På golfbanen i nærheten der jeg bor har de masse fisker, trur det var koi de hadde, er ikke helt sikker, men de er store på str med makrell i gullfiskfarge.. Han satte ut bare noen få fisker, men nå er det kjempemange der! De formerer seg hele tiden, og blir puttet rundt i alle dammene på golfbanen.. Dammene er store så det er god plass til dem.. på vinteren er dammene dypfryste. Så fiskene gjør ikke noe av kulda..

Det kan være gullvederbuk også. Disse er mer orange og raskere og bedre svømmere enn koi. De kan også ses hoppende etter innsekter om kvelden. Gullfisk kan også bli omtrent på makrellstr i store dammer, men da vi de også være veldig høye og kraftige i fassongen.

Åja, ja det kan det godt være... De er værtfall veldig raske og vanskelige å få tak i... :P Men jeg trur ikke de hopper etter insekter... De spiser bare alger...

Fiske_Arne

Ifølge regelverket så defineres en dam, balje og alt som er kunstig laget og uten tilknytning til et naturlig vassdrag som et akvarium. Uavhengig om det er ute eller inne. Så ikke skjønner jeg hvorfor det skal være ulovlig å ha akvariefisk ute. Dette er direkte sakset fra definisjoner i Lovdata: "4. Akvarium: Kunstig dam, innhegning eller kar uten avløp hvor akvatiske planter eller dyr holdes levende for andre formål enn konsum. " Så hvorfor vi ikke kan holde vanlige akvariefisk utendørs om sommeren er for meg merkelig. Jeg mener selvfølgelig at vi må gjøre dette på en forsvarlig måte, slik at vi er sikre på ikke å spre arter og sykdommer ut i naturen. Fordi dette vil ødelegge for vår fantastiske hobby. I praksis tror jeg både akvariehold og dammer er fullstendig harmløst i forhold til alt annet. Tenk på alt ballastvannet som blir spylt ut i fjordene våre, som kanskje er fyllt opp i sydlige strøk. De kan ha med seg sykdommer som laks, torsk og andre arter ikke har imunforsvar mot. Eller alle trailerne med planter fra sydligere strøk som blir kjørt inn i Norge hver sommer. Det kan være med innsekter og snegler som ikke akkurat hører hjemme her.

tusen takk for svar Fiske_Arne =

Nils Vollstad

Legg spesielt merke til at Direktoratet for naturforvaltning bruker "[B]forbudt å holde utendørs[/B]" og dermed ikke sier noe om hvor eller hvordan, men bare setter et generelt forbud.

Men hvem er det som "holder" en fisk utendørs? Hva er vitsen med det? Fisken skal jo være i vann og ikke bæres rundt på luftetur!

Hehe unnskyld. Tulleinnlegg selvfølgelig. Spekulerte bare litt på hva som ligger i begrepet "å holde" akvariefisk utendørs.

Fint at du spør David.

Shiramor

Men hvem er det som "holder" en fisk utendørs? Hva er vitsen med det? Fisken skal jo være i vann og ikke bæres rundt på luftetur!

hehehe den var god Shiramor fnis hihihi =;-D

Fiske_Arne

Ifølge regelverket så defineres en dam, balje og alt som er kunstig laget og uten tilknytning til et naturlig vassdrag som et akvarium. Uavhengig om det er ute eller inne. Så ikke skjønner jeg hvorfor det skal være ulovlig å ha akvariefisk ute. Dette er direkte sakset fra definisjoner i Lovdata: "4. Akvarium: Kunstig dam, innhegning eller kar uten avløp hvor akvatiske planter eller dyr holdes levende for andre formål enn konsum. " Så hvorfor vi ikke kan holde vanlige akvariefisk utendørs om sommeren er for meg merkelig. Jeg mener selvfølgelig at vi må gjøre dette på en forsvarlig måte, slik at vi er sikre på ikke å spre arter og sykdommer ut i naturen. Fordi dette vil ødelegge for vår fantastiske hobby. I praksis tror jeg både akvariehold og dammer er fullstendig harmløst i forhold til alt annet. Tenk på alt ballastvannet som blir spylt ut i fjordene våre, som kanskje er fyllt opp i sydlige strøk. De kan ha med seg sykdommer som laks, torsk og andre arter ikke har imunforsvar mot. Eller alle trailerne med planter fra sydligere strøk som blir kjørt inn i Norge hver sommer. Det kan være med innsekter og snegler som ikke akkurat hører hjemme her.

