Nå kan jeg endelig si det med sikkerhet: multiene spiser! *danser rundt i glede* Jeg har den siste uka mistenkt dem for å spise på nattestid, når de får være i fred for nysgjerrige akvarister. Nå nettopp slapp jeg nedi en rute myggiser. Siden tørkestativet mitt står sånn passelig i veien, følte de seg tydeligvis trygge nok, og da begynte de å spise. Da jeg flyttet meg dit jeg kunne se skikkelig, la de seg boms ned oppå myggisene, og lå bare og stirret på meg. Jeg tror jeg satt der helt stille i 20 minutter (noen meter unna karet) før de begynte å spise igjen. Det var ikke veldig voldsom spising. De tok noen få myggiser, og så la de seg ned og glodde bort på meg...leeenge...før de tok en mygglarve eller to igjen. Det er altså meg de ikke liker. Vel, det må de bare tåle, ellers blir det ingen deilige mygglarver å få, eller noen fristende meitemarker sånn innimellom også. For meitemarker skal de få innimellom. Det synet jeg fikk da jeg ga dem viftende marker, det glemmer jeg aldri. Hvem hadde trodd at en cory kunne være direkte morderisk. Man tenker ikke over det, men de er faktisk rovdyr! Men multiene er altså lettskremte rovdyr. De er ikke direkte sky, men de skvetter veldig lett. De liker ikke at jeg står og ser på dem. Da later de som om de ikke eksisterer (som om det skulle hjelpe - det er vanskelig å overse en diger bulldoser). Det kan jo være de blir tryggere med tiden, men foreløpig er de rett og slett noen feiginger. Jeg kan heldigvis ikke se spor av soppinfeksjon på noen av dem lenger, så det var visst bare denne ene, som nå ser ut til å ha blitt frisk. Nå krysser jeg fingrene for at det blir et lykkelig samboerskap med multiene i huset.

Hver gang jeg passerer karet med b. splendens, må jeg bare klø meg i hodet. Så små de ser ut til å ha blitt. For når man sammenligner splendens med multiradiatus, så blir splendensene temmelig puslete i sammenligning. Åh, som jeg elsker de nydelige bulldoserene mine!

Det høres utrolig fristende ut for en Cory-frik som meg å skaffe seg en gjeng Multi'er når du skriver og beskriver dem sånn Hehe

Flott at de ser ut til å ha blitt husvarme nok til å spise, det er alltid betryggende når nye fisk gjør det. Da vet man liksom at "det går riktig vei"

Jeg skulle virkelig ønske at matlysten deres var bedre, men det viktigste er at de spiser. De er noen flotte vesener. Jeg håper bare det går bedre med denne gruppa enn med den forrige. Jeg vet bare ikke hva som skjedde med dem.

I kveld har jeg fått godkjent mitt andre bilde til fiskebasen. Det måtte selvfølgelig være en av kulene mine, en herremann jeg er veldig stolt av.

Nå er det full rulle hos ancistrusene mine igjen, og jeg er like fascinert som alltid. Ancistrus er helt klart en undervurdert akvariefisk. De andre hannene i karet driver regelrett innbruddsforsøk akkurat nå. Jeg kom nettopp hjem og oppdaget at det stakk en brun hale ut av hula til Bart. En av de andre hannene lå så langt inne i hula at jeg skjønte at det virkelig var action på gang. Bart lå innafor den andre hannen. Det er begrenset hvor mange fullvoksne ancistruser man kan presse inn i ei skiferhule, men dagens antall var imponerende. Etter en stund greide Bart å jage bort den som lå inni hula (men utenfor Bart). Det viste seg å være Bartesnoppen, som jo er like stor som Bart selv. Og da Bartesnoppen ble jaget ut, kom jammen Madammen også sigende ut av hula, etter å ha ligget innerst av dem alle. Madammen er en fullvoksen ancistrushunn, så hun er heller ingen småfisk. Så det lå altså TRE fullvoksne ancistruser i samme hule nettopp, hvorav én var en hissig hann som ikke hørte hjemme der, og to holdt på med litt hulekos. De andre hannene ligger som vanlig og vaker ved huleinngangen de også (og forsøker med jevne mellomrom å snike seg inn), så det er litt av ei suppe der nå. Jeg ser forresten at Bartesnoppen er noe fillete ved munnvikene igjen, så det har vært slåssing mellom dem - som vanlig. Bart og Madammen bruker som regel mange forsøk før det blir egg, og jeg så nettopp at magen til Madammen fortsatt var god og rund. Det tar nok hele dagen med lek, tenker jeg. Det bruker å være sånn.

