Nei sneglene får bli så lenge de. Jeg deler algetablettene i to-tre biter, så da blir det som regel alltid litt mat på alle.

Sneglene i lillekaret får bli de også, for om det ikke har blitt færre pestsnegler, har det i alle fall ikke blitt flere. Det kan også ha med den ekstra mollyen og yngelen å gjøre, selvfølgelig, selv om jeg ikke tror yngelen spiser så veldig, veldig mye ennå. De får en smule frossen artemia sånn annenhver dag, og så spiser de jo det meste, så store og tøffe som de er. Færre har de ikke blitt heller, så jeg går ut fra stormollyene har nok annet å nappe i. Den eneste gjenlevende av de fire mollyene jeg kjøpte for litt under en uke siden ser forresten ut til å trives og ha det bra, selv om hun nok synes mollyhannen er masete, stakkars. Bilde av nymollyen (kjøpt) og nymollyen (klekka) vedlagt.

Ancistrusen i Sandsletta er ganske morsom. Den er ikke veldig sky, men har en merkelig atferd når jeg kommer bort til akvariet, eller når annen fisk kommer litt for nærme den. Den snur rompa til og vifter oss vekk med halen. «Husj, vekk med seg,» sier den. Den spiser alger til den store gullmedalje og har stadig en lang grønn bæsjesnor på slep. Kanskje det er denne snora den forsøker å vifte opp i åsynet på oss. Like morsomt er det å se på hvordan perleguramiene bruker disse merkelige bukfinnene sine til å undersøke omgivelsene med. De «omfavner» hverandre med finnene, og står slik og måler litt, eller de føler under seg for å finne ut hva som befinner seg der, «Åja, det var en eplesnegle ja, mafiabrødrene våre».

Da har jeg vært og handlet det jeg først trodde var tre trilineatus-er til. Men nei, jeg kom hjem med to triller og en ukjent krabat. Så jeg trålet bilder på planet catfish, og jeg postet et spørsmål her inne, for om mulig å få hjelp. I den tråden er mange bilder av hittebarnet.

Nå regner jeg Sandsletta for å være befisket nok, og har ikke planer om mer fisk der. Den enslige mollyen som er igjen der, får gå sammen med de andre når det nye akvariet (som jeg har døpt «Grunna») kommer i gang. Det regner jeg med blir noen uker til, jeg vil ikke flytte yngelen fra lillekaret før jeg vet de kan klare turen og stresset. Jeg vet ikke om mollyyngelen er «mitt oppdrett», eller om mollyen kom til meg besvangret med de søte små, så derfor tør jeg ikke registrerer noe oppdrett på dem. Men det er ikke så nøye for min del.

Samtidig som jeg handlet trilineatus og en til, kjøpte jeg et par nye planter til lillekaret, et par Echinodorus uruguayensis. Det er mest for at det skal være litt planteliv også oppe i karet, etter at de brune eplesneglene har tatt rotta på den ene C. lyrataen og er på god vei til å sende den andre til plantehimmelen.

Jeg har ramlet ned på at hittebarnet jeg har fått med meg hjem må være en C. napoensis, selv om jeg slett ikke er helt sikker. Corydoras napoensis kommer etter sigende fra elvesystemene Rio Napo og Rio Aguarico i Ekvador, fra Rio Nanay i Peru og fra Rio Atacuari og Rio Amazonas i Colombia. Det er tre andre arter som ligner svært mye, det er lite som skiller. Disse artene er Corydoras elegans, som er vanlig å finne i dyrebutikkene, og de langt sjeldnere Corydoras nanus og Corydoras pestai. Napoensis blir ca 5 cm.

- Det var dagens corynytt.

Til fiskehimmelen har de reist, begge de to første mollyhannene jeg kjøpte. Symptomene er mangelfulle annet enn sturing noen dager på forhånd, og så rask død. Jeg mistenker innvollsparasitter, for andre ting vet jeg ikke å mistenke. Det merkelige er at to av dem døde ikke før nå etter at de nyinnkjøpte kom og døde på seg i karene for ei ukes tid siden, så jeg vet heller ikke om det var disse fire siste innkjøpte mollyene som har hatt noe med seg som har smittet. Jeg får undersøke litt nærmere, og vurdere medisinering. Da må jeg også undersøke hvordan jeg skal forholde meg med yngelen i forhold til medisinering, men det skal jeg vel finne ut av. - Nok å holde på med, ja.

