Da har pappaterra hannen overtatt rugingen igjen, fascinerende. Jeg fikk ikke sett overleveringen og så heller ingen grop eller annet som kunne indikere hvor eller hvordan den foregikk.
Hunnen fikk i seg skikkelig med for, tenker hun var bra sulten nå.
Hannen var på nippet til å spise litt han også. Jeg stoler ikke helt på at han har impulskontroll nok til å la vær å sette yngelen i fare. Enda han spiste så mye dafnier i dag at de nærmest rant gjennom tilslutt, så han er definitivt ikke utsultet.
Jeg er fortsatt usikker på om det er egg eller om de har klekt.

Fikk tatt noen bilder. Alle er av ganske dårlig kvalitet, men bedre enn ikke noe:

Bilde 1: hunnen som munnruger.

Bilde 2: Hannen, usikker på om han ruger på dette bildet.

Her er etpar bilder som viser litt av farver og forskjellen i finneprakten på paret mitt:

Black-chin "ynglene" begynner å bli store, det går fortsatt an å kjenne igjen den orginale hannen. Må kanskje begynne å kalle ham Red etter den "snille" pappaen til Eric i 70`s show? Et par av hunnene har blitt så store at jeg ikke lenger er helt sikker på hvem som er F1 og F2.

Bilde 1: Par
Bilde 2: Hunn
Bilde 3: "Red"

Åh, så fine de er ;D

Skulle gjerne hatt et par sånne, men tror desverre coryene mine ville syns det ville bli i meste laget... Sukk...

Her er de nyankomne Uaruene.
Håper å få satt de ut i nytt kar ganske snart.
De er ganske kranglevorne samtidig som de er håpløst sosiale. Jeg har ikke sett ciklider med så lite personlig rom rundt seg før. Under foring og ellers også er det ganske mye kroppskontakt mellom dem uten at det blir reagert negativt på det.
Dette kan være ungfisk atferd, vi får se hvordan det utvikler seg. I naturen lever de i grupper og det ser ut som de er litt annerledes enn andre ciklider jeg har hatt.
De spiser hvertfall som hester. Uansett hvor mye jeg forer de er avføringen grønn og har åpenbart planterester i seg. De har spist rent hele området der de gjemmer seg bakerst i midten av karet. Det er endel plantetopper og lignende som har blitt bitt av og ligger i vannskorpa disse blir flyteplanter og vokser da svært hurtig så jeg håper de ikke lager fullstendig ørken nedi karet.
Det eneste det ikke ser ut som de spiser er gulrotgresset som skygger for lyset så bildene blir dårlige

Bilder som viser Uaruene mine i typisk atferd: "mat!"
Jeg gjetter på at de ikke har fått spesielt mye grøntfor i butikken og at de derfor er litt i underskudd på endel stoffer enda. De har lagt bra på seg allerede og tarmsystemet fungerer åpenbart godt. Jeg er litt bekymret for balansen i dette karet, med all den ekstra avføringen. Da kolonien min av dvergreker har gått på en skikkelig smell og det ser ut som det er betydelig mindre sandsnegler også etter at jeg satte inn jegersnegler. Jeg aner ikke om uaruer spiser snegler, men de har definitivt tenner til det. Det er hvertfall litt færre nedbrytere i karet enn jeg liker.

Skal man ha disse med coryer trenger de nok ganske store kar ja Sissimor, og det blir kanskje ikke fler med det første?
Tenker å ta med et par på klubbauksjonen på januar møtet. Håper det er flere som liker disse for de er flotte fisk.

Tar med et par bilder til av Nannostomusene, det er antakelig både trifasciata og marginatus i gruppa.
Det andre bildet viser et par som hadde trukket seg bort i noen planter og jeg trodde de lekte. Når jeg ser bildene ser det da ut for å være en av hver art? Det ville i såfall ikke være bra, noen som vet om disse kan krysse seg eller vil forsøke på det?

Jeg tror nok at du har både trifasciata og marginatus ja for de er helt like de jeg har ihvertfall. Jeg fikk nylig oppleve lek på mine Marginatus og selv om jeg har ei ganske så eggleggingsklar hunn trifasciata så viste den ikke tegn til å blande seg inn.
Det er jo kansje for at jeg har endel hunner av Marginatus og at de ser forskjellen.

