Hurraaa!!! Våre yndige Pseudosphromenus dayi har farget seg ut de siste ukene, slik at de virkelig ser ut som røde spisshalede makropoder. Utrolig vennlig og vakker fisk, blir de forstyrret peker de "truende" på deg med den vakre halen sin. Såå søte! Da jeg satte igang den store lukingen forrige uke, ble jeg veldig lei meg, for etter at vannet var tappet og planter brutalt røsket ut, kom jeg på at de merkelige boblene...

Leste i Sissimors tråd at vannskift ikke er noe problem, men som med alt nytt og spennende tror jeg det blir mange små. Uansett nødvendig å være forsiktig, vi har jo så mye smått i det karet nå :o)

Den sky herren gir seg heldigvis ikke til tross for matmors brutale opptreden, og har funnet et flott sted mellom javamosedotten og slangen til utblåset. Om det er noe annet enn bobler i buskaset vites ikke, han er fremme og tukter madammen en gang imellom, men moro er det lell!

Ja, det er alger på horemanii'en...

Klarte visst å slette et innlegg, så jeg får prøve å huske hva det var jeg hadde å huske på. Overskriften hjelper litt :o)

For nå har vi et nytt kull salvatoris, de to fra forrige er kulerunde og vokser fort. Tror i alle fall de nye er Molly-barn, de små Xiphophorus milleri-damene er alle sprekkferdige, og gudene vet hvordan man skiller bittesmå transparente grå skygger med store øyne fra hverandre.

Damen jeg mistenker for ynglingen er fortsatt akkurat like firkantet, og herren er så innpåsliten at jeg hadde spist ham, det ser ut til at disse slipper yngel jevnt og trutt i stedet for mange i slengen. Hvis hun ikke er for stresset, da. Makan til masekopp!

Og mens jeg skriver om transparente skygger - filteret i Lykkelandet er ikke yngelsikkert. Det myldret i filterslammet, og nyfødte Sakura-reker er ufattelig små, og så spretter de så fælt! Satt med bøtte, glass og teskje i fanget så lenge at bena sovnet, bare for å bli belønnet med "åh - rekesnacks!"-reaksjon fra endlerne, de syntes at å slippe 10-15 rekebabyer ut i mosen var en strålende ide!

Sprekkferdig Xiphophorus milleri, ikke greie fotomodeller...

Utrolig hva som havner i filtrene ja, selv om en tror en har gjordt det yngelsikkert. Fant selv en liten platy da jeg skulle rense den slappe fluvalen i dag... :/

Begrepet gravid får en ny dimensjon når man ser denne damen. Morsomt å følge tråden din/deres. Var et stund urolig ettersom det ikke om noen nye meldinger, men nå er jeg beroliget. Fine bilder. Hvilken type fotoapparat bruker du? (Vet at det er fotografen som betyr mest, men godt utstyr hjelper.)

Takk for ros, Sigmund! Moro å fotografere, selv om modellene er nokså ulydige. Bruker et helt enkelt Sony Cyber-shot 7,2 på tripod hvis jeg er så heldig å finne den fort nok, innstilt på ISO 1000 og høy kvalitet, knipser vilt og håper det beste. Tar bildene opp i Corel Paint Shop Pro Photo X2, sletter de fleste, beskjærer som best jeg kan, og tar bort kamerastøy. Veldig moro, lærer stadig noe nytt om bildebehandling. Herlig å kunne ta en hel haug katastrofalt dårlige bilder uten at det koster noe, en sjelden gang står jo selv vår fisk stille :o)

Måtte ut og handle, måtte innom Dahls, og kom som vanlig ikke tomhendte hjem. Den nesten dekapiterte sverddragerhannen har takket for følget, nå gå det tre vakre herrer og to yndige damer i litt mer dempet fargeprakt og beiter i Karantenen. De digre glorange morderherrenes dager i Juwelen er talte...

Falt også for to Neritina natalensis-snegler, ingen har hittil drettet dem i akvarium så det burde være trygt, og så lenge Karantenen går medisinfritt kan de gnafse i vei. Har tømt karet helt og satt alt på plass med nytt vann fra Juwelen, veldig enkelt med planter i potter og løs rot. Skal lese meg opp på filtermatte med nyinnkjøpt powerhead, når den nye fisken føres over tror jeg det er løsningen. Filteret som fulgte med passer i en plantebøtte...