Anngående det med planter, så er det veldig streng kontroll på dette.
Jeg jobber selv på et motak, der vi får planter inn fra hele verden, det er masse vi ikke har lov til å innføre og det er strenge internkontroller og mattilsynet er heletiden inne i bildet.

Men det er klart at dyr kan følge med, vi har oppdaget kakerlakker på en container fra Kina, men jeg trur faktiskt det er større muligheter for at ferierende tar med seg insekter o.l ubevisst hjem til Norge.

mvh
Per Gunnar Stenersæter

Hva skal en akvarist forholde seg til??

Bettina

Hva skal en akvarist forholde seg til??

det lurer jeg å på =

Hvis du liker norsk natur så, kan du jo ta den inn i akvariet i stedet for motsatt. Men tror jeg leste noen lover om det også på jonolavsakvarium. her er det ihvertfall god hjelp. Stingsild kan du jo nesten fange over alt og jeg har hatt en leksgruppe selv

Fiske_Arne

Så hvorfor vi ikke kan holde vanlige akvariefisk utendørs om sommeren er for meg merkelig.

Fordi Direktoratet for naturforvaltning ved Jon Barikmo e.f. seksjonssjef og Øystein Størkersen i brev datert 31. mars 2006 sier at:

"På bakgrunn av at det er et voksende marked for bruk av fisk i hagedammer har Direktoratet for naturforvaltning vurdert situasjonen rundt import av fisk for bruk i hagedammer og hvilke potensielle virkninger videre spredning av disse fiskeslagene vil kunne ha for naturforholdene.

På den bakgrunnen vil vi nå iverksette utvikling av en forskrift der det tas sikte på å liste hvilke arter som enten er forbudt eller evt. arter som er tillatt for bruk i hagedammer. Vi anser at det vil være til nytte for både importører og detaljister.

Med bakgrunn i det ovenstående har vi på det nåværende tidspunkt funnet det riktig å tillate utsetting av gullfisk Carassius auratus og koi karpe Cyprinus carpio i hagedammer. Det betyr at disse artene inntil ny forskrift er fastsatt kan fritt omsettes bl.a. for hagedamformål."

Fiske_Arne

Jeg mener selvfølgelig at vi må gjøre dette på en forsvarlig måte, slik at vi er sikre på ikke å spre arter og sykdommer ut i naturen.

Beklager men jeg kan ikke forstå hvordan du tolker noe av innleggene over med henvisninger til lovtekst og tilhørende forskrifter eller spesifisering til DN dithen at "vi" er satt i en situasjon der "vi" er gitt en myndighet til selv å definere hva som er en forsvarlig måte!

Fiske_Arne

I praksis tror jeg både akvariehold og dammer er fullstendig harmløst i forhold til alt annet.

Har du noe som helst kilder og empiri som støtter hva du sier her?

Litt mye forvirring her ja.
Fiske-Arne siterer det som står i Lovverket, men som Nils Vollstad reffererer til kom dette skrivet fra Direktoratet for naturforvaltning i 2006.
Mattilsynet og ipmortører ble da informert om endringen.
Jeg vet ikke om teksten i lovverket er oppdatert nå ? Det tar sikkert lang tid.

Men det er fra 2006 bare koi og gullfisk artene du kan sette ut i hagen.
(lukket hagedam selfølgelig

Mvh Øivind

Jeg mener at Direktoratet for naturforvaltning skriver en del ting de ikke har dekning for i lovverket.
De må gjerne mene og ønske en masse, men synes de burde fortelle at dette ikke er forankret i lovverket.

Det står faktisk, som jeg har referert til flere steder at en dam som er kunstig laget og uten tilknytning til et vassdrag faktisk er definert som et akvarie!
Da må det faktisk være lov å ha akvariefisk der også, siden de ikke skiller på om dette karet er plassert innendørs, utedørs, er laget av glass, plast eller annet materiale.

De må også forby import av de artene de ikke vil ha inn, og dette burde jo være relativt enkelt. Det er ikke så vannvittig mange arter som vil være en trussel i vårt klima.

Etter min mening holder det ikke å skrive et brev og sende ut når dette ikke er forankret i en lov.

