Takk for det, Galemor. Regner egentlig med at den vanlige pumpa greier å holde nok sirkulasjon nå, når jeg har renset slangene. Alltid bra futt rett etter det og så dabber det av etter hvert. Siden karet står i samme rom som jeg sover så unngår jeg luftpumpen når jeg kan. Selv den stilleste av disse bråker.

Coryene har ihvertfall begynt å svømme litt rundt nå så jeg satser på at det går bra

Ja huff, synes virkelig synd på alle som har akvariet på rommet sitt. Selv den minste lyd blir virkelig forstyrrende om natta. Det eneste positive er vel helger når man kan ligge i timesvis og bare se på fiskene og slikt.

Jeg kan faktisk se begge karene mine fra senga når jeg våkner. Finnes ikke bedre start på dagen

I dag er heldigvis alt tilbake til det normale i karet så jeg regner med at det kan ha vært medisinrester som skapte problemer. Det begynner også å gro til både med javamose og hydrocotyle så jeg får ta meg på tak en dag og ta noen nye bilder. Begynner endelig å bli fornøyd.

Da jeg våknet i dag oppdaget jeg at alle rekene var samlet i et hjørne av rekekaret. Litt uvanlig oppførsel så jeg sjekket etter med en gang. Dessverre så så det ut til at den ene av guppy-hannene i dette karet hadde dødd om natten og rekene hadde, vel, rekefest antar jeg. Det var ihvertfall ikke mye igjen av den.

Har sett at denne har virket litt utilpass, men den har liksom ikke vist noen alvorlige symptom på noe heller. Det var samme fisken som tidligere hadde tydelige tegn på bendelorm. Ikke vet jeg, men det er mulig disse hadde skadet den innvendig på noe vis før jeg fikk medisinert de, eller det kan ha vært noe helt annet. Ihvertfall er den borte nå og det er bare to hanner igjen.

Den tøffeste av disse gjenværende er faktisk født med knekk i ryggen. Siden den hele tiden har vært tøff og aktiv, den er tross alt den ene av 5 overlevende utav flere hundre yngel, så har jeg valgt å ikke avlive ham. Den har hele tiden hevdet seg bra i konkurransen med de andre og virker ikke nevneverdig plaget. Siden han heller ikke får mulighet til å formere seg der han er, så er han en veldig heldig guppy og får lov til å leve et godt liv i rekekaret. Skal prøve å ta noen bilder av den senere en dag.

Hvis fisken var smittet av bendelorm (?) kan det være at innvollsparasitten har dødd inne i fisken under medisineringen, og at fisken senere ikke klarte å bæsje ut de døde ormene. Er det store mengder av dem, kan det skje. Fisken får dem ikke ut, og døde orm inne i innvollene er som man skjønner ikke bra...

Bendelorm, er det virkelig noe som smitter så små fisk? Blir ikke de veldig lange og store?

Ja, det høres ut som en rimelig forklaring, Mona.

Mener det må ha vært bendelorm. Hvite, litt flate marker. De lengste som kom ut må ha vært minst fem-seks centimeter om ikke lengre, men ikke mer enn et par-tre millimeter brede og litt flattrykt. Du kan se bilder i dette innlegget som ble tatt mens markene var på vei ut etter medisineringen.

Det var bare den som døde nå som hadde symptomer i forkant. En liten hvit tapp som stakk ut innimellom. Trodde det var vanlig avføring til å begynne med. Det viste seg at alle disse hadde mark. Siden de ble flyttet fra hovedkaret så sent som i januar medisinerte jeg der også for sikkerhets skyld, men det så ikke ut som om noen hadde mark der. Ihvertfall kom det ingen ut som jeg la merke til.

Her er et bilde av de to gjenlevende guppyhannene. Som en kan se så har den ene knekk i ryggen. Den ble født sånn og ser ikke ut til å plages av det. Ihvertfall er den like aktiv og matglad som den andre og ypper seg gjerne mot kameraten. Siden disse to går alene i rekekaret, og den ikke ser plaget ut, så har jeg ingen planer om å avlive den. Ville ha blitt kjedelig for den gjenværende å svømme der alene også.

