av opphisselse pga. de andres lek, og opphisselse pga. eggleting. De virrer rundt og støvsuger alle blader. Faktisk ser de akkurat ut som hunner som virrer rundt og leter etter en plass til å legge eggene sine. Men disse er altså bare ute etter å fjerne egg.

åhh nei da, kann mann ikke sette den gravide hunn i eget kar, hvor hun kan legge eggene sine?
Kansje et dumt spørgsmål, men jeg kender jo ikke den slags fisk :-/

Inge Poulsen

åhh nei da, kann mann ikke sette den gravide hunn i eget kar, hvor hun kan legge eggene sine? Kansje et dumt spørgsmål, men jeg kender jo ikke den slags fisk :-/

Med coryer går det ikke. De er avhengige av å ha hannene sammen med seg, slik at de får befruktet eggene mellom hver porsjon de legger. De kan legge fra 1 egg til en klump om gangen. Så må de ha en hann igjen, for å befrukte de neste eggene. Dessuten ville nok en flytting mens de leker, ha fått dem til å stoppe leken. Når det gjelder septentrionalisene mine, så har det greid seg noen få egg i vinter, slik at jeg faktisk har fått noen småtasser. Så de gjemmer tydeligvis noen av eggene godt nok til at de ikke blir spist. Så lenge jeg får en 2-3 småtasser for hver gang de leker, er jeg fornøyd.

Ulempen med å ha akvarier på soverommet, er at man ender opp med å glo på fisker, når man egentlig skulle ha sovet. Jeg la meg nettopp nedpå, og skulle ha meg en liten lur, da jeg så noe knøttlite røre på seg i karet der haraldene og trionalisene bor. Jeg måtte styrte bort og se. Og, jada, det var en knøttliten trionalis. Det kan ikke ha vært fra siste lek, men må være fra gangen før det. Det er ikke gamle karen, men jeg vet at disse virkelig er knøttsmå når det klekkes (egget har en diameter på 1 mm!). Og denne var definitivt ikke i nyklektstørrelse. Men den var jammen et lite nurk for det! Jeg hadde egentlig ventet at tetraene i karet skulle ta så små knøtt, men det gjør de tydeligvis ikke. Heldigvis! Jeg bare elsker å oppdage småtasser!

Jeg har forsøkt å få tatt bilder av den ene concoloren min i dag, men den er ikke særlig villig til å la seg avfotografere. Jeg har bare så innmari lyst til å vise fram den utrolig flotte ryggfinna den har. Det nærmeste jeg kommer å få vist den fram, er å linke til et bilde av en som ligner. Denne fra fiskebasen har omtrent like lang ryggfinne. Ingen av de jeg har fra den første gruppa mi har slike ryggfinner som de tre jeg kjøpte i vinter. Egentlig er det veldig flott at jeg har fått inn disse tre, som kan være med på å få litt nye gener inn i gruppa.

Jeg tror de nye kirsebærrekene mine planlegger mytteri. De har vært veldig vanskelige å se noe til, siden det er veldig godt med gjemmesteder i karet der jeg slapp dem ut. Jeg har kun sett dem en av gangen. Men tidligere i dag hadde 7 av dem møte på bakveggen i karet. De så rett og slett ut som om de hadde en rådslagning der bak. Og i kveld er det fortsatt noen av dem som diskuterer der.

Våre concolor har kjempestore ryggfinner i forhold til de fleste andre jeg har sett. De er viltfangede så kanskje det har noe med lokasjonen å gjøre? Flotte er de ihvertfall

Ingen av mine concolor er VF, så det går mer på oppdrettet her i huset.

I dag har jeg fått besøk av foreldrene mine, og da blir det ikke tid til akvariestell før etter de har lagt seg. Puh! Jeg er fullstendig skureklut akkurat nå. Først masse husarbeid før de kom, deretter klipping av gressplen, og nå altså kveldens akvariestell. Enda mer akvariestell blir det i morgen, da vi skal begynne å male soverommet. Der står det ikke mindre enn to akvariereoler, så det blir jobb å få flyttet på dem. Den ene reolen er på 3 X 120-litere, og den andre på 3 X 128-litere. Altså ikke verdens letteste å flytte på. Men jeg har stor tro på at det skal gå an å tappe dem en del ned, og så kan vi dytte dem litt ut på gulvet. Jeg håper jeg samtidig husker på forsettet mitt om å male akvariene svarte på baksiden, når jeg nå likevel skal ha reolene ut fra veggen. Pappa har fått beskjed om å minne meg på det, men jeg frykter at det blir glemt i kampens hete. Jeg skal vedde på at jeg kommer til å huske det akkurat i det øyeblikket reolene er dyttet på plass igjen...

