Liss Nilsen

[QUOTE=La-sparky][QUOTE=Liss Nilsen][QUOTE=La-sparky]Eh... hvordan ta livet av meitemarken uten at den får det vondt??

Åh hallo??
Ler godt her!!Dette er vel ikke seriøst!??

No ble jeg skikkelig fornærmet, jo faktisk det var seriøst.
Kanskje ikke du har problemer med å putte en levende mark nedi vannet, men det har jeg.
Dyret pines faktisk.
Jeg bare spurte, og har du ikke et skikkelig svar, så ber jeg deg om å ikke svare i det hele tatt.


Even Hagen: Om man serverer den levende, blir den ikke litt stor for mindre fisker da, eller spiser de bit for bit ?

Men kjære deg,hvis du har problemer med å slippe levende meitemark i karet,så lar du jo bare være,men det er jo tross alt bare en MARK!!

Ei veninne av meg leste dette her og hun ville gjerne svare på dette:

Om en bjørn hadde drept deg hadde bjørnen blitt drept, men kjære deg, du er da bare et menneske! Vi tror mennesker er noe mer, men dyr er minst ,like smarte som oss, men på sin egen måte, innen sin art og rase! Så ikke kom her og si at det bare er en MARK!

La-sparky

[QUOTE=Liss Nilsen][QUOTE=La-sparky][QUOTE=Liss Nilsen][QUOTE=La-sparky]Eh... hvordan ta livet av meitemarken uten at den får det vondt??

Åh hallo??
Ler godt her!!Dette er vel ikke seriøst!??

No ble jeg skikkelig fornærmet, jo faktisk det var seriøst.
Kanskje ikke du har problemer med å putte en levende mark nedi vannet, men det har jeg.
Dyret pines faktisk.
Jeg bare spurte, og har du ikke et skikkelig svar, så ber jeg deg om å ikke svare i det hele tatt.


Even Hagen: Om man serverer den levende, blir den ikke litt stor for mindre fisker da, eller spiser de bit for bit ?

Men kjære deg,hvis du har problemer med å slippe levende meitemark i karet,så lar du jo bare være,men det er jo tross alt bare en MARK!!

Ei veninne av meg leste dette her og hun ville gjerne svare på dette:

Om en bjørn hadde drept deg hadde bjørnen blitt drept, men kjære deg, du er da bare et menneske! Vi tror mennesker er noe mer, men dyr er minst ,like smarte som oss, men på sin egen måte, innen sin art og rase! Så ikke kom her og si at det bare er en MARK!

Herregud. DROPP å vurdere å fore med meitemark da, om du har sånn forkjærlighet for dem. Er vel ingen som tvinger deg til å fore med mark??

Vil påstå nevøen min på 5 år er mer verdt enn en mark, og jeg ser også på meg selv - som mer verdt enn en mark - og det tror jeg de aller fleste mennesker gjør også! Men dersom du sidestiller deg med mark - så værsegod - men ikke anklag andre for å være dyreplagere om de ikke ønsker å sidestille seg med MEITEMARK!

Dersom man har en såååå stor forkjærlighet for levende meitemarks følelser, så kan man i praksis ikke gå utenfor døren etter et sommer-regnvær....
Da kryr det av meitemark på veien, og du tråkker på dem med skoene, du sykler på dem med sykkel og moser et ukjent antall med bilen når du kjører. For ikke å nevne alle insektene du moser med grillen og frontruta på bilen når du er ute og kjører....

Så hvis man mener det er dyreplageri å hive meitemark i akvariet, så får man vel kjøre løpet ut og ikke ta livet av dem på alle andre måter også.... eller hur?
Ellers blir det for dumt å påstå noe sånt. Og ikke noe "jamen..."


Nei, dette synes jeg ble helt bak mål. En meitemark er en laverestående organisme, og vi kan ikke sidestille deres intelligens og følelsesliv med oss selv, mennesket.

