Hadde ikke tenkt på at den pumpen som fulgte med karret ikke kunne brukes i mitt selvlagde filterhjørne. Nuvel, da får vi slenge oss i bilen senere og se om noen har noe som kan brukes. Har midlertidig lagt den oppi for å begynne filtrering. Sand er også på plass og jeg føler meg rimelig trygg på at jeg vil være svært fornøyd med lysere farger.

Ellers er det på tide å bytte ut lys både på 70-literen og 270-literen. Det gleder man seg også til. 270-literen har vært gulaktig i lyset og det kan nok med fordel endres på. Much to do, much to do.

Efter 2 raske dødsfall blant min stim av puntius ticto bestemte jeg meg i dag for å overføre de gjenværende til det største karret mitt slik at de kunne få artsfrender å leke med igjen. Det lot de til å like og allerede efter få minutter er de meget aktive krabater. Så får vi se om de finner gruppen sin efterhvert også.

Ellers nærmer det seg iverksetting av den nye 70-literen. Regner med å måle nitritt på nytt i helgen og håper på helt andre resultater da. I så tilfelle flytter vi over noen poecilia reticulata for å teste. Per nu går de (3 stk) i et lite karr som myldrer av Pomacea bridgesii, 5 kull snart for å være eksakt. 4 er klekket, 1 forventes klekket snart mens den første klasen aldri ble til noe. Den ene av foreldrene må også flyttes sammen med poeciliaene. Det kommer til å bli år og dag til jeg trenger eplesnegler igjen...

de 7 poecilia reticulata (3 innkjøpte og 4 egne som ble født forrige uke) virker meget fornøyde og er vel så aktive som i det forrige karret. Det kan selvsagt ha sammenheng med at det kun er 1 eplesnegle oppi 70-literen mot 5 kull med eplesnegler i deres forrige hjem. Bilder legges ut, uten guppy denne gangen eftersom de ikke klarte å stå i ro.

Av det første guppy-kullet er nu også sistemann borte. Litt trist da det alltid er litt sjarmerende med den ene overleveren. 40 små venner som var født 3 uker efter ham var visst ikke ideelt. Evt var dette et svakt kull, moren fikk knekkrygg efter fødselen så slikt sett var vel dette genetisk korrekt. Forøvrig har alle de 4 små som gikk rett i 70-literen overlevd sammen med eplesneglen og de 3 voksne. Good times. Efter LOAK-møtet i morgen vurderes overflytting av corydoras sp black for å skaffe litt liv i bunnen også.

Legger ut et par bilder av Pomacea bridgesii som mumser agurk og squash. Størrelsesforskjellen skyldes at de kommer fra 5 forskjellige kull...

hjelper veldig på i forhold til å se coryers uimotståelige sjarm. Har nu utsikt fra skrivepulten hvor jeg normalt sitter når jeg er hjemme. 70-literen har Biltema-sand og coryene kan bore langt ned, hvilket de stadig gjør. Herlig å se dem frese av gårde langs sanden med bartene godt begravet så sanden fyker. Deilige skapninger! Så får vi håpe det dukker opp noen sp. black i en butikk jeg frekventerer i nærmeste fremtid slik at ikke gruppen forblir kun 3.

De er foreløbig litt vare for bevegelser så om jeg flytter mer enn nakken forsvinner de snarest innerst i hjørnet. Men all den tid jeg stort sett sitter forholdvis rolig får jeg for det meste full forestilling.

Efter at 270-literen ble fri for Corydoras, var det endelig på tide å restituere parret med Pelvicachromis Pulcher (palettciklide). En ung og forskremt hanne ble satt ned og umiddelbart satt på plass av den største Cleithracara maronii (nøkkelhullciklide). Vi får se om han brysker seg opp litt mer når han innser at det er make til ham i karret.
Ellers virker det håpløst å bli kvitt hvitprikkene i 150-literen Efter 4 separate kurer med Esha har jeg nu gått over til Sera Protazol. Må bare skifte masse vann først og la Esha forlate vannet slik at det ikke dukker opp kjemiske komplikasjoner jeg misliker og som fiskene misliker ennu mer.
I 40-literen har jeg flere Pomacea bridgesii (eplesnegler) enn jeg noensinne kommer til å få bruk for og de vokser stadig. Artig å se forskjellene i størrelse utfra de forskjellige kullene. Dog er det veldig tydelig at dette ikke er spesielt gode algespisere da selv dette mylderet av snegler ikke klarer å holde et så lite akvarie algefritt. Da får det bli mer agurk og malletabletter. De faller i det minste i smak.

