Det er høst nå vettu, det kan være vannet fra springen ikke er så gullende rent lenger...
Håper virkelig du finner ut av dette her.

Hadde det vært vannet, ville jeg hatt problemer i flere av akvariene mine. Huff! Dette er ikke moro. Jeg er livredd for å miste flere, og jeg aner ikke hva problemet er. Jeg lurer på om det akutte oppstod etter forrige søndag, da jeg både startet medisineringen og byttet lysarmatur. Jeg hadde jo allerede fisken som hanglet litt, men den ble akutt verre etter at jeg medisinerte. Samtidig byttet jeg jo også lysarmatur. Så jeg lurer på om noe kan ha vært galt med Hexamitaen, eller at det kan være at det blir med noe gørr fra vannet som kondenserer på lysarmaturet (og som drypper ned igjen i akvariet). Derfor har jeg altså forsøkt med aqutan (vannforbedrer) og nå med filtrering over kull. Jeg orket ikke å åpne det utvendige filteret, for å stappe nedi en filterpose med kull. Derimot fant jeg en kjekk annen løsning: jeg har en gammel Fluval-pumpe, av typen som var før plus-modellene. Disse har en beholder som filteret ligger i. Og innsugsristen er nederst i beholderen, slik at vannet må igjennom hele boksen før den når opp til rotoren. Dermed var det enkelt å fylle den opp med kull i stedet for filtersvamp, og så sette den ned i akvariet.

Jeg har grublet litt over saken, og det slår meg at jeg har vært med på noe lignende før. Ikke helt likt, men noe som ligner. En gang begynte det å dø trionaliser for meg - også de uten noen særlige symptomer. Forskjellen mellom trionalisene og multiene var at trionalisene var synlig slappe før de døde. De ble plutselig mindre sky. Nå har også multiene vært mindre sky i det siste, men på langt nær på samme måte som trionalisene var. Jeg har ikke sett noe unaturlig i oppførselen til multiene, bare at de har tålt litt mer av meg i nærheten. De er fortsatt sky, men bare litt mindre av det. Jeg har tolket det som at de har blitt litt mer vant mennesker. Det som berget resten av trionalisene den gangen, var en solid dose Flubenol. Jeg har faktisk litt Flubenol igjen, og den er spart til særlige tilfeller - og det kan man jammen kalle dette. Jeg skal la filtreringa over kull stå til i morgen tidlig - da burde den i hvert fall ha greid å fjerne litt ille stoffer om det er noen der. Så skal jeg ta den ut, og forsøke med en dose Flubenol. Kryss fingrene for at det ikke blir flere dødsfall. Jeg orker ikke å miste flere av skattene mine!

Litt moro sånn oppi det triste: Pappa kaller discusene mine for flyndrer. *Glis!*

Selv om jeg har innført innkjøpsstopp på fisk, lurer jeg på å anskaffe flere "flyndrer" da det ble litt få igjen etter at de tok livet av mobbeofferene gang på gang (hver gang én ble stresset i hjel, fant de seg et nytt offer - discuser er kjipe sånn). Discus Isabella har høsttilbud, og jeg lurer på om jeg skal benytte meg av det. Discus er stimfisk, og jeg har ikke akkurat noen stim nå... Jeg har tenkt tanken lenge, men jeg har rett og slett ikke hatt penger. Men med et godt tilbud, bør jeg gjøre noe med saken. Jeg har strengt tatt ikke råd nå heller, men for de gjenværende fiskenes skyld burde jeg gjøre noe. Det blir litt balansegang akkurat nå, da jeg må ha avgårde en bestilling på mat og utstyr til Tyskland også. Det blir ingen liten bestilling, da jeg innser at jeg blir nødt til å gå til innkjøp av et nytt utvendig filter (Eheim Pro 2224 er det eneste som duger da ), i tillegg til de tingene som står på lista over helt nødvendige fòr- og utstyrsinnkjøp. Å få et ekstra filter i huset, avlaster meg litt. Som nevnt tidligere, trenger jeg å ha et ekstra filter gående, i tilfelle noe kræsjer. Når jeg har fått kjørt inn det nye filteret, skal jeg flytte den da overflødige Fluval 4+ over til multiene. Det er det største av karene som det går en 2224 i, og det er greit å ha det ekstra filteret i det karet som er størst. I tillegg vet jeg at multiene liker godt med strøm, så det faller nok i smak, tenker jeg (hvis jeg da har noen multier igjen når jeg kommer så langt. Grøss og gru for en tanke! *snufs!*). Forresten en liten tanke til: det er ikke lenge siden det flyttet inn to amapaensiser til multiene. Kanskje de hadde med seg noe skult sykdom som de selv er immune mot? Eller kanskje de stresser multiene? Jeg har ikke sett noen aggressjon mot multiene, bare de to amapaensisene imellom. Men det kan jo være at det har vært noe usett. Og multier er ganske sårbare, det har jeg forlengst funnet ut. Jeg bare slenger ut en haug med teorier nå. Jeg er som før sagt ganske i villrede.