Greier for min del heller ikke å se noe problem i at man forer med ett levende vesen, som med høy sannsynlighet uansett ville blitt spist

Om det er en trost, eller en fisk som eter en, spiller vel ingen rolle Spist er nå engang spist

Men du får selvsagt mene hva du vil, og fore med hva du vil, La-sparky Det skal ingen nekte deg
Og for den del, det gjelder jo andre veien også

Om du ser på marken så mye verd så skulle jeg likt å se deg ofre livet ditt for den... noe du ikke engang ville vurdert... tror du er som oss alle andre like store "dyreplagere" når det gjelder marken.
Og du vet _ingenting_ om marken kan føle smerte... kom tilbake den dagen du har svaret.

Nei, jeg vet ikke om den kan føle smerte, men jeg har ikke lyst til å pine den heller, kanskje det er bare jeg som innbiller meg at det er fælt, det kan godt hende.
Det at meitemarken er så stor i forskjell til mange fisker som gjør meg litt uvel ved tanken, og at den da blir spist bit for bit av masse små fisker.Om den da føler smerte så er ikke det så godt.

Jeg synes at voksne mennesker skal holde seg for gode til å hakke på en 13-åring!!! Om dere ikke er enige med La-Sparky så prøv å uttrykke dere på en saklig måte til en forandring. Jeg skammer meg over å være voksen når jeg ser dere utfolde dere!

Jeg har ei veninne som har fulgt med på denne diskusjonen og hun skriver dette:

Dette er samme person som kommenterte tidligere om denne diskusjonen:

"Om jeg er dyreplager eller ikke vet dere ingenting om! Jeg lever for dyr så ikke kom her og kall meg dyreplager. Jeg skjønner ikke at dere klarer å sleoppe den stakkars lille marken nedi døden, men om dere føler dere godt med det så får dere bare føle dere godt med det. Og om jeg sykler og går på marker har dere null peiling på! For da hadde dere visst at jeg faktisk unngår det. Og må bare få sagt det selv slik at dere ikke er sur på la-Sparky at hun ikke har NOE med mine "beskjeder" å gjøre! Jeg er ferdig her nå, og det skal dere være glad for, men om dere lar dette gå ut over la-Sparky, nei da er jeg langt fra ferdig!"

La-sparky

Jeg har ei veninne som har fulgt med på denne diskusjonen og hun skriver dette: Dette er samme person som kommenterte tidligere om denne diskusjonen: "Om jeg er dyreplager eller ikke vet dere ingenting om! Jeg lever for dyr så ikke kom her og kall meg dyreplager. Jeg skjønner ikke at dere klarer å sleoppe den stakkars lille marken nedi døden, men om dere føler dere godt med det så får dere bare føle dere godt med det. Og om jeg sykler og går på marker har dere null peiling på! For da hadde dere visst at jeg faktisk unngår det. Og må bare få sagt det selv slik at dere ikke er sur på la-Sparky at hun ikke har NOE med mine "beskjeder" å gjøre! Jeg er ferdig her nå, og det skal dere være glad for, men om dere lar dette gå ut over la-Sparky, nei da er jeg langt fra ferdig!"

edit- jeg klarte å sitere, når jeg skulle endre, beklager.

Ville bare skyte inn at jeg syntes bjørner er mer verdt enn mennesker og at det er dårlig om de blir avlivet bare fordi de dreper et menneske som jorden er så overbefolket av uansett.

Ellers tror jeg ikke det er noen som prøver å angripe noen her. Ser heller på det som filosofering av markens liv.

Når det gjelder human avlivning av mark anntar jeg at de er meget seiglivede og at den hurtigste døden inntreffer ved fortæring eller drukning som sansynligvis er de hyppigeste dødsårsakene fra naturens side og. (marker fanget under asfalt dør i hopetall ved tunge regnskyld om jeg husker rett.)

Ellers kan man vel mose de med en hammer? Da dør de vel rimelig fort. Ikke mye som minner om mark etterpå da... Eller man kan klippe i stykker hjertet? Kanskje det virker?

La-sparky

Jeg er ferdig her nå, og det skal dere være glad for, men om dere lar dette gå ut over la-Sparky, nei da er jeg langt fra ferdig!"

Du bør være forsiktig når det gjelder å slenge rundt med trusler...

