Plantene ser ut til å ha spilt oss et puss: Akkurat når nitritt-verdiene begynte å synke, fikk vi en ny topp i NH4. Etter litt grubling skylder vi på råtnende plantedeler, og bakterier som omdanner disse til ammoniakk. Vi veier rådene på gullvekt, og bytter litt vann for å holde oss et sted mellom 3 og 5 ppm, men mister helt kontrollen på tidsplanen for den forventede "dobbelt-nullen."

Bettaen gir oss også en utfordring: Den har bygget reir og patruljerer stadig oftere rundt glassveggene ikarantenevasen mens den blåser seg opp for den minste ting - for eksempel jentefingre med blå neglelakk eller lilla tannbørste. Vi innbiller oss at den vil ha godt av større plass så fort som mulig, selv om innflyttingsdatoen ligger farlig nær jentas ferie. Som ansvarlig akvarie-røkter vil hun selvsagt flytte den selv.

Og ikke bare den, men såvidt vi kan skjønne er det best å flytte inn flere enn den ene fisken? Filterbakteriene er jo møysommelig matet for å ta imot en hel liten håndfull med fisk, og id´et bettaen er i vannet må vi jo stoppe å mate dem med Salmi. ´En betta kan da umulig være nok til å holde liv i hele Filterville? Så hvis vi lar ham bo der alene i en uke før jenta setter inn en flokk cory risikerer vi vel at de må gjennom en innkjøring light med ny nitritt-topp?

Ja, hvis plantene pjusker og det blir døde plantedeler, vil det utvikles ammoniakk. Det er viktig å holde nivået under 5ppm...og må det et lite vannbytte til for å komme dit så er det ok. Hovedsaken er uansett å holde ammo-nivået så jevnt som mulig to the bitter end, uansett nitritt-nivå.

Det er riktig at ett stykk Kompis ikke vil greie å livnære en bakterie-flora som har levd fett på 4-5 ppm ammoniakk. Ihvertfall ikke over mer enn få dager. Å sette inn en hel flokk med bartefjes vil gi en mini-syklus. Med den noe egenrådige personligheten til Kompis vil det heller ikke være noe sjakktrekk å la ham leve alene i den overbevisning at dette er hans territorium. Jeg ville faktisk gjort det omvendt...la bartisene få akklimatisere seg et par dager før Kompis introduseres.

Takk for at du bekrefter, SilverShadow. Det betyr mye for forvirrede ferskinger!

To av plantene har visnet helt ned, ja. Men både de og de andre hurtigvoksende har nye blader og god vekst, så vi har ikke tenkt så mye på bunten med planterester som har samlet seg i det ene hjørnet. Regner med at ammoniakkproblemet er under kontroll nå når de er plukket ut og vi har byttet litt vann.

Vannbyttet fikk pH opp igjen også, den var på vei mot 5.

Med dårlig skjult stolthet husker jeg dessuten på å holde de grønne kulene utenom når jeg snakker om plantene. De er nemlig algebunter *jepp*. Vi trodde lenge at de var japanske, lykkebringende maremi-kuler, men når den ene begynte å åpne seg langs sømmen ble det tydelig at dette i beste fall er islandske kulurskitur - kuleskit - mer sannsynlig en håndfull trådalger noen har buntet og surret. Nuvel. Pene er de, åkke som, og de konkurrerer visst ut alle andre alger.

Shaded. Sorry!

For første gang siden nyfødtforumenes dager har jeg lyst til å skrive en post med caps lock på. Ironisk nok er de forumene som forstår hvor stort dette er, nøyaktig de samme forumene som allerede er overfylt av nøyaktig like ivrige dobbeltnull-innlegg. Så i respekt for alle som faktisk _leser_ det jeg skriver her, får jeg holde bokstavene dannet små.

I all stillhet, men med et stort glis, lukker jeg alle browservinduene om "stalled cycle" og jakten på en historie om flaskebakterier som virker. Jentungen spinner rundt i senga og diskuterer nye fisk med Kompis og pappaen prøver en gang til å spore pakken med flere akvarieplanter. Hurra!

Ja, hvis karet klarer å gå fra 4-5 ppm NH4 til dobbeltnull på 24 timer, er det ærlig verdt et stoooort glis Selv vi som har gjort det noen ganger koster på oss et glis på slike dager !

Når jentungen skal ha navn på hele flokken, er det viktig å velge en corydoras med litt variasjon i mønsteret. Hun falt for trilineatus, og har brukt noen dager på å sette sammen en liten stim fra ulike butikker og annonser.