Akkurat når jeg skriver dette, henger Internett her hos meg, og da kan en jo føle at en finner ikke ut av noen ting. Merkelig hvor avhengig en kan bli av denne oppkoblingen, og enda merkeligere er det vel for oss som vokste opp uten peiling eller den fjerneste idé om at noe som het Internett skulle kunne finnes. Det første man hørte, var at det fantes noen snodige fyrer på enkelte avdelinger i enkelte universiteter som satt og skrev meldinger til hverandre med hvit tekst på svarte skjermer, og at de syntes det var så fantastisk. Alt vi andre kunne synes om den saken, var at det var veldig nerdete og sært. Fascinasjonen var et mysterium for oss, nesten større enn det de drev med. Sånn er det vel også for en del ikke-akvarister, at det er vondt for dem å forstå fascinasjonen til akvarister, vondere enn å forstå hva filtersubstrat skal være godt for, eller hvorfor i all videste verden noen bryr seg om hardheten i vannet. Men, slik er det vel med enhver seriøs fascinasjon, at den lett ugleses av andre, om det er fisk, frimerker, data eller heklemønstre... Når jeg snakker om mønstre, eplesneglene har lagt fra seg nok en eggklyse i taket. Denne gangen tror jeg kanskje det kan bli beibier, for nå ligger ikke eggene helt oppi lysrøret, men nærmere vann, hvor det er fuktigere og bedre forhold.

Og nå, litt senere, når PC-en min fant det for godt å knytte seg på verdensveven igjen, fant jeg forresten denne internettsiden om maller, som kanskje andre også kan ha litt glede av. Gode artikler, blant annet.

(Og nei, bildet er ikke av hittebarnet, men av den ene perleguramien som gjør seg lekker for fotografen. De kan den kunsten! ;o)

Joda, det skjer stadig noe på fiskefronten – og ellers også.

I formiddag skulle jeg på handletur, for å få fatt i skruer og muttere til å feste lysrør i lokket på lysarmaturen til det nye karet, for kjøpe en ny bøtte – den ene «akvariebøtta» har hanken røket på – og så skulle jeg vel ha litt sånne vanlige lørdagsting ellers også. Men, oppi bakken i Verdalen traff jeg en hund – bokstavelig talt. Huff, enda en god grunn til å forby løshunder, tenker jeg for meg selv, og blir litt sur på eierne til den stakkars hunden. Han stakk av etter sammenstøtet, så han var ikke verre skadet. Hvis han da ikke fikk noen indre skader, men det håper jeg jo ikke, stakkars kroppen. Bilen ble skadet den, grøftelysene på ene siden gikk ad undas, skiltet føk av og hele fronten på støtfangeren er forskjøvet og inntrykket. Jeg har ringt politiet for å varsle, men de var ikke så overvettes interessert, ba meg ringe på mandag. Forsikringsselskapet har jeg også ringt for å varsle skaden. I og med at bilen ble skadet og jeg ble ganske satt ut og i grunnen mistet all lyst til å dra videre på handletur, kjørte jeg like greit hjem igjen.

Så da har jeg gjort litt andre akvarieting enn de lysende i stedet. Jeg har byttet vann i lille-karet. Der teller jeg fremdeles åtte yngel og to store mollydamer. Pestsnegler gidder jeg ikke telle, men de er mange nok fremdeles. Ottoene lurer meg hele tiden, og jeg aner ikke hvor mange de er der oppi, men det får jeg jo se om et par uker, når jeg flytter alle innbyggerne over i det nye karet.

Der har jeg festet isopor i bunnen i dag, og så har jeg plassert akvariet på det stativet som fulgte med. For etter heftig krangling og flere hovedforhandlinger med meg selv, tok riksmeklingsmannen i meg affære og kom til at det var best. - Godt det ikke kom til streik!