En diger lilla eplesnegle har flyttet inn i Spesialiteten, den lot seg ikke by to ganger og lager fine rene striper i algene. Ulempen med nærfotografi - uten briller ser det nemlig tilnærmet algefritt ut!

For å gjøre dagen helt fullkommen har vi funnet et nytt hjem til endlerne, de skal spise alger i oppdrettskarene hos MAK-formannen og havner i de beste hender - hurraaa! Trenger sikkert plassen, for det blir foredrag om utstillingsguppy og auksjon på neste møte :o)

Usj. Borevannet lukter tang igjen, all tømming og tapping av både tanker og brønn til tross. I Karantenen er det egentlig litt mye fisk til det stusselige filteret. Men med nitrittutslag på 0,05 i springen blir det verre, ikke bedre etter vannskift. Mattilsynet har en hjemmeside for veldig spesielt interesserte, ikke mye matnyttig informasjon for akkurat denne utfordringen akkurat nå. Jeg får ringe og plage dem i morgen. Og de flotte sverddragerne får pent klare seg med alger til middag til gåten er løst. Tør ikke slippe dem over i Juwelen før jeg ser at flekken på den ene madammen er en fangstskade (vi fikk gleden av å fange vår egen fisk fordi det var så travelt i butikken, straffen for å bli husvarm) og ikke noe fælt og smittsomt...

I mellomtiden har jeg plukket ut alle merkelige blandingsbarn fra Juwelen, har jo vært på fiskefangerkurs. Fei rundt med diger håv og fjern det du ikke vil ha med fingrene. Ikke skrekkelig moro, men du verden så mye roligere synsinntrykket ble uten en uhorvelig mengde lynraske orange streker! Noen har sluppet et nytt kull i natt, så det tar ikke lange tiden før der må håves inn igjen. Vår sønns prikkete Platy-barn skal han selv få ta med på auksjon, de eldste er kjønnsmodne. Mange er helt røde med sorte prikker, og egentlig ganske fine, så kanskje de finner et nytt hjem?

I Spesialiteten er skumredet forlatt, det er Cory-egg på glasset og denne gangen må det være panda-banden som har fått det til. De har tøyset og tullet fælt et par dager, eggene er fulle av sand, og vakkert samlet i et hjørne. Metaene slang dem jo bare rundt hele akvariet, så jeg synes de små er veldig dyktige! Holder ikke pusten av spenning og venter på yngel, men det er jo moro at småttingene også får det til...

Da jeg gikk på sneglejakt i mørket i går natt så jeg noen bittebittesmå gyldne skygger, så en av våre små milleri-skjønnheter har sluppet yngel. Ingen å se i dag, men hadde jeg vært så liten hadde jeg også holdt meg skjult. Mater med artemiaegg over javamosen og håper det beste :o)

Den enorme eplesneglen har fått følge av de to sebra-sneglene, som på død og liv må snuble ned i rot-hull de ikke kommer opp av uten hjelp. Vakre sneglehus, men jeg vet ikke helt om jeg kan venne meg til digre tyggegummiklyser som suser avgårde over glasset. Så nå er glasset blankpolert, det er plantene de skal rense, hadde jeg liksom håpet! Kanskje eplesneglen er lei av "å stå på tå" for å få huset med seg gjennom jungelen, akkurat det er artig :o)

Stakkars Poecilia salvatoris-damen, hun har blitt stresset helt ihjel av å flykte fra den irriterende beileren. Neste gang vi kjøper levendefødere skal vi helt sikkert ha flere hunner pr hanne, for dette er jo bare helt sørgelig. De to hun har etterlatt seg har passert åtte uker, så forhåpentlig er det minst en liten frøken alikevel...

Og en av milleridamene ser nokså lurvete ut etter nattens fødsels-strabaser. Hun spiser og virker kvikk nok, men er slett ikke pen i tøyet. Ikke får jeg skiftet vann til dem heller, for det er nitritt i springvannet fortsatt, og hva gjør man da? Kobler seg til kommunalt vann, selvfølgelig, men det er jo ikke bare å knipse i fingrene når man bor langt til skogs. Får kjøpe 50-litersdunker og be naboen pent om hjelp så lenge. Hvis ikke han har vann fra samme kilde, da. Blir litt oppgitt her nå...

En tanke, som kanskje ikke er helt ferdig tenkt, men...