Ingen dødsfall så langt i dag. Jeg har nå fisket ut kullfiltreringen, og gitt dem Flubenol. Jeg håper at det gjør susen. Det er utrolig at jeg fortsatt har Flubenol igjen. Den er utrolig drøy. Men jeg har altså nok til flere krisetilfeller, heldigvis!

I dag har jeg satt i gang artemiaklekkeriet igjen. Etter siste duplicareuslek fikk jeg plukket en del egg, og de har nå klekket. Så nå har jeg en bra bøling som trenger litt god mat. Når det gjelder atroeggene, er kan jeg bare se en 5-6 befruktede. Det er sikkert mer litt lenger inn i javamosen (atroer legger egg kun i javamose), men mange småtasser blir det ikke. Men, som sagt tidligere, nå leker de i hvert fall igjen.

Jeg har egentlig ikke tenkt over før hvorvidt sewelliaene mine liker mygglarver. I dag fikk jeg derimot svar. Jeg ble sittende å se på fiskene da de jeg fôret med mygglarver der. Sewellianene bor sammen med multiene og de to amapaensisene. De likte myggiser, ja! Faktisk ble de skikkelig aggressive, og jaget både amapaensiser og de mye større multiene. De er skikkelig temperamentsfulle! Det var ingen tvil om hvem som var sjefen der i gården nei!

Det har ikke vært noen flere dødsfall i dag heller. Jeg krysser fingrene for at det fortsetter sånn. Jeg skal la flubenolen få være i en dag til, og så skal jeg bytte vann og sette nedi kullfiltreringa igjen. Jeg lurer på om jeg skal ta sjansen på å bruke Hexamitaen hos narcissusene. Jeg bruker alltid Hexamita som en del av avlusning av VF fisk. Men jeg føler meg ikke 100 % sikker på at Hexamitaen ikke var deler av problemet hos multiene. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke hvordan jeg skal finne ut om det er noe galt med medisinen.

Jeg er sur på Askimskogen. Han var snill gutt før jeg flyttet han til Pestkaret. Nå har han satt i gang med makulering av plantene mine. Det flyter planteblad rundt omkring i overflaten. Det er massevis av digre anubias i karet, men de slipper altså ikke unna makuleringsmaskinen. Jeg får forsøke å gi litt mer friskt grøntfôr, og se om det hjelper. Jeg håper inderlig han ikke herper plantene fullstendig. Anubiasene er enorme, og jeg har hatt dem lenge.

I dag har jeg fått 4 flotte skiferhuler. Jeg har ikke helt bestemt meg ennå, men jeg tror de alle havner i Pestkaret. Det er mange maller der, og altfor få huler. Det blir spennende å hvordan det blir mottatt av mallene, om de kommer til å flytte inn. Det har vært litt sånn at kun sjefen i karet har hatt lov til å bo i hule. Vi får se om flere nå lar seg friste.

Det ser så tomt ut i karet hos multiene. Det merkes virkelig at det er to multier mindre. De er såpass store at hver enkelt fisk merkes. Før følte jeg at jeg hadde en stim. Nå føler jeg bare at jeg har 6 fisker.

Det ser ikke ut som om jeg greier å stappe mer enn tre huler nedi Pestkaret. Det er bare få minutter siden jeg puttet hulene nedi, og før det var gått ett minutt hadde palettene okkupert den ene hula. Det går ikke alltid slik man planlegger.

Bart har faktisk funnet seg til rette i den ene av de nye hulene. Om det er en varig adresseendring får tiden vise.

Her er noen bilder av L-144-"barna" mine, som nå må være ca. 2 år gamle. Jeg burde vel kanskje slutte å kalle dem barn.

Og noen til...

Så søte de er!!!

Men barn er de nok ikke lenger nei...

Noen lever farlig.

Jeg har to ancistrushanner som for øyeblikket ikke er helt blide på hverandre. Som nevnt flyttet Bart rett inn i den ene hula som jeg puttet i Pestkaret i går. Denne hula ligger bare 5-10 cm unna den Bartesnoppen bor i. Sånt blir det bråk av. Bart er fornøyd, mens Bartesnoppen ligger sånn halvt utav hula si, og ser mildt sagt misfornøyd ut. Jeg har sett at han har forsøkt å knuffe litt, men stort sett ligger han bare og glor på sin nye og ikke velkomne nabo. Hvorfor i alle dager Bart valgte hula som lå så tett inntil Bartesnoppens, fatter jeg ikke helt. Det var flere å velge imellom, så han kunne ha valgt noe litt mindre påtrengende. Det er tydeligvis et eller annet med akkurat det området i akvariet, som tiltaler ancistrusene.