I Sandsletta hersker ro og fred. Coryene farter rundt der inne, ivrig opptatt med cory-ting. Cherrybarbene prøver jeg stadig å få tallfestet, men de er noen røvere som farter rundt i små gjenger som hele tiden regrupperer seg og får nye konstellasjoner, og jeg har gitt opp tellinga nå. Minst åtte er de, og skal være ti. Å føre manntall er ikke lett (spør bare keiser Augustus eller den lille geitekillingen som kunne telle til ti).

C. trilineatusene kunne, slik jeg ser det, også ha blitt kalt indianercory. De ser jo ut som de farter rundt med en ørnefjær i pannebåndet – jeg tenker på den svarte flekken på ryggfinna deres. (Se illustrasjonsfoto.) Med dette i tankene får jeg bla frem indianernavn om jeg finner det for godt å sette navn på de søte små. - Månestråle, Sitting Bull, Crazy Horse, Pochahontas, Geronimo og Hiawata.

Mollyyngelen derimot, de vet jeg ikke hva ligner på, annet enn små utgaver av voksne Molly. Jeg lurer forresten på hvor fisken fikk navnet Molly fra, hvem som tenkte den rare tanken, liksom. Det blir jo som å oppdage en ny fiskeart og kalle den Jonny Kåre, nesten. At fisk kan ha sinnsykt rare latinske navn, det forstår en jo, men at det alminnelige navnet blir noe så rart som Molly, det synes jeg er verre å begripe. Trøsten er at det er så mye jeg ikke begriper.

Med en liten fjert av en grønn leiebil har jeg i dag valfartet rundt i Klepp og handlet ymse akvariegreier – skruer og muttere, ledningslist, et 18W lysarmatur til, to lysrør (JBL's Tropic (4000K) og Color), frysetørrede røde mygglarver og to mer solide bøtter enn de europrisbøttene jeg hadde. For solide bøtter dro jeg selvfølgelig på Felleskjøpet og handlet. (Dagens bondereklame.)

De frysetørrede mygglarvene gjorde stor suksess i begge kar, fiskene ble ganske griske i blikket og fartet rundt lenge og lette etter smuler og rester fra festmåltidet. Jeg mistet en larve på gulvet, og den kastet katten seg over. Etterpå fulgte hun etter meg og forsøkte tigge mer. Ikke bare fiskene som digger disse, altså.

Nå har jeg skrudd lysrørsfestene fast i den gamle lysarmaturen, limt på ledningslisten på baksiden og satt på et par punktet som skal heve armaturet litt, for det ble jo for lavt da jeg fikk montert lysrøret, selvfølgelig. Nå ligger liminga til tørk, godt bevoktet av meg, slik at ingen katter skal klatre opp og rive ned før det har tørka.

I løpet av sommeren skal jeg se om jeg ikke klarer å virkeliggjøre ideen om et verksted i kjelleren. Men en litt skikkelig arbeidsplass, er det mye triveligere å gjøre slikt arbeid som dette. Nå holder jeg på oppå spisebordet i stua, og damaskduken liker nok dårlig lim, silikon og slikt. (Igjen, godt ingen voksne er her til å kjefte på meg, puh.)

Legger ved bilde av Grunna med JBL-tropic belysning. Skal ta nytt bilde når Color-røret er oppe det også. Og så et bilde av montert men ikke helt tørket armatur til Color-røret.

He he tenkt den der mange ganger jeg å, godt det ikke er en voksen til å kjefte på meg lenger.
Ser bra ut, gleder meg virkelig til å se hele greia ferdig med vann og alt. Det blir stas

Jo du Galemor, jeg gleder meg til å få se resultatet selv, så jeg ivrer etter å gjøre ting fortere enn de strengt tatt skal. Men jeg er altfor streng og styrer lysten med stramme tøyler. :o)

De nye lysrørene står på innbrenning, noe de er ferdig med fredag kveld, etter ca 100 timer. I mellomtiden er det veldig lyst på gangen, døgnet rundt. Men det gjør jo ikke noe, annet enn på strømregninga.

