Abonnerer herved på denne tråden.
Fantastisk forteller evne som virkelig setter en humoristisk infallsvinkel på denne hobbyen

Harold i tegneserien "Pondus" får ikke denne hobbyen til å virke spennende ihvertfall, men det gjør du.

Bra lesing

Kom i natt hjem fra en lørdag til søndagstur i Molde der vi overvar det som for meg fortoner seg som den mest grusomme opplevelsen i mitt liv. Som trondhjemmer og Rosenborgsupporter var 5-0 likestilt med å komme hjem fra butikken og finne fiskene kokt i eget vann fordi varmekolben kortslutta.
10 000 jublende moldensere ble en sverm av gyrodactilus, Magne Hoseth finneråte og Makthar Thioune en nitrittopp på 2,0!
En ekstatisk Kjell Jonevret spratt på sidelinjen som ei våryr fiskelus og Vegar Forren ble et ugjennomtrengelig teppe av blåalger ikke all verdens Pomacea bridgesi kunne beite ned.
Byen ble en uopprettelig sprekk i glasset.

Jeg skal aldri tilbake....

Ler virkelig godt (at RBK tapte gjode det ikke værre/bedre) *stuper i dekning)
Denne tråden skal følges

Mvh Per

Litt i tråd med fotballreferansen tidligere i tråden må jeg bare proklamere:
Gud er trønder likevel! 24. august møter Trollan Real Madrid!! Det bli kult det!!


Nå er likevel dette en akvariumstråd i første rekke, så for de av dere som liker fisk bedre enn fotball, her kommer en liten akvariumsanekdote:

Vi fikk for noen uker siden en liten gruppe yngel, men som av glupske grunner bare ble til en: Nemlig den søte lille guppyen Olsen (døpt så etter Trond Olsen på RBK).
Vel, Olsen er nå blitt relativt mye større, fått fine farger (dog gul og svart, men han er tilgitt ) og er en aktiv krabat. For vel ei uke siden fikk han også seg dame.
Aktivitetene han så foretar seg, ville fått en vanlig mann bura inn i alt fra et halvt til tre år sånn ca. Makan til blotting av utstyret har jeg ikke sett siden jeg sist gløtta innom Animal Planet og så en elefant klø seg på magan med sin. Jeg er dog ikke mindre imponert av Olsen der han svømmer omkring med stellet på utstilling. Og for en kontroll! Her går flagget til topps fortere enn Arne Næss opp Everest. Høyerestående skapninger enn fisk har grunn til misunnelse...

Da var vi to som var på hælveteskampen i Molde.
Skuffelsen stor....

Fantastisk tråd dette.
Ser frem til å lese mere. Reiser til Trondheim i morgen.

...og er etter mitt skjønn gjenfødt som pestsnegle. I hvert fall tror jeg det. Jeg observerte en liten rund skapning som sakte gled over bladene for en to tre dager siden, men grunent "familiære" årsaker fikk jeg ikke tid til å gjøre mer med den.
Nå, etter et utvidet søk, finner jeg den ikke lenger. Det er riktignok sandsnegler i karet, men denne hadde annen form, farge og adferd enn disse sky graverne. Det som er et enda større mysterium er dens relative størrelse. For den var i hvert fall 6-7 millimeter i omkrets og slikledes burde selv jeg kunne finne den igjen.

Som i en bisetning kan det nevnes at vi skal ha fiskegrateng til middag...kjøpt på Obs, ikke Tropehagen