Det har vært veldig lite bilder fra storkaret den siste tiden. Mye for det at det er kjedelig å ta bilder når vannet er brunt og plantene er døde. Nå begynner fargen å gi seg og plantene begynner også å komme seg. Skal derfor prøve meg litt med kameraet igjen om noen dager. Det er også litt lite lys i dette karet, og jeg liker å ta bilder uten blitz. Har derfor planer om å kjøpe inn noe ekstra belysning som jeg kan bruke, men må vente til det blir litt roligere i regnings-strømmen.

Da tror jeg nesten jeg sier meg ferdig med ominnredningen av 180-literen. Litt mer plantevekst er ønskelig, men det har tatt seg opp den siste uka så det er nok ikke lenge før jeg må begynne å luke igjen. Setter inn et før og etter-bilde så forskjellen kan sees. Det første er tatt i august en gang, og det siste nå i dag.

Da jeg startet opp med prosjektet var det følgende ting jeg var ute etter:

- Planter, men ikke så rasktvoksende at jeg må luke hele tiden.
- Planter med farger og former som står i kontrast til hverandre.
- Beholde lotusen.
- Både åpen svømmeplass for fiskene og mulighet for dem til å skjule seg.
- Noe som kan skjule utstyret i karet så det blir "usynlig".
- Røtter som det er såpass plass under til at coryene kan hvile der.
- Planter fra sør-amerika i en mer biotopsriktig innredning.

Synes jeg har fått til alt på listen min på en måte som jeg er fornøyd med. Det er faktisk første gangen siden jeg startet opp dette karet for tre år siden at jeg ikke har lyst til å forandre på en eneste ting

Hviler jeg på laurbær'ne tro? Å, nei da. Nå driver jeg å planlegger innredningen til det neste karet som står på innkjøpslista, en hundreliter med noen fisk fra asia

Huff det så skikkelig stuselig ut i forhold til hvordan det var.

Slik er det med smak og behag. Jeg synes det er mye finere nå

Så flink du er, Astrid Jeg tror du må ha grønne (og våte) fingre
Det akvariet var skikkelig pent nå.
Er det vanlig javamose jeg ser på røttene, eller en annen mosetype? Trimmer du den jevnlig? (det må jeg bli flinkere til, jeg trimmer den jo aldri...)

Takk for det, Mona!

De eventuelle grønne fingrene jeg har er ihvertfall ikke medfødt. Før i tiden greide jeg ikke å holde planter i live i det hele tatt. De seneste årene så har jeg kommet på at det faktisk går an å lese seg til de ønskede grønne fingrene. Hemmeligheten er nemlig å velge så enkle planter at de overlever det meste

Det er javamose som vokser på trerøttene. Jeg vet det er mange som klipper denne. Selv så synes jeg det blir en mer naturlig vekst om jeg river av det overflødige når det blir for tett. Det blir alltid sittende igjen en god del biter, for mose som er grodd fast sitter godt. Fjernes ikke det overflødige når det blir veldig tett så dør en del av den underste mosen og hele "puten" kan løsne. Utfordringen blir å beholde såpass at det ser grønt ut uten at det blir for tett. Jeg måtte strippe det meste av røttene etter varmekuren siden det meste av javamosen døde og ble stiv og tørr, men nå begynner det å vokse seg til igjen.

jeg synes også karet så mye penere ut nå=) mye ryddigere på en måte. du er da flink med dette også du(tenkte på tegningene også fingernem hehe.

Takk, Stine!

