Den herligste dialekten jeg vet om er trøndersk! For ikke å snakke om en saftig vits fortalt på bredt trøndersk... da blir den bare enda morsommere!

En av naboene våre var trøndersk, og når han satte i gang, da...
"Det bli'itj no'n fæst ut'n væst, nei!"
"Det bli'itj no'n mus ut'n snus!"
"Det bli'itj no'n fart ut'n bart!"

Hundre prosent enig. Trøndersk dialækt e' det bæst' som nån sinn' har kømmi ut'a det norske språk!

(Tror jeg har en fetisj.)

B'iea! (= det blir det, ja!)

Jeg er enig med veldig mange her inne i at nynorsk er unødvendig til stor grad, når du snakker med en som har nynorsk eller en "rar" dialekt som talemåte, fårstår du som oftest hva de seier så lenge personen ikke mumler osv.
men forstår at de som bestemmer holder på dette faget.
jeg mestret aldri nynorsk i skolen og fårstår den dag i dag ikke mye utav ett for.eks brev skrevet på dette. er såpass mange ord som er helt menigsløse i mine øyne at det hele bare blir en grøt av uforstålige settninger.
Ikke bare trekker dette ned karakter snittet til folk som sliter med skrive/lese vansker, men det rett og slett ødelegger for at de kommer inn på skoler og linjer de ønsker og gå på fordi snittet er dårlig. skal ikke mere en en 2-3 for og ødelegge ett ellers bra karakter snitt.

Anngående andre fag er det helt ok og ha disse, alle har godt av litt matlaging,keramikk,sløyd,naturfag,musikk osv. Dette for og holde det allmenne kunnskaps nivået oppe og for og fylle det kreativet behovet for unger. ser at det er en som skriver at musikken er ett fag som en selv burde velge, men om alle skulle valgt ville jo de fleste bare vert hjemme.
selv om du ikke kan spille på ett instrument er det mye annet innenfor musikken som fag i skolen du kan lære deg eller få en grunnleggende forståelse for.

konklusjonen etter denne lille nesten uforstålige brainstormingen min,
bled da til slutt at det sikkert er gjennomtenkt og nødvendig og fortsette med dette, dersom det ville blitt avskaffet kommer garantert folk til og syte på andre fag også.
de som har dette som hovedmål kommer ikke til og bli happy de heller.

Kulturarv er uhyre viktig å lære om i skolen. Sånn sett er nok nynorsk et minste felles multiplum for å videreføre kunnskap om div dialekter i landet all den tid det er godkjent som egen målform. Å sette faget opp imot andre mere "praktiske fag" blir like meningsløst som f.eks å sette kulturbudsjettet opp imot samferdselsbudsjettet. Det er to adskilte poster som ikke genererer mer til hverken den ene eller andre. Det jeg synes er merkelig er at vi ikke bruker annet en nynorsk til dette formålet. Det er tross alt et oppdiktet språk på linje med Esperanto. Må da være mye bedre å lære f.eks samisk i denne sammenhengen enn en dialekt som ingene de facto snakker?

Taina

En av grunnene til at vi lærer begge målformer er fordi at hvis man skriver et offentlig brev skal man ha krav på svar skrevet i samme målform som man selv skriver. Uansett hvor man bor. Og det gjelder ganske mange yrker da som man trenger å kunne begge målformene i.

Da snakkar du om å vere tilsett i staten. Ein arbeidstakar som vert tilsett i ei anna verksemd i det private treng ikkje å kunna begge målføre. Trur eg...
Det offentlege skal gå føre med eit godt eksempel i høve til resten av arbeidslivet og dimed tilsette menneskjer med minoritetsbakgrunn.
Korleis i all verda skal desse klare å beherske både nynorsk og bokmål? Eg trur det er vanskeleg nok med eit nytt arbeidsspråk...

Det at ein skal ha krav om å få svar på same målform forsvarar ikkje at born skal slita på skulen med begge målføre. "Kjekt å kunna" er heller inga god grunn.

Mvjnz

[quote]Hovedsaklig skriver jeg bokmål, men bor på Sunnmøre der nynorsk er hovedspråket, så jeg var nødt til å lære det på barne/ungdomsskolen.

Du bor i Ålesund? Jeg vokste opp i Ålesund, og der er det stort sett bokmål det går i. Selv de få jeg kjente som lærte nynorsk som hovedmål på grunnskolen (og det er kun en skole på Emblem jeg vet hvor de lærer det), valgte bokmål da de begynte på vgs, fordi de syntes det var lettere.

