Jeg tror det er stygt mer enn bare en myte som henger igjen. De informeres nok også fra leverandørene at dette er noe akvarister må ha. Jeg har to pakker med sånt tull i skapet mitt. 1 som jeg i min egen uvitenhet kjøpte en gang, og en jeg fikk med et brukt akvarium jeg kjøpte. Utenpå pakningen til Noraq Akvariesalt står det:
"Noraq Akvariesalt anbefales brukt regelmessig i gullfiskboller og små akvarier, samt i nyoppsatte kar for å forebygge nitrittforgiftning...
...Akvariesalt anbefales brukt i stressituasjoner, som ved sykdomsangrep eller etter transport, for å lette regulering av saltbalansen i fiskekroppen"
Det står faktisk også nevnt at man skal bruke halv dose til maller.
Logikken i denne blir en litt sånn det du har er ikke bra nok til at fiskene dine skal overleve, og dette kan hjelpe dem med å forlenge lidelsene sine.
For å forklare hva jeg mener med setningen over: Noraq skriver at den anbefales brukt regelmessig i gullfiskboller og små akvarier. Dette er kar det ofte ikke er filtrering i, og sjansen for at fiskene da blir nitrittforgiftet er temmelig stor. Saltet vil da bli brukt for å gi fiskene mulighet til å overleve i en umulig sammenheng. Men burde det være slik? Ut fra en akvarists synspunkt blir dette feil. Fisker skal gis de forholdene de trenger (les: innkjørt filter), og ikke en reserveløsning for å få fiskene til å overleve en situasjon som ikke er bra nok.
Noraq skriver også at det anbefales brukt i nyoppsatte kar. Det er egentlig den samme logikken her. Et nyoppsatt kar har ikke et innkjørt filter, så faren for ammoniakk og nitrittforgiftning vil være stor. Nok en gang blir dette en løsning på et forhold som burde vært unngått i utgangspunktet. Karet bør kjøres inn - deretter kan man sette inn fisk. Man skal ikke bruke denne sånn at man kan få fisk til å overleve i en situasjon man normalt ikke skal ha fisk i i det hele tatt.
Så er det det å bruke salt for å forebygge sykdom ved stressituasjoner. Klart, fisk kan bli stresset ved f.eks. transport. Men det beste du da kan gi dem er reint vann (med riktig tilpassede vannverdier) og en gradvis tilpassing til dette miljøet. Jeg nevner ikke fôr (eller der gjorde jeg vel det egentlig), for det kan variere. Kulefisk, f.eks. vil ofte la være å spise i noen dager, og da er ikke fôring det de trenger. Uspist mat vil forpeste vannet. Coryer, derimot, får alltid et måltid rett etter jeg har sluppet dem ut. Og de suser villig rundt og mumser det i seg med en gang. Deretter bør du følge nye med på utviklingen til fisken(e). Ok, salt kan hemme f.eks. hvitprikk i å bryte ut, men reint vann og gode forhold er som regel den beste medisin. Å gi fiskene gode forhold, er med på å bygge opp fiskens naturlige immunforsvar, og det er det viktigste forsvaret fisken har mot å bli syk.
Jeg er i tillegg motstander av å putte alt mulig opp i vannet før det virkelig trengs (med unntak av VF fisk - der er et alltid med noen eklinger som man må bli kvitt). Sør-Amerikanske fisk liker ikke salt i vannet, og for dem kan dette bli en ekstra stressfaktor, faktisk. Snegler liker ikke salt i det hele tatt, og vil trolig dø.
