[Ooops! På tide å plugge inn varmekolbene igjen nå. Jeg ble litt bekymret da jeg tittet inn til multiene nettopp - de føk ikke i skjul slik de pleier. Men en sjekk av innetemperaturen i rommet ga svaret: det er høst og ikke sommer nå. Trolig er det enda kaldere hos multiene, siden karet står ved siden av et vindu som er åpent. Jeg husker jeg har opplevd dette en gang før med multiene. De oppførte seg ikke som de skulle, og da hjalp det å plugge i varmekolben igjen. Men så ble det varmere i været igjen, og jeg plugget den fra på ny.


Er egentlig litt misunnelig på deg Inger Anne mht. varmekolber.
Hos meg er det mottsatt ,jeg sliter med varmen uansett årstid.
Er på den måten lettere å kunne koble på en varmekolbe.

På sommeren sliter jeg med varmen. Sånn sett har det vært deilig i år, med det dårlige været som har vært her på østlandet: Jeg har ikke hatt den forferdelige varmen jeg normalt får. I en normal sommer ligger det ofte på tett opp under 30 grader innendørs, igjennom hele sommeren. I sommer har innetemperaturen stort sett ligget på 25-26 grader, og det er jo overlevbart for fisker, hunder og mennesker.

Noen ganger er det et slit å drive med vannbytter, og man spør seg selv hvordan i huleste man endte opp med så mange akvarier. Men, når jobben er unnagjort, så får man en så deilig, god samvittighet. "Så har jeg gledet noen fisker i dag også!" Og, som kjent, jeg elsker å glede fisker!

For to dager siden viste deg seg at det var noe alvorlig galt i akvariet til trillene og duplicareusene. Bl.a. luktet det ikke som det skulle av vannet. Det eneste jeg kunne gjøre sånn på stående fot, var å slamsuge, gi dem et skikkelig vannbytte, samt å rense det ganske tette filteret. Puh! Det satte i gang litt av hvert. Duplicareusene har nå lekt to dager på rad, og ser ganske så fornøyde ut. Jeg har plukket ut noen få egg, men jeg finner i grunnen ikke så mange. Jeg har lyst på småtasser, så jeg skal ta en liten leterunde til i kveld. Noen egg skal jeg da i hvert fall greie å samle sammen. Det har blitt høst, og med det følger det coryoppdrett. Jeg savner små å stelle med.

Inger Anne

Noen ganger er det et slit å drive med vannbytter, og man spør seg selv hvordan i huleste man endte opp med så mange akvarier. Men, når jobben er unnagjort, så får man en så deilig, god samvittighet. "Så har jeg gledet noen fisker i dag også!" :-D Og, som kjent, jeg elsker å glede fisker!

Som jeg kjenner meg igjen her ja

Savner ellers å ha noen småtasser å følge med på jeg og. Får se om jeg ikke får gjøre en innsats mht. trigging til lek når jeg kommer hjem fra freie.
Høsten er jo en fin tid til å drive med den slags

Jeg har gløttet inn på sidene til Aquamanias nå, og der ligger det jammen et bilde av en ekte narcissus! Hvis dette er bilder av fiskene han har fått inn nå, ser det lyst ut. *Sikle!* Ulempen er at jeg akkurat nå har utrolig dårlig råd (holder på med å kjøpe ny bil - den forrige har gitt grundig beskjed om at den ikke vil mer). Men med narcissus må jeg bare skaffe meg råd. De står på lista over skal-anskaffes-uansett! Etter det jeg har skjønt, er dette en coryart der hannene faktisk holder en viss form for revir, og at enkeltindivider derfor gjerne stimer sammen med lignende arter, slik som super-arcuatus, og ikke sin egen. Dermed er planen å kjøpe 2 par (eller evt. 2 hanner og 4 hunner), og fordele dem ut i karet med super-arcuatus og karet med CW-06. Det tror jeg blir en bra løsning. Tenk om det blir skikkelig narcissus på meg! Det har jeg drømt om lenge!

