Ja, er det mulig! Godt du så det før jeg forøkte meg på bilde til basen. Sukk. Tilbake til bildebunken, jeg vet det var et nokså rent bilde blandt dem!

Fin plante og fine bilder (som vanlig...)!

Ps. Begynner nesten å venne meg til den nye avataren din

Jeg finner ikke meg selv, sissimor, men det går vel bedre med litt øvelse :o)


Og nei, så feil kan man ta. Må jo le. De er helt fortvilende søte! Forstørret opp et lite felt, og se hva jeg fant....







Bilde 374 den natten, helt fisk- og rekefritt.


Nesten...

Åh, så søt en liten hale ;D

Må bare spørre.... poecilia salvatoris... hvordan er de i forhold til andre poecilia? det står liksom ikke så mye om dem i basen

har noen kar og fylle med fisk nå og lurte på om disse kanskje kunne være ett alternativ?
Kjempeglad for svar!

P.s. kanskje litt frekt å låne tråden din til dette, men siden du nå har fisken tenkte jeg kanskje det var greit?

Er helt enig i at det ikke står all verden om skjønnhetene i basen, det står ikke all verden om dem ellers heller. Her er det et bilde som yter litt rettferdighet, paret på bildet er også fortsatt unge og ikke helt utfarget. Her er en voksen fisk, slik blir nok ikke mine, men det viser hvorfor den kalles Liberty molly :o)

Men de er adskillig mer spennende i oppførsel enn "vanlig" molly som er avlet på i generasjoner, veldig aktiv. Det blir som en spansk Toro sammenlignet med en norsk hanku. Og bortimot helt umulig å få fotografert. De er håndtamme, men det er nesten all fisk hos meg. Gir du dem frossenfor jakter de virkelig på maten! Selv om de er algespisere aldri så mye...

De er ikke veldig vanlig i handelen, rett og slett fordi unge eksemplarer ser ut som litt sliten sik, helt uten farger. Derfor er de ikke avlet i stumper og stykker. Men de er altså helt nydelige når de vokser til, kremhvite med røde finner og neonskimmer på sidene. Fant dem et stykke ned på lista over truet fisk, så det er greit å ikke kjøpe viltfanget...

Men det finnes altså så mye spennende å velge i, og levendefødere er ikke bare Guppy, Molly, Sverddrager og Platy i festlige farger. Litt sjeldnere fisk gjør ikke nødvendigvis like mye av seg med det samme, men de gjør noe annet enn bare å vimse ved ruta etter mat, og er som oftest like enkle å få avl på. Søker du levendefødende tannkarper ser du hva jeg mener...

Ellers er de vel som andre levendefødere, kanskje håret mer kresne på vannkvalitet, men ikke så avhengige av mineralrikt vann som Poecilia spenops-variantene har rykte på seg for å kreve har jeg lest meg til.

De føder litt mer i hytt og gevær. Har jo ikke hatt dem så lenge, men det kommer et par barn, så kommer det en haug, så detter det ut et par-tre, helt uten orden og system. Er i ferd med å snakke meg til mot slik at de kan få litt bedre plass, for mange slike blir for aktivt for Spesialiteten, og jeg har en sky liten Xiphophorus-art gående i samme karet. Blir helt svimmel av å holde orden på små grå skygger med store øyne og bare litt forskjellig farge :o)

oisann! her var det mye rart! de bildene av salvatoris du fant fram var jo bare nydelige!! skal helt klart holde meg unna viltfanget!
Får jeg tak i dem privat så kan det hende det blir noen
Takk for hjelpa

Så flotte bilder du tar Jeg sliter med å få til klare og fine bilder, og innen kameraet mitt klarer å si "knips", så er jo fisken ute av posisjon.... Hrmf..... Ser dere bor i Hobøl. Bor selv i Askim, og det er jo ikke langt unna. Ser dere er medlem av Moss akvarieklubb, men har dere noe kjennskap til Indre østfold akvarieklubb??