Når lysrørene er innbrent er planen å begynne skyllingen av karet, jeg regner med å skylle gjennom det minst 4 ganger, både for å få vasket innholdet, men også for å fjerne eventuelle rester av uønska isoporbiter og ulumskheter som måtte være der. Med hevert ut ytterdøra og slange inn fra vaskerommet burde den jobben være overkommelig. Tar vel en liten lørdag eller søndag.

Hurtigvoksende planter høster jeg fra Sandsletta når temperaturen er noenlunde ok i de 60 første literne jeg har oppi Grunna. De siste 40 eller der omkring har jeg tenkt å ta fra lille karet når jeg kommer så langt at jeg skal flytte fisken. Dette vannet skal jeg sile, planen er å bruke linkluter i et dørslag, så får jeg se om vannet blir rent nok fra sneglepesten. Jeg tar ingen planter med fra lille karet, og steiner og rot skal kokes godt, før de får lov til å bli med. Det er nesten så fisken må vaskes først også. (Noen som har en god oppskrift? ;o) Uansett ser jeg for meg at flyttingen blir rotete og sølete og tar sin tid, så selve overgangen blir sikkert ikke før helgen etter at Grunna er skylt og starta opp så smått med ca 60 liter vann, planter og en luftestein. Filterene får kjøre og gå i lille karet helt til fiskeflyttedagen, for da holder bakteriekulturen seg nok best. De skal også saumfares med lys & lykte & lusekam etter snegler, for det gjemmer seg sikkert som banken noen der også.

Da Mollyyngelen kom til, ble jeg jo ganske glad og oppildnet. På jobb dagen etter fortalte jeg lykkelig at jeg var blitt bestemor – fisken hadde fått yngel. De lo godt av den. Nå tror jeg jammen meg den sist ankomne Mollyen er smelt på tjukken hun også, og da må det nesten være den aller siste Mollyhannen av de aller første jeg kjøpte som har gjort den jobben, sånn rett før han tok kvelden. Ja for enten er hun gravid, eller så forspiste hun seg absolutt og totalt på røde mygglarver i dag. Og det tror jeg ikke, for jeg ga ikke så mange i lille karet.

Jo, det er nok å henge fingrene i og tenke på. Hadde jeg ikke hatt det så travelt, skulle jeg nok sterkt vurdert å lage en satirisk blogg med et skjevt øye til andre ting som skjer her inne. Der ville jeg for eksempel skrevet noe slikt som at

«Merkelig med disse Discus-folka, du. De krangler som fillene fyker, skriver innlegg så lange som et vondt år om discusfisker og hverandre. Skulle ikke tro de hadde tid til det, så mye vann som de må bytte.»

Men, nei, jeg gjør vel ikke det. I stedet legger jeg ved siste bilde av Grunna før skyllinga begynner. ;o)

Hi hi så enig med deg ang disse discus menneskene. Derfor jeg heller ikke kan tenke meg discus, utrolig mye styr og tenk deg hvor mye kjeft en får om man ikke gjør det fullstendig riktig, nei huff altså ;D
Virker som du har dagene fulle ja, da jeg hadde pestsnegler skaffet jeg meg botia, men disse ga jeg bort etter sneglene ikke kom tilbake mer, da de stresset de andre fiskene veldig.

Galemor

Virker som du har dagene fulle ja, da jeg hadde pestsnegler skaffet jeg meg botia, men disse ga jeg bort etter sneglene ikke kom tilbake mer, da de stresset de andre fiskene veldig.

Jeg har tenkt litt på dvergbotia, hvis problemet forfølger meg. Men det får jeg jo se etterhvert.