I kveld måtte jeg for første gang siden jeg satte inn diffusor, rense filteret i mallesuppa. Jeg kan ikke huske at det noen gang har vært så lenge mellom to filterrens der. Det er helt snålt det der med diffusorene - at det har hatt sånn innvirkning på hvor fort filtrene går tett. Jeg skjønner fortsatt ikke helt hvorfor. Men jeg er jo bare glad til. Å rense utvendige filtre er vel sannsynligvis den jobben jeg hater mest av alt akvariearbeidet. O store himmel, så utrolig gørrete det filteret var da jeg åpnet det! Og for en forskjell det gjorde på vannstrømmen ut fra filteret etterpå. Jeg gjorde samtidig et vannbytte i karet, rett og slett fordi jeg måtte få tømt balja som det stod vann til mellomlagring i. Den balja trenger jeg nemlig til å tappe vann ut i i morgen. Jeg kan jo ikke gi alle karene 95 % vannbytte i morgen. Det blir litt vel voldsomt. Så dermed benytter jeg to av baljene jeg normalt bruker til å mellomlagre vann i til å tappe ut halvparten av akvarievannet i to av karene, mens resten blir tappet rett i do. Da får jeg forhåpentligvis tømt karene nok til at vi får dyttet på reolene i morgen. Jeg gruer meg allerede.´

Men det er én ting jeg er sikker på at kommer til å skje i morgen: jeg kan garantere at sterbaiene kommer til å sette i gang med lek. For det første begynner de alltid med lek når jeg skal bruke tida mi til å gjøre husarbeid eller noe sånt (og i morgen skal jeg jo male). I tillegg har de fått vannbytte i dag, samt at vannstrømmen er betydelig økt pga. filterrensen. Det lukter det bare sterbailek av...

Én trist ting har hendt i dag: jeg fant min kjære Flode (plecoen min) død. Jeg ble ikke veldig overrasket, da jeg så at han så litt tufs ut i går. Jeg regner med at det er alt stresset med den aggressive gibbien som har slitt han ut til sist. Den gibbien har jaget Flode i lange tider. Jeg skulle egentlig gi bort gibbien for lenge siden, men den ble aldri avhentet, og siden har det rett og slett gått i glemmeboka. Jeg har stadig tenkt at jeg må se å få annonsert den bort, men så har det forsvunnet for meg igjen, helt fram til neste gang jeg så gibbien jage Flode. Stakkars Flode! Men nå er jeg i hvert fall en bæsjemaskin mindre. Disse store sugemallene greier å klemme ut utrolige mengder!

Vi greide jammen å få trukket fram reolene. Og jeg greide til og med å huske på å male akvariene svarte på baksiden. Akkurat nå sitter det en fornærmet kulefisk og lurer på hvor den i alle dager skal gjøre av seg. Hun har hatt sin faste plass bak filteret hele tiden. Men da vi dro ut reolen, og jeg begynte å male på baksiden, oppdaget kula plutselig at jeg kunne se henne - og det ville hun jo ikke gjøre når hun brukte sin vante gjemmeplass. Så etter jeg malte bakruta der, har hun ligget i forkant av akvariet, og sett ut som om hun ikke hadde det bra. Det er typisk at en del kuler ikke liker forandringer.

Jeg har faktisk malt svart bakgrunn på ikke mindre enn 5 akvarier i dag (det har gått med en del hobbylack!). Det var 6 akvarier i reolen, og kun ett av dem var det påmalt bakgrunn på fra før. Det skal bli deilig å få på plass reolene igjen, og se hvor mye bedre det er med bakgrunn. Så langt har disse akvariene ikke hatt noen som helst for for bakgrunn, men man kunne se rett inn i veggen bak akvariet. Ikke særlig pent, altså.

Jeg er dødsliten nå, og vet at jeg har foran meg jobben med å tappe ut av karene igjen, flytte tilbake reolene, og tappe i karene på nytt. Disse fiskene får sannelig godt og rent vann i dag. 2 solide vannbytter på samme dag! Sterbaiene har faktisk ikke lekt i dag, men de utsetter det sikkert til i morgen, når det er litt fredeligere i akvariene.

