blondviking
ring politiet jeg er kriminell
send mail og du får adressa mi så du vet hvem som skal bøtelegges
Per
Rettsreglene er med å danne en ramme for menneskers liv. Jus er å lære om innholdet i de enkelte rettsregler. Jus handler om normer, hva folk kan og skal gjøre og ikke hva de faktisk gjør som du retter et søklys på her, Per. Ikke alle normer er rettslige, vi har også religiøse og moralske normer slik som min mor sier det; "Dokker skal respektere alle levende skapninger, dem e ikkje tell å leike med.".
Mange ganger i løpet av et liv vil det oppstå rettsspørsmål av aktuell betydning for den enkelte. "Med 'rettsspørsmål' siktes her både til spørsmål om hvilke regler som gjelder og hvilket innhold de har, og til spørsmål om hvordan enkelttilfeller rettslig sett skal bedømmes". Disse reglene bestemme hva som er tillatt, forbudt eller påbudt. Reglene er altså midler til å nå målene – dvs. den atferd lovgiverne ønsker. Enhver holdningsendring er vanskelig og skaper motstand hos både grupper og enkeltpersoner.
Den gamle dyrevernloven var moden for en kraftig revisjon, som endte i en helt ny lov. Men selv om dyrevernloven som er fra 1974, er det utrolig mange som holder dyr etter definisjon av virkeområdet til denne loven, som faktisk ikke kjenner til loven.
Den gamle loven med tilhørende forskrifter var relativt enkel, og lite utdypende. Det er vel klart med den utviklingen innenfor veterinærkunnskapen, forskning og ikke minst det presset aktive miljøvernorganisasjoner har lagt på både enkeltpersoner, bedrifter, politisk både nasjonalt og globalt, samt tilpasningen til EU har tvunget frem ny holdninger mht dyrevelferd. Alle husker vel skrekkbilder fra dyretransport, pelsdyrproduksjon, burhøns osv osv osv.. Tviler på at er uenighet om at dette måtte opphøre i den form som dette hadde tatt.
Det er f eks ikke lengre aktuelt med kupering av haler og ører på hunder, det stilles større krav til etiske vurderinger til de som holder dyr, dette da både i matproduksjon og som hobby dyr.
Det fremstår tydelig i § 3 i den nye loven som sier at dyr har
egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Klarer du Per, da å presse dine holdninger inn i dette for de fiskene som skal være bytte for carnivore fisk så er du på den rette siden av loven, hvis ikke bryter du den.
Minner på her om at vi ikke har lover i samfunnet fordi politiet, påtalemyndighetene og fengselvesenet skal ha noe å fylle hverdagen sin med. Forholdet mellom etikk og juss har dype rettsfilosofiske røtter, for eksempel i diskusjonen mellom naturrett (om bygger på forestillingen om visse på forhånd gitte "naturlige" grunnprinsipper mht. menneskers innbyrdes rettigheter og plikter) og positiv rett (de rettsregler som faktisk gjelder i Norge).
Er det kanskje et utrykk for en naturrettsoppfatning at dyrene skal tjene mennesket og at mennesket dermed kan behandle dyr slik det måtte passe? Og i den dyrevelferdsloven er vi kanskje mere i retning av alle dyr har en egen verdi, og ikke nødvendigvis må bety noen økonomisk eller følelsesmessig for mennesker for at de skal ha en egen verdi?
Moderator