Denne debatten har tatt helt av nå, og om ikke mer saklige innlegg om det å fore med meitemark kan produseres, vil tråden bli stengt.

Ingen er tjent med den hakkingen som foregår her, hver og en får mene hva dem vil, og fore med hva dem vil, men lag nå for all del ikke noen diger sak ut av ett så enkelt tema som dette egenlig er snakk om!

Har meitemark hjerne? Hvor sitter den i så fall? Og hvor sitter hjertet? Har de noe hjerte? De har jo ikke blod? Har noen dissekert en meitemark? Har de noen andre innvoller enn en lang fordøyelsestrakt egentlig?

Kan ikke for mitt bare liv huske at en meitemark noengang har blødd når jeg har tredd dem på en fiskekrok som agn.... (men det begynner å bli mange, mange år siden - har ikke fisket siden jeg var barn).

Og hvis et dyr ikke har hjerte eller noe man kan kalle hjerne.... da kan de vel heller ikke føle smerte, slik vi kjenner begrepet smerte?

Mye fornuftig i det du sier der, Mona Tror faktisk at di har helt rett i at dem verken har det ene eller det andre.
Noe må det jo være siden dem lever like godt i to deler

Edit:
Tok å googlet litt på temaet, om hvorvidt mark føler smerte. Fant ingen bekreftelser på verken det ene eller det andre.
Men, det skulle vistnok gjøres en undersøkelse på om hvorvidt reker, fluer og mark kunne føle smerte. Dette var for godt og vel 1 1\2 år siden.
Siden dette ikke har vært en sak i media siden den gang, er det vel nærliggende å tro at ingen større oppdagelser i dette spørsmålet er gjort.

Jeg konkluderer derfor med at mark ikke er i stand til å føle det vi anser som smerter.

Forresten; mark har kretsløp til blod, så hjerte må dem nesten også ha Faktisk er det svært høyt innhold av jern i blodet dems, og det er derfor dem kan greie seg lenge i oksygenfattige miljøer (og dermed leve ganske lenge under vann, dersom dem ikke spises).

Får vel si at det var kveldens mark-info

Frank Angell

Mye fornuftig i det du sier der, Mona ;) Tror faktisk at di har helt rett i at dem verken har det ene eller det andre. Noe må det jo være siden dem lever like godt i to deler ;) Edit: Tok å googlet litt på temaet, om hvorvidt mark føler smerte. Fant ingen bekreftelser på verken det ene eller det andre. Men, det skulle vistnok gjøres en undersøkelse på om hvorvidt reker, fluer og mark kunne føle smerte. Dette var for godt og vel 1 1\2 år siden. Siden dette ikke har vært en sak i media siden den gang, er det vel nærliggende å tro at ingen større oppdagelser i dette spørsmålet er gjort. Jeg konkluderer derfor med at mark ikke er i stand til å føle det vi anser som smerter. Forresten; mark har kretsløp til blod, så hjerte må dem nesten også ha :) Faktisk er det svært høyt innhold av jern i blodet dems, og det er derfor dem kan greie seg lenge i oksygenfattige miljøer (og dermed leve ganske lenge under vann, dersom dem ikke spises). Får vel si at det var kveldens mark-info ;)

Jeg er av til ute i hagen å plokker med meg noen til fiskene...Å de ELSKER mark..el makk som vi sei i nordnorge Masse proteiner er alltid godt for en liten fiskekropp

Kanskje best å gå til kildene ?

Halvor Aarnes 2003. S.E. & O. Rev. 22-02-2005.