kos dæ med maten *flirer*

Da var det på'an igjæn, som Eggum rauter.
I tiden etter siste innlegg har jeg og min elskede vært (alene) på Liseberg. Og det var steinkult! 30, snart 13... Skolen har begynt igjen, jeg har hunta ekstrajobb fordi avdelingen på sykehuset skal legges ned, ungene hyler og ting skjer i et rasende tempo.
Deilig er det da med den herlige konstanten som surkler og går i det ene hjørnet av stua. Husker vi kom hjem nokså seint etter turen og selv om de vanligvis har "tatt kvelden" på det tidspunktet, kunne jeg ikke dy meg og slo på lyset. Etter fem dager med bare svakt dagslys virket det som hele akvariet hadde gått i dvale, for makan til groggy gjeng som møtte meg har jeg ikke sett siden dagen etter julebordet ombord på Kystvaktskipet Andenes i -99. Den største scalaren vår er normalt sett grå med sorte striper, men den kvelden var'n drivende hvit og så ut som han hørte hjemme i et segment av Åndenes Makt på tv. Ghost Fish! Spooky. (Hvilket også Spökhotellen på Liseberg var! FYI)
Det må dog sies at jeg hadde litt dårlig samvittighet etter å ha så brutalt vekt dem.
Min eldste datter, 9 i sommer, viser tegn til å interessere seg for akvariehold og selv om hun ennå blingser på detaljkunnskapen , står det ikke på viljen. Hun kan, lik sin far, sitte i timesvis å bare observere hva som skjer nedi karet. Men, i motsetning til sin far, sufflerer hun for fiskene.
"For det e jo synd at dæm itj kan å snakk...og ka trur du dæm hadd sagt da, pappa? Hvess dæm kunna snakk? Hæ?" Hvorpå jeg svarer "Mhm..." som fedre gjør.
I hennes regi har fiskene hatt krangler som ville fått et par av dem fengslet, kjærlighetsforhold som rivaliserer Tatt av Vinden og et mer komplisert personlig liv enn gjengen i Everybody Loves Raymond og på betydelig kortere tid.

Jeg har etter vi kom hjem, atter observert den sky skapningen som likner pestsnegler. Og jeg mener også jeg så en annen liten prikk som skled over pumpa omtrent samtidig. Men, som forrige gang, så er det andre ting som gjør at jeg må utsette jakten og som forrige gang unnvek min nye erkenemesis min rettferdige vrede. (Vil bare opplyse om at jeg som vanlig overdramatiserer veldig mye, og føler overhodet ikke noen aversjon eller sinne mot disse skapningene.)
I will get you, dr. Snailforanass! Do you hear me? I WILL GET YOU!

Er det Molde elle Brann navn på disse små søte ? hehe

Mvh Per *flirer* av skiving å datter

nok en gang fantastisk. 4-1 over lyn også.

Ha en flott kveld.

Espen

nok en gang fantastisk. 4-1 over lyn også.


bare flaks Berg IL slo døm 1-0 i våres, lager mitt det, 4. div.
men heia ho vøsla som byne å bli akvarist

Mvh Per

Nå kommer Rade-TV, nå kommer Rade-TV. Hysj, hysj, hysj. Så stille som troll!

Eneste som er synd er at Olsen ikke får uttelling. En del udyktig, men en del uflaks også.

..eller rettere sagt kjønn. Muligens. Ikke meg, men en av fiskene altså. Den største scalaren vår, Satan, har fra dag 1 vært utpekt som mann. Ikke fordi han kom ikledd helsetrøye og bælma øl mens han niglana fotball, men sikkert fordi han alltid har vært størst. Kanskje man kan skylde dette på kulturell innflytelse også? Er vi opplært til å automatisk tenke på andre levende vesener som vi ikke umiddelbart kan kjønnsbestemme, som menn?? Noe å tenke på for dere Ottar-akvarister ut der, tenker jeg.

Uansett, det siste har jeg observert at "the fish in question" har vært noget rund om bringa, kan man si. Også lenge etter fóring. Spesielt i morges fikk jeg bange anelser da det var minst 14 timer siden sist de fikk mat, alle andre var slanke som de pleier (utenom guppyhunnen Magica, big surprise. Not.), mens Satan, stolt hersker av underverdenen, torturerer av sjeler, Ancistrusyngelens Svøpe, var likevel TJUKK!
Dette kan selvsagt være tilfeldigheter og jeg er klar over at det å skulle kjønnsbestemme scalarer når de ikke legger egg er som å prøve og handle kjole til Erna Solberg på Polarn O Pyret, men det frir meg ikke fra at den gnagende følelsen av at vi en dag må bite i den sure eplesneglen og søke Folkeregisteret om navneendring.
I den forbindelse, for at et eventuelt skifte skal gå greit og for å øke innspillene på tråden min, har jeg bestemt at vi tar en liten Navnekonkurranse. Så send inn ditt forslag i dag og kjemp om disse storslagne premiene:

1. Vinn en tur til Hitler-Tyskland. Vær der når historiens mest beryktede menneske invaderte Polen og utløste den største menneskelige lidelsen i vår, og all annen tid. Sup inn atmosfæren i dette gjennomkorrupte systemet...og Zyklon B.
2. Dra på byen og vinn KLAMYDIA! Ja, nå kan du også få denne spennende kjønnssykdommen. Kjenn dine genitalier eksplodere, vel vitende om at du aldri vil kunne ha sex eller få barn noensinne igjen*.
3. Elektrosjokk! Visste du at over 1000 nordmenn mottar dette som ledd i deres psykologiske behandling hvert år? Vel, nå kan også DU kjenne 240 volt rase gjennom kroppen din. Elektrosjokk, it's the new E.

