Da er det på bordet. (side 2)

Nei til kortsiktig profittjag og ja til langvarig miljøbevisshet.
Siden tråden glir over til oljesøl og minjøvern, griper jeg sjangsen til å si litt om dette.

Fiskeregionen Vesterålen er etterhvert ikke så attraktiv som den en gang var for fiske. Rett å slett fordi forholdene for fisk og sjølevende organimser er blitt vesentlig forringet de siste 20 år.
Lakseoppdrett har meget av skylda for dette, mener jeg selv.
Det eneste som virkelig vokser og trives i fjorder og langs kontinentalsokkelen, er faktisk parasitter... Å få fisk som normalt befinner seg i vannlag over 100 meters dyp, som er eldre enn 3 år, uten at denne er full av parasitter, er mer eller mindre ikke tilfellet lengre.
Selv er jeg aktiv sportsfisker, og opplever at fangstene blir stadig mindre, og de få fiskene som biter på er gjerne radmagre fisk som er så fulle av parasitter at de ikke har lange tiden igjen før dem ender som krabbemat.
Har selv fått en del torsk på 10-15kg, som i normalkondisjon ville vært langt over 20, enkelte opp mot 30kg...

Å sette i gang store tiltak for å berge det ørlille som er igjen av kysttorsk (som er\var av størst økonomisk betydning), vil stort sett være fånyttes, så lenge "parasittfabrikkene" laksenæringa har liggende i hver en fjord, får drive slik det er i dag.

Selvsagt er det andre arter enn torsk og sei som er verdt å ta vare på, men Vesterålen er ikke akkurat noe område som bugner over av nye, spennende og ikke minst kritiske arter...

Dette er noe av grunnene til at jeg mener at det er fullt forsvarlig å igangsette oljeborring i vår region.
Jeg er derimot stert imot ytterligere borring\ leiting i de områder der faktisk arktiske torskearter vandrer i forbindelse med vårgytingen.
Men der er det jo temmelig mye borreaktivitet, og en katastrofe der, vil ha vesentlig større påvirkning på miljø\ økosystem enn hva en landnær katastrofe vil kunne medføre
Tilfeldig bekjentskap
© Rita Aspevik
Reklame for plussmedlemskap