Takk for det Akvafil og Sirra
Tips er alltid bra å få.
Jeg vil nok helst handle på den lokale dyrebutikken hvis de har noe jeg kan trenge (som f.eks planter) for å støtte dem. Produkter i større kvanta må jeg handle fra nettbutikk.

Det er så artig å følge med på yngel-kull som vokser opp. Rart åssen enkelt-individer tar på seg sjefsrollen og blir de største etter hvert.
Og også hvordan hanner skifter farger når de vokser til.

F.eks denne Mel. interruptusen: Han er kanskje 3 cm og har fått en anelse blåfarge på hodet, svart strek på ryggfinnen og eggflekk.
Han har også stått og ristet i en huleåpning og prøvd å lokke til seg ei søster.
Størst er han også.
Tror han blir en flott, mørkeblå hanne når han blir stor.

I går var det delfin-lek på gang, og jeg fikk filmet en del av det.
De hadde nok holdt på en stund før jeg oppdaget det, siden hun hadde så stor hake. Noen egg mister hun, men hun plukker opp et som triller ned fra steinen.

Hannen begynner å bli tynn og får innhul buk. Det er ikke et godt tegn.
Det kan komme av for mager kost, eller innvolls-parasitter, så jeg har kjøpt noen frosne reker som han skal få som proteintilskudd, og så skal jeg vurdere medisinering også.

Flipper og Bitch koser seg her:

]" target="_blank"> [URL=][/URL]

Artig film.

Hvor stor(lang) og gammel er flipper? Han har så stor kul i panna ift til hannen min som er rundt 12-13 cm i lengde.

Hehe, jeg prøvde å måle han ved å holde en linjal inntil glasset, men han fikk full panikk og forsvant under filtermodulen. Trodde vel det var en rov-fisk e.l. Pingle
Han er nok 15 cm sånn ca.
Alder vet jeg ikke. Kjøpte han som voksen for to år siden.

Så: Etter oppturer kommer nedturer. Det er visst typisk det angående malawiholdet hos meg.

Denne gangen er det ei tyggende Maylandia callainos som har fått unngjelde.
Har hatt en gruppe på fem individer som har fungert greit sammen i lengre tid nå.
Gleden var stor da ei hue gikk og tygde for første gang, etter å ha hatt arten i tre år.
Men den selvoppnevnte alfa-hannen har blitt helt hyper og vil leke mer. Hua med egg vil naturligvis ikke, og for et par dager siden fant jeg henne helt medtatt og tom for egg.

Satte henne i oppvekstkaret, og var spent på om hun levde til dagen etter.
Det gjorde hun heldigvis, og nå spiser hun igjen, og ser ut til å trives med diverse yngel på 2 - 3 cm.
Hun har fått noen stygge sår, men jeg tror det gror fort ved hjelp av ekstra vannbytter. Og halen vokser fort ut igjen.
Sårene er ikke så dype, men hun har blitt skikkelig gnagd på. Mangler skjell og hud på store områder, og faren er at det kan sette seg bakterier eller sopp der.

Nå har jeg flatet ut hula som den overivrige callainos-hannen hadde okkupert, så nå har det roet seg i akvariet. Lurte på om jeg skulle ta han ut siden han gikk løs på de andre også, men det ser ut som at det hjalp å ta fra han hula. Bedre det enn å ominnrede hele karet. Skal huske det til neste gang problemet oppstår.
Hua kommer seg i oppvekst-karet, heldigvis. Malawiene har godt "grohold".

Jeg kom over en nettside hvor du kan tegne din egen genser, og hva var vel mer naturlig enn å lage en med malawi-ciklide? Brukte et bilde av delfin-hannen. Dette er en konkurranse.
Ble så som så med fargene, men artig allikevel. Stem gjerne på den hvis du vil. Hadde vært artig med noen poeng i hvertfall

Min genser:

Klart vi stemmer på deg!

Hehe; Tusen takk akvafil. Vel, hadde nok lagt mer arbeid i den hvis det var for å vinne, men jeg hadde likt å ha en sånn genser. Nå har jeg fått en idè til mønster til min neste genser jeg skal strikke selv. Blir det noe av så blir det med flere malawi-ciklider på, og da skal jeg ta bilde av den og legge inn her. Om noen år, kanskje...

Ellers så har callainos-hunnen blitt bra igjen. Litt kort hale enda, og noen mørke felt der de dypeste sårene var. Jeg gjorde om på hulene igjen og satte henne tilbake til de andre. Alfa-hannen jager henne bare litt, men det som er så rart (igjen) er at det er de andre hunnene som er etter henne, uansett art. Så den største, fineste og kjønnsmodne hunnen har kommet nederst på rangstigen etter at hun har lekt. Blir ikke helt klok på det der...