I går kveld sto i sunnhetens tegn, og begge kara ble invadert av en agurk på teskje og en gulerotkjerne. I lillekaret kastet Mollyene seg over herligheta med brask og bram, sunne kroppene. Men i Sandsletta du, der hersket angst og beven. Alle innvånerne svømte store omveier rundt disse skumle grønnsakene, cherrybarbene ble mørke i fargen og perleguramiene følte mistenksomt på fremmedlegemene med bukfinnene, før de raskt svømte til andre enden av karet og ble liggende der og kontemplere og diskutere hva de skulle gjøre med den nye situasjonen. Coryene valgte taktikken med å bare overse det hele, og Mollyen og ancistrusen spiste alger for harde livet og forsøkte å overlate hele problemet til noen andre. Eplesneglene på sin side er bare elskovssyke om dagen. De siste dagene har de produsert tre eggklaser i taket, og de henger sammen i klynger på tre til stadighet, heftig omslynget i en akvarisk pornofilm i sakte kino (ganske kjedelig er den, og sikkert dubbet til tysk). De ville nok foretrukket champagne og jordbær fremfor grønnsaker, disse sussebassene.

I dag klarte jeg ikke dy meg, arbeidslysten som jeg er (ha!), så jeg skylte gjennom Grunna, fylte med sand, fylte med romtemperert vann og et vannbytte fra lillekaret (som ble silt gjennom linklut for å forsøke å forhindre nisser (snegler) på lasset, jeg har høstet noe Limnophila sessiliflora fra Sandsletta, og jeg har tatt bilde av herligheta, som vedlegges. Nå skal jeg ha meg en konjakk i premie.

Hørt både og om dvergbotia, så det er vel egentlig bare å prøve seg frem. Jeg kan oxo holde deg med snegler om det går tomt og man synes synd på botiaene ;P
Blir jammen bra i det nye karet ditt, helt sjalu her jeg nå, har så lyst til å fikse opp, men så var det det med peng da.
De fiskene dine er jammen meg noen fine fanter, vil jeg høre mer om de, morsomt med måten du skriver. Men ja det er sikkert dubbet til tysk og med sånn stor svart firkant midt i. Men tror jeg klarer meg uten denslags filmer

hei har bare et spørsmål? hvordan planter du limnophila sesilliflora.
har noen som funker bra som flyteplant men ikke som bunnplante

guttn

hei har bare et spørsmål? hvordan planter du limnophila sesilliflora. har noen som funker bra som flyteplant men ikke som bunnplante

Jeg stakk dem bare ned i sanden, jeg. De fleste skuddene jeg brukte hadde vannrøtter, og så vidt jeg forstår danner de også festerøtter etter en tid. Dersom du har vansker med å feste dem i bunnlaget, kan du også legge den nederste delen av dem i klem under en stein eller rot. Sessilifloraen vokser forresten som ugress her hos meg, og ut fra mine erfaringer vil jeg si at den er superlett å holde.

Galemor

Hørt både og om dvergbotia, så det er vel egentlig bare å prøve seg frem. Jeg kan oxo holde deg med snegler om det går tomt og man synes synd på botiaene ;P Blir jammen bra i det nye karet ditt, helt sjalu her jeg nå, har så lyst til å fikse opp, men så var det det med peng da. De fiskene dine er jammen meg noen fine fanter, vil jeg høre mer om de, morsomt med måten du skriver. Men ja det er sikkert dubbet til tysk og med sånn stor svart firkant midt i. Men tror jeg klarer meg uten denslags filmer :D

Jo takk, jeg skal nok "rope ut" om jeg trenger pestsnegler til eventuelle botiaer! ;o) Jeg får først se hvordan det blir i Grunna etterhvert. Større kar skal nok gjøre det litt lettere å holde ting under kontroll. Det regner jeg i alle fall med.

Jeg er også på vei til å skaffe meg sandsnelger, og det vil sikkert gjøre det litt bedre mht. renholdet i bunnlaget både i Grunna og Sandsletta. I det lille karet er det jo grus, og i karet lå det i tillegg en rist som grusen altså ligger på. Det betyr at det er et lite vannlag under grusen, og der frykter jeg at det befinner seg så mye snusk at jeg gruer for å tømme karet. Men jeg får holde for nesa og gyve løs, når den tid kommer.

Jeg er også ganske godt fornøyd med resultatet så langt i Grunna. Nå gjenstår det bare å få flyttet fisken, men det blir trolig ikke før neste helg, på grunn av yngelen. Jeg teller fortsatt åtte, så de klarer seg fint.