Wilma77

Så flotte bilder du tar :) Jeg sliter med å få til klare og fine bilder, og innen kameraet mitt klarer å si "knips", så er jo fisken ute av posisjon.... Hrmf..... Ser dere bor i Hobøl. Bor selv i Askim, og det er jo ikke langt unna. Ser dere er medlem av Moss akvarieklubb, men har dere noe kjennskap til Indre østfold akvarieklubb??

Takk! Det er en utfordring med fotografi, det supre med digitalkamera er at man ikke sløser bort penger på knipsingen. Har stor minnebrikke og sletter 99,9 % av bildene. Stativ hjelper en god del det også...

Kjenner ikke til den klubben vi sikkert burde vært medlem av, handler hos Dahls Dyrerike og ble vervet der. Anbefaler klubbmedlemskap, mye spennende ny kunnskap, og så er det som oftest auksjon. Gøy med et sted stiklinger kommer til nytte, og overskuddsfisk kan finne gode hjem! Ser at IØAK har møte på speiderhuset i morgen, du blir sikkert varmt mottatt, mener å huske koselige mennesker som har kommet på foredrag i MAK. Ellers er jo ikke Moss uoverkommelig langt unna, som oftest møte siste mandag i måneden :o)

Sånn. Lykkelandet ble strippet i går, og de to siste småttingene overført til Karantenen uten dramatikk. Veldig greit med mye løst inventar! I dag var det Spesialitetens tur, det er fortsatt en stund til L 213-barna er i stand til å lage røre, men mallefar graver så grusomt at det halve kunne vært nok. Hadde planer om å ta ut noen salvatoriser også. Det ble med planen, ref sølemetode nr 279 i denne tråden.

Mallefar var det forholdsvis greit å få tak i, han ble helt satt ut da rota han til vanlig henger under forsvant. Turen over våt katt og veltende bøtte rakk han nok ikke å registrere, men overgangen til nytt hjem ble nokså brå. Heldigvis er vannverdiene tilnærmet like i alle kar, så han tåler det nok. Får rote fram hula hans igjen...

Så var det disse irriterende Endlernes tur. Det var ikke like enkelt, de to som var igjen var noen ringrever, og det ble nok vifting til at jeg fikk oppleve stimfisken stime. Kort prosess, og så skulle salvatorisjakten i gang.

Hvorfor hører jeg ikke på meg selv? Det står i en tidligere post, "sortering av yngel kommer til å bli vanskelig", skrev jeg. Det blir det ikke. Det blir umulig. For når de søte små milleriene blir skremt, hvilket ikke er spesielt vanskelig å få til, blir de prikk lik salvatoris, grå uten prikker. Legg til at nesten vill fisk er nokså vill fisk - en liten guttesnik skvatt inn i håven ved en ren feiltagelse, og virrer storøyd rundt i Juwelen etter litt tilvenningstid. Resten er der de er, og vil bli fanget med plastkrus en dag jeg er i det virkelig tålmodige hjørnet.

Like bra, det gir meg tid til å studere resultatet av å sette Poecilia sphenops og salvatoris sammen, har lett og lest og lett uten å finne noe fornuftig om saken. Kan egentlig ikke tenke meg annet enn at det blir hybrider av slikt, for sphenops er vel etterhvert en gensuppe ingen har det minste oversikt over. Vår eneste gjenlevende Black molly har vi tenkt å ta godt vare på, hun er overmåte vakker, grei og utholdende.

En tekopp nå, og så "aksjon redd laminaten" :o)

Hi, hi... Tenk at ting som egentlig er trasig kan beskrives så morsomt ;D

Enig med deg sissi-mor! har basøk av ei venninne og ho ler så tårene skvetter! jeg og!

Utrolig artig skrevet! men også en trasig situasjon!:O

Neida, ikke trasig, dette hører heldigvis til det man finner det latterlige i med en gang, uten glemselens slør. Alt og alle overlevde jo! Må riktignok finne meg i å bli oversett av gammelkatten, han kommer nok ikke over fornærmelsen på en stund, han fyller snart 16 (80 på kattsk) og er ikke nådig :o)

Linda & Ove

Sånn. Hadde planer om å ta ut noen salvatoriser også. Det ble med planen, ref [URLBLOCK1]i denne tråden.