Du har sikkert opplevd lek på dine smykketetraer oftere enn meg og vet da sikkert dette selv men.. Når mine lekte så jaget flere hanner en hunn til det til slutt bare ble igjenn en hann og hunnen som trekte seg tilbake blant plantene.
Hunnen forandret seg jo veldig iløpet av denne jagingen og fikk mye blekere farger.
Det vistes klart at den var litt stresset, men på det bildet av de to tetraene har jo begge normale farger så da var det kansje ikke lek?
Det ser jo også ut for meg at det kan være to hanner det er snakk om.
Mine hanner av begge artene bruker noen ganger å tøffe seg for hverandre.
Når de gjør det så blir det jo noen rare bevegelser som jeg først trodde var lek selv.
Disse bevegelsene kan vel beskrives som at de stryker bakkroppen mot hverandre og på en måte hopper framover i vannet til de har funnet ut hvem som er den sterkeste og beste av dem.

Jeg vet ikke helt om dette var til så mye hjelp for deg, men det er iallefall det jeg vet om disse smykketetraene
Det var forresten flotte ciklider du har der, både små og store

Jeg tror du har helt rett Tobias, det ser ikke ut som noen av dem er særlig rognstinne ved nærmere inspeksjon. Når mine tetraer ikke er intressert i mat er det som regel parring på gang, "so I jumped the gun a bit". (tal, trykk, og tenk)
Er nok en revir kamp det der ja.
Jeg har ikke lagt merke til hunnens farveskiftninger under leken, det skal jeg legge merke til framover.
Jeg blir stadig overrasket over hvor store yngelen er før jeg får øye på de. En gang skal jeg drette disse i et eget kar så jeg får se hele utviklingen.

Du må si fra da når du tenker å drette de for jeg kunne gjerne tenkt meg å utvidet stimen min litt . Hvis du noen gang dretter de så setter jeg meg gjerne på en kjøpsliste, hvis jeg får lov for deg selvsagt?

Tobias O

Du må si fra da når du tenker å drette de for jeg kunne gjerne tenkt meg å utvidet stimen min litt ;-). Hvis du noen gang dretter de så setter jeg meg gjerne på en kjøpsliste, hvis jeg får lov for deg selvsagt? ;-)

Meg også ;D

Sakte i backarna folkens, det er langt opp og fram til jeg har noen salgbare N marginatuser. Jeg har overskudd av Nannostomus beckfordi som ligger ute på annonse.
Ellers tror jeg det vil gå mye fortere å drette et kull selv. Et par 10 liters kasser fra claes ohlsson + en luftpumpe med filter og en fangsthov (str xxl) så er dere i gang.
Men takk for tilliten

I dag kom baenschi hunnen i oppdrettskaret ut med en svær sverm yngel, det var særs overraskende. Ikke at jeg ble skuffet da.
Hun har beholdt den normale sorte kinnstripen, kommer til å notere ned om den skifter til helt sort kinn.
Har satt på en stor ladning artemia til i morgen, så blir det mikroorm i dag.

I dag så jeg mine første yngel av pappaterraene. Hannen klarte selvfølgelig ikke å la være å spise under frokosten i karet og ut av munnen fløy det et par fullbårne yngel.
Hvordan han løste problemet med matbiten vet jeg ikke, men han svelget hvertfall ikke yngelen.
Så var det bare å tømme karet for flyteplanter og fange Uaruene, det gikk jo som forventet "greit". Karet ser nå ut som et takras, men det er mulig at det går an å ta bilder.
Jeg har etterpå sett både utslipp og innslipp av yngel hos både mor og far.
De er åpenbart biparentale.
Hele strategien med munnruging ser så genial ut. Yngelen kan transporteres med foreldrene til matkilden og de bruker sikkert ikke mer enn 2 sekunder på å komme inn i en foreldremunn når de får beskjed om det.
Jeg får bare si som Jo Gjende: "Det e rart kor det e laga allt" Han var noe så sjelden som norsk ateist og naturfilosof på 1800 tallet, han og Darwin tror jeg hadde hatt litt å diskutere. Nok om det.
Området de ønsker å slippe i foreløpig ligger litt kinkig til når jeg skal plassere artemia og mikroorm. Jeg får bare gjøre mitt beste.
Foreløpig gjetter jeg på mellom 20 og 50 yngel.