[B]Familien Meitemark (Haplotaxidae) (eng. earthworms)[/B] Meitemark lever av vegetasjon og annet organisk materiale i jorda. Hvert segment har 4 par kitinholdige børster (seta) som kommer ut gjennom porer i kutikula. Når meitemarken beveger seg peristaltisk, graver eller fester seg i jorda virker seta som forankring. Har hudmuskelsekk med et ytre lag med sirkulære muskler og et indre lag med longitudinelle muskler. Overflaten er dekket av tynn gjennomsiktig kutikula skilt ut fra epidermis, som også skiller ut slim. Clitellum med merkesvulster. Fordøyelse og næringsopptak skjer i tynntarmen som er foldet på ryggsiden som en tyflosole (gr. typhos - blind; solen - kanal) for å øke overflaten. Tyflosole og tynntarmen er omgitt av kloragenvev (gr. chloros - sandgul; genos - skape) som er utviklet fra peritoneum, og hvor det lages fett og glykogen. Fettceller (eleocyter, gr. elaion - olje; kytos - hul blære) flyter i coelomvæsken. I fordøyelsessystemet er det en tynnvegget kro for matlagring og en tykkvegget tyggemage hvor maten males av sandkorn. Meitemark har lukket blodkarsystem med fem par med forbindelseskar mellom rygg og bukkar (aortabuer) utviklet som hjerter. Ryggåren ligger plassert dorsalt over fordøyelseskanalen samler blod fra blodkarene i segmentene, trekker seg sammen og pumper blodet forover. Ved spiserøret er det fem par med blodkar som overfører blod fra dorsalrøret til ventrablodlrøret som virker som aorta og bringer blod bakover i marken. Gassutvekling skjer gjennom den fuktige huden. Blodet inneholder hemoglobin og amøbocyter. Sirkulasjon kan også skje i coelomvæsken. Sekresjon via parvise metanefridier repetert i alle ledd unntatt de første tre og det siste. Avfall fra coelom føres vha. av cilier inn i en cilietrakt kalt nefrostom (nefrostom, gr. nephros - nyre; stoma - munn). Flere løkker med økende størrelser danner nefridekanalen fram til en nefridiepore med åpning mot utsiden. Meitemark skiller ut både ammonium og urea fra kloragogenceller (gr. chloros - sandgul; genos - herkomst). Gassutveksling gjennom huden. Ved mye nedbør kommer meitemarken opp av jorda, muligens pga. mangel på oksygen. Sentralnervesystemet har et par cerebralganglier (hjerne) i hodet, hvorfra det rundt svelget går konnektiver med nerver som forbinder cerebralganglier med det første paret med ganglier i den ventrale nervestrengen. Neurosekretoriske celler i hjernen og ganglier skiller ut neurohormoner. Den sentrale nervestrengen inneholder en median stor nervefiber og en lateral nervefiber på hver side, og danner en enkel refleksbue som brukes i fluktrespons. Sensoriske neuroner går ut i epidermis. Impulsene går raskere gjennom store nervefibre som gjør at alle segmentene kan trekke seg sammen samtidig i en fluktrespons. Meitemark mangler øyne, men har fotoreseptorer i epidermis. Meitemark er positivt fototaksiske til svakt lys, men negativt fototaksiske til sterkt lys. Ved vanlig bevegelse følger refleksbuene etter hverandre og strekking av ett ledd etterfølges av strekking av neste ledd. Meitmark er monoike (hermafroditter). To par testikler er ventralt plassert i segment 10 og 11 med sædblærer i segment 9-12. Et par ovarier plassert i segment 13. Kopuleringen skjer ved at to marker legger seg mot hverandre på ventralsiden. Overflatene limes mot hverandre med slim fra klitellum, en tykk ring på epidermis. Sperm byttes mellom de to individene. Det er to par lommer (receptacula seminis) hvor sæd lagres til eggleggingen. Egg kommer fra et par ovarier inn i coelomhulrommet hvor de blir fanget opp av cilierte eggledere. Eggene kommer ut på utsiden gjennom den hunnlige kjønnsporen på segment 14. Etter en tid vil klitellum skille ut en membrankokong med klebrig væske. Når slimrørkokongen fra klitellum/beltet (clitellum, l. clitellae - pakksadel) glir forover kroppen legges det egg i den og tilføres sperm når den passerer åpningen til sædlageret. Sæd og egg blandes og blir til en eggkokong eller kapsel når den glir over hodet til marken og slippes fri i jorda. Embryogenese skjer i kokongen, og det er direkte utvikling uten metamorfose inne i kapselen som beskytter de unge meitemarkene. Meitemarkene kan fordøye jord og trekke ut næring fra denne. Blander organisk materiale inn i jorda. Om natten samles visne blader fra jordoverflaten som meitemarken fuktes med sekret og suges inn i et muskelsvelg. Avfall som kuleformete tårn på overflaten. Lager jorda porøs. Charles Darwin utga boka Dannelse av jordsmonn ved meitemarkenes virksomhet (The Formation of Vegetable Mould Through the Action of Worms) i 1881. Slekter: Lumbricus. Dentrobaena. Eisenia. Allolobophora. [I]Halvor Aarnes 2003. S.E. & O. Rev. 22-02-2005[/I].