Jeg er veldig praktisk av meg, så derfor setter jeg pris på at ting blir gjort på en slik måte at det sparer meg for arbeid

I det første oppsettet måtte jeg trimme planter hele tiden og dessuten var det vanskelig å få skjult det tekniske hvis jeg luket for mye. Dessuten ble det fort veldig tett for fiskene også. De fikk jo nesten ikke svømmeplass. Jeg har fremdeles planter som må lukes ukentlig, men det er tross alt veldig fort gjort siden det dreier seg om flyteplantene

Forresten så må jeg si at den aquaboxen din var godt innredet, Stine. Det er absolutt ikke enkelt i et slikt lite kar å få et pent oppsett, men jeg synes det var nydelig gjort.

Nå har jeg noen veldig glade fisk i 180 literen og noen mindre fornøyde i rekekaret.

Tok nemlig og renset pumpe og slanger i det største karet så sirkulasjonen er veldig bra akkurat nå. Ser at fiskene kvikner litt til av det. Spesielt coryene synes forandringer i vannstrømmen er stas. Blir nesten lekstendenser på de. Ottoene og parvaene blir også mer aktive ved slike endringer. Morsomt å se på.

Den ene av parvaene har sett seg ut en favorittplass under stor-rota og nåde den av mallene som våger seg for nære, det være seg den andre parvaen eller coryene. De virker kanskje klossete, men de har ingen problem med å sette seg i respekt. De kan på en måte hoppe sidelengs og hjelper ikke det så kan de finne på å piske med halen. Ikke det at de kan gjøre så stor skade akkurat, men nok til at inntrengerne skvetter unna. Når det er begge parvaene som krangler så kan de knuffe sånn en stund til en av de gir seg og stikker. Ikke det at de lar seg jage så langt, men det ser ikke ut som om det spiller noen rolle heller. Om taperen flytter seg bare ti centimeter så har likevel sjefen fått frem poenget, ikke sant

I rekekaret har jeg nå fått solgt unna litt mose igjen. Tok et vannskift der i dag og beskar samtidig en god del av pedicellataen. I motsetning til mange andre stengelplanter så virker det ikke som om det kommer nye skudd fra toppen av denne om den beskjæres. Nye skudd kommer heller langt nede på stilken eller fra rota. Jeg har derfor ikke funnet ut hvordan jeg skal gå frem for å få det til å se penest ut når jeg må beskjære så det blir seende litt tomt ut. Jeg er nødt til å ta av toppene på denne fra tid til annen siden de faktisk vokser over vannflaten om de får lov. Tett og buskete blir det også med for mye tilvekst. Ja, ja, nå har jeg ihvertfall skåret nok denne gangen for både rekene og guppyene furter litt over at buskaset er borte. De venner seg nok til det om en dag eller to.

Ellers så har jeg satt inn en annonse for å se om jeg kan få tak i noen flere trilineatuser. Tenkte kanskje noen satt med noen få stykker, eller av andre grunner hadde tenkt å kvitte seg med noen, og da hadde det jo passet bra siden jeg vil øke antallet her hos meg. Skal la annonsen gå en stund til før jeg eventuelt bestiller noen på dyrebutikken. Blir kjekt for de fire jeg har nå å få flere kompiser

Jeg later som jeg er tøff, men av og til får jeg en påminnelse om at jeg er veldig sentimental av meg
I går var jeg nemlig innom dyrebutikken. I et av karene lå det en tydelig slapp og veldig oppgitt Corydoras trilinatus. Snakket med en av de ansatte og hun nevnte at vannet i posene hadde vært veldig misfarget da forsendelsen ankom. Om det var ammoniakk/nitritt eller stressgift som var årsaken er ikke godt å si, men den lille tassen var den eneste overlevende etter et døgn. Mot bedre vitende så ble h*n med meg hjem.

Hadde akkurat tatt en behandling med dactymor i 180 literen, og ville ikke spolere det, så derfor fikk den et lite medisinbad før den ble sluppet oppi der. Veldig slapp og fargeløs ble den liggende på samme sted i hele går kveld. Det var bare så vidt den orket å vise litt interesse når de andre coryene var fremme å hilste på, men den greide nesten ikke å ligge rett engang, langt mindre svømme noe.

