Macmaster-hunnen har ikke kastet bort noe tid og er tilbake til rødoransje i fargen efter at det kom ny hanne på plass. Han på sin side virker noe mer perpleks over denne kurtiserende hunnen som danser og skråsvømmer rundt ham til enhver tid. Han lar finner spille seg ut og kroppen farges mørkeblå, men virker meget avmålt foreløbig.

270-literen ser for tiden ut som om noen har kjørt en støvsuger oppi der. Elliottiene har lagt en DIGER klase med egg på en flat sten så jeg vil anta det har pågått noe spennende der. Om noen har tips til hvordan jeg forholdsvis enkelt kan ivareta eggene så er det topp, men i motsatt tilfelle blir det nok ancistrus-mat så fort lyset går. Selskapskarr og egg er ofte ikke den enkleste blandingen.

Apropos 270-literen så må jeg si jeg er i ferd med å forelske meg litt i ottoene. De flyr i herlige formasjoner rundt omkring, eller bare henger. Snurrige saker. Har aldri hatt slike før. Om de i tillegg ikke er eggtyver kan vel meget tale for at jeg i fremtiden vil bruke mer otto og mindre ancistrus til selskapskarr. Så sparer jeg meg for slosskamper også.

Mine ansatte hadde øyensynlig glemt formaningen om å la rullgardinen på kontoret være nede mens jeg var på ferie og resultatet var at karret lignet bemerkelsesverdig på en firkantet Carlsberg-flaske : Grønt. Nuvel. I det minste har amanoene noe å gnafse på.

270-literen ser ut som en byggeplass. Snart så jeg setter ned en liten gravemaskin for at ciklidene ikke skal slite ut gjellene. Elliotiene og Maronii'ene har øyensynlig funnet ut hvordan karret skal deles opp og særlig førstnevnte legger egg kontinuerlig og sørger for å grave seg helt ned til glasset med ujevne mellomrom.

Ellers har papageiene begynte å bli direkte ufine med amanoene. Når den lille hunnen tydelig har kommet i tenårene og begynner å bli gul så er det all grunn til å smile fornøyd. Øksefiskene i dette karet trives dog ingenlunde lenger og forsvinner stadig. Det spørs vel om ikke man skulle hørt på akvariekonen sin og valgt nannostomus som nærmeste venn til apistoer. Nuvel. Det kommer alltids flere sjanser. Særlig når man skal til Moss på storauksjon i morgen.

Carlsberg-kar ja... sørg for å ligge unna fristelsen Truls 8). Morsomt at dine A. sp."Papagei" holder stand. Det er virkelig en flott art!

S

Jupp! De vokser ikke så fort som jeg kanskje hadde sett for meg, men de kommer seg nu. Den største hannen farger ut og hunnen er forlengst i ferd med å bli ordentlig gul.

I dag var jeg på storauksjon hos Moss. Det var en trivelig auksjon og selv om det var helt OK sist var det ennu bedre nu. Kudos til drevne og dyktige auksjonariuser.

Det var vel det sosiale og hobbyen som sådan som stod i sentrum for denne turen (innfridd) og ikke handlingen, men akvariekonen klarte omsider å få nannostomus i karret mitt (marginatus) og forsyne meg klarte hun å ordne det til kompispris også (kjøpt på Dahls efter auksjonen). På auksjonen ble det en liten gruppe på 5 ungfisk av c.metae og 10-15 neocaridina. samt at jeg tok andrepremien i loddsalget. Mwuahaha. Så 96 liters karr med fullt oppsett til meg. Rett på loftet med seg inntil videre. Fullt hus. For de som mente det var rart at så mange av premiene på LOAK's storauksjon gikk til LOAK-medlemmer kan jeg trøste med at alle akvariene med unntak av ett ble med tilbake til Lillestrøm fra Moss også.

Hvilket skulle bety at uttellingen ble enormt mye bedre nå ettersom man kan anta at andelen tilstedeværende LOAKere var betydelig lavere hos oss i Moss enn hos dere i Lillestrøm

Nettopp! Men nu var det ikke vi som trakk.

Vi må være kvalitativt gode på å velge lodd. Jeg for min del valgte ingenlunde ved en tilfeldighet: De blå og grønne er for like for meg og den hvite har islett av rosa... Jeg hater rosa. Da ble det gul. Og full gevinst.

Som flink akvariekone må jeg nesten spørre hvordan det står til med N. marginatus, og om du er fornøyd? Syns det var veldig på tide at du fikk noen små-munner i karene dine!

Jeg vurderer snart å innse at rosa kanskje ikke trekker flest gevinster, og at du kanskje har et lite poeng der...

Rosa er selvsagt både moralsk og estetisk meget, meget galt. Premien fra sist er på loftet inntnoe for senere.

Marginatusen trives tilsynelatende fint, selv den som var på gulvet er i full vigør. De går ofte i gruppen sin samlet og papagei har foreløbig ikke hatt behov for å gi dem noe juling heller. Overraskende nok trekker de ofte ut i den delen av karret som er "ytterst" og hvor de er mest synlige for meg. Genialt for meg selvsagt, men jeg hadde nesten regne med de skulle trekke inn i den store kroken innerst. Skjønt det karret er så overbeplantet med echinodorus at det er mulig å gjemme seg overalt.

Hvordan er disse med hopping forresten? Er det trygt å ta topp-platen helg av når jeg rengjør eller vil de kunne fly seg en tur.

Har enda ikke satt i live min Apistogramma/Nannostomus-kombinasjon, men N. marginatus har tilgode å framvise sine pilot-evner alene i en 160liter. Dette er med 50% dekkglass og både med&uten flyteplanter... Håper du får svar på dette, da det er absolutt interessant!