Så tett innpå hverandre bor guttene:



Her er Askimskogen. Det er ufattelig at han greier å skvise seg inn i den hula når han synes jeg er for påtrengende.

Til min store overraskelse ser jeg nå at Bart har tatt tilbake hula fra Bartesnoppen! Det tette naboskapet fikk visst konsekvenser for rangen hos ancistrusene ja. Hvor Bartesnoppen befinner seg nå vet jeg ikke. Stakkars gutt! Det er andre gang han må gi fra seg lederskapet til Bart.

Det er flere av coryene som nå er på grensen til lek. Sterbaiene har vært helt på kanten både i går og i dag. Hannene forfølger hunnene, og forsøker å legge seg på tvers av dem. Men hunnene lar seg ikke lokke ennå. Men dette må det bare bli lek av før eller senere. Nærmere lek uten å faktisk leke går det ikke an å komme.

C-140 viser også tendenser. De er veldig aktive, og jeg har sett hanner gjøre seg til. Og det er jammen på tide at det blir lek der igjen. Hunnene er så feite at de nesten sprekker. Det må da trykke på, med alle de eggene. Skulle ønske de visste sitt eget beste. Men jeg tar ingenting på forskudd. Disse har bare lekt en eneste gang så lenge jeg har hatt dem, så lettlekte er de ikke.

Også superne er aktive, men der tror jeg ikke på noe før jeg ser det. Ved fôringstid var de spinnville. De har vært litt hyper siden flyttingen. Nå blir det kanskje enda mer, da jeg satte i gang et tredje filter i karet deres. Dette karet må ha grundig overfiltrering, da det for tiden er godt overbefolket (pga. at jeg ikke har fått fikset akvariet som lakk ennå). Det er jo en midlertidig løsning, men jeg må snart få satt i gang med det ødelagte akvariet. De kan ikke fortsette å bo så tett som nå (selv om de stortrives sammen, superne og C-140. De føler seg tydeligvis som en eneste diger stim, og det synes de er helt topp. C-140 er faktisk blitt mindre sky og mer aktive etter samboerskapet startet). I går fikk jeg også et nytt (brukt) utvendig filter i huset, noe som løser filter-problemet når jeg får i gang det ødelagte akvariet. Da hadde jeg nemlig vært et utvendig filter i manko. Men filteret må selvsagt innkjøres, og derfor har jeg satt det opp i samme kar som superne og C-140 går. Det er nå grundig filtrert med en modifisert Fluval 4+ og to Eheim Pro 2224! Det er i hvert fall godt med strøm i vannet. ;-D

Jeg tror jeg blir nødt til å flytte på den hula som ligger så nære den andre. Det har vært så mye fram og tilbake med Bart og Bartesnoppen at jeg nesten ikke henger med i svingene. Det varte ikke lenge før Bart var kastet ut igjen av sitt gamle hjem. Etter det har han flyttet mellom den nye hula og å ligge og furte bakom steinen (som nå har fått kallenavnet Furtesteinen). Men i dag ligger Bart i Bartesnoppens hule igjen. Hvor Bartesnoppen er, vet jeg ikke. Han sitter vel i skammekroken slik han pleier å gjøre når ting ikke går hans vei. Jeg lurer på hvor lang tid det går før Bart er kastet ut hjemmefra igjen...

Det har ikke vært flere tilfeller hos multiene etter mine mange tiltak (bank i bordet), men her en dag tidligere, så jeg plutselig en av superne slite. Strakstiltak ble satt i gang (vannforbedringsmiddel og Flubenol), og jeg har ikke funnet noen død cory etter det. Enten har den syke coryen gjemt seg veldig godt, eller så kom den seg igjen etter tiltakene. Da sitter jeg igjen med to teorier: Enten er det noe galt med vannet pga. all nedbøren i høst, eller så har jeg fått med noe dritt da jeg mottok fisk sist (ikke nesegrevene). Multiene og superne har nemlig det felles at karet deres har mottatt fisk fra samme selger (og det er kun disse to karene). Det kan være at de har hatt med noe de selv er immune mot. Man kan jo aldri gardere seg helt mot at de kan ha med seg noe de selv er immune mot. Da hjelper ikke karantene heller. Det er noe sånt som jeg synes er så ekkelt når jeg selv selger fisk: man vet aldri, selv om fiskene er fine og friske så lenge de er her. Jeg er livredd for at noe sånt skal skje.
Det gleder meg forøvrig å se at den lille resten jeg har med Flubenol, faktisk er ganske så drøy.