Da er begge reolene på plass igjen etter malinga av veggen. Jeg håper det blir veldig lenge til neste gang de må flyttes på! Men de stakkars fiskene i karene er bleke og temmelig skrekkslagne nå. Særlig så jeg noen C-140 ligge stive med struttende barter.

Jammen har du vært flink! -Klapp på ryggen til deg

-Og jeg kan tenke meg at du blir skikkelig fornøyd med sorte bakgrunner på karene! Når man får på en slags bakgrunn ser karene mye mer ut som et lite landskap - og det er mye lettere så skape en harmonisk innredning. Blir sikkert en inspirasjon!

Takker!
Ja, jeg liker svarte bakgrunner. Jeg hadde det jo allerede på ett av akvariene i reolen. Foreløpig ser to av akvariene litt vel svarte ut, siden lyset ikke virker på dem, og det er lite planter i dem. Da ble det veldig mørkt der inni. Men ellers gir det et roligere inntrykk med bakgrunner i stedet for veggen. Jeg ser forøvrig at jeg må ta en solid opprenskning i to av akvariene som ble flyttet rundt i går. Flyttingen, samt at jeg måtte riste mengder med luft ut av filtrene, virvlet opp store mengder dritt (hovedsaklig fra filteret, tror jeg). I begge karene er det voldsomt mye javamose, og den ser rett og slett ikke ut i dag. Den er dekket av et tynt lag slam. Jeg mistenker sterkt at elendigheten kommer til å få mosen til å visne, så det må altså ryddes opp så snart malingsarbeidet er ferdig på soverommet.

Jeg kan forøvrig nevne at sterbaiene nok en gang var forutsigbare: i dag leker de. Ikke noen voldsomt med lek, men de tøfler litt rundt med egg sånn av og til.

Haha, trøfler rundt du liksom Skulle ønske det var litt mer trøfling i mine kar!

Du kan få sagt det Inger Anne
Det er en tålmodighetstest når en skal plukke egg fra disse. De har jo så himlandes god tid og bare et og et egg av gangen som skal gjemmes veeeeldig godt . Skulle bare ønske mine ville legge noen egg igjen selv om det er en prøvelse
Men de går jo i et selskapskar på 222 liter så sjansen en vel minimal for at de vil state noe som helst her

Sterbaiene mine stresser egentlig ganske lite når de leker, så at de tøflet rundt i går, var ingen underdrivelse. Det var et bedagelig tempo på dem, der de holdt på.

Nettopp nå skulle jeg vaske bort litt skitt på framsiden av akvariene som ble flyttet, og da oppdaget jeg at det var flere som tolket flyttingen som regntid. Det var egg på glasset. Ut fra størrelse og måten de er lagt på, er de mest sannsynlige skyldige schultzeiene mine. Det var ikke så veldig mange egg denne gangen (heldigvis), men strødd litt utover i noen få små klatter. Det eneste andre alternativet til cory må i så fall være de skjønne grønne, men det tviler jeg sterkt på. Det er flere coryarter i det karet, men de fleste klistrer ikke eggene opp på den måten. Det er snålt det der, at de forskjellige artene foretrekker forskjellige steder å legge eggene på, og om de legges på samme sted, eller noen få på hvert sted.

Den rolige leken hos sterbaiene var visst bare oppvarming. Hele gruppa lekte igjen i går, og da var det mer futt i dem.

Reker er morsomme å se på. De er morsomme når de padler avgårde i vannet, og de er morsomme når de sitter og spiser. Beina går uavbrutt, der de ligger og plukker på ting. Jeg har faktisk også sett den dame med egg, så det er håp om at de blir flere.

De siste dagene har jeg ikke funnet mer enn 6 supere, og det er én for lite. Etter å ha kikket etter sistemann i flere dager, tok jeg i kveld en skikkelig leterunde. Jeg fant den til sist. Den hadde gjort det samme som salivatoren min i sin tid gjorde. Jeg fant den inntørket på porsastativet nede imellom to kar. Snufs!!! Den har nok snappet luft litt for ivrig da filteret var sånn halvtett etter bergensferien. Dermed har jeg bare 6 stykker igjen. Og sånn ved første øyekast, ser det ut til at det var en av de feite hunnene som hadde hoppet ut. Det gir liksom et dobbeltsnufs.