Lenger inn på Sunnmøre, som ørsta/Volda f eks går det mest i nynorsk, og siden de har en annen dialekt og lokalavisa er på nynorsk er det mer naturlig å lære nynorsk.

Jeg hatet nynorsk da jeg begynte å lære det på ungdomsskolen, men det var mest fordi jeg har østlandsdialekt og derfor ble så utrolig unaturlig å skulle skrive nynorsk, for å ikke snakke om å LESE nynorsk! Jeg vokste opp i Ålesund og har slekt i Volda, så jeg forstår dialekten helt prikkfritt, men jeg vil ikke snakke den og det er ikke naturlig å skrive den.



Det er bare her midt i Ålesund man har bokmål. På øyene rundt og lenger inn som du sa er det nynorsk.

Ingen som nevner samisk?

Trygve Lillefosse

Ingen som nevner samisk?

Jeg nevnte samisk

ElinH

Hadde det vært stor forskjell mellom bokmål og nynorsk (ala bokmål vs. samisk) hadde det kanskje vært noe mer mening i å måtte lære to forskjellige

Anngående andre fag er det helt ok og ha disse, alle har godt av litt matlaging,keramikk,sløyd,naturfag,musikk osv. Dette for og holde det allmenne kunnskaps nivået oppe og for og fylle det kreativet behovet for unger. ser at det er en som skriver at musikken er ett fag som en selv burde velge, men om alle skulle valgt ville jo de fleste bare vert hjemme.
selv om du ikke kan spille på ett instrument er det mye annet innenfor musikken som fag i skolen du kan lære deg eller få en grunnleggende forståelse for.

Tror du ikke du forstod poenget mitt i det hele tatt. Hvor ofte bruker man kunnskap man lærte på barneskolen? Jeg hadde heimkunnskap, så jeg har grunnleggende forståelse av hva som skjer i et kjøkken, men det ville jeg også lært hjemme av å se foreldrene mine lage mat, men jeg er ikke flink til å lage mat, og jeg hater å lage mat, til tross for 6 år med heimkunnskap.

Istedenfor å sløse bort min barndomstid på helt ubrukelig kunnskap som jeg aldri har fått bruk for siden, kan man lære folk noe de har bruk for, f eks sosiale ferdigheter, økonomi, hvordan skaffe seg jobb osv. Det er kunnskap som ALLE har bruk for, og ikke fag som er for spesielt interesserte, f eks sløyd og musikk. Jeg har ikke hatt bruk for noe av det jeg lærte i verken sløyd, musikk, heimkunnskap, o-fag, historie osv. De eneste fagene jeg har hatt bruk for senere i livet er matte, norsk og engelsk. Alle de andre fagene sløste bort barndommen min.

Hva så om jeg lærte noe grunnleggende musikk? Jeg jobber ikke med musikk, kritiserer ikke musikk, og hører knapt på musikk utenom på radioen i bilen. Kunnskapen er stort sett glemt, og var aldri nyttig.

Barn er læremaskiner, så det er utrolig lite gjennomtenkt å lære dem ting som sløser bort tiden deres og som de aldri har bruk for som voksne. Meningen med å være barn er lære å bli en velfungerende voksen.

Hvis jeg hadde hatt barn, og noen prøver å prakke på dem helt ubrukelig kunnskap når de kunne brukt tiden til å lære noe nyttig, ville jeg sett på det som fulstendig respektløst og bortkastet tid, både for den som lærer bort og den som lærer.

Hele poenget er jo at ingen vet hva de kommer til å bli mens de går på barneskolen. Det må jo læres "litt om alt".

Hvis du ikke ville ha heimkunnskap, sløyd eller musikk, skulle dette fjernes slik at ingen hadde det?

Hva med de som endte opp som kokk, snekker eller musiker?

Eller skal ungene tvinges til å velge hva de vil bli når de er 5 år gamle, slik at 10 års grunnskolegang kan tilpasses dette? Hele poenget med grunnskolen er jo at en skal opparbeide litt almennkunnskap - altså vite litt om alt. For vi vet aldri hvilken kunnskap som kommer til å bli nyttig senere i livet.