Når du har nitritt i kranvannet ditt og innkjørte filtre i akvariene dine, hva med å kjøpe noen dunker (CO har 2 stk 55 eller 3 stk 33 liter for kr 100, lokk også), filtre som ikke behøver å være store eller fancy, utstyre disse filtrene med litt filterslam og sette i dunkene.

Billig filtermedie: fyll filterne med gryteskrubber i rustfritt stål, koster 10 -15 kroner for en dobbeltpakning. (Altså ikke stålull!!!) Funker strålende hos meg i et utvendig filter.

Om noen dager burde du ha nitrat istedenfor nitritt. Kjedelig det også selvsagt, men hvis konsentrasjonen ikke er for høy så... Plantene kan jo gjøre av med en del nitrat.

Ettersom det er to ulike bakterier som tilsammen bryter ammoniakk ned til nitrat, kan jeg ikke se noen grunn til at man ikke kan hoppe over første del av syklusen. Det er jo det man gjør i kloakkrenseanlegg mm.

Godt tenkt, Sigmund! I natt drømte jeg at jeg måtte skifte via 450-literen, en bøtte i ny og ne der vil ikke gjøre store utslag. Men det er jo enklere å filtrere rett i bøtta!Har både filter og blåsvamp liggende, og det kan fint surre så vi i alle fall får slamsugd litt. Utslaget er bare mellom 0,025 og 0,05, kanskje det forkorter utluftingstiden også, det er like før vi går med maske. Så det vi er mest engstelige for, er det vi ikke får testet, har jo hatt varierende utslag tidligere også, på bl.a nitrat, som nå er 0. I morgen tidlig settes kursen til Eurofins i Kambo etter vannprøveflasker, og så må vi vente en uke i spenning på testsvar. Velger i første omgang ut fra farge og lukt, og tester for koliforme bakterier, jern/mangan og KOFmn (torvsøl). Så får vi en indikasjon på om det er kloakk, jordbruk eller myr vi sliter med, i det minste!

Har lest litt om vannfiltrering, tror det blir mellomstasjon når vi finner ut hva vi må filtrere bort. Fæl utgift det også, men som et polsk ordtak sier "En fattig mann betaler alt to ganger". Så får vi heller spare til tilkoblingsavgift og graving fram til telen går, og glede oss over at vannet blir filtrert uansett hva vannverket finner på når vi omsider er på nett :o)

Og nå; aksjon bøttefilter!

Vannprøve levert, 120 liter friskt Oslo-vann transportert i bøtter med katastrofalt resultat for bil-interiøret, i morgen blir det storvask! Og frisk morgenkaffe :o)

Vi har mistet to hunner i fødsel, antagelig har de fått for proteinrikt for. En milleridame er fortsatt sprekkferdig, og den litt lurvete er på bedringens vei. Yngel har vi ikke sett noe mer til...

Etter opprensking og glasspuss flytter vi de nye sverddragerne over fra Karantenen til Juwelen. Det blir moro! Enda morsommere blir det å tømme Lykkelandet for Poecilia wingeii uten å få med reker eller Ancistrus, tror det blir en oppgave for husets 10-åring med 0 nerver, 20-20 vision og lynraske reflekser. For reker spretter jo så veldig :o)

Og kanskje jeg skulle benytte sjansen og sette litt Anubias og javabregne i "oppvaskmaskinen" først, to dager i Lykkelandet og plantene er 100% algefri. På den annen side, guppy er sikkert guppy i så måte, og på mandag auksjoneres det bor utstillingsvarianter...

Husets yngste besvimte nesten av latter over eplesneglens klovnerier i dag, det er jo et eventyr egentlig. Så den er tilgitt sin tyggegummiklyseaktige sniking over frontglasset. Svevestup med grundig tryn i sanden, tåståing i jungelen med fastklemt hus, ras bortover glasset med småsutting på algeflekker jeg har oversett, nytt svevestup med krasjlanding i den yndige vannliljen som rett og slett ikke er konstruert for digre snegler i fritt fall, nytt ufrivillig svevestup, opp igjen for å bevare et snev av verdighet, elegant flaksing med buklanding - at den ikke blir sliten! Og hvorfor kan den ikke konsentrere seg om penselalger på sverdplantene? Tror det er like før den får navn...