Eplesneglene-babyene vokser og vokser. Gudene vet hvor alle skal gjøres av efterhvert. Håper de er store nok til storauksjonen til at jeg kan slippe noen der. Jeg undrer meg på om ikke noen har spredd seg til 70-literen med mor også. Hun ser ikke helt pigg ut om dagen, dessverre. Jeg håper i det minste det er enten det eller sandsneglene som formerer seg og ikke noe lumskt og pestsnegle-aktig.

Legger ut noen bilder av de små og gule. Nyeste bilder (med minste babyer) først.

kan gi ekstra tid. Eftersom min pallett-hanne den siste tiden har vært litt amorøs og vist tendenser til å bølle på fisker vesentlig større enn ham selv (Golden og cleithracara maronii) tenkte jeg det kunne være en ide å bygge et lite hjørne til dem så antall distraksjoner ble færre. Inn med ny rot (og anubias), og omkalfatring av det meste. "Innhegningen" kan sees på bildet. Litt kornete, dessverre men essensen fremgår. For anledningen har ancistrusen forvillet seg inn på området, sikkert fordi pallett-hannen var ute på vift.

i Nittedal som da har sørget for at malleinnslaget i 270-literen er litt mer eksotisk. Tre stykk L-201 har noe engstelig søkt trøst hos de større og mer husvante oppdrettsancistrus. Jeg lurer litt på å gjøre mer vane av det med å kjøpe privat. Mange positive følger av det. For det første har de som regel alltid tid til en akvarieprat og de har som regel mye gøy å vise frem. For det annet er utvalget ofte litt annerledes enn i butikkene. For det tredje bidrar man til at folk kan tjene litt på hobbyen sin dersom de legger litt ekstra jobb i oppdretten sin.

Det var en mørk og uhyggelig natt. Den vesle Pelvicachromis pulcher hunnen gjorde seg klar til søvn. JAFS! Noen fjernet 1/3 av halefinnen hennes med rent snitt, såret så ut som om det hadde vært gjort med et (rustfritt og lite) sverd. Mysteriet er ikke gjort mindre av at det ikke er satt nye fisker i karret på månedsvis. Hennes depresjoner varte kun en kortere periode og det er å håpe at finnen vokser ut igjen snarlig. I mellomtiden foregår det en efterforskning.

På samme tid i et annet kar titter en enslig voksen hann poecilia reticulata på 9 småfisker av samme art. Han aner fred og ingen fare. JAFS og plutselig ser han ut som en lyrhalevariasjon av arten. Heller ikke her er det nye fisker de siste månedene men den heller bøllete hannen colisa lalia må finne seg i å være hovedmistenkt. Offeret har dog visst en ekstrem ureddhet og stolthet og virker totalt uaffisert.

Ellers er jakten på ny belysning til 270-literen i gang. De som har noe å komme med i den forbindelse må gjerne ta kontakt eftersom min kunnskap i forhold til hva jeg trenger og hva som er gode saker er begrenset.

Efter lang ventetid har jeg nu omsider kjørt 15 liter fra 38-literen over i den nye 54-literen sammen med 10 liter nytt vann og sneglene. Pumpen er også flyttet over slik at bakteriekulturen kan leve videre. Per nu blinker lyset infernalsk og det er meget, MEGET frustrerende. Må jeg bytte pære på et helt nytt akvarie før jeg har fått fisk oppi er jeg trist mann. Legger ved et par bilder av karret for å illustrere.