Jeg er visst inne i en periode hvor alt skal gå galt. Jeg skulle nettopp legge meg nedpå litt. Men da jeg kom inn på soverommet, var det atter en gang vått på gulvet - veldig vått. Først trodde jeg det var filteret som igjen hadde begynt å sprute over kanten. Men det sluttet ikke å dryppe, selv om jeg justerte utblåset fra filteret. Faktisk så økte dryppefrekvensen litt. Men så inn i... Akvariet lekker! Det var absolutt det siste jeg trengte, nå som jeg har såpass dårlig råd, og er i ferd med å kjøpe meg ny bil. Etter mye om og men, begynte jeg å tappe vann ut av karet, og gjorde meg klar til å begynne å fange inn fisk. Men da vannstanden hadde sunket litt, så jeg at dryppingen faktisk avtok. Det har ikke helt sluttet å dryppe ennå, men det er mye vann samlet under akvariet, som også skal ut. Hvis det slutter å dryppe, sitter lekkasjen ganske høyt, og jeg slipper å tømme det helt. Da kan jeg greie meg med et halvfullt akvarium, og så kline på silikon i hjørnene. Jeg får holde meg våken en times tid til, for å se om det gir seg. Men jeg liker ikke dette. Det gjør meg temmelig nervøs å ha et slikt halvtett akvarium. Dette er akvariet jeg byttet bunn i for noen år siden, så det kan jo være at lekkasjen sitter der, og at det kommer mer vann ut når det er fullt (pga. økt trykk). Jeg vet sannelig ikke helt. Jeg vet at jeg ikke burde ta noen sjanser, men jeg har bare ikke mulighet til å kjøpe noe nytt nå.

Oi guffent, håpe du finner ut av det.
Eller så er det kanskje noen snille akvarister i nærheten med et tomt karr du kan få..
Gode ting skjer med gode mennesker.
Så alt ordner seg

Det har ikke helt sluttet å dryppe. Men, jo mer vann jeg tapper ned, jo mindre drypper det. Det aner meg at det kan være en av de silikonerte sidene i karet som er problemet. Jeg skal tappe ned forsiktig til det rett og slett slutter å dryppe, og så kline på litt ekstra silikon i alle sømmene som da er over vann. Så får vi håpe at det er tilstrekkelig.

Jeg benyttet nå sjansen til å flytte min altfor store L-182. Den har egetlig levd på altfor liten plass, og skulle ha vært flyttet for lenge siden. Opprinnelig havet den der pga. karantene. Men så har jeg mer eller mindre glemt at jeg har den. Den viser seg jo aldri. Men nå kunne jeg lett håve den inn. For øyeblikket ligger den i en poste i pestkaret - der den skal flytte inn - og er illsint. Den synes ikke noe om å være innesteng i en liten pose! Jeg har knipset noen bilder av den når jeg like gjerne hadde den tilgjengelig.

Ser du godt etter, ligger det faktisk en cory i dette røret. Det er en C-140, som fikk en smule panikk da jeg begynte å trekke ut planter og røtter av karet de går i. Da var det kjekt å kunne finne seg et rør å gjemme seg i.


En illsint L-182!


Også fisker har klør!

To bilder av Askimskogens barteprakt.

Dærsken, ikke rart hannene ser ille ut etter en slosskamp med det utstyret der...

Askimskogen (L-182-hannen min) fikk i går altså flytte inn i pestkaret. Men han har et lite problem... Det er to skiferhuler der, og ingen av dem passer en så stor kar som en L-182. Derfor så ligger han med kun litt av hodet inni (stort sett bare nesa), og resten av kroppen utenfor. Det ser skikkelig komisk ut. Jeg forsøkte å få tatt bilde av det, men alle bildene ble skikkelig uklare. Han er nok ikke helt fornøyd med flyttingen ennå. Det er mye større plass, men mange flere å konkurrere om plassen med. Tidligere har Askimskogen vært en meget sjenert herremann, men jeg mistenker at han kommer til å dominere alle de andre mallene i dette karet. Han er jo betydelig større enn dem. Bare det at han har kapret den ene mallehula tyder på det. Men han tydeligvis ikke forsøkt seg å bryne seg på Bart. Bart ligger i hula si som vanlig. Jeg synes jeg hører hva som foregår inni hodet på ancistrushannene mine: "Oi! Han var DIGER! Han er mye større enn oss! Hvordan skal vi nå hevde oss?"

Akvariet på soverommet lekker bittelitt fortsatt. Det betyr at jeg må tømme det helt. Men heldigvis ramlet løsningen inn i hodet mitt i morges - noe som også blir løsningen på hva jeg skal gjøre når jeg får flere supere i hus. Jeg har et akvarium der jeg har ei kule som strengt tatt ikke trenger all plassen den har. Det jeg kan gjøre er å flytte kula til karet som superne går i, og så flytte superne opp i kulekaret. Egentlig er det dette karet som skal bli saltvannskar, men det kan jeg jo utsette atter en gang. Da får jeg jo bedre tid til å selle unna litt fisk, slik at jeg får gjort rom til der superne egentlig skal gå. Men, inntil videre får superne flytte inn der, sammen med mine C-140. Mine CW-06 får midlertidig flytte inn til mine concolor og loxoene. Det blir veldig trangt i begge karene, men det er jo rent midlertidig inntil jeg får fikset det karet som lekker. Da skal CW-06 og C-140 få flytte hjem igjen, mens superne skal få bli der videre, med selskap av litt flere supere. Når jeg da får solgt unna litt flere fisker fra corysuppa, og flyttet resten derfra, skal superne få flytte ned, og det da ledige karet bli saltvannskar. I løpet av alle disse flyttingene må det da bli lek på en eller annen coryart. ;-D