Juwelen er nyvasket, og etterfylt med rent vann. Deilig! pH, KH og GH er likt i Oslo og Hobøl, så det skulle ikke bli noen skandaler. Morgenkaffen smakte aldeles helt nydelig, så mine gamle foreldre kan glede seg til jevnlig besøk fremover :o)

Tømte Karantenen, kunne sverget på at vi kjøpte tre hanner og to hunner, men det var tre av hver i håven. Og seks nyfødte i skiftevannet. De ble tømt ut på toppen av en mosedott, og så får vi se. Det ble litt sjefing og damejakt da de nye slapp ut, de har holdt seg godt skjult i Karantenen men nå er det full fres for å sjekke forholdene. Moro! Og ettersom de nye er litt blandingsfarget, blir det ikke helt kaos...

så hva gjorde jeg? Ble med hr Dahl til butikken etter stengetid. Og kom hjem med tre Ameca splendens - to av dem absolutt helt sprekkferdige. Og en ny Poecilia salvatoris-frøken ble med, ser ut til at i alle fall ett av barna er av hankjønn. Testet Karantenen for sikkerhets skyld før jeg slapp dem i - nitritt. Artig. Heldigvis har man jo luftestein og pumper og flotte plastbokser og stiklinger og varmekolber liggende, litt sus på kjøkkenet får man tåle når man er så umulig.

Og så jeg som var så flink! Fikk til og med solgt planter, det var veldig moro. "Bortskjemte" kalte Ole auksjonarius plantene, så prisen ble overraskende bra. Særlig med tanke på hva vakre utstillingsguppy og sjeldne L-maller gikk for. Hypancistrus kan vi ha, de blir ikke digre, spiser ikke planter og blander seg ikke med Ancistrus. En vakker liten L270 blunket til meg! Og plutselig var den solgt...

Alle Endler-barna skal få leve et lykkelig liv i 160 liter, helt alene bortsett fra sjeldne maller. Så bra! Det er fire luringer igjen som må ut før nyfisken flytter inn, tror det får vente til neste vannskift, for alt må ut før gammelfolket lar seg fange, de har vært med på moroa en gang eller to allerede. Yngelen vimser jo bare lykkelig inn i et plastkrus, og er fanget uten at de egentlig forsto hva som hendte. Men ringrevene er en annen historie...

Håper de nye amecaene er like flinke til å spise alger, og at de ikke får smaken på reker :o)

Glemte jo helt å spørre hvordan det gikk med vannet og nitritt-problemene, men forstår at de ikke er over.

Kanskje du må kjøpe noen bøtter med lokk og hente vann på nærmeste bensinstasjon, med offentlig vann?

Gjentar at du fører en vel god sjokoladekake for en med normalt svært velregulert diabetes 2. Blodsukker 9,9 to timer etter inntak har jeg ikke ofte!

Auda, jeg burde kanskje spandert et varselskilt på kaka! Som jeg sa, min mors oppskrift bakt fra bunnen uten brems, og det eneste som muligens ikke påvirker blodsukkeret negativt er ren kakao og et snev av kanel. Klubben betalte for ingredienser til mer enn en runde, så nye sjanser byr seg på møtene fremover :o)

Vi har hentet 100 liter vann i gjæringsbøtter fra Europris i kveld, min kjære har nøkkel til telesentral med godt vann. Så det blir frisk morgenkaffe noen dager til, og nyinnkjøpene kan få mer enn en skvett i boksene sine. Kjenner jeg gleder meg til å få testresultater, så vi kan starte utbedring!

Jeg tok mer enn en runde i går .....

må si at akvariene dine er kjempe fine

Takk, Therese! *neier blygt*

I dag har familien kretset hvileløst rundt Spesialiteten, for hvor var eplesneglen? Den er jo nokså diger i forhold til resten av beboerne, og ikke er det akkurat overbeplantet heller. Men den har tydeligvis funnet noe mums et sted ingen kan se den, nå svever den i lykkelige stup fra vannkanten igjen. Puh.

Letingen medførte at den manglende milleri-damen kom til rette. Hun var nok bare helt utslitt hun også, stakkars. Fødsel er tydeligvis tøft for disse småttingene. Den forrige som ble så lurvete, er adskillig penere i tøyet nå, og er i ferd med å bli barntung igjen. Håper de blir bedre med litt øvelse! Fant nok et lite milleribarn i javamosen, har ikke sett noe mer til forrige kull, men de driver jo på, så før eller siden overlever noen av dem...

Lykkelandet er omsider erklært endlerfritt. Rot og filter i bøtte, hektisk røsk-og-riv av rotfaste planter, vill vifting med håv så reker og Ancistrus skvatt, og så var de ute. Og hva fikk jeg se da alt igjen var plantet, ryddet og plassert? En nyfødt liten snik! Helt umulig å få tak i! Men akkurat nå...