Ser en etterlyser kilder for min påstand om at akvariehobbyen ikke er noen trussel for norsk fauna. Da spør jeg tilbake, hvor mange katastrofale ting har skjedd etter 50 år med akvarier. Vi har fått solabbor i 2-3 vann..Og kanskje er det kommet vasspest i et vassdrag eller 2. Dette er de værste tilfellene jeg har klart å finne som KANSKJE skyldes akvariehold.
Det er liksom ikke helt som kaninene i Australia, karpene på Madagaskar, eller Nilabboren i Malawisjøen.

Så til de som kanskje blir urolige for at jeg har all mulig slags fisk i dammen. Det har jeg ikke! Hos meg går det kun gullfisk og Koi i dammen jeg har utendørs. Har andre fisk innendørs, men noen av dem går ikke i et firkantet glasskar innkjøpt som akvarie. Noen her vil vel mene at jeg da er på utsiden av loven alt

Man kan jo spørre seg om det er rømning fra hagedam/balje som er den største spredningsfaren, eller om det er uvitende folk som har blitt lei av akvariefiskene sine så de bestemmer seg for å være 'snille' og slippe dem ut i nærmeste vann/elv.

Australske myndigheter har hvertfall kommet til at sistnevnte er mye mer sannsynlig enn at en fisk skal rømme fra en dam, og derfor er alle fisker som er tillatt i akvarium også tillatt i hagedam, og kravet er at det skal ikke være rømingsfare verken fra dam eller akvarium, men utenom det er det fritt frem.

De artene som regnes som en større fare for den australske fauna enn andre, er totalforbudt både i akvarium og dammer. Ikke engang offentlige akvarier har lov til å stille ut disse.

Litt mer logisk for meg hvertfall. Det hjelper ikke mye å forby arter i hagedam når hvilken som helst idiot kan kjøpe dem og putte dem i akvarium og deretter dumpe dem når de blir lei av dem.

Ganske sannsynlig høyere sjangse for at folk gjør det enn at de "rømmer avsted" ja. De sliter vel en del med vasspest her i området for tiden, skal ikke så mye til fra et akvarie og to før ting tetter seg til. Så det er ikke bare fiskene som er problem sånn sett.

Fiske_Arne

Det er liksom ikke helt som kaninene i Australia, karpene på Madagaskar, eller Nilabboren i Malawisjøen.

Nei, men må det være nødvendig å vente til vi får et slikt tilfelle?

Jeg er også en ivrig sportsfisker og jeger, og vil gjerne bevare vår unike fauna, som den er.

Fiske_Arne

Jeg mener at Direktoratet for naturforvaltning skriver en del ting de ikke har dekning for i lovverket.

Må nok si meg helt enig her, men siden Direktoratet for naturforvaltning skal forvalte noen av disse lovene, og når de kommer med en presisering om hvordan de tolker lov verket holder det ikke at "Ola Normann" sier at dette ikke er korrekt. Dette må da avklares høyre opp i i byråkratiet eller gjennom rettsvesenet.

Nå vet jeg ikke om det hverken faglig eller politisk er et spesielt stort ønske om at det skal lempes på presiseringen til DN.

Fiske_Arne

De må også forby import av de artene de ikke vil ha inn, og dette burde jo være relativt enkelt. Det er ikke så vannvittig mange arter som vil være en trussel i vårt klima.

Nå begynner denne tråden å ligne mye på denne.

Hadde det vært så enkelt at en kunne ha sett inn i krystallkula og sett konsekvensene av å importere fremmede arter eller av å flytte arter ville det jo ha vært meget enkelt. Med de henvisninger til kjente og meget store miljøkatastrofene som det refereres til var det nok ikke utsettes intensjon at det skulle bli så katastrofalt.

Andre eksempler på arter som er innført til Norge eller til naboland og som har spredd seg videre hit til landet er amerikansk mink, bisamrotte, mårhund, kanadagås, kongekrabbe, iberiaskogsnegle, kjempebjørnekjeks og tromsøpalme.

Noen arter finnes naturlig i en region av landet og er ved hjelp av mennesker blitt spredd til nye områder der de gjør skade på andre arter og økosystemer. Blant disse er ørekyt, abbor, gjedde og piggsvin. Særlig alvorlig er spredning av ørekyt og spredningen av gjedde og karpefisk på Sørlandet. Introduksjon av fisk til fisketomme dammer og tjern er blant de største truslene mot amfibiearter som damfrosk og stor salamander, som er direkte utrydningstruet i Norge.