Dessuten tror jeg ikke at noen har tatt skade av å lære litt om noe annet enn deres egne 3 hovedinteresser. Det kan tvert om føre til at toleranse og forståelse for andre øker.
Respektløst og bortkastet er det siste jeg vil karakterisere det som!

Du skriver: "Kunnskapen er stort sett glemt, og var aldri nyttig."
Det er nok helt riktig, men vil en tidligere klassekamerat som ble musiker si det samme? Kanskje han vil si at det var disse tidlige musikktimene som fikk han til å forstå hva han ville bli, og som la grunnlaget for at det ble mulig.

Hadde det vært opp til meg så hadde nynorsk og bokmål blitt slått sammen til Samnorsk. Et språk, med større valgfrihet på ord og bøyninger.

Bokmål er opprinnelig dansk, og nynorsk er konstruert på bakgrunn av norske dialekter. Jeg mislikte nynorsk på skolen, helt til jeg oppdaget at hvis jeg var usikker på bøyninger og endinger på nynorsk, så sammenligna jeg ordene med sånn som jeg uttalte de, og da ble det som regel riktig :o)

Noen bruker argumentet "det er ingen som snakker Nynorsk". Hvor mange snakker Bokmål ?? Reneste bokmålspråk finnes i indre Finnmark, hos samene som lærte norsk først på barneskolen, og lærte da å snakke Bokmål.

Nei, slå sammen skriftspråkene, og la oss få ett skriftspråk med større mangfold.

Mvjnz

[quote]Anngående andre fag er det helt ok og ha disse, alle har godt av litt matlaging,keramikk,sløyd,naturfag,musikk osv. Dette for og holde det allmenne kunnskaps nivået oppe og for og fylle det kreativet behovet for unger. ser at det er en som skriver at musikken er ett fag som en selv burde velge, men om alle skulle valgt ville jo de fleste bare vert hjemme. selv om du ikke kan spille på ett instrument er det mye annet innenfor musikken som fag i skolen du kan lære deg eller få en grunnleggende forståelse for.

Tror du ikke du forstod poenget mitt i det hele tatt. Hvor ofte bruker man kunnskap man lærte på barneskolen? Jeg hadde heimkunnskap, så jeg har grunnleggende forståelse av hva som skjer i et kjøkken, men det ville jeg også lært hjemme av å se foreldrene mine lage mat, men jeg er ikke flink til å lage mat, og jeg hater å lage mat, til tross for 6 år med heimkunnskap.

Istedenfor å sløse bort min barndomstid på helt ubrukelig kunnskap som jeg aldri har fått bruk for siden, kan man lære folk noe de har bruk for, f eks sosiale ferdigheter, økonomi, hvordan skaffe seg jobb osv. Det er kunnskap som ALLE har bruk for, og ikke fag som er for spesielt interesserte, f eks sløyd og musikk. Jeg har ikke hatt bruk for noe av det jeg lærte i verken sløyd, musikk, heimkunnskap, o-fag, historie osv. De eneste fagene jeg har hatt bruk for senere i livet er matte, norsk og engelsk. Alle de andre fagene sløste bort barndommen min.

Hva så om jeg lærte noe grunnleggende musikk? Jeg jobber ikke med musikk, kritiserer ikke musikk, og hører knapt på musikk utenom på radioen i bilen. Kunnskapen er stort sett glemt, og var aldri nyttig.

Barn er læremaskiner, så det er utrolig lite gjennomtenkt å lære dem ting som sløser bort tiden deres og som de aldri har bruk for som voksne. Meningen med å være barn er lære å bli en velfungerende voksen.

Hvis jeg hadde hatt barn, og noen prøver å prakke på dem helt ubrukelig kunnskap når de kunne brukt tiden til å lære noe nyttig, ville jeg sett på det som fulstendig respektløst og bortkastet tid, både for den som lærer bort og den som lærer.

Hallo.. hvordan kan man vite om man er har interessse for sløyd, heimkunnskap eller musikk hvis man ikke blir introdusert for det?
Jeg takker for at vi hadde/har praktiske fag på skolen og ikke må sitte på skolebenken hele skoledagen. Tenk så skolelei mange ville blitt.
Jeg har fått bruk for mye av det jeg lærte på skolen.

Jeg lærte da også sosiale ferdigheter, økonomi og hvordan få seg jobb. Mulig ikke på barneskolen,men på ungdomskolen og videregående.
Jeg har en sønn i 1.klasse og de har allerede om sosial kompetanse. Men de har kunst og håndtverk også, noe han ser frem til hver uke. I matte ser jeg at de introduserers så smått til økonomi.