Den posten om tilværelsens viderverdigheter er bedre litteratur enn Knausgård! Og i alle fall morsommere.

Takk Sigmund! Var jo (heldigvis) alene hjemme mens klovneriene fant sted, helt bortkastet hvis man ikke deler, det var jo så ubetalelig klønete! Kan til alt hell usedvanlig kjapp i avtrekker'n når uhellet først er ute, så lenge det ikke står lenge på. Denne gangen var det planlagt en helt rolig og avslappet single-taskingøvelse ;o)

Nå skulle jeg sette meg rolig ned og telle over fisk, for sikkerhets skyld. Det var svimmelt! Minst ti nye grå skygger med digre øyne. Må være salvatoris, smådamene er like barntunge som i går. Fant forrige kull 5. januar, kanskje jeg har skremt henne til tidligfødsel? Rar fisk, ser aldri det aller minste sprenggravid ut slik "standard"-Mollyen gjør, og føder i hytt og gevær. Er ute og svømmer ved glasset nå, like sprek og vakker som vanlig. Hvor gjør hun av all yngelen, tro? For det kan da umulig være den lille førstefødte frøkna allerede? Kan ikke se noe til henne, nemlig. Ikke de stakkars Pseudophromenusene heller, det skal ikke all verden til før det blir for mye for dem, og jeg tok ut mosen et øyeblikk som ble til to...

Men Pandaene har det superfestlig som alltid. Småstimene styrer også fælt, tror herrene gjør seg til. Lurer på om Boraras mehra blinker blått når de flørter, eller om jeg må til optiker igjen :o)

Yngelbanden festet på Artemiaegg i dag, lar alltid litt flyte i overflaten til rekeyngel og de aller minste. Ikke det aller enkleste motivet, setter jeg på ekstra lys forsvinner de bare, men det illustrerer utfordringen min :o)













Xiphophorus milleri, født like før jul


Poecilia salvatoris født tidlig på nyåret. Åh, de har blå øyne! Ja da så...


1 - 2 - 3 - SORTER!

Herlighet, for en underholdende og interessant tråd :o)

Ligger hjemme med influensa, og har brukt gårdagen og idag på å lese meg gjennom hele tråden :o) Når har jeg skikkelig lyst på noen levendefødere igjen!
Når har dere salgsklare salvatoris da? ;o)

Utrolig flotte kar med fantastisk plantevekst !

cara79

Herlighet, for en underholdende og interessant tråd :o) Ligger hjemme med influensa, og har brukt gårdagen og idag på å lese meg gjennom hele tråden :o) Når har jeg skikkelig lyst på noen levendefødere igjen! Når har dere salgsklare salvatoris da? ;o) Utrolig flotte kar med fantastisk plantevekst !

Takk,takk, moro å more! Håper det hjelper litt også, avledning og gjerne minst to doser god latter daglig er det jeg foreskriver mine influensapasienter. Te av 10 cm ingefærrot i skiver pr liter vann, kokt i 5 min, tilsatt honning når temperaturen når drikkelig kan også være en trøst.

De første salvatorisene var hanner alle sammen, så jeg krysser fingrene for bedre kjønnsfordelig på mosebanden. De er ikke de raskeste til å røpe kjønn, men jeg melder fra når de kommer så langt at jeg trenger gode hjem til dem. Som med andre Poecilia er det best med minst to hunner pr grabukk :o)

Nå har jeg "gurglet" meg helt bort. Akvariereker selger "Afrikanske sandsnegler", jeg sendte mail til Ivar for å få det latinske navnet, han svarte Melanopsis cf. Cariosa, det er det helt sikkert ikke. Han googlet nok nokså hastig, og fant dette bildet. Det er tre snegler på det bildet, den han selger heter afrikanische Turmdeckelschnecke II, nada mas. Blir ikke spesielt mer opplyst av å oversette heller:

Oversettelse fra tysk til norsk (bokmål)
Virvelløse dyr - Database

Vitenskapelig navn:?
Tysk Navn: African sneglen Tower II
Opprinnelse / Distribusjon: Tunisia, Tozeur oase, vanning grøfter
Beskrivelse: form og størrelse ligner det berømte tårnet Malayan snegle M. tuberculata. Black farging (IIa) eller brun-grønn (IIb).
Oppførsel: På stedet var det ingen alvorlige vei gjennom betongvegger. I akvariet i løpet av dagen hovedsakelig i underlaget.
Avl: lebendgebährend

Så da er det altså den mysteriøse Afrikanske sandsneglen jeg plutselig finner i hopetall så fort ett sett lysrør slås av. Ble helt skvetten, syntes jo det var litt mystisk at sanda holdt seg like fin helt plutselig! Men det er ikke mulig å registrere oppdrett på riktig art, fordi den er funnet i en vanningsgrøft i en oase i Tunis uten at noen plaget seg med å gi den navn. Eller hva det er...

For det er ikke helt Melanoides tuberculata heller, de er mindre og helt svarte. Må nok bare leve med feil sort i akvariebeskrivelsen. Ikke enkelt for et ordensmenneske :o)

Gåte to er hvordan vi skal få utvidet Corydoras virginiae-gruppa. Kjært barn har mange navn sies det, og denne Coryen har mange navn. Corydoras Virginiae - C004 - The Sangama cory - og så favoritten Miguelito. Men det er tydeligvis ikke et kjært barn, for lett å skaffe kan man ikke påstå at den er. Har ikke råd til å bestille fisk jeg ikke trenger for kr 5000, så søt er den ikke. Men veldig morsom. Sikkert ikke den enkleste å få avl på, ettersom den ikke finnes noe sted det er praktisk å hente den.

Det tredje mysteriet er denne goth-reka. Har lest om hybrider av Sakura og gul reke, de beskrives som bleke og fargeløse. Heksa vår er rar, og forsåvidt fargeløs, men spesielt blek er hun ikke. Kanskje det er en virkelig eldgammel Sakura? Blir de grå i håret akkurat som oss?

Har lagt vekk ideen om å ta fram gamle kunster og male bakgrunn på plywood. For det første ble jeg helt svimmel av vannflimring i moonlight, for det andre har jeg ikke tenkt spesielt nøye på hvordan skilderiet skulle festes, selv tynn plate veier mer enn papir. Blir nok mer oro på gråpapir tenker jeg. Det morsomme er at min kjære fikk oljemaling og pensler til jul, så nå er treningsrommet vi aldri brukte transformert til atelier jeg ikke får brukt fordi han er så ivrig. Staffeliet er gravd ut av hobbyrommet, lyskassa jeg skrudde ned og pakket vekk da atelieret ble for dyrt i 1997 er montert, og diverse annet utstyr er gravd frem fra glemselen eller innkjøpt. For når menn får en ny hobby skal det ikke stå på utstyret!

Litt skremmende er det også. Fant skisser jeg har glemt i en mappe merket "uferdig" - tegning er en muskel jeg ikke har trent på en stund...

Men ingenting er så skummelt som bunnen i Juwelen natterstid. Sorte reker og sorte snegler som sniker seg rundt i månelys. Godt man har miguelitos :o)

Fortsatt like merkelig...


Det tredje maleriet i hele hans liv, ikke ille! Han er sjokkskadet, om sannheten skal fram. Veldig moro!


En Gerbera-croquis jeg har gjemt bort til siden - for mange år siden. Ingen unnskyldning lenger, kan bare komme på vanskeligheter med å få tak i Gerbera. Og så husker jeg ikke fargen :o)

Tenker på denne reka deres... På ene dyrebutikken her i byen hadde de fått inn ei svart kirsebærreke. Den var kjempetøff! Den var til og med rognstinn, så en av de som jobber der tok den med hjem, for å prøve å avle på svarte. Dette er ganske ferskt, så vet ikke hvordan det har gått, men skal spørre neste gang jeg er innom der. Tenk om hun har fått noen svarte avkom også. Inen flere mørke hos dere?

Flott kunst forresten