Det er ingen tvil om hvor hodet mitt er for tiden. Jeg har nå to netter drømt at multiene begynte å dø, og i natt drømte jeg at det reparerte Eheim-filteret begynte å lekke igjen. Jeg elsker multiene mine høyt, og må smile hver gang jeg passerer akvariet deres. De er så utrolig fine! Grønnskjæret i det grå er ikke så utpreget som hos splendensene, men det er der, og det er vakkert. De har også et nydelig rosaskjær på buken. Og så er det selvfølgelig de herlig lange bartene. Fiin fisk! Jeg kan ikke huske at jeg har sett matrester i akvariet deres i det siste heller, så de spiser tydeligvis opp maten sin om natta. Og det er jeg meget glad for.

Hvorfor må sjokolademallene mine skremme meg sånn? Jeg fant nettopp den største av dem liggende på ryggen, med oppblåst mage. Med en klump i magen gikk jeg for å finne en håv å fiske ut den "døde" fisken. Dere skjønner hvor denne historien går hen? Da jeg kom tilbake med håven, og løftet luka på armaturet, snudde den seg raskt og stakk av. Puuuh! Det er visst ikke bare sugemaller som har som vane å sove på ryggen. Og så feite som sjokolademallene er, ser de ut som om buken er oppblåst når de ligger på ryggen.

Jeg har lenge ment at kantete innsugs- og utblåsningsrør gjør at det lettere samler seg dritt der, og her er beviset. Denne gørra blåste jeg nettopp ut av rørene og slangene til filteret til multiene. Dette karet har tross alt ikke vært i gang så altfor lenge, og likevel er det så ille som dette. Perspektivet på bildet lyver litt. Det er bunnen på ei vanlig 10-litersbøtte dere ser, så den er bredere enn det virker som på bildet.

Nå har jeg også bevist at multiene liker godt med strøm i vannet. Ved vannbytte nå nettopp, plasserte to av bulldoserne seg rett under vannstrålen da jeg tappet vann inn i karet, selv om jeg stod kun en halvmeter unna. Strålen var temmelig kraftig, da dette kommer fra en pumpe som pumper 1000 l/t. De lå under, viftet ganske heftig med halen for å greie å holde seg på plass, og bare nøt det. En sånn nytelse må man jo bare følge opp. Jeg hadde en ekstra sirkulasjonspumpe liggende. Den er liten (300 l/t), men bedre enn ingenting. Så nå har multiene fått denne som ekstrautstyr i karet sitt, i tillegg til at strømmen økte betydelig etter filterrens og utblåsning av dritt fra rørene. Jeg tenker de nok er fornøyde nå.

Jeg må bare smile hver gang jeg passerer karet til multiene, og jeg passerer det ofte. Selv om jeg overhodet ikke hadde råd til det, angrer jeg ikke på at jeg kjøpte alle åtte. Det hadde sett litt stusselig ut med bare 5. Nå er de en stim, og ikke bare enkeltindivider. For øyeblikket får de bedre stell enn til og med discusene mine. Jeg duller skikkelig med dem. Jeg skulle bare ønske at de var litt mindre kamerasky, for jeg vil så gjerne dele disse fantastiske fiskene med dere.