Er det lov å legge ut slike sitater ?
Hvis ikke, håper jeg moderator sletter hele innlegget.

Må bare beklage at jeg tar opp igjen dette, men om noen skulle vere redd for å påføre makken smerte kan den enkelt avlives med kokende vann.
Hvis man har prøvd å tre en makk på en krok og har sett hvordan den reagerer så man man nesten regne med at den føler smerte , uten at jeg synes det er relevant i forhold til å bruke det som levendefor.

Tom C

Kanskje best å gå til kildene ? [QUOTE=Halvor Aarnes 2003. S.E. & O. Rev. 22-02-2005.][B]Familien Meitemark (Haplotaxidae) (eng. earthworms)[/B] Meitemark lever av vegetasjon og annet organisk materiale i jorda. Hvert segment har 4 par kitinholdige børster (seta) som kommer ut gjennom porer i kutikula. Når meitemarken beveger seg peristaltisk, graver eller fester seg i jorda virker seta som forankring. Har hudmuskelsekk med et ytre lag med sirkulære muskler og et indre lag med longitudinelle muskler. Overflaten er dekket av tynn gjennomsiktig kutikula skilt ut fra epidermis, som også skiller ut slim. Clitellum med merkesvulster. Fordøyelse og næringsopptak skjer i tynntarmen som er foldet på ryggsiden som en tyflosole (gr. typhos - blind; solen - kanal) for å øke overflaten. Tyflosole og tynntarmen er omgitt av kloragenvev (gr. chloros - sandgul; genos - skape) som er utviklet fra peritoneum, og hvor det lages fett og glykogen. Fettceller (eleocyter, gr. elaion - olje; kytos - hul blære) flyter i coelomvæsken. I fordøyelsessystemet er det en tynnvegget kro for matlagring og en tykkvegget tyggemage hvor maten males av sandkorn. Meitemark har lukket blodkarsystem med fem par med forbindelseskar mellom rygg og bukkar (aortabuer) utviklet som hjerter. Ryggåren ligger plassert dorsalt over fordøyelseskanalen samler blod fra blodkarene i segmentene, trekker seg sammen og pumper blodet forover. Ved spiserøret er det fem par med blodkar som overfører blod fra dorsalrøret til ventrablodlrøret som virker som aorta og bringer blod bakover i marken. Gassutvekling skjer gjennom den fuktige huden. Blodet inneholder hemoglobin og amøbocyter. Sirkulasjon kan også skje i coelomvæsken. Sekresjon via parvise metanefridier repetert i alle ledd unntatt de første tre og det siste. Avfall fra coelom føres vha. av cilier inn i en cilietrakt kalt nefrostom (nefrostom, gr. nephros - nyre; stoma - munn). Flere løkker med økende størrelser danner nefridekanalen fram til en nefridiepore med åpning mot utsiden. Meitemark skiller ut både ammonium og urea fra kloragogenceller (gr. chloros - sandgul; genos - herkomst). Gassutveksling gjennom huden. Ved mye nedbør kommer meitemarken opp av jorda, muligens pga. mangel på oksygen. Sentralnervesystemet har et par cerebralganglier (hjerne) i hodet, hvorfra det rundt svelget går konnektiver med nerver som forbinder cerebralganglier med det første paret med ganglier i den ventrale nervestrengen. Neurosekretoriske celler i hjernen og ganglier skiller ut neurohormoner. Den sentrale nervestrengen inneholder en median stor nervefiber og en lateral nervefiber på hver side, og danner en enkel refleksbue som brukes i fluktrespons. Sensoriske neuroner går ut i epidermis. Impulsene går raskere gjennom store nervefibre som gjør at alle segmentene kan trekke seg sammen samtidig i en fluktrespons. Meitemark mangler øyne, men har fotoreseptorer i epidermis. Meitemark er positivt fototaksiske til svakt lys, men negativt fototaksiske til sterkt lys. Ved vanlig bevegelse følger refleksbuene etter hverandre og strekking av ett ledd etterfølges av strekking av neste ledd. Meitmark er monoike (hermafroditter). To par testikler er ventralt plassert i segment 10 og 11 med sædblærer i segment 9-12. Et par ovarier plassert i segment 13. Kopuleringen skjer ved at to marker legger seg mot hverandre på ventralsiden. Overflatene limes mot hverandre med slim fra klitellum, en tykk ring på epidermis. Sperm byttes mellom de to individene. Det er to par lommer (receptacula seminis) hvor sæd lagres til eggleggingen. Egg kommer fra et par ovarier inn i coelomhulrommet hvor de blir fanget opp av cilierte eggledere. Eggene kommer ut på utsiden gjennom den hunnlige kjønnsporen på segment 14. Etter en tid vil klitellum skille ut en membrankokong med klebrig væske. Når slimrørkokongen fra klitellum/beltet (clitellum, l. clitellae - pakksadel) glir forover kroppen legges det egg i den og tilføres sperm når den passerer åpningen til sædlageret. Sæd og egg blandes og blir til en eggkokong eller kapsel når den glir over hodet til marken og slippes fri i jorda. Embryogenese skjer i kokongen, og det er direkte utvikling uten metamorfose inne i kapselen som beskytter de unge meitemarkene. Meitemarkene kan fordøye jord og trekke ut næring fra denne. Blander organisk materiale inn i jorda. Om natten samles visne blader fra jordoverflaten som meitemarken fuktes med sekret og suges inn i et muskelsvelg. Avfall som kuleformete tårn på overflaten. Lager jorda porøs. Charles Darwin utga boka Dannelse av jordsmonn ved meitemarkenes virksomhet (The Formation of Vegetable Mould Through the Action of Worms) i 1881. Slekter: Lumbricus. Dentrobaena. Eisenia. Allolobophora. [I]Halvor Aarnes 2003. S.E. & O. Rev. 22-02-2005[/I].