Som erfarne forumsfolk sikkert kunne forvente traff vi på både feilmerkede "Julii" og selverklærte eksperter som kunne fortelle at triliene deres var viltfanget i Malaysia...

Godt forberedt og litt høye på pæra styrtet vi inn på siste butikk i går ettermiddag. Det begynte å bli vanskelig å huske de første seks fra hverandre, så når vi fant to som var dobbelt så store som de andre virket det som et kupp. Her traff vi forøvrig også dagens mester-håvfører, og innen et minutt var de utpekte fiskene i posen og roen gjenopprettet i karet.

Først når en av de første fiskene kikket opp gjennom bunnen av tilvenningsboksen så vi tabben: Vi hadde kjøpt trilineatus-mønstrede leopardus. Langsnuter hadde vi ikke lest om siden jenta bestemte seg for kortsnuter i desember, så vi hadde ikke fått med oss at disse to kunne være så like.

Hell i uhell håndterer disse også våre vannverdier, faktisk pleier de to artene å leve sammen "hjemme i elva." De ser ut til å stime fint sammen hos oss også, men vi har fått litt å tenke på:

- er det likevel dårlig gjort å ha bare to leopardus?
- er det store forskjeller i pris/sjeldenhet som gjør at butikken bør få tilbake leopardusene?
- alle coryene våre er fortsatt unge (rundt halv kroppslengde), men bør vi på sikt være bekymret for krysninger?

Google, here we go again.

Enden på grubleriene ble at to nye leopardus flyttet inn på jenterommet. Fire er fortsatt litt få, men det var det vi fikk til i denne omgang.

Google kunne fortelle oss om flere mislykkede FORSØK på å krysse trilineatus og leopardus, samt et slektstre og skyggen av en genetisk kartlegging som viser hvorfor de to artene kan leve så tett uten å hybridisere. Butikken selger dem fortsatt som "store og små" trilineatus etter at vi spurte, så vi godtar i stillhet at en feilmerket leopardus koster det samme som en trilineatus.

At de skulle hybridisere på jenterommet er uansett svært lite sannsynlig, med mindre det er nettopp Lego og siamesere som er de ukjente lekstriggerene deres.

De siste plantene kom i posten i går, og Tropica imponerte stort. Tre små bokser med 12Grow Heteranthera og Nymphoides fyller godt ut nederst på den siste sideveggen, og lover oss "30 cm tall in 30 days". De bittesmå bladene er mye penere og friskere enn de "overmodne" luftbladene vi fikk tak i i butikkene lokalt.

Dermed er julegave-pengene oppbrukt, og vi erklærer akvariet ferdig. Nå er utfordringen å stabilisere det på en arbeidsmengde som passer jenta.

To ganger har jenta plukket cory-egg, nå, selv om vi egentlig var bestemte på å la eggene bli lunch. Det hender at vi dropper et måltid og lar fiskene renske glass og planter for egg i stedet. Men selvfølgelig ble det for fristende å se hva som kunne skje, og i et lett anfall av desiliter-syke fant vi ut at akvarielampen kunne holde varme i en liten yngelboks.

Første gang matet hun yngel i isboks i en uke, før det ble påskeferie. Med tynt håp hjalp hun tre centimeter-lange komma over i akvariet før hun reiste fra dem.

For en drøy uke siden startet hun på nytt, med fem små egg. De er blitt til fem nye komma, men i et litt uforsiktig vannbytte fulgte en av dem med en plante opp i akvariet (mammas feil, helt klart).

De fire som er igjen i boksen er akkurat begynt å bli kjappe i reaksjonene, så vi har brukt mye tid på å lete etter stakkaren som forsvant mellom plantene. Og i dag fikk vi oss en overraskelse: Ved kveldsmaten kom "verdens vakreste lillebror" bartende. Vi gjetter på at han (?) er fra kullet rett før påske, men han er overraskende stor og kan forsåvidt være en måned eldre også.

Etter hvert er det blitt tre corydoras-fjortiser som svinser rundt mellom de store. Den største av dem viser allerede tendenser til å leke med de voksne, mens den minste stort sett gjemmer seg i plantene utenom måltidene.

De siste dagene har vi også grublet mye over noe som ser ut som en moskito-baby. Den er veldig mye mindre enn de andre miskitoene (5-10 mm), og helt blek i fargene. Men er det i det hele tatt mulig for boraras brigittae å formere seg i et selskapsakvarie? Vi hadde for lengst forsont oss med at eventuelle egg ble lunch.