Så send inn dine forslag i dag, og alt dette kan bli ditt!



PS: For de av dere som vet hvem Frank er, så kan jeg opplyse om at han har fått enda noen nye venner. Min fru var på City Syd og på veien ut la hun merke til at de hadde venusfisk på tilbud. Dermed økte nå antallet "finneflashere" i karet med 5.

Ha en fin en folkens.

Hva med Satine ??

heisann viktor,. Igjen takk for en knall tråd

Når det gjelder satans "kjønnsskifte" så ser jeg ikke helt hvorfor det trengs et navneskifte...
Jeg har en svigermor, og jeg er rimelig sikker på at navnet kan brukes på hunkjønn også

(neida, svigermor er grei til tider hun, men poenget gjenstår )

Trengs gjør det ikke, for hva gjelder min Satans kjønn så er vel juryen strengt ute med den saken ennå. "Konkurransen" var mer ment som en måte å få litt mer dialog og litt mindre monolog på min personlige tråd.
Dog takk for innspillet!

(jeg har kjempegrei svigermor. Har egentlig aldri hatt problemer med mødrene. Døtrene er verre!)

I southpark var jo satan sammen med saddam hussein.

flott tråd du har victor.
Får komentere litt mere enn bare å lese da vettu, men når tårene kommer i øyekroken er det vanskelig å skrive rett.. hehe

Viktor

Nå kommer Rade-TV, nå kommer Rade-TV. Hysj, hysj, hysj. Så stille som troll! Eneste som er synd er at Olsen ikke får uttelling. En del udyktig, men en del uflaks også.

Hain Lade Piza e faen mæ god..

Jeg starta en tråd under "andre fisker" som omhandler det samme, men denne traumatiske opplevelsen fortjener mer spalteplass føler jeg.
Den åpenlyse råskapen Satan la for dagen sjokkerte meg virkelig. Jeg var klar over denne artens famøse fremferd i matfatet, men at de kunne være så hjerterå, forbauset meg virkelig. Dog må man vel være forsiktig med å tillegge dem for mange menneskelige egenskaper, så dere får bære over med meg og tillate meg noen overdramatiseringer (selv om selve hendelsen ikke kan dramatiseres nok!).

For de av dere som eventuelt leser dette uten å ha lest den andre tråden jeg nevner, kan jeg oppsummere hendelsene slik:

Jeg skulle fóre de sultne små rundt halv 9'ish i kveld, og sedvanen tro stimet de oppunder vannflaten når jeg nærmet meg karet. Jeg åpnet lokket, og drysset maten ned til dem. I selsamme øyeblikk som maten traff vannflaten kastet/torpederte/hev vår største scalare seg over den største slørhalen vår og rev i det høyre øyet hans som krokodillene kasta rundt på Steve Irwin. Gulli, som slørhalen heter, er til sammenlikning med de andre innvånerne i karet en relativt bøs fisk og burde ikke være noens filledokke, men Satan reduserte denne stolte fisken til et flagrendekjøttstykke i de to sekundene dette nådeløse angrepet varte.
Resultatet var at fiskens øye er sugd/revet ut av øyehulen i underkant og peker på en syk måte oppover mot overflaten. Umiddelbart etterpå sank Gulli til bunnen mens den krampaktig hev etter "pusten". Satan derimot gjenopptok etingen som om ingenting hadde skjedd.

Det som muligens har skjedd, har mitt skrudde hode dedusert, er at Satan muligens følte at Gulli på et vis har krenket hans territorium og derfor angrep ham i forsvar av dette. Jeg har tiltagende merket at denne scalaren er stadig mer var overfor fiskene i hans nærhet, og det er stort sett bare Marek, ghost angel, som får komme i nærheten. Også Rade, den tredje av banden, er stadig mindre velkommen i Fyrstens nærvær.

Bilde av Gulli etter den røffe behandlingen finner dere her, sammen med den opprinnelige posten av hendelsen.

Jeg må nok avlive den uheldige Gulli, selv om jeg kvier meg stort. Så la dette være en advarsel, barn. Ikke vær blind for blind vold!