Jeg hadde derfor ikke store forhåpninger da lyset slo seg på i morges, men jo da, tassen hadde overlevd natten. Ikke bare det, men den vimset rundt og lette etter mat i sanden og forsøkte seg med noen runder opp etter veggene også. Fremdeles er den veldig fargeløs og ser litt mørbanket ut, men for en forskjell fra i går! Synes også gjellene beveger seg litt heftigere enn normalt, men jeg er langt mer optimistisk i dag. Nå ligger den og hviler sammen med de andre trillene. Hadde kanskje litt dårlig samvittighet i går for å plage den gjennom både medisinering og nye forhold når den var så svekket, men nå er jeg glad for det. Fremdeles er det ikke sikkert den overlever, men den har ihvertfall en sjanse nå

I går ble halvparten av filtermassen i den utvendige fluvalen skiftet ut med ehfisubstrat pro. Skal vente noen uker før jeg tar resten. Håpet er at filteret ikke skal tette seg så fort, men likevel ta unna svevestøvet jeg plages med. Skal også sette på en bit blåsvamp på innsuget for å se om det kan hjelpe. Fungerer ikke noe av dette så har jeg planer om å kjøre et innvendig filter i tillegg med litt finere svamp i. Skal nå øke stimen med coryer så det kan være greit å ha nok filtrering. Forresten så lever nykommeren enda og ser også ut til å ha fått i seg noe mat.

Tok noen bilder av den tøffe tassen i går. Den virker nå helt restituert og er i farta nesten hele tiden. Litt oppskrapet og rødflammete enkelte steder, men regner med at det fikser seg selv med godt stell. Den har nok vært utsatt for litt røff behandling på veien. På det øverste bildet er den alene, og i midten sammen med den av trillene som h*n tilbringer mest tid sammen med. De er blitt bestekompiser disse to. Er litt glad for det, for den forrige kompisen til denne største trillen døde under varmekuren.

Trille er vel et passende navn på denne typen tror jeg. På det nederste bildet vises det tydelig hvor rund denne er. Den er ikke syk altså. Har vært like rund og trivelig fra jeg kjøpte den for halvannet år siden.

Det er så morsomt å se hvordan pansermallene har blomstret opp etter at den siste cikliden forsvant. De er nå mye mer aktive på dagtid og farter rundt i sanden uten å bli plaget av noen. Det er også litt spennende å se hvordan de relaterer seg til hverandre. Ingen tvil om at de trives mer med noen av individene av arten enn andre. Enkelte er sammen hele tiden mens andre bytter litt på. Tidligere hadde jeg en ren enstøing også som aldri menget seg med de andre. Den hadde gått veldig lenge alene i butikken og hadde antagelig vennet seg til det.

Trivelig å høre at det går bra med den lille "tassen". Tror han kan prise seg lykkelig over at du fant ham og forbarmet deg over ham

Det er en fryd å se på akvariet ditt! Flott historie om den lille puslingen som du berga.

Tante Astrid

Det er så morsomt å se hvordan pansermallene har blomstret opp etter at den siste cikliden forsvant. De er nå mye mer aktive på dagtid og farter rundt i sanden uten å bli plaget av noen._1.jpg[/IMG] []

Hvilke ciklide var det du hadde med pansermallene?

Godt å høre at det ikke bare er meg som syntes synd på Tassen. Er egentlig altfor bløthjertet til å drive med dyr

Takk for skryt, lille havfrue.
Da jeg kjøpte meg akvarium for tre år siden så kjøpte jeg både sommerfuglciklider, Apistogramma agassizii og C.trilineatus omtrent samtidig. De stakkars pansermallene hadde ingen steder å gjøre av seg da ciklidene begynte å leke. Sommerfuglene bukket dog ganske fort under for stresset av å holde hus sammen med apistoene så det ble litt mer levelig for pansermallene. Apisto-hannen døde for snart et år siden og hunnen nå like før jul. Nydelige fisker, men de var ikke så begeistret for andre fisk i bunnsonen så heretter skal coryene få regjere bunnen alene.