Superne og C-140 er fortsatt like propell. Jeg ser støtt og stadig lekstendenser hos C-140, men det har fortsatt ikke blitt mer utav det. Det har vel ikke akkurat blitt mindre lekslyst etter at jeg dumpet Flubenol i karet. Jeg håper og håper at det en dag skal være fullt av egg der. ;-D

Slik sover en ekte sugemalle:

I kveld har nesegrevene endelig begynt litt sakte vrimling langs glasset. De har faktisk ikke vrimlet noe etter at jeg fikk dem i hus. Men nå oppfører de seg endelig slik en nyinnflytte cory skal gjøre.

C-140-hannene har ennå ikke greid å få damene sine med på noe moro, men det mangler ikke på forsøk. Faktisk forsøker de seg på det meste i karet, både C-140-hunner og supere får gjennomgå i deres desperate forsøk på å få i stand litt lek. Jeg synes jo at hunnene gjerne kunne være litt mindre snerpete jeg da. ;-D

I Pestkaret er det fortsatt interessante maktforhold. Hvem som ligger hvor av Bartesnoppen og Bart, forandrer seg flere ganger om dagen. En liten stund lå de faktisk i på hver sin plass og furtet begge to - Bart bak furtesteinen, og Bartesnoppen på glasset i et av hjørnene. Jeg må se å få flyttet på den ene hula. De kommer til å slite hverandre ut på denne måten. Askimskogen har hatt fast tilhold i ei hule som var der fra før. Men nå, etter kveldens vannbytte, har han brøytet seg inn i ei anna hule, til min store overraskelse. Det er artig å se denne fisken. Så lenge han bodde alene, var han sjenert og viste seg nesten aldri. Det kunne faktisk gå måneder mellom hver gang jeg så han. Nå viser det seg at han er en hissig herremann. Og siden han er så mye større enn de andre mallene i karet, så kan han virkelig sjefe med dem. Jeg liker hissige maller.

Og som om det ikke var trøbbel nok med Bartesnoppen og Bart når det gjelder de to spesielle hulene, fant jammen Askimskogen ut at han også skulle teste hula til Bartesnoppen. Merkelig nok ga han seg før han hadde fått brøytet Bartesnoppen ut av hula. Men jeg måtte jammen riste litt på hodet her, da han også ville blande seg inn i hulestriden.

Den store fordelen med å skrote gammelbilen min, er at det kommer litt penger inn på konto etterpå (vrakpanten). Dermed fant jeg endelig rom i økonomien min til å få sendt avgårde en bestilling til Tyskland. Det var jammen på tide, for det begynner å minke grundig på maten til coryene og mallene. Selv om det nesten utelukkende er helt nødvendige ting i bestillingen, så er det noe eget med å få pakke. Jeg har også fått bestilt en ny pumpe til det kommende saltvannskaret. Den forrige jeg bestilte måtte jeg plutselig putte i en av vannlagringsstampene, da pumpa der sviktet. Nå mangler bare to ting før jeg er i havn: Bunnlag (og det skal jeg kanskje fikse på onsdag) og levende stein. Levende stein må nok vente litt, da jeg garantert ikke finner rom i økonomien akkurat nå. Men nå er jeg altså enda et hakk nærmere saltvann.

Jeg har flyttet litt på hula til Bart. Dessverre er det ikke mulig å få flyttet den særlig mye, så jeg er usikker på at det er nok. Det er litt trangt nedi der, så det er få muligheter når det gjelder plasseringen av hulene. Tiden får vise om det demper temperamentene til de to mallene. De har knuffet hver eneste dag i det siste, så de må være ganske slitne nå. At de ikke kan gjøre unna knuffingen, og bestemme seg en gang for alle hvem som er sjefen!

Nesegrevene er mygglarvestøvsugere. Det er ingen tvil om at det er yndlingsmaten. Når jeg fôrer med noe annet, er de forsiktige med å spise hvis de vet at jeg er i nærheten. Når de får mygglarver, greier de ikke å holde seg unna, selv når jeg ser på. De greier bare ikke å vente på maten, men kaster seg over den. Det er slik store coryer skal spise!

Inger Anne

Dermed fant jeg endelig rom i økonomien min til å få sendt avgårde en bestilling til Tyskland.

Hvilken butikk bruker du? Kjenner at jeg får litt angst da jeg nå er godt nede i den siste boksen med Wardleys rekepelets.