Etter at jeg mistet Jack, har jeg faktisk begynt å tenke på å fylle tomrommet med ønskekula mi: en Kongo (Tetraodon miurus). Jeg har ikke råd til det heller, men den hører også til blant fiskene som skal anskaffes uansett hvis muligheten byr seg. Jeg vet den var på lista til Dahls nettopp, så muligheten er der. Så mye for innkjøpsstoppen jeg liksom har...

Jeg forsøkte meg på en runde med kameraet i går, for å få tatt bilder av sussebassene mine. Det ble noen halvdårlige bilder, men nok til å dele med dere.

Bartedyr.


Her ser dere fargen på en multi på sitt beste.


Og innimellom spanderer de et blunk på eieren.


Og så til sist, en liten filmsnutt. Beklager den elendige kvaliteten.
<embed src="http://www.youtube.com/v/DQn3C6Sl7-M&hl=en&fs=1" type="application/x-shockwave-flash" allowscriptaccess="always" allowfullscreen="true" width="425" height="344"></embed>

I går bevitnet jeg det som vi coryoter har lurt på lenge: kan stressede coryer grave seg ned? Og svaret er selvsagt JA! Jeg tok en skikkelig opprenskning i corysuppa i går, da den var totalt overvokst av javamose, og andre planter led hardt under det. Fiskene ble superstressede, selvsagt. Og mens jeg holdt på, oppdaget jeg en cory som hadde gravd seg ned helt inntil frontglasset. Det stakk litt opp av fisken (en ryggfinne og litt av halen), men jeg så jo resten av fisken godt pga. at den lå helt inntil grasset. Da jeg var ferdig med opprenskninga, ble jeg litt nervøs, da den fortsatt lå der som om den var død. Til slutt måtte jeg bare sjekke helsa til fisken, så jeg flyttet litt på det som lå rundt den. Og fisken var sprell levende, og i fin form, om enn livredd og stressa.

Den ene av mine L-177 har gravd litt under den ene rota i karet. Dermed fant jeg ut at det var på tide å gi han en hule. Jeg aner ikke om de to jeg har er hvert sitt kjønn, og jeg har ingen illusjoner om barn på dem, men han fortjener en hule uansett. Så i kveld har jeg limt sammen nok et makkverk av ei hule. Siden jeg ikke har noe å kutte stein med, må jeg bare legge puslespill før jeg silikonerer sammen skiferen. Det er ikke akkurat et vakkert resultat, men det viktigste er at det fungerer for fiskene. Jeg er faktisk usikker på om hula er stor nok for fisken, siden han har blitt en velvoksen herremann. Men passer den ikke, kan jeg flytte den til et kar der den passer bedre. Jeg har mer enn nok av maller som har behov for huler.

Da jeg flytta Mallesuppa inn på soverommet, flyttet jeg samtidig mine L-147 til Pestkaret. Der har de funnet seg godt til rette. Her får jeg litt bedre oversikt over dem, siden dette er karet jeg sitter ved siden av store deler av dagen. Og jeg ser det samme som jeg gjorde tidligere: dette er litt smågrinete fisker. De lar seg ikke pille på nesen av ancistrusene. De har på ingen måte forsøkt seg på å slåss med Bart, til det er Bart en for god far og for hissig. Men vil de ligge et spesielt sted, blir det alltid de som får viljen sin. Det er ikke slåssing - de bare tar seg til rette, og viser de andre at det ikke er noen vits i å forsøke seg på dem engang. De er egentlig ikke hissige, de er mer sure og grinete.