Er det lov å legge ut slike sitater ?
Hvis ikke, håper jeg moderator sletter hele innlegget.

Da vett vi hvordan marken har det

Er det bare meg eller ble denne saken bare FOR DUM??

En mark er en mark. Punktum.

Spis den, grav den ned, bruk den som mat til dyr - whatever.

En mark kan aldri sidestilles med en hund eller et menneske uansett.

Nei dette må jeg bare le av.

Til dere som har bidratt til at denne diskusjonen har tatt litt av: Selv om dere blir provosert aldri så mye, så styr kjeften litt a`. Det er ikke noe vits i å hakke sånn på hverandre vel? Denne tråden blei jo nærmest et verbalt bikkjeslagsmål. Noen fanger mark og bruker dem som fòr, andre liker ikke tanken på det. Er vel egentlig ikke noe mere å mase om fra noens side dette vel? Folk har forskjellige meninger, og det bør alle som snakker for eller imot markens "følelsesliv" forstå uten å måtte hakke på hverandre av den grunn. La-sparky trenger ikke hakke på de som synes det er greit å bruke meitemark som levendefòr, og vi andre trenger ikke hakke på La-sparky for hennes meninger. Vil man bruke mark, micro-orm eller artemia for den saks skyld er vel det helt greit, eller vil man bruke flakfòr så er vel det også helt greit. Det er hver enkelt sitt valg. Det er vår egen mening vi ytrer, så respekter det, og slutt med den forbanna hakkinga på hverandre. Det er vel til syvende og sist det som satte sinnene litt i kok her virker det som.

Synes vi skal fortsette å ha et koselig forum uten mere drittkasting fra hverken den ene eller den andre og legge tråden død.