Kom hjem fra ferie i dag. Det er en like stor lettelse hver gang å komme hjem og se at fiskene har klart seg bra. Slettes ingen selvfølge det. Det var gått en sikring i huset, men heldigvis ikke en som var viktig for fiskene.
Den eneste fisken som jeg mangler er ei Golden-hunne. Har bare den gamle hannen og en flokk yngel igjen av den sorten nå.

Da jeg kikket etter fiskene så fant jeg to yngel i en modul som er limt fast på glasset på den ene kortsiden. De har funnet en liten sprekk og svømt inn, mens resten av flokken er blitt spist antagelig.
Klarte ikke å se hvilken art det var, men ved hjelp av kamera og blits så ser jeg at det må være Copadichromis borleyi, Kadango "Red fin". Tydelige røde finner. Første gangen jeg ser yngel av dem.
De har avføring hengende så de finner litt mat der, men jeg får pønske ut en metode så jeg får de ut og fanget dem.

fins det noe søtere en yngel.
fikk yngel på prinsessen av burundi i går
for første gang =)

Ja, det er artig med yngel. Gratulerer med dine småprinsesser Asbjørn.

I dag fant jeg denne tassen som kom seg såvidt unna fra å bli spist av en voksen malawi. Det er en yngel som har rømt fra sin mor litt for tidlig. Den har fremdeles plommesekken og blir ganske ubehjelpelig ute i det fri.
Den er litt blå i fargen så det er vel Maylandia callainos-yngel. Det går ei hue og tygger i karet.
Fikk fisket opp småtassen og plassert den i en yngelboks, men pga den store magen så klarte den ikke å roe seg ned. Hver gang den la seg på bunnen så veltet den over på siden, og da måtte den svømme litt igjen. Det så slitsomt ut.
Etter å ha lagt i litt sand og stein til den så klarte den endelig å roe seg.
Første yngel av den sorten. Mor får tygge litt lenger på resten av flokken.

'Red fin'-yngelen som var i modulen har svømt ut og blitt borte.

Den enslige callainos-yngelen (forrige innlegg) svømmer omkring i yngelboksen, og plommesekken er nesten borte.
Jeg syntes litt synd på den og tenkte jeg skulle stjele noen få yngel fra den tyggende mora, og slippe oppi til den. Tenkte de ble spyttet ut snart allikevel.
Men overraskelsen var stor da jeg åpnet gapet på den eneste hunnen med yngel, og ut kom denne skapningen. Et knøttlite fiskebarn med en gedigen plommesekk. Den var tydeligvis nettopp klekket, og fra et annet kull enn den "store". Ikke bestandig så lett å se at hunner tygger, spesielt ikke hvis det er bare noen få egg eller yngel i munnen hennes. Så her har det vært to mødre ute og gått.
Mor tok ikke opp den lille igjen så jeg la den også i yngelboksen. La et mørkt lokk over for de er tydeligvis redd for å være ute i lyset.

De to Callainos-barna har vokst seg til og ser helt friske ut. Mora spyttet ut 6 stk til, så nå er det
8 yngel som går sammen. Den som kom først er litt større, men de andre ser jeg ikke forskjell på. Kan ikke se hvilken som ble lagt i yngelboksen (nyklekket) og hvilke som fikk gå i mors munn til de var ferdigutviklet.
De gjemmer seg mye enda så de er ikke så lett å ta bilder av, men fikk ett sånn noenlunde.
Søte små, blå individer:

OK; Jeg må bare innrømme det. Har nemlig tatt vare på en malawi-krysning og latt den vokse opp.
Ja, jeg vet det er fyfy hvis man skal selge eller gi bort fisk til andre, men jeg har full kontroll på denne.
Det startet med at Hongi-hannen var døende, og da fant hunnen seg en annen hanne og lekte med denne. Jeg trodde det var Golden-hannen som benyttet sjansen siden yngelen var litt gule. Kullet ble avlivet, men en yngel ble spyttet i karet og har overlevd der.

Familien har fredet denne siden den er en "overlever", så den får være der den er. Ingen av de andre fiskene liker den og de bruser seg opp for den hvis den prøver seg på noe.
Den er ca 5 cm nå, og har lignet ei Hongi-hunne. Så plutselig blir den blå med mørke loddrette striper, og da skjønner jeg at det er en hanne og det er Mel. interruptus-hannen som er far til barnet.
Litt fin i grunnen, og veldig glad i mat. Den fyker rundt og tar matsmulene som ellers ville ha havnet i filteret. Så den gjør litt nytte for seg.
Den dagen den skaper problemer av noe slag så er det frem med kniven, og jeg kommer ikke til å ta vare på yngel fra det karet med mindre jeg er helt sikker på at det er det rette paret som har lekt.