Jeg har tilsatt GH/TH+ en tid, frem til jeg mistet fem Molly ganske kjapt etter hverandre. Som et eksperiment har jeg etter det droppet GH/TH+ og i tillegg kjørt ca 1/2 dose av aquasafe i byttevannet ved vannbytter. Etter det har jeg ikke mistet noen fisk, så vidt jeg kan se.

I dag har jeg funnet to eggklaser til fra eplesneglene i Sandsletta. Herre min hatt, sier jeg. Coryene er i lek igjen de også, men der regner jeg ikke med å klare redde noen egg.

Bakgrunnen du lagde ble skikkelig fin! Gleder meg til flere bilder med akvariet helt fyllt opp og "befisket"!

mona o

Bakgrunnen du lagde ble skikkelig fin! :-) Gleder meg til flere bilder med akvariet helt fyllt opp og "befisket"! :-)

Tusen takk, Mona. Jeg gledet meg jeg til å se karet i bruk jeg også.

Jeg var jo bestemt på å vente til neste helg med å flytte fisken i lillekaret over til Grunna. Fredag tok jeg til å jobbe i hagen for å unngå at virketrangen slo ut i forhasta fiskeflytting, plenklipp og opprensking langs veigrøfta. Lørdag klippet jeg hekken og i dag luket jeg under hekken og plantet erteblomster og ringblomster. Men da jeg kom inn etter det, ja så klarte jeg bare ikke dy meg lenger.

Nå er to eplesnegler, ti Molly (hvorav åtte yngel) og fem otto, ja for tenk de er fem og jeg ser aldri mer enn to i slengen, som oftest bare en, flyttet fra 65 liter til 105 liter. Selv om jeg handlet litt på impuls i dag, så var flyttingen godt planlagt. Først flyttet jeg Fluval-pumpen, men den ble grundig rengjort først (ikke svampene så klart, de ble bare skylt i akvarievann). Så flyttet jeg 20 liter av vannet, som jeg silte i en linklut for å forhindre at jeg fikk med mye pestsnegl, så tømte jeg nesten 20 liter til ut, tok ut rota og stein og planter, og så fanget jeg fisk. Dette gikk helt problemfritt, bortsett fra at ene eplesneglen fant det for godt å klatre ut av karet mens jeg holdt på. Men den overlevde litt tørrgang og kryper nysgjerrig rundt i Grunna nå. De verste krabatene å fange var selvfølgelig ottoene, så de tok jeg til sist. Den aller siste var helt rabiat oppi karet, men til slutt var det som han bare resignerte, for plutselig svømte han inn i hoven av seg selv, nettopp som jeg begynte å lure på om jeg måtte finne frem en pose eller noe for å forsøke mer drastiske fangstmetoder. Rota og steinene ble lagt på kok. I alle fall i rota var det mange krinkelkroker for pestsneglene.

Den enslige mollyhannen som går i Sandsletta skal få komme oppi Grunna til de andre mollyene etterhvert, men jeg tror jeg venter litt, slik at yngelen får bli litt større. Når de blir store nok vil jeg vel forsøke å gi dem bort. Nevøen min har sagt han kan tenke seg noen, men jeg tviler på han vil ha alle åtte.

Selvfølgelig har jeg tatt noen bilder av Grunna med de nye innvånerne (minus ottoene, for de rakkerne hadde rukket å gjemme seg igjen). Først tømte jeg lillekaret helt. Det hadde vel fort blitt ei ulidelig lukt, om jeg lot det bli stående med det siste grumsevannet og sanda i.

Veldig pent altså, håper du er fornøyd

Takk Galemor! Jo du jeg er strålende fornøyd med resultatet, både med hensyn til det nye karet og med hensyn til at flytteprosessen gikk så lett og smertefritt.

I Sandsletta hersker det ro og orden etter at eplesneglene ser ut til å ha fått utløp for det verste av våryrheten. Etter at enda to eggklaser er blitt lagt i taket, tok de faktisk til å vise interesse for mat igjen.