Introduksjon av ørekyt til Hardangervidda har på grunn av næringskonkurranse mellom fugl og fisk fortrengt rødlistede dykkender som sjøorre og bergand.

Introduksjonen av amerikansk mink har medført kraftig reduksjon i bestander av bakkehekkende arter som teist og ærfugl langs kysten.

Signalkreps, en amerikansk ferskvannskreps, ble innført til Sverige i 1960. Med på lasset kom krepsepest, en alvorlig soppsykdom som er ufarlig for signalkrepsen, men dødelig for vår europeiske edelkreps. Edelkrepsen er listet som sterkt truet i Norsk rødliste 2006. Den største trusselen mot krepsen er spredning av krepsepest til nye vassdrag via signalkreps eller fiskeredskap, båter m.v. som bærer med seg smitten. Krepsepestsituasjonen er alvorlig både i Glomma og Haldenvassdraget. I oktober 2006 ble det påvist at signalkrepsen også er etablert i Dammane landskapsvernområde i Porsgrunn, og undersøkelser viste dessverre at krepsepesten også er kommet til dette vassdraget.

Når vi først er inne på dette med å presisere begrepet ”fremmede arter”, må jeg understreke at en fremmed art ikke trenger å stamme fra et annet land eller kontinent for å fortjene betegnelsen ”fremmed”. Det er tilstrekkelig at den flyttes fra en biotop hvor den finnes naturlig til en biotop bare noen kilometer unna hvor den ikke finnes naturlig. Biologien forholder seg nemlig ikke til kulturgeografiske grenser, men snarere til naturgeografiske barrierer som begrenser deres spredning, som fjell, elver, hav, ørken, osv. Spredningen av ørekyte (Phoxinus phoxinus) regnes i dag som et stort miljøproblem i Norge, og arten regnes som en høyrisiko-art i følge Artsdatabankens risikovurdering av fremmede arter.



Figur: Antall fremmede arter som er registrert i ferskvannsøkosystemer, marine og terrestre økosystemer i de nordiske land (Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island). Kilde: Nordisk ministerråd. I følge Artsdatabankens siste oversikt over fremmede arter i Norge, er det pr. mai 2007 registrert nær 2500 fremmede arter i Norge.

Som det fremkommer her er de jo "bare" påvist ca 20 nye arter i ferskvann de siste 100 år. Så da skulle det jo i utgangspunktet ikke være noe problem tenker vel da de fleste.

Det typiske i norske ferskvannsøkosystemer er få arter. Vest for vannskillet er to til fire fiskearter det mest typiske for elver og vann. Dette er unike artsfattige økosystemer som det er en viktig oppgave å ta vare på. Det er derfor viktig å sette inn forebyggende tiltak mot ytterligere spredning av fremmede ferskvannsarter og utryddingstiltak der fremmede arter alt har etablert seg. Dette gjelder særlig for populasjoner med potensial for ytterligere spredning.

Særlig alvorlig er den økte spredningen av ørekyt og andre karpefisk som karpe, gullfisk, mort, regnlaue, suter og sørv. Arter som gjedde, abbor og kanadarøye er også i sterk spredning. Import av levende fisk til akvarier og pryddammer innebærer risiko for introduksjon av fremmede akvatiske arter. Den nordamerikanske fiskearten solabbor (Lepomis gibbosus) ble funnet i noen små vann i Asker kommune i 2005. Arten kan ha blitt introdusert av akvarister eller sportsfiskere. Det er i dag ingen restriksjoner på import av fisk som utelukkende skal holdes i lukkede akvarier, om ikke annet er bestemt i eller i medhold av annet lovverk.

Norge har foreløpig ingen felles, generell overbygning som omfatter alle sektorer når det gjelder lovgiving om introduksjon av fremmede arter. Et slikt lovverk er foreslått i NOU 2004:28 «Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold» (Naturmangfoldloven).

Flere lover og forskrifter omtaler introduksjoner, men flere av disse har andre hovedformål enn å regulere forekomsten av fremmede arter som kan gjøre skade på økosystemene. Nedenfor følger en kort gjennomgang av eksisterende regelverk for fremmede arter.

For mer utfyllende informasjon av gjeldende norsk rett henvises det til selve regelverkene eller til omtale i NOU 2004:28 kap. 14.3 og i vedlegg 14.