Vel, vel, vel... Hvor starter man? Den siste tiden har vært meget hektisk, både for meg og i mitt mikrokosmos i stua.
Gulli, den ulykksalige slørhalen, er vandret (svømt?) der hen og finnes kun som et minne i et brustent småpikehjerte. Og myk som jeg er, lider jeg med min datter. Hun har likevel "moved on" og adoptert guppyhannen "Olsen", og så får man håpe at dette vennskapet varer noen tid lenger og ikke blir like avstumpet grunnet en rabiat scalare.

Den nevnte Olsen ble for en liten tid siden far til omtrent 8 yndige små som samlet hadde en levetid på litt under 4 timer, sånn cirka. Den stolte mor Magica oppførte seg eksemplarisk og var i det generøse hjørnet den dagen. Hun sikret seg at hun var i den mest åpne delen av akvariet og fødte (uten bruk av statsdop) samtlige omtrent rett i munnen på de andre fiskene. Problemene med selskapskar og avl ble med ett levendegjort så alt for tydelig.
Den førstefødte pilte som ei sjokka flyndre ut av mora og "gjemte" seg oppå et sverdplanteblad, hvor den ble liggende en god stund. I mellomtiden rakk søsken nr. 2-4 å bli født, men ulikt førstemann(dame), hadde disse tydeligvis ingen Usain Bolt-gener, og datt mer som avføring mot bunnen...der jaktende munner gjorde kort prosess.
Førstefødte hadde nå liksom...falt?...av bladet og trillet på en måte nedover stengelen til den gjorde et byks og la seg på sanden ved en lite interessert kuhlii.
Søsken nr.5 ble i mellomtiden guramifór. Nr. 6 levde i muligens 5 minutter. Nr. 7 rakk knapt å registrere at verden utenfor mor har lys og nr. 8 var en ussel vanskapning og lille Quasimodo ble straks scalaremiddag.
Nr. 1 hang med til et lite stykke utpå kvelden da den i rent overmot svømte SAKTE mot hvem vet hvor. Tatt i betraktning at jeg tidligere hadde hyllet denne skapningen for dens intelligens da den hadde funnet to dråper vann oppå et flytende blad hvor den lå lenge, følte jeg at et umiddelbart dementi var på sin plass.
Scalarenes svar på Hannibal Lecter lot seg selvsagt ikke be to ganger og dermed var min tid som bestefar over for denne gang.

En hyggelig kis ved navn Ivar har åpnet rekeforretning på nettet. Og jeg har handlet. Javamose, flyeplantedings og to indiske kloreker. Hvorvidt rekehandelen var en god plan, de andre innvånerne tatt i betraktning, råder det stor tvil om. Plantene er jeg meget godt fornøyd med, de er friske og grønne og som min eldste datter poengterte: "Pappa, du har fått snægla også!" Jovisst, hyggelige Ivar slengte likegodt med et par damsnegleyngel! Bonus!
Tilbake til rekene så var disse noe mindre enn jeg håpet, og jeg pisker meg selv lett hver kveld med fuktige reddiker for at jeg begikk en slik impulshandling. Rekene lever dog begge i beste velgående og det kan hende at indisk overlevelsesinstinkt trumfer norske impulshandlinger.
Jeg skulle helt klart ha sikret deres tilværelse en del bedre, men til mitt forsvar var det ikke jeg som slapp dem oppi karet. Planen var et eget rekekar, men det gikk dritt, gitt.
Og når jeg skulle bøte på problemet, støtte jeg på problem nr. 2 som nok er grunnen til at de fremdeles er i live: Jeg får ikke tak i dem. All min zen-aktige hurtighet til tross, de unnslipper håven hver gang.
(For de av dere som vet hvor jeg kommer fra og som har kjennskap til dette merkelige folkeslaget, vet dere utmerket godt at ingen her oppe er i besittelse av noen zen-aktig hurtighet og at vi egentlig bare er...zene).

Rekene heter forresten Robespierre og Jean Baptiste. Jeg hadde slik sans for den herlige reka i "Finding Nemo" at jeg ville ha franskklingende navn. Historiestudent som jeg er, måtte det jo bli to navn som på hver sin måte satte sitt preg på Frankrike, Norden og Europa.
Robespierre, fornavn Maximilien, var en av de mest innflytelsesrike og best huskede personene fra den Franske Revolusjon. Kanskje ikke så fryktelig positivt da hans regjerningsperiode ofte blir omtalt som the Reign of Terror. Jean Baptiste (Bernadotte) var en stund god kompis med Keiser Napoleon (Nappe blant kompiser), gjorde det stort som soldat og ble etterhvert av alle ting svensk konge. Han er også noe sånt som tipp-tippoldefar til vår egen Harald...så vet dere det!