Hans Martin Stølen
Ser nå at det også blir diskutert [URLBLOCK1]. Vet flere akvarister som har egne "forprodusenter" i form av guppy eller andre fisk som får mye eller ofte yngel for å tilfredsstille rovfiskene sine (naturlige) krav.
Håper det kommer et skikkelig svar (i den andre tråden selvsagt), om hvor langt dyrevernloven går her, og om det eventuelt er unntak for slike fisk som "må" ha levende mat. Det blir et skikkelig dillemma for de som først har slike fiskespisere om de skal velge å følge lovverket (og se sine egne fisker mistrives og kanskje dø) eller om de heller velger å tenke på rovfiskenes beste. Naturen er slik naturen er, men det var jo det om det er rett å gjøre dette med vilje.
Det er jo heller ikke lov å la dyrene sine mistrives, så kan forstå folk føler loven sier litt mot seg selv på et vis..
Dyra kan ikke tale sin egen sak, ikke fortelle om sin egen smerte eller vise fram sine lidelser fordi de holdes innesperret. Følelser motiverer oss til å gjøre noe med det vi mener er galt. Følelser er ikke fornuftens motsetning. Følelser er ufølsomhetens, tåpelighetens og kynismens motsetninger - nettopp de egenskaper som truer velferd både for mennesker og dyr.
Heldigvis spør stadig flere om hvilken rett vi har til å frata dyra muligheten til å føle glede og hvilken rett vi har til å påføre dem lidelse. Filosofen Jeremy Bentham sa for 250 år siden: Spørsmålet er ikke om de kan tenke eller om de kan snakke, men kan de LIDE?
Dyrevern er virksomheter for å hindre at dyr lider. Ut fra dette ser vi også at dyrevern er et tema i mange deler og det er mange innfallsvinkler til temaet og det er viktig allerede nå å fastslå at dyr er dyr, ikke ting og ikke mennesker.
Dyrevern ble formelt satt på dagsorden ved at Norge, som en av de første land i verden, i 1935 fikk vedtatt en dyrevernlov. Gjeldende dyrevernlov ble vedtatt i 1974, og dyreholdet og kunnskapen om dyrs behov har endret seg mye på de siste årene. I 2001 startet arbeidet med en ny dyrevernlov. Regjeringen la frem St.meld. nr 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd i desember 2002. Stortinget behandlet meldingen i juni 2003, der det ble fastslått at mål og strategier i meldingen vil følges opp slik at Norge fortsatt kan være et foregangsland innen dyrehold og dyrevelferd.
Det mest gledelige med meldingen og behandlingen så langt, er at det foreslås en etisk plattform som skal være førende for våre holdninger til og hold av dyr. Innholdet i den etiske plattformen er at dyr har egenverdi, dyreeier er ansvarlig for dyrenes livskvalitet og de forhold dyrene holdes under samt kunnskapskrav om dyrene.
Det er viktig å ha klart for seg forskjellen på dyrevern og dyrevelferd. Dyrevern er brukt i dyrevernloven og relaterer seg til minstekravet til dyrehold og representerer den strafferettslige avgrensningen, som omfatter det å beskytte dyr mot mishandling, vanskjøtsel og lidelse.
Når vi snakker om dyrevelferd omfatter det bl a parametre som helsetilstand, fysiologiske forhold og atferd, som retter seg mot dyrenes trivsel. Alle parametrene brukt som mål på hvordan dyret mestrer hverdagen i sitt miljø, og har mye større betydning for dyrets velferd enn dyrevernlovens minimumskrav. Stortingsmeldingens tittel er derfor meget bra for dyrenes minstekrav. Her kommer diskusjonene om minimumskravet til lengde og volum til de enkelte arter i fiskelisten inn. Hvor stort bør minimumskravet være og hva er det optimale?
Etologen Donald Broom er den første professoren i dyrevelferd og hans definisjon på dyrevelferd (1986) er den mest brukte og omtales, som dyrets tilstand med hensyn på dets forsøk på å mestre sitt miljø.
Etikk er evnen vi har til å skille rett og galt i vårt forhold til dyr, og våre følelser for dyr motiverer oss for å gjøre noe med det vi mener er galt. Etikken er målestokken, eller det teoretiske grunnlaget for moralen vår. Etikken handler om å ta stilling til skikk og bruk og å vedkjenne oss det vi gjør - veid opp mot fakta og erfaring, og evt. ny kunnskap til enhver tid - for hele tiden å bli bedre. Hva er rett og galt i forholdet til dyrets beste - ikke din egen lommebok eller ambisjoner. Av og til er det faktisk godt og nødvendig dyrevern å avlive et dyr.
Idealistenes syn er dessverre ikke alltid forenlig med faglige vurderinger og etisk konklusjon.
Å gi en kort definisjon på dyreetikk er ikke enkelt. Det finnes mange etiske og filosofiske retninger som til sammen kanskje kan si noe om hva dette dreier seg om, men det er viktig å ha noen grunnbegreper klare. Vi må kunne diskutere verdier og respektere dyr for sin egenart og egenverdi som sansende og følende vesener. Menneskene er satt til å forvalte naturen på en forsvarlig måte. Nøkkelord i en holdbar dyreetikk er derfor; empati, fornuft, ansvar og kjærlighet hvor de enkelte situasjoner vurderes etisk, praktisk og faktisk i forhold til konsekvensene for dyret.
Fiskenes trivsel er en forutsetning for sunne fisk. Dyrevernets fundamentale prinsipper bør inkluderes i helsebegrepet som etisk kvalitet i akvariehobbyen. Hvordan kan vi vite at fiskene ikke lider eller kan komme til å lide? Hvordan kan vi dokumentere at de faktisk har det bra? Vi kan gi fiskene noen alternativer til hvordan de vil holdes, og se hva de velger!
Naturlig adferd er den måten fiskene oppfører seg på, som de er sterkt motivert for å gjøre og som når de gjør det gir dyret en funksjonell tilbakemelding. Det er den adferd en fiskene utfører i sin naturlige biotop.
Fisk mangler et språk som appellerer til menneskenes umiddelbare medlidenhet . Den ser like glad eller sur ut uansett - den appelerer ikke til empati. Evnen til empati er en forutsetning; at vi kan sette oss inn i situasjonen til andre individer - både dyr og mennesker. Vi er oftest ikke i tvil om når dyrene er redde eller ikke har det bra. Men der vi er i tvil bør tvilen komme dyrene til gode.
Brambellkommisjonens (1965) fem friheter;
frihet fra sult, tørst og feilernæring,
frihet fra unormal kulde og varme,
frihet fra frykt og stress,
frihet fra skader og sykdom,
frihet til å utøve normal atferd; setter krav i tillegg til minimumskravene i dyrevernloven. Om alle krav er oppfylt har vi flere lykkelige fisker! Alle kravene her har med stress å gjøre - konklusjonen blir at vi som har ansvar for fisken må sørge for minst mulig stress for fisken.
Så slik jeg ser det er det gjennom de etiske betraktninger du må gjøre deg, idet du tenker på å skaffe deg en ny fisk, er; kan jeg tilfredsstille denne fisken krav til størrelse på akvarium, innredning, vannkvaliteter og fôr.
Kan jeg ikke det uten å måtte bryte dyrevernloven, vil det kunne betraktes som en moralsk forkastelig handling å kjøpe denne fisken.