Akvakulturloven (lov 17. juni 2005 nr 79 om akvakultur) erstatter de tidligere lovene om fiskeoppdrett og havbeite, og regulerer all akvakulturvirksomhet, også landbasert akvakultur. Loven har et eget kapitte
om miljøhensyn for å sikre at akvakultur drives på en miljømessig forsvarlig måte. Det fremgår av § 10 at «Departementet kan i enkeltvedtak eller forskrift gi nærmere bestemmelser for å sikre miljømessig forsvarlig akvakultur, herunder forby utsetting av fremmede arter». Forskrifter gitt i medhold av loven regulerer også forholdet til fremmede arter, ett eksempel
er akvakulturdriftsforskriften som i § 5, andre ledd gir forbud mot å drive akvakultur med fremmede arter med mindre det er gitt særskilt tillatelse til det. Forskrift om tildeling, endring og bortfall av konsesjoner for oppdrett av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret gir forbud uten unntaksmulighet: «Det kan ikke gis tillatelse til akvakultur av fremmede organismer»


Dyrevernloven (lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern) gjelder levende pattedyr, fugler, padder, frosk, salamander, krypdyr, fisk og krepsdyr. Loven forbyr bl.a. levende dyr til agn eller åte. Forskrift 20. november 1976 nr. 3 har regler om forbud mot at eksotiske dyr innføres, omsettes eller på noen måte holdes i fangenskap. Et av tiltakene i St. meld nr.12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd var at loven skulle gjennomgås med sikte på å få en mer fremtidsrettet og hensiktsmessig forvaltning av dyrevelferd.

Landbruks- og matdepartementet har i samarbeid med Fiskeri- og kystdepartementet foretatt en fullstendig gjennomgang av dyrevernloven og arbeider nå med å få et nytt lovutkast .

Innførsle- og utførslereguleringsloven (lov 6. juni 1997 nr. 32 om innførsle- og utførsleregulering). Hjemmel delegert fra Utenriksdepartementet til
Miljøverndepartementet 7. mars 2006 for å kunne regulere ved forskrift innførsel av landlevende, virvelløse dyr. Loven hjemler i tillegg forskrift om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES) som også er relevant i forhold til fremmede arter.

Laks- og innlandsfiskloven (lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk) regulerer innførsel av alle typer anadrom laksefisk, innlandsfisk, rogn eller unger av slik fisk eller næringsdyr for fisk.
Innførselsreguleringene gjelder alle ferskvannsorganismer, også laksefisk som skal brukes i oppdrett, i samsvar med forskrift 18. desember 1992 nr. 1177 om utvidelse av lovens saklige virkeområde. Unntatt fra innførselsforbudet er arter som utelukkende skal holdes i akvarier, jf. forskrift 18. desember 1992 nr 1174 om import av akvarieorganismer.

I tillegg regulerer loven utsetting av anadrom laksefisk, innlandsfisk og levende rogn eller unger av disse arter i vassdrag, fjorder og havområder, samt andre levende organismer i vassdrag, herunder alger og planter.

Regulering av utsetting i vassdrag gjelder alle ferskvannsorganismer i samsvar med forskrift 11. november 1993 nr. 1020 om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer. Utsetting av anadrom laksefisk fra kultiveringsanlegg til merder i sjøen omfattes ikke av lakse- og innlandsfiskeloven.

Matloven (lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet m.v.) omfatter alle forhold ved produksjon, bearbeiding og distribusjon
av innsatsvarer og næringsmidler. Loven omfatter også alle forhold om plante-, fiske- og dyrehelse, herunder produkter, gjenstander og organismer som kan føre med seg smitte. En rekke forskrifter hjemlet i matloven eller lover som ble avløst av matloven, har betydning for introduksjon av fremmede arter, herunder bl.a. om nytteorganismer til biologisk kontroll, såvarer, planter og tiltak mot planteskadegjørere, plantevernmidler, tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, akvatiske organismer, m.m.


Naturvernloven (lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern) har som hovedformål å verne norsk natur. Loven inneholder ikke egne bestemmelser om introduksjon av fremmede arter, men standardforskriftene har bestemmelser om forbud mot såing, planting og utsetting av planter og dyr i verneområdene, herunder også fremmede arter. En ny «Lov om naturmangfold» er under utarbeidelse og vil erstatte bl.a. Naturvernloven. Forslaget til ny lov finnes i NOU 2004:28 «Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold».