I Grunna har den gule mollyen fått vise hvilken genuin ertekrok hun er. Den svarte mollyen, mor til yngelet, er en halv gang så stor som den gule, og klart Maktå på Straen i det karet. Men, på tross av rollen sin som «underdog», om man kan si slikt om fisk, erter den lille gule storesøster noe helt infernalsk, ligger akkurat utenfor rekkevidde og vifter med finnene, ertende som en klegg, helt til den større og tyngre bare må jage henne, men aldri slik at hun klarer få tak i henne. Jeg forestiller meg at gulasjen lager en eller annen forferdelig irriterende lyd også mens hun ligger slik, «na-nana-na-nana-na», og at idet den svarte angriper går det over til et «iiih-hi-hi-hiii».

I dag fikk jeg tilsendt sandsnegler. Disse har jeg introdusert i både Sandsletta og Grunna. I Grunna plantet jeg også et par nye planter, Echinodorus bleheri og Cryptocoryne willisii. Dermed måtte noen av sessifloraene vike plassen, men det var jo like greit. Jeg byttet også 20 liter vann med det samme, og så snudde jeg utblåset frem i karet. Da ble det jubel blant mollyyngelen, du! De kjørte berg og dalbane i strømmen, lå på rekke og ventet på tur, utfordret hverandre til ymse ville krumspring i det nye og morsomme leketøyet sitt. Jeg mistenker at ottoene har holdt på med det samme i natt på bakveggen, for da jeg snudde utblåset, dukket brått en av dem opp og så bebreidende på meg. Ja ja, til lags åt alle kan ingen gjera, for å si som Ivar Aasen.

Nå tar jeg meg en kaffesup, så skal jeg skifte vann i store karet. I kveldinga kan det vel være jeg drar frem kameraet og tar noen bilder. Vi får se. I mellomtiden legger jeg ved et par bilder jeg tok i Sandsletta en gang i forrige uke.

Jeg skulle skrape frontglasset i Sandsletta da jeg skiftet vann i kveld. Men det måtte jeg bare slå fra meg. Jeg har nemlig blitt bestemor igjen. Denne gangen er det ikke «mormor og de åtte ynglene», det er «mormor og de firehundreogfjorten eplesneglekartene». Ja, siden små og umodne epler heter eplekart, heter vel små og umodne eplesnegler eplesneglekart, eller?

Jeg måtte jo ta bilde av en av de søte små, selv uten å ha fått skrapt vekk alger først.

Dernest forsøkte jeg å få bilde av mollyyngelen som leker i strømmen. Det var ikke lett, nei. Selv da lå en av ottoene dårlig skjult og skulet stygt i min generelle retning. Jeg må nok snu strømmen inn igjen, om jeg noensinne skal bli tilgitt.

Nesten all sessifloraen i Grunna har måttet vike plassen for andre planter nå. Ikke fordi jeg ikke liker sessifloraen, men det er greit å skaffe litt planter som ikke vokser som ugress.

Jeg må slutte å besøke dyrebutikker, for jeg kommer jo hjem med ny fisk hver gang. Men jeg hadde jo tenkt å fylle opp med noen corydoras i Grunna også, så helt impulskjøp var det likevel ikke. Seks stykker C.paleatus (tror jeg) har ankommet, og de koser seg fælt, kjører hele trynet ned i sanda. De gikk på mosegrodd grus i butikken, så sanda var sikkert noe de satte stor pris på.

Det er ikke så mye nytt i Sandsletta, eplesneglekarten henger på glasset og over alt ellers, og jeg venter noen dager med å skrape alger, for så får de bli litt større, slik at jeg ikke skraper så mange av dem i vanvare. Ancistrusen er bare glad til om jeg lar algene være, for så har han enda større beiteområde. Den fyren vokser for hver dag, synes jeg. Men det har jeg kanskje sagt før...

Det er foringsfri i Sandsletta i dag, så jeg skal bare sitte og titte på livet der. Og så må jeg nok ut på gangen opptil flere turer for å se til de nyankomne også. Men nå skal jeg klippe plenen. Jeg går ut fra finværet bare varer noen få dager til, så blir det regn og «back to normal». Får nyte det mens man kan, solskinnet.