Og a propos lunch: Med sommersol og bytte av plantegjødsel dukket svevealgene opp. Jeg må innrømme at det grønne vannet gir romantiske assosiasjoner til hav, skog og En Midtsommernatts Drøm, men jeg regner med at akvarierøkteren gir ordre om faste og mørklegging når hun kommer inn.

(Note to self: 25°C, pH 6,5, NH3 0, NO2 0. Stabilt siden februar med ukentlige 10% vannbytter)

10% vannbytter er litt lite, særlig hvis det benyttes plantegjødsel. Da kan næringsstoffer lett hope seg opp. Vil absolutt anbefale at dere går opp til 30-50% ukentlig.

Vet at det er lite, vi byttet mye mer de første ukene. Men samtidig er det rundt 10% vi klarer å holde pH jevn og plantene grønne/røde. Det er også med små vannbytter vi får fisk som leker og er aktive, og unngår finneråte på den skjøre kampfisken.

Samtidig er jeg virkelig på tynn is hvis jeg ignorer dine erfarne og velinformerte råd, så vi bør sikkert prøve hyppigere bytter?

Tolker jeg deg rett hvis jeg tror du sier at opphopede næringsstoffer er en av grunnene til algeveksten? Hvilke næringsstoffer? (Er det noe vi bør teste for, eller tilpasse gjødslingen til?)

Ja, du tolker meg riktig. Alger og planter er konkurrenter om de samme næringsstoffene. Så hele hemmeligheten med alger er å dyrke planter bedre, slik at det er DE som får næringen. Jo bedre plantene vokser, jo mindre får algene. Hvis plantene ikke er helt i toppform (eller mange nok), eller lys/CO2 ikke strekker til, klarer ikke plantene å bruke opp næringen. Så det er en balansegang Dedikerte plante-entusiaster pøser på med masse næring, slik at plantene ikke skal være begrenset av noen slags næringsmangel. Til gjengjeld har de 50% vannbytter ukentlig som tar unna det som eventuelt blir til overs. Det er altså ikke næringsstoffene i seg selv som "skaper" alger, men en feil i balansen mellom lys, CO2 og næringsstoffer i forhold til plantene.

Så det er nok ikke på grunn av små vannbytter dere har vært algefrie, men fordi plantene har klart å bruke opp det som har vært tilstede av næring. Bytter dere mere vann, (eller oftere hvis det føles mer komfortabelt), vil dere kunne gi littegrann mer næring og få enda finere planter, og friskere fisk.
Når det gjelder hva som kan hope seg opp, er det forsåvidt alle næringsstoffer, både makro (nitrogen, fosfor og kalium) og mikrostoffer (jern og alle andre metaller/sporstoffer). For noen stoffer eksisterer det en ideel balanse dem imellom, som mellom nitroge og fosfor (3:1), nitrogen og kalium, og jern og bor (5;1). Får man for eksempel en opphopning av fosfor, vil balansen med nitrogen gå tapt...og algene benytter seg av anledningen. På samme måte er det hvis ETT enkelt stoff mangler....det begrenser hele planteveksten og gir algene fordelen.

Ble visst en hel forelesning, dette...men en viss forståelse på dette området er kjekt å ha

Takk for forelesningen, den var både deilig kort og stappet med nyttige søkeord for videre lesing. Det ser mer og mer ut som om jentas selskapsfisk blir mammas erstatning for hage...

Vannliljebladene vokser raskt og rødlilla, og viser god tilgang til jern fra bunnen. De hurtigvoksende grønne vokser også svært fort, men har tendenser til bleke undersider og noen brun-kantede hull. Mangel på nitrogen og kalium, trodde jeg, men nå skal jeg ut og lese mer om balanse mellom stoffene. Fosfor har vi ikke tilsatt i det hele tatt, og bor har jeg ikke ofret en tanke, så det må jeg også lese mer om. Fine unnskyldninger for å ligge i sola

Å øke gjødselmengden er ikke et mål. Tvert i mot sikter vi på å balansere på mindre tilsetning. Med mer næring, ville vi sannsynligvis fått bruk for mer CO2 også. Og vi måtte sannsynligvis luket enda mer for å sikre lys og bartesand.

Og skulle du mangle steder å lete etter inspirasjon til å forstå din akva-hage, så kan du for eksempel begynne å grave litt her. Medfører ikke skitne hender, men er spennende som ukjente frø

Har brukt noen timer der allerede, og det blir nok mange flere...