For en del dager siden tok jeg en skikkelig opprydning i corysuppa. Jeg dro ut store mengder javamose, en javamose som hadde tatt over hele akvariet. Da jeg dro ut mosen, puttet jeg den for sikkerhets skyld i en tom filtertønne, sammen med litt vann. For det første kan det være jeg vil bruke mosen i et annet kar, men mest av alt var det i tilfelle en eller annen cory hadde surret seg inn i kaoset. I kveld gikk jeg forbi filtertønna, og jeg syntes jeg så en bevegelse... Jeg fikk mine mistanker, og helte hele greia over i ei lys bøtte, der jeg kunne se bedre. Og som ventet: der sa det "plopp", og en cory ble med over i bøtta. Det var en av schultzeiene mine, selvsagt. Av en eller annen merkelig grunn synes jeg schultzeiene er enda flinkere til å gjemme seg unna enn andre coryer. Coryer er bare utrolige til å overleve slike ting. Men de er jo faktisk laget for det fra naturens side også. Det at de kan snappe luft fra overflaten er jo pga. at de kan risikere å bli stengt inne i små dammer i tørketida. Og man kan trygt si at ei filtertønne er en liten dam...

Opprenskninga av corysuppa ga også et annet resultat: en haug med panikkslagne coryer, som plutselig hadde langt mindre å gjemme seg i, samt at lyset også ble sterkere for dem. Hver gang jeg kommer inn på soverommet, ser jeg de skvetter i alle retninger. Jeg kan nesten se dem tenke i panikk: Hvor i huleste skal jeg gjemme meg nå?

Palettene tar nå med seg småtassene ut på lengre turer i Pestkaret. De har blitt en hel cm lange! Og denne gangen er det ikke far som er jaget hjemmefra, men mor! Jeg trodde ikke det var mulig at noen skulle kunne kue den damen! Hun er en skikkelig tøffing. Men det kan jo være hun begynner å bli gammel. Jeg har hatt henne i en del år nå (jeg tror hun er på sitt 5. mannfolk), og jeg vet ikke hva som er vanlig alder for en palett. Jeg må forresten se å snart få sparket de eldre palettsøskenene fra karet. De er kjønnsmodne for lengst, og det blir noe kiving mellom dem og foreldrene deres.

Jeg vurderer å dele opp denne tråden i to. Den begynner å bli veldig treg å få åpnet, i hvert fall fra min egen pc. Er det flere som har problemer med tråden min?

Jeg har funnet ut at mulitiene rett og slett er kresne! Det er en meget uvant greie når det gjelder coryer. Normalt spiser coryer det de får servert, så sant det er corymat, selvsagt. Men multiene? Neida! Myggiser går. Og som kjent var meitemarker en stor suksess. De tar også noen malletabletter - jeg er ikke helt sikker på hvilke. Men tubifex snuser de ikke på. Og i går kastet jeg oppi noen TetraTips, og de ligger helt urørt på bunnen i dag. Både tubifex og TetraTips bruker å være jubelmat hos coryer, men tydeligvis ikke hos multiene. En sånn kresenhet tror jeg faktisk jeg ikke har møtt hos andre fisker enn discusene. De jubler liksom ikke over mat, selv om de spiser det de liker. Noe av det første jeg gjorde da jeg fikk dem i hus, var å kjøre Flubenol på dem, så det burde ikke være noe innvollsorm som plager dem. Det virker rett og slett som om de altså er kresne! De ser fine og friske ut, så jeg bekymrer meg ikke veldig (bare litt...).

I går fikk jeg en hyggelig overraskelse i posten! Noen så visst bildet av dritten jeg hadde blåst ut av de kantede innsugs- og utblåsningsrørene, for helt overraskende fikk jeg buede rør av en snill akvarist! Jeg ante fred og ingen fare, og så ligger de bare der i en pakke i postkassa mi! Jeg ble dobbelt glad. Både pga. at jeg fikk nye rør, selvsagt, men aller mest fordi noen tenker på meg og gjør slikt. Sånt varmer veldig! Tusen takk!

Inger Anne

Jeg vurderer å dele opp denne tråden i to. Den begynner å bli veldig treg å få åpnet, i hvert fall fra min egen pc. Er det flere som har problemer med tråden min?

Jeg har ADSL forbindelse, og jeg har iallefall ingen problemer med tråden din. Det går kjapt og greit her.