S

Hm. men da er det jo grunn til optimisme. Jeg har egentlig lært meg å mislike disse heldekkende lokkene med innebygget lys. Skal unngå de fremover.

Av alle mine N. marginatus-grupper tror jeg at jeg har funnet tørrfisk én gang, og gruppene mine har som oftest ikke hatt dekkglass eller noe over karene. N. mortenthaleri og N. eques er der derimot verre med, men selv ikke der er det noe problem å ta av dekkglass o.l. for en kort periode.

Da skal jeg kunne slamsuge og skifte vann i den tro på at slikt går rasende fint.

Zhank you!

Den siste tiden har man faktisk opplevd noe så uvanlig som storciklide-død i 270-literen. Først forsvant en thorichtys meeki med forstoppelse og nu hadde den ene cleithracara maronii satt seg fast i en sten og tatt sin død av det. Uvant med bortfall der.

Nannostomusene ser ut til å komme bedre overens med papagei enn øksefiskene gjorde. Om det er fordi de er litt større eller vesentlig raskere skal jeg ikke ha sagt noe om, men det er i det minste vesentlig mindre bank å få der. Pagaiene ser ut til å ha innfunnet seg med at de er litt unge ennu, så fargefesten har roet seg. Macmasteriene graver og graver, men et eller annet sted på ferden er det noe som ikke fungerer helt for det blir aldri noe av det. Hmm. Det lukter kaffe *sniffsniff*. Bort med meg.

Efter en dårlig apistodag på jobb hvor Macmasteri-hannen stadfig fant nye steder å gjemmme seg var det skøy å komme hjem til papageiene.

Hunnen har endelig gravet til hulen sin og farer ut og inn av den med ujevne mellomrom mens hannen har inntatt en fullstendig nådeløs holdning til amanoer som nærmer seg. Det gjelder forøvrig også hunnen når hun er ute på vift. Hun er forholdsvis lysegul nu med 3 sorte prikker på kroppen pluss en større ved haleroten og fire tettere sorte oppe langs ryggfinnen. Riktig en vakker liten dame, men nesten litt i miniatyr eftersom hun er veldig liten ennu.

Kanskje man skulle bydt dem på litt sorte mygglarver i aften...

Ja dette er virkelig en flott hue Truls! Og ikke minst en meget kledelig hann

Den veslevoksne papagei-hunnen minner meg litt om Callahan i forhold til aggresivitet. Hannen står stort sett stille vakt rundt hulen og skremmer bort alle. Når hunnen kommer ut finner hun den nærmeste (uansett hvor langt unna) og kjeppjager vedkommende langt fanden i vold (glad jeg har dekkglass) før hun skamløst byr seg frem for hannen ved å ta opptil flere danser for ham. Dessverre for henne tar han vaktoppgaven såpass alvorlig at hun stort sett ignoreres. Da stikker hun inn i hulen igjen... før alt starter på nytt,

Det kan se ut som om det blir en rolig akvariesommer for min del. Det liker jeg jo egentlig ikke eftersom jeg da har ekstra tid til hobbyen samt at temperaturen er genial.

Grunnet samlivsbrudd skal dog alt flyttes (når jeg finner bolig) så da får jeg vel unnlate å gå til nyanskaffelser av levende ting frem til ting er oppe og går på ny lokasjon. Skal lese meg opp litt på dette med flytting, men blir neppe lenger enn at filterbakterier overlever flyttingen slik at jeg kan tømme karret for fisk, slenge alt i bilen, fylle opp med nytt vann og samme filter og bare vente på temperaturen før fiskene kommer tilbake. Dessuten blir 150-literen stående så egentlig kun 3 karr som skal flyttes hvorav 2 er forholdsvis små. Så det går nok på et vis.

Bonusen er at det neppe blir plass til færre akvarier (selv om det er på mindre plass) om jeg er alene om å planlegge fordelingen av pynteobjekter i heimen.

Tenk praktisk og kjøp reol! Du skal faktisk ikke se helt bort ifra at du kanskje kan låne min, når jeg tenker meg om. Men det kan vi snakke mer om seinere. Reol er uansett veldig praktisk, for da stabler du jo i høyden

Tenker HELT klart reol. Hadde kjøpt for lengst om det ikke var for at jeg ikke vet hva jeg faktisk får av plass, ei heller om det blir en bygningen med støpt fundament eller dragere. Det fungerer best å stable i høyden så lenge grunnen tåler det.

Hmmm. Du avvikler inntil videre du ja. Det er gruselig trist.
Har dog bestilt meg et par av de småtankene dine til yngel så nu håper jeg micagemmaene kan dette med timing. Og at pumpen jeg har ikke er for sterk slik at de bare får kjøre en endeløs karusell.

Jeg forstår meg ikke helt på MacMasteri-hannen om dagen. Han har stort sett okkupert hulen og kommer nesten bare ut for å spise. Det kan virke som om han trives best når kontoret er tomt da jeg har sett ham ute når jeg kommer om morgenen. Det snodige er dog at hunnen fortsatt er gul og flyr ut og inn av hulen. Jeg er uvant med at hannen er inne i hulen under slike omstendigheter. Hmmm. Vi håper han er frisk.


Ellers har elliot-paret funnet et annet sted å legge egg efter mange mislykte forsøk (det er jo nesten søtt at de gidder). Og nu har de faktisk fått ligge i fred i 3 dager. Så dette er jo nesten artig. I det karret er det null mulighet for at de får det til, men gøy å se utviklingen i hvordan de har gjort dette.