Saltvannsfiskeloven (lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v.) regulerer først og fremst høsting av marine arter, men loven har også i § 4, fjerde ledd, et generelt forbud mot å sette ut organismer og levende rogn i fjorder og havområder uten tillatelse. «Tillatelse til utsetting kan gis ved forskrift for visse organismer og for bestemte områder eller ved enkeltvedtak.» Det er under utarbeidelse en ny havressurslov som skal erstatte dagens saltvannsfiskelov. Loven skal omfatte alle viltlevende marine ressurser. I forhold til introduksjon av fremmede arter foreslår utvalget at bestemmelsen i saltvannsfiskeloven ikke videreføres i havressursloven, som følge av at Biomangfoldlovutvalget foreslår felles lovgivning for utsett av fremmede arter og genmodifiserte organismer i miljøet, både på land og i sjø i forslag til ny lov om naturmangfold.

Skipssikkerhetsloven (lov 16. februar 2007 nr 9 om skips sikkerhet) trer i kraft 1. juli 2007, og avløser Sjødyktighetsloven (lov 9. juni 1903 nr 7 om statskontrol med skibes sjødyktighed m.v.). Loven gir hjemmel for at det i forskrift kan stilles krav om tiltak for å redusere risikoen for introduksjon og spredning av fremmede arter fra skips ballastvann og sedimenter.

Fiske_Arne

Ser en etterlyser kilder for min påstand om at akvariehobbyen ikke er noen trussel for norsk fauna. Da spør jeg tilbake, hvor mange katastrofale ting har skjedd etter 50 år med akvarier.

Føre var-prinsippet (jf. Rio-deklarasjonen 1992, prinsipp 15)
Føre-var-prinsippet er et grunnleggende miljørettslig prinsipp både nasjonalt og internasjonalt. Prinsippet kommer til uttrykk i Rio-erklæringen fra 1992, og er der uttrykt slik at man skal gjennomføre tiltak for å unngå alvorlig og uopprettelig skade på miljøet selv om det ikke foreligger fullstendig vitenskapelig visshet om problemets omfang og konsekvenser.
Føre-var-prinsippet er nedfelt i forskjellig språkdrakt i en rekke internasjonale miljøavtaler. Konsekvensene som introduksjoner av fremmede
arter kan ha for biologisk mangfold, økosystemfunksjoner og domestiserte planters dyr og helse er i stor grad uforutsigbare. Dette tilsier at myndighetenes innsats for å forhind re utilsiktede introduksjoner og
beslutninger vedrørende tilsiktede introduksjoner skal baseres i en føre-var tankegang.

Økosystemtilnærming (jf CBD COP 5 decision V/6 om ecosystem approach) er en strategi for integrert forvaltning av land, vann og levende ressurser. Den har et omfattende innhold, men kjernen er at menneskers aktivitet skal forvaltes slik at økosystemenes struktur, funksjon, mangfold og produktivitet skal opprettholdes i størst mulig grad. Aktiviteter som medfører risiko for introduksjon og spredning av fremmede arter må vurderes som del av en økosystemtilnærming.

Sektoransvar (jf. bl.a. St. meld. 58 (1996-97))
Alle samfunnssektorer og aktører har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn i sin virksomhet. Sektorenes miljøansvar omfatter herunder virksomhet som kan medføre introduksjon og spredning av fremmede arter og bestander.

I tillegg til dette er det en rekke internasjonale avtaler Norge har undertegned.

Følgende retningslinjer er lagt til grunn for den nasjonale forvaltningen av fremmede arter. Disse er basert på retningslinjene for implementeringen av art. 8 (h) i Konvensjonen om biologisk mangfold og gjeldende prinsipper i norsk miljøpolitikk.

1. Forebygge introduksjoner av skadelige fremmede arter.
Å forebygge introduksjoner er generelt mer kostnadseffektivt og miljømessig ønskelig enn tiltak for å bekjempe eller kontrollere allerede etablerte fremmede arter. Forebygging omfatter følgende:

• Generelle tiltak:
– Grensekontroll og karantene for å sikre at tilsiktede innførsler har godkjenning i samsvar med relevant regelverk, og for å minske risikoen for utilsiktet og ulovlig innførsel av fremmede arter.
– Informasjon – både mellom land, til relevante myndigheter og til allmennheten om fremmede skadelige arter, hvilke problemer de kan medføre og hvilke tiltak som kan iverksettes for å forebygge, begrense eller utrydde slike arter.
– Samarbeid innenfor og over landegrenser, bl.a.om informasjon, forskning, og kapasitetsbygging i land som ikke selv har ekspertise og ressurser

• Restriktivt regelverk om tilsiktede introduksjoner. Tilsiktede introduksjoner skal kun være tillatt etter forutgående godkjenning etter regelverk som
er egnet til så langt som mulig å forhindre skader som følge av innførsel og spredning av fremmede arter.