Det høres ut som en god flytte-plan om enn litt strabasiøs. Jeg personlig hater å flytte fisk, men må man så må man Hvor mange kar har du egentlig nå, jeg har mistet litt oversikten

Jeg har nesten mistet oversikten selv, jeg. Det er for tiden 4 små kar som ikke er i bruk. Uten disse, har jeg 24 i bruk, med smått og stort.

Nå slåsses det så grusen smeller i glasset hos ancistrusene igjen. Om det er Bartesnoppen eller Bartolomeus som slåss med Bart, er jeg ikke sikker på. Det som er sikkert, er at en av dem forsøker å kuppe hula til Bart, og det setter selvsagt Bart seg i mot på alle måter. Jeg bare elsker å se ancistrushanner som slåss. De er så utrolig flotte, der de strutter med alt de kan strutte med, og adrenalinet flyter! Jeg kunne jo ha skilt de store hannene mine, men jeg elsker å ha dem i nettopp dette akvariet, der jeg ser dem hele tiden. Jeg fatter ikke hvorfor jeg elsker vanlige ancistruser så høyt, men det gjør jeg altså. De er virkelig personligheter!

Askimskogen ligger fortsatt med nesa kjørt inn i den andre skiferhula. Han tror visst at man ikke kan se han, så lenge han gjemmer nesa si.

Askimskogen er mildt sagt amper i kveld. Å få konkurranse av så mange andre sugemaller kom visst som et lite sjokk. Jeg har nettopp fôret fiskene, så nå er det det vanlige texaset som det bruker å bli. Askimskogen ligger fortsatt med nesa inn i den altfor lille skiferhula. Men, når de andre mallene blir litt for nærgående (i sin jakt etter mat), blir de kjeppjaget av Askimskogen. Han har ikke kommet ut for å spise selv ennå, det er bare det at han ikke vil ha de andre så nærgående. Jeg tviler på at han kommer til å komme ut for å spise før det er helt mørkt i rommet. Det er mulig det også kommer til å ta noen dager før han føler seg såpass trygg at han kan melde seg på i kampen for maten - for i dette karet nytter det nemlig ikke å være sjenert. Men han har en klar fordel overfor de andre: han en definitivt størst! En hel del større, faktisk!

Nå er endelig flyttingen i gang. Superne står til tilvenning i sitt nye kar, og det samme gjør Tiger, kula mi. Tiger var ikke spesielt fornøyd med å bli fanget inn, og kommer trolig til å furte i noen dager. Men jeg tror faktisk at jeg kanskje kommer til å se mer til han i det nye akvariet, selv om det er flere gjemmeplasser. Kanskje muligheten til å gjemme seg bedre vil gi større trygghetsfølelse. Vi får se hvordan det går. Coryene tror jeg kommer til å elske sitt nye hjem. Det blir større rom og flere fisker.

Jeg skal bare ha en liten gruppe med narcissus. Men det slå ned i hodet mitt nettopp nå: hvor skal jeg ha dem i karantene? Jeg vet hvor jeg skal ha dem når de er ferdige med karantenen, men jeg har ikke fjerneste anelse hvor de skal få gå i karantene. Jeg har bare ikke noe kar som passer til det. Dette må jeg virkelig gruble på!

Trøbbel i paradiset! En av de andre ancistrushannene (Bartesnoppen eller Bartolomeus) har kuppet hula til Bart! Bart er direkte fortvilet, men den andre hannen vil bare ikke la seg lure ut av hula. Jeg synes direkte synd på Bart, jeg! Det var jo slåsskamp allerede i går, så jeg antar at det er den samme fisken som nå har vært så frekk. Bart forsøker med alle mulige knep, men har så langt ikke lyktes i å sparke ut husokkupanten. Det blir spennende å se hva tilstanden er i morgen. Det minner meg forresten om at jeg snart må få satt inn litt flere huler der. Det er mildt sagt for få huler til alle mallene mine i akkurat det karet.

Askimskogen har vært framme og vist seg noen få ganger i dag, og det tar jeg som et godt tegn. Det er godt å se at han ikke bare ligger med nesa inn hula han har okkupert.