Vår sønn har kost seg med å fange reker i skiftevannet, han er geniforklart av mor som definitivt trenger sterkere briller. De spretter så forskrekkelig!

De nye Amecaene står i mørkegrønt vann. Hunnene ser sånn nogenlunde ut, men herren er pjuskete. Det behøver ikke bety sykdom, iflg hr Dahl har de lett for å lage mos i posen, men jeg tar ingen sjanser og pøser på. Den lille Poeicilia salvatoris-damen flytter over i morgen, hun ser aldeles helt kjempesprek ut. Og alt for aktiv til å tilbringe mer tid i en vannskvett...

I går var det ett år siden 160-literen ble fylt for første gang. Hvordan klarte vi å leve i et hus uten akvarier? Det ble feiret med innsetting av den nye salvatoris-damen, som har stått bak varmekolben i karanteneboksen og furtet. Full fart! Kommer til glasset når vi banker mat, og stortrives. Den lille herren ble også glad...

I den andre karanteneboksen står det kun to voksne Ameca splendens. Den ene hunnen slet seg ut på fødsel av 7 digre barn, som svimer i flokk og følge rundt i Lykkelandet. De er virkelig fullt ferdige, på størrelse med kjønnsmoden endler, ikke det minste gjennomsiktige og med tegninger allerede. Utrolig! Stakkars mor, det var nok første kull, noe så fryktelig lutrygget og skinnmagert har jeg ikke sett. Godt hun fikk slippe...

Under foredraget mandag ble det pratet litt om levendefødere og prolaps, at de blir foret opp så hardt at de ikke tåler å føde. Stemmer men min erfaring, i alle fall, de vi har mistet har vært små, svangre allerede ved innkjøp og stridd seg ihjel med for store barn. Når vi har dem fra starten av i kar der det fores grønt og passe går det stort sett bra.

De to voksne som er igjen får gå i karantene noen dager til, kanskje til den andre hunnen også har født seg ferdig. Tror ikke det er lenge til...

Vordende mor med nyfødte i bakgrunnen


Utslitt mamma midt i fødsel - five down, two to go...


Tar med et bilde av sverddrager-banden også. I posen der det ikke var 5...

Da kom analyserapporten. Falt litt sammen og valgte den modne varianten: "Pappa!!!", som heldigvis iler støttende til og betaler utbedring, for slik var ståa:

Kimtall 22 grader: større enn 3000 (grenseverdi mindre enn 1000 for privat brønn)
Koliforme: større enn 200 (grenseverdi mindre enn 10 for privat brønn)
E. coli: større enn 200 (grenseverdi 0)
Jern: 160 (grenseverdi 0,200)
Mangan: 96 (grenseverdi 0,050)
Kjremisk oksygenforbruk (KOF) 11 mg o2/l (betyr for mye humus/organisk materiale)

Konklusjon: Vannet er ikke egnet som drikkevann.

Det visste vi jo, man har da luktesans, men det er noe med å få bekreftet at vi dusjer i kloakk. Æsj! Kommune og forsikringsselskap kontaktes i morgen, og deretter rørlegger. For her må noget gjøres! Selv om vi kobler oss på nettet, skal det ikke være kloakk i grunnen under huset. Og selvfølgelig må jo hr. Murphy blande seg inn, skal man grave i grunnen er den kaldeste november i manns minne ikke akkurat heldig...

For å gjøre dagen komplett forsvant strømmen og var borte i tre timer. Nå vet vi fra før at det kan gå bra, men med tanke på at vann bæres i 30-liters bøtter er det ikke spesielt festlig.

Det som er festlig, et at vi har fått to nye Ameca splendens, enda større enn de forrige. Moren ser ut til å være litt smart, så hun har så langt født fire, og hun svømmer friskt omkring og virker fornøyd. Pappa'n har også kommet seg, eSHa og økt gH har hjulpet igjen.

Og i Karantenen er nitritt nå langt over skalaen, så da er det snart klart for fisk. Tror jeg flytter over endler-herrene, de skal i teorien ikke blande seg med Poecilia salvatoris, men jeg synes de er voldsomt innpåslitne. Så da tar vi ingen sjanser. Hvis vi klarer å lure dem...

To små Xiphophorus milleri-barn lusker rundt i javamosen, kanskje vi til og med skal få til et par av den sorten? Det hadde vært veldig moro!