Fikk noen utrolig dårlige bilder av pappaterra hannen som spytter og samler yngelen, legger ut ett i alle fall.
Legg merke til hunnen som stikker! Det ser absolutt ut som hun unngår hannen og at han følger etter for å få henne til å ta ynglen. Magesekkene så ut til å være fullere nå enn i morges så de spiser antakelig litt inni der.

Fikk ett bilde av hannen som ble bra.

Spennende å følge med på.
Er det ikke et tankekors at små fisk i mange tilfelle er så mye bedre til å passe sitt avkom, også på bekostning av egen næringstilgang, enn mange voksne mennesker? Man behøver ikke dra til Alvdal for å finne eksempler på at mennesker er betydelig dårligere enn fisk på dette feltet.

Ja det er et tankekors. Jeg bruker ofte eksempler fra dyreverdenen når jeg foredrar om menneskelig omsorg. Høns blant annet har en rekke spennende sosiale spilleregler og strategier for å legge tilrette for god omsorg for kyllingene i flokken.
Jeg vet ikke om jeg har skrevet om dette før, men akkurat Satanopercaer har en strategi som mange beitende pattedyr. Mens flokken går med huet i sanda og siler er det en vaktpost som følger med om det er trygt rundt flokken.
Akkurat som saltvannsdelfiner går til angrep på haier går de rett til angrep på pirayaer så flokken får være i fred. Samme problem, samme løsning.
Jeg har ikke prøvd ut disse atferdene og kommer neppe til å gjøre det heller.......

Darwin gjorde noen observasjoner rundt spebarns sosiale atferd som lå årevis forut for sin tid.
Evolusjon er spennende. Jeg skulle likt å se noen målinger av hormonnivået hos yngelførende Apistogramma hunner. De store forandringene er neppe begrenset til det utvendige og hormonelle hunner er kanskje ikke begrenset til mennesker?

ohr

Jeg vet ikke om jeg har skrevet om dette før, men akkurat Satanopercaer har en strategi som mange beitende pattedyr. Mens flokken går med huet i sanda og siler er det en vaktpost som følger med om det er trygt rundt flokken.

Hei

Jeg leste for en stund siden et "paper" om piraja og dens oppførsel, der stod det
blant annet om Satanoperca pappaterra og dens forsvarsstrategi, ble det observert
at pirajaen prøver å snike seg onn på Satanoperca pappaterra som spiser for å ta en bit av halefinnen, og som du sier ble det obeservert at de spiste i grupper fra 2 til 5 med en som fungerte som vaktmann, og kom det en piraja svømmende gikk de sammen og gikk de til motangrep for å jage bort pirajaen.Utrolig kult.

Denne strategien så ut til å fungere for Satanoperca pappaterra, slik at andre fisker oftere ble bytte for pirajaene.


Kule bilder av Satanoperca pappaterra virkelig Interessante fisker dette.

Jeg må visst rote fram de gamle piraya bøkene igjen, det er en fisk som faktisk lager kringvern akkurat som moskusen med ungfiskene i midten.
"de e rart kor de e laga allt"

I dag har pappaterraparet holdt på med ungene hele dagen.
Jeg er fortsatt litt usikker på faren. I dag også tror jeg han hadde mye yngel i munnen og begynte å spise. Først litt forsiktig og det så ut til å gå bra.
Da kom det litt yngel ut gjennom gjellene og for inn i munnen igjen. Etter en stund ble han mer og mer ivrig i matfatet og til slutt begynte han å sile sand i svære dunger.
Enten har han en helt spesiell teknikk eller fysiske forutsetninger for å beskytte yngelen eller så går de ned fordi han glemmer seg bort. Så ikke noe utslipp fra han etterpå og når det kom yngel fra mora bort til han endret atferden seg til ikke å spise igjen. Kunne se ut som svermen ble mindre også.
Det er hvertfall mellom 50 og 100 stk. Ingen av innbyggerne i karet er intressert i å spise de med unntak av de største apistoene. Om en dag eller to er de helt trygge for predasjon.
I løpet av dagen ser det ut for at foreldrene har begynt å skjønne at Nannostmusene er mer irriterende enn farlige for yngel. De kommer som en ond bisverm når det serveres artemia og mikroorm.
Også hvordan jeg plasserer meg foran karet påvirker hvor Nannostmusene og apistoene beveger seg, de følger akvaristen.
Satanopercaene blir redde når ottoene kommer nært, mulig de tror det er slag-ottoer. Det ser hvertfall ikke ut for at de lever sammen i naturen.