At du ikke har fått bruk for mye av det du lærte er så. Men mange har fått god bruk for kunnskapen sin. Trist at du opplever at så mye av barndommen din er bortkastet.

Hei igjen alle sammen!

Så bra at dere holder liv i tråden. Jeg hadde ikke trodd at så mange hadde besøkt tråden mens jeg var på fantastisk hytterur i snøen nå i helgen.

Jeg leser at dere har skevet mye som jeg får bruk for i stilen. Alle de tingene om hvorfor bare nynorsk, bare bokmål eller begge deler hadde ikke jeg tenkt på, så tusen takk til alle som har deltatt til nå.

Bare forsett å skrive, skulle hatt enda flere meininger om dette temaet!

Fra Magnus. :~)

Hallo.. hvordan kan man vite om man er har interessse for sløyd, heimkunnskap eller musikk hvis man ikke blir introdusert for det?

Min ide for skolen innebærer at man de første to årene har alle de ubrukelige fagene de har nå, deretter blir de valgfag, slik at man kan velge hva man vil lære mer av og velge bort fag man overhodet ikke er interessert i. Når de ikke har valgfag burde de lære ordentlige ferdigheter.

Da jeg var barn hadde jeg ikke noe imot disse fagene, men poenget med skolen er jo ikke at man skal pøse på med unyttige fag slik at barna får et 'avbrekk fra kjedelige fag'. Skolen er til for at man skal lære nyttige ting, og hvor ulogisk er det ikke at man skal bruke mange timer hver eneste dag til man er 19 på å lære ting man ikke har bruk for?

Kanskje skolen er annerledes nå enn da jeg var barn, men vi lærte ikke noe om sosiale regler eller økonomi. Sosiale regler lærte vi aldri, vi hadde seksualundervisning, men der lærer man jo bare mekanikken, ikke hvordan den skal brukes, og økonomi lærte jeg ikke før jeg tok økonomi på vgs, og da var det mest bedriftsøkonomi det gikk i.

Hele poenget med grunnskolen er jo at en skal opparbeide litt almennkunnskap - altså vite litt om alt. For vi vet aldri hvilken kunnskap som kommer til å bli nyttig senere i livet.

Dette er jeg ikke enig i. Hvis man har det man er interessert i som valgfag fra man er 7-8 år, lærer man om noe man er interessert i, noe som gir mer motivasjon. Det man trenger å lære senere i livet velger man å lære på vgs og høyskoler.

De som vil bli musikere velger da musikk i barneskolen (og det er seff alltids mulighet for å forandre valgfag senere), men hvis de mener det alvorlig kommer ikke barneskolemusikk til å være spesielt nyttig, da må de videre på musikklinje/musikkskole, spille instrument på fritiden osv. Ingen som har musikk på barneskolen og deretter ikke lærer noe som helst annet om musikk vil bli musikere. Hvis man skal bli musiker har man som regel en lidenskap for musikk fra svært ung alder, og det gjenspeiler seg i valgene man tar.

Så selv for musikere vil barneskolemusikk ha svært begrenset nytteverdi, annet enn å lære dem at de liker musikk mer enn gjennomsnittet.

skolen er veldig annerledes nå enn den var, på god og vondt. De begynner f.eks med engelsk og IKT allerede i 1. klasse og de har et eget fag som heter sosial kompetanse.

Tror det ville blitt problem hvis så små skulle valgt hva de skal lære. Få barn er særlig selvstendig i den alderen. De ville valgt det de tror ville gledet foreldrene,eller det som kameraten velger. Og hvem skulle bestemt hvilke fag som skulle vært obligatorisk og hvilke som skulle vært valgfag?

Men vi er litt på sidesporet av nynorsk-bokmål spørsmålet her.Men kanskje Fisken Magnus kan bruke noe av dette også.

Jeg synes ikke man kan fjerne bokmål eller nynorsk. Da må man heller snakke om å fjerne sidemål. For mange så er sidemål det samme som nynorsk og bokmål det samme som hovedmål. Men det er ikke sånn for alle. De som går på nynorskskoler har faktisk nynorsk som hovedmål. Mener dere som synes det skal bli slutt på nynorsk/grautamål eller hva dere kaller det, at disse som har nynorsk som hovedmål skal tvinges til å ha bokmål som hovedmål???