Min samboer disket til med god mat i dag: Stekt ørret, pasta og en fløtesaus
med bl. a hvitløk og reker.
Så til poenget: Etterpå måtte jeg selvfølgelig skrape rekerogn ut av rekeskallet som skulle kastes. Alle malawiene fikk, og vannspruten stod i kampen om godbitene.

De 8 callainos-ynglene hadde hatt nok med 16 egg, men det er ikke så lett å dele opp en liten klase rekerogn. Jeg mistet oppi en bit og fiskene svømte rundt med den "tunge" klasen og byttet på å være eier.
Etter en stund var eggene borte, men fiskene var stappmette og så helt sprekkeferdige ut.
De vrikket på seg og hadde kanskje mageknip. Tror de berger allikevel. Får se i morgen.

Neste gang småfiskene skal få rekerogn skal jeg dele opp en liten klase i litt vann, og helle det oppi til dem.

Forresten rart at den lille fisken som bare var plommesekk og gjennomsiktig kropp har utviklet seg til blå småfisk. Tro hvor de får fargene fra?

Bilde 1: "Jeg har den! Best jeg tar på meg noen mørke kamuflasje-flekker så ingen ser meg".



Bilde 2: "Jeg klarer kanskje å presse ned noen til?"



Bilde 3: "Åååh, vi er så mett!"

Nei og nei
I går døde en av de eldste fiskene. Golden-hannen jeg overtok i 2007 lå livløs på bunnen i går, men jeg tror ikke det var pga alderen.
Det har vært lange og slitsomme dager på jobb i noen uker. Jeg har også vært opptatt i helgene, så jeg har vært helt "kake" for tiden, og tid og krefter har ikke strukket til.
Det har desverre gått utover fiskene. Spesielt mbuna-akvariet som har måttet stå over et par vannskifter. Tenkte det kunne gå bra siden det er lite fisk i karet.
Grønt/brunt algeteppe i sanden er et dårlig tegn, men "skal gjøre det i morgen" alt for mange ganger slår bare tilbake på en selv.
Så i går døde han, den guleste og fineste Golden jeg har sett. Lange svarte brystfinner med hvite frynser i enden.

I dag så jeg en Melanochromis som viste tegn på mistrivsel: Hun hadde sammenklemt hale som hang litt nedover, og hun bare svevde rundt over sanden. Tydelig irritabel og glefset etter de andre.

Nitratprøven viste 25 mg/l, og tidligere erfaringer har vist at det er for mye for ømfintlig/svake fisk.
Nå har jeg endelig fått ordnet opp. Skyllet filtermediet og skiftet vatt i ytterfilteret. Har også rotet opp masse groms fra sanden før jeg tok 50 % (kanskje mer) vannskifte.
Tok ikke lang tid før fiskene ble litt mer "positivt innstilt på livet". Lett å se på mbunaene, synes jeg.

Golden-hannen som deler maten med en Ancistrus:



For høyt nitrat-nivå:

Flere M. callainos-yngel har kommet til. Strippet ei hue for 11 yngel (hun fikk beholde noen) og satte de i en yngelboks inntil videre. Tok dette bildet etter ca ti minutter, og da var de i gang med å spise flakfòr. Glupske, små tasser.



Dette bildet er fra oppvekstkaret. Ungfisk av Golden, M. callainos og M. interruptus.
Interruptus-hannen som jeg har skrevet om i tidligere innlegg har blitt helt mørk blå. Veldig fin. En annen hanne holder på å skifte farge. Fargerik gjeng, og de er alle lovet bort.

Så mange fine fisk du har!
De små blå var kjempesøte.

Hvordan klarer du forresten å få ut yngelen når du ser hun tygger?

Takk for det. Ja jeg synes callainos'ene er både søte og spesielle. De svømmer rundt med utspilte finner og virker veldig kvikke og nysgjerrige. Spesielle øyne har de også. Har fem voksne i 250-literen og de har hver sin personlighet.

Hvis jeg skal strippe ei hue for yngel så bruker jeg en tannpirker av plast (hvit med krok i enden).
De er tynn og glatt og enkel å holde. Fisken holder jeg i f.eks en isboks med akvarievann.
Åpner munnen forsiktig med spissen av tannpirkeren, holder igjen gjellene noen sekunder (eventuelt "pumper" litt), og så svømmer yngelen ut litt etter litt. Jeg lar henne gjerne få beholde noen yngel så hun får tygget seg ferdig, og det virker som at hun roer seg fortere etterpå.
Det er også begrenset hvor mange yngel det er plass til i oppvekstkaret.
Vil legge til at jeg vil helst unngå å strippe fisk. Gjør det bare hvis jeg ikke har egen plass til ei tyggende hue, og det er en art jeg gjerne vil ha yngel av.