Jeg har fortsatt ikke helt skjønt hvordan de får det til, men yngelen må spise relativt godt inne i munnen til foreldrene. De får hvertfall relativt hurtig rosa mager, som jeg håper vises på bildene.
Ellers virker de allerede som fullbefarne stormere. Stuper ut av munnen til foreldrene, angriper allt innen rekkevidde og stuper inn i sikkerhet igjen og venter til neste angrepsbølge. Likevel virker det som foreldrene klarer å ta inn artemia i munnen som de finner mens de ligger i skjul.

Masse spennende atferd å observere. Det ser ut som foreldrene bruker både lyd og farver for å kontrollere svermen. Hannen slår kontinuerlig med bryst og analfinnen mot yngelen når svermen er ute. Ligner litt på scalarenes advarsel, bare mykere.
Yngelen ser ut til å bruke berøringssansen aktivt for å finne tilbake om de havner bak eller under foreldrene. De føler seg framover særlig via analfinnen. Mulig det er derfor denne har blitt farvet sterkt sort, spesielt hos hannen. Det kan også være at de følger vannstrømmen som kommer fra gjellene, muligens noe lukt?

Ser også at enkelt yngel som roter seg bort kan ligge ganske så lenge stille inntil
foreldrene vender tilbake eller det kommer andre yngel i området. På mer enn 25 cm avstand ser det ut til at de ikke har mulighet til å finne tilbake selv enda.

herlige bilder av pappaterraparet som passer på ungene sine

Tre av Uaruene døde under flyttingen. Utrolig bittert midt oppi all framgangen her for tiden. Mest fordi jeg overvurderte hvor lenge de kunne være i bøtta og påførte de unødig lidelse.. Jeg kommer neppe til å gjøre den feilen igjen.
Den siste klarte seg helt fint. Kommer enten til å bytte den bort eller forsøke å kjøpe en ny gruppe.

Baenschi kullet er svært stort. De spiser og jeg ser rosa mager over grusen.
Jeg er litt usikker på om ikke hunnen er hyperaggressiv, det finner jeg vel ut av når hun skal sammen med de andre om noen uker. Hun krever hvertfall ganske stort revir og angriper fiskene på begge sider i reolen som nærmer seg glasset til hennes kar.

Pappaterra paret klarer seg godt. Jeg er fortsatt usikker på om de kan komme til å spise yngelen sin i mativer. Antakelig gjør de ikke det, men jeg tar ikke sjansen. Neste gang kommer jeg nok til å se litt nærmere på dette. Foreløpig gir jeg bare mat til de voksne når jeg ser en av de kommer uten yngel i munnen. Så får de vel i seg artemia innimellom når den andre har munnen full av yngel.
I dag har yngelen vært ute i betydelig lenger intervaller enn i går. Foreldrene slipper tydelig yngelen i retning av der jeg plasserer artemia og mikroorm.
Jeg mistenker også at foreldrene finmaler forbiter mens munnen er tom og suger inn yngelen til å spise inni munnen etterpå. Dette kan jeg sjekke ved et senere oppdrett eller muligens her ved å bruke farvet for og se på farven i yngelens magesekker.
Yngelen har begynt å rote rundt på bakken som jordspisere skal, noe som tyder på at det tidlig blir mulig å fore de med finmalt tørrfor i tillegg til artemia.
De har hvertfall fine rosa mager alle sammen. Anslår fortsatt flokken til mellom 50 og 100.