Eplesneglene virker å trives greit i det nye karret, verdiene holder seg stabilene og det er nu så godt som fullt. Med unntak av et litt kranglete armatur har dette faktisk vært meget vellykket. Så da er kampfisk-habitatet klart ... foruten kampfisken selvsagt. Skal avvente en stund til før jeg tar en tur på Alna for å se om de har noen spennende gutter der. Har aldri hatt crowntail før så vil nok satse på det. Om noen vet om andre som kan ha crowntail på det sentrale østland må de gjerne tipse, butikk som privat taes imot.

Legger ved et par nye bilder.

Det er så mange år siden jeg har hatt guppy at jeg hadde glemt moroa når de begynner å vokse til og få litt farger. Da jeg hadde 2 hanner på unnfangselestidspunktet var det usikkert hvem som var faren, men jeg tror ejg vet det nu selv om "prakteksemplaret" mest av alt ligner sin mor. I det hele tatt er alle de 5 (av 6 gjenlevende) veldig klare og røde i fargen. Legger ved et bilde av den som mest tydelig klargjør hvem som er faren. Ikke pga halen (rød den også) men blåskimmeret på kroppen.

Det var en flott Guppy ja!

Kan jo håpe han enda har litt å gå på i forhold til at han per nu bare er halvvokst.

Liker den rota du har midt i karet.
Flotte bilder. Fortsett med det.

Espen

Veldig koselig med tilbakemeldinger både fordi man da vet ting blir lest og generelt fordi alle liker skryt.

Akkurat den gikk ned på millimeterpresisjon efter litt skjæring og saging (står på sugekopp) og når den løsnet i forbindelse med at det skulle vann i karret var det en direkte lite festlig jobb å få festet den igjen. Men gikk til slutt. Per nu er det 2 pumper der eftersom den fra den gamle 38-literen sørger for å holde bakteriekulturen i live.

I dag fant jeg restene av min colisa lalia hanne. Det var både overraskende og trist. Så sent som fredag (har vært borte mye av helgen) holdt han ufortrødent på med bygging av rede og fant kvist overalt. Får teste vannverdier senere i aften for å se om noe kan ha skjedd, men øvrig fisk virker foreløbig helt OK og skiftet 15% av vannet så sent som torsdag.... Hmmmmmm. Grumle.

T5 gav 270-literen et helt annet lysbilde. Nesten litt i overkant vil jeg si. Får se om jeg senker vannstanden og har i noen flyteplanter eller aller helst at det nye lyset gir bedre vekstvilkår for som jeg nu forsøker for fjerde gang. Den stortrives i 70-literen min (der jeg tok siste avstikker fra), klarer seg i 150-literen men har feilet gang på gang i det største karret.

Ellers er nu også min første Crown tail variasjon av Betta splendens på plass. 54 liter helt for seg selv (foruten eplesnegler) og han er så langt en fornøyd gutt. Det håper vi skal vedvare.

Det jeg trodde var en massegrav plutselig blitt en fødestue.
Da jeg kom hjem for noen dager siden var trichogasteren min av blå type den eneste synlige fisken i karret og vedvarende titting endret ikke det faktum. Jeg sjekket vannverdier og i denne prosessen så jeg at coryene mine var på plass. Ellers var det stille. Mismodig grublet jeg fælt over hva som hadde skjedd.
Dagen efter så jeg såvidt praktbotiaen, men jeg la merke til at det var mye bobler mellom flyteplantene. Håpet steg. Efter intensiv titting og selektiv mating dukket et par forskremte puntius titteya og xiphophorus hellerii opp. Fargeløse og forsiktige mumset de litt mat før pappa trichogaster jagde dem tilbake. AHA! Pappa trichogaster! Da skjønte jeg! Dessverre for sent til at jeg fikk opp et egnet overføringskar så kjapt som jeg ønsket meg. Jeg hadde dog gående 2 pumper i det ene karret og kjørte sporenstreks den minste over i 19-literen hvor de små ble overflyttet til.
Nu gjenstår å se om man kan få yngel til å leve og om Pappa Trichogaster har tenkt å tillate resten av det store karrets innbyggere å svømme fritt med det første... I det minste min første klekking av egg og det er da alltids noe.