• Mulige veier til utilsiktet introduksjon må identifiseres og tiltak iverksettes for å minske risikoen for introduksjoner mest mulig. Alle sektorer har her et
spesielt ansvar for aktiviteter innen egen sektor.

2. Utrydde
I tilfeller der det er praktisk gjennomførbart, vil bekjemping med utryddelse som mål ofte være et hensiktsmessig tiltak. De beste mulighetene for å utrydde en fremmed skadelig art er i et tidlig stadium av etablering, mens forekomstene fortsatt er små og lokaliserte. Derfor er det et mål å oppdage eventuelle nye fremmede arter i naturen så tidlig som mulig og å kunne handle raskt.

3. Begrense spredning og skade, samt overvåke forekomster av fremmede arter.
Dersom utryddelse ikke er hensiktsmessig eller mulig, bør det iverksettes tiltak for å begrense spredning og eventuelle skadevirkninger, og sørges for overvåking for å vurdere effektivitet av tiltak.

Norges ansvar overfor andre land
Risiko for spredning av fremmede skadelige arter fra Norge til andre land må kartlegges og minimeres. Ansvaret gjelder både ved tilsiktet og utilsiktet utførsel av en fremmed art til et annet land, og ved sekundær spredning til et annet land som følge av en tilsiktet innførsel til Norge. Ansvaret omfatter også tidlig varsling av andre lands myndigheter om forekomster / oppblomstringer av potensielt skadelige fremmede arter.


Forskning, kartlegging og overvåking er en forutsetning for å ha tilstrekkelig kunnskap om naturlig forekommende og fremmede arter, hvor de befinner seg, hvordan de påvirker sine omgivelser og hvordan de kan bekjempes eller kontrolleres.


Informasjon og opplæring av allmennheten og dermed akvarister om hvilken risiko fremmede arter kan medføre, er viktig for å forebygge risiko og for å skape forståelse og aksept for gjennomføring av tiltak for å begrense spredning av fremmede arter.

Et flott, informativt og forklarende svar der fra Nils.

hei Nils jeg vet va du mener så jeg er ikke ut etter og ødelege noe økosystem her =

Synes dere er litt på viddene her. Dette brevet det vises til her er ikke noen lov. Det er et brev til zooforetningene om import av fisk.
Altså noe som jeg som vanlig akvarist og hagedameier ikke trenger å tenke på, fordi den ikke er stilet til meg.
Vi skal forholde oss til norske lover og regler.
Det hjelper lite med et innlegg på 4-5 tettskrevne A4 sider. Ja litt imponerende at du gidder, men lite imponerende å klare å gjøre et enkelt spørsmål så vannskelig.
Er det så vanskelig å lese en lovtekst?
Dette brevet til zooforetningene skal hindre at det selges fisker som kan gjøre skade i norsk natur, som feks solabbor og andre arter de misstenker folk for å ha i hagedammer.

Men uansett så er en dam å regne som et akvarie, så lenge det er lukket.
Og det som selges som akvariefisk kan vi holde i en dam også.

Hvis noen klarer å tolke loven noe anderledes enn dette er det fordi de ikke har lest den.

Det er nok ikke mange som har en dam hvor våre vanlige akvariefisker vil trives pga temperaturen. Men om noen skulle ønske å isolere en utedam og holde tropiske fisk der er ikke dette noe forskjell på å ha dem innendørs.

Om du skyller vannet fra ditt akvarie i do, og bor i et område uten renseanlegg er faren for å få fremmede arter ut i naturen like stor om akvariet er innendørs eller utendørs. Så jeg skjønner grunnen til at et akvarie og en hagedam tolkes likt i loven.

Det direktoratet burde jobbet med er en kravliste for hagedammer og akvarier. Feks hvordan spillvannet behandles og andre krav for å hindre vann fra dammer og akvarier i å komme ut i naturlige vassdrag