Inger Anne

I går fikk jeg en hyggelig overraskelse i posten! Noen så visst bildet av dritten jeg hadde blåst ut av de kantede innsugs- og utblåsningsrørene, for helt overraskende fikk jeg [I]buede[/I] rør av en snill akvarist! Jeg ante fred og ingen fare, og så ligger de bare der i en pakke i postkassa mi! Jeg ble dobbelt glad. Både pga. at jeg fikk nye rør, selvsagt, men aller mest fordi noen tenker på meg og [I]gjør[/I] slikt. Sånt varmer veldig! Tusen takk! :-D

Hehe, jeg synes jo synd på deg Og siden du tross alt kjøpte de Eheim filterne av meg og de medfølgende installasjonssettene førte til så mye trøbbel, så følte jeg at det bare skulle mangle om du ikke fikk de buede rørene.
Jeg bestilte en hel haug nye slike buede rør for litt siden, for jeg fant en nettbutikk som hadde bilder av GRÅ slike Eheim-rør. Ojoj, så fine! Det ville jeg ha, så jeg bestilte en hel haug for å bytte ut alle hos meg. Det som kom i posten var ikke grå rør, det var en haug vanlige grønne.... noe så teit. Vise bilder av grå rør, og sende grønne. Vel, vel, jeg gidder ikke returnere det helt til Tyskland. Dermed sitter jeg med mange sånne sett.
Trenger du fler, får du bare si fra. Hadde du flere filtere med de installasjonssettene?

Jeg har ett sett til av de kantede rørene, og så har jeg et halvt ødelagt sett av de vanlig buede, så jeg trenger egentlig to sett til. Jeg skal også ha tak i et rør (likegylding om det er inn eller ut) i dimensjonen over (16/22), men akkurat det er vel å håpe på for mye.

Hula jeg laget til mine L-177 var ingen suksess. De har ikke kikket på den en gang. Jeg lar den stå der noen få dager til, og så flytter jeg den til noen som har mer behov for den - trolig til Pestkaret.

Jeg ble litt nervøs etter å ha skrevet om mine kresne multier, så jeg bestemte meg for å gi dem to ruter med myggiser (vanligvis holder det med én). De sa ikke nei takk til myggiser, nei! Tre av dem kom tøffende nesten med én gang, og etter en stund, kom resten, én etter én. De sugde inn spaghettien, og så lå de i ro lenge, siden de trodde noen så på dem (og det hadde de jo rett i), før de knasket myggiser igjen, før de på nytt måtte være sikre på at ingen så dem. Det så ut som de fleste spiste godt.

Av og til så lønner det seg å være treg til å få gjort ting. Jeg hadde planlagt å flytte irrubescoen min over i karet der Jack (salivatoren min) levde, før han hoppet ut for litt siden. Men, treg som jeg er i avtrekkeren av og til, så har jeg ikke kommet så langt. Litt tidligere i dag gikk jeg forbi det tomme karet, og da så jeg at det rørte seg inni der! Da jeg kikket litt nærmere etter, så jeg at det var et coryyngel! I det (tydeligvis ikke lenger) tomme karet der det hadde levd en kulefisk. Jeg måtte gruble i noen minutter, før jeg fant ut at den måtte ha blitt med over da jeg flyttet det ene filteret fra atrokaret (for å kunne flytte filteret i salivatorkaret over til karet der jeg hadde et lekk Eheim-filter). Den måtte enten ha blitt med over som et fastklistret egg, eller på en eller annen måte som yngel i pumpa (Dette er en Fluval 2 - ikke plus). Litt senere i kveld, fant jeg ut at det var to atrosmåtasser der! Det styrker teorien om at dette kan ha vært fastklistrede egg som har blitt med over. Takk og pris for at Houdini, irrubescoen min, fortsatt er i sitt gamle kar. Ellers hadde nok atrosmåtassene kjapt blitt kulefiskmat.

Nå driver hastigheten i min egen tråd meg nesten til vannvidd, så det er på tide å dele den i to. Tråden min fortsettes her.