Superne har nå fått slippe ut i sitt nye midlertidige hjem (i den grad jeg greier å få det til å bli midlertidig - midlertidige løsninger har en tendens til å bli permanente), og de viste ikke akkurat umiddelbar glede. De satte seg ned på bunnen og bare stirret ut i vannet...leeenge. Men da det kom dalende litt mygglarver, begynte de å farte rundt. Supere tenker stort sett med magen, de. De er lette å lokke fram med litt mat. Det tar ikke mange sekundene fra maten treffer vannet, til de er i full fart for å finne ut hvor godisen landet.

Hihi, det er alltid litt knuffing med L-maller. Jeg må ha 3 huler til 2 L199 maller fordi hunnen fremdeles er endel større enn hannen og kan plutselig bestemme seg for å stenge han ute fra 2 huler samtidig

Jeg har noen skiferhuler til overs hvis du vil ha? Husker ikke helt hvor mange som ligger å slenger, men jeg skal snart rydde i akvariekroken for det er snart storauksjon i Bergen

Jeg tar gjerne imot skiferhuler. Det har jeg alltid bruk for her.

Superne syntes at flytting til et større akvarium var helt storveis, og de vrimler nå langs glasset, på vanlig coryvis. Det er deilig å se dem i slikt humør, da jeg synes de har vært litt vel daffe det siste året. Som en midlertidig løsning har også mine C-140 fått flytte inn sammen med dem, og det ser ut som om de trives godt sammen. Det skulle ikke forundre meg veldig om C-140 faktisk blir litt mindre folkesky, nå som de er en såpass stor flokk sammen med superne. Ikke for det, de var egentlig omtrent like mange før de flyttet også - for da bodde de sammen med CW-06.

CW-06 var litt morsomme å fange inn. De har ikke vært flyttet på siden de kom i huset her hos meg, og det er ganske lenge siden. Derfor hadde jeg glemt hvordan de kunne oppføre seg. Trøste meg for noen viltre fisker dette er når de føler seg truet. De hoppet ut av både håv og oppsamlingstank. Når man ser dem sånn ellers, kan de virke like dorske som superne. Men det endrer seg altså når de er under stress. De er utrolig flotte fisker. Dette er fisker som er av typen man blir mer og mer glad i etterhvert. Jeg synes bare de blir penere og penere.

Stakkars Bart har ikke greid å ta tilbake hula si! Jeg hadde egentlig ventet at han skulle klare det i løpet av natta. Men det er ikke lett å få en voksen malle ut av ei hule, og denne gangen måtte han tydeligvis gi seg. Jeg lurer på om ankomsten av Askimskogen fikk ancistrusene til å ta opp kampen mot hverandre igjen - for endringen skjedde da han flyttet inn. Jeg gjetter på at det nå er Bartolomeus som har knabbet hula. Bartesnoppen har jo forsøkt mange ganger å ta tilbake dominansen fra Bart, og ikke lyktes med det. Og jeg vet at Bartolomeus er en liten kamphane, så mange ganger som han og Bartesnoppen har braket sammen. Men Bartesnoppen og Bartolomeus har nå blitt så like, at jeg ikke har mulighet til å se forskjell når jeg bare får se bakenden på den ene av dem. Og den som ligger i hula nekter å vise noe mer enn nettopp den enden. Jeg synes forøvrig veldig synd på Bart. Det er ikke greit å plutselig skulle innfinne seg med å ikke være Kongen lenger. Jeg syntes jo (og synes fortsatt) også synd på Bartesnoppen, da han mistet både hule, dame og dominans. Men han kunne jo egentlig for det selv...

Thihi! Akkurat nå er det feeding frenzy hos ancistrusene. Selv om Askimskogen er relativt sjenert fortsatt (han greier faktisk kunststykket å være sjenert og hissig samtidig), krever han respekt fra de andre. Og pga. størrelsen har de andre virkelig respekt for han ja! Når han viser tenner (eller rettere sagt barter og pigger), fyker de andre unna. Men jeg forstår dem godt. Askimskogen må virke ubehagelig mye større for de andre. Jeg merker at jeg er meget fornøyd med å få han hit inn i dette karet. Tidligere kunne det gå måneder mellom hver gang jeg så han, fordi han gjemte seg bort hele tiden, og han var i et akvarium på soverommet. Nå bor han en meter unna plassen jeg føler jeg lever mesteparten av livet mitt: kosekroken min i sofaen. Og han har også funnet ut at hans favorittplass er i åpninga på den skiferhula han kun får plass til nesa inni. Dermed kan jeg delvis se han hele tiden, faktisk! Og nå ved fôringstid, kommer han helt ut sånn innimellom. Deilig å kunne se fisken min! Jeg skulle bare ønske jeg kunne skaffe han en dame. Men jeg har sett denne arten til salgs kun en eneste gang, og det var da jeg kjøpte Askimskogen - og den gangen var det kun 2-3 hanner til salgs, og ingen damer.