Sean Troy

Lo godt av disse innleggene, Viktor! Hærlig! Og som Tromsø-væring var jeg på vei å skrive akkurat det samme som Geir angående kjerringe på RBK. :))) Lønner seg å lese tråden først, ja... Har vært mange gode spillere fra Tromsø der opp igjennom årene så forventer at noen døpes Sigurd, Gamst eller Reginiussen etterhvert !? :)) Nå skal det sies at jeg var på cup-finalen i fjor med en kompis fra Melhus, så jeg er ikke så veldig anti-Rbk. Fin tråd! :) (edit: ser nå at tråden startet i 2009, jeg refererte til de første innleggene) :-p

Hehehe. Ja, jeg har fikla i faget noen år, så det er ikke blodferskt det som står først nei. Nå har jeg mer eller mindre slutta å døpe fisk jeg da, det er ungene som har tatt over den jobben.

Mye bra fra Nord-Norge generelt innom Lerkendal opp gjennom årene - min erfaring er at vi trøndere og nordlendinger går meget godt overens, både på og utenfor fotballbanen.

Sean Troy

[QUOTE=Viktor] Cory'ene som går i den andre bøtta er i knallform. Har vært en del uvær ute hos oss de siste par månedene og jeg tror lufttrykksforskjellene påvirker cory'ene, for når "det bles som værst på toppan", da rår galskapen i cory-karet.

Hvis dem "hold omkring kværainer" - så blir det nok små troillunga av det!


Du, de holder ganske ofte omkring hverandre, men de har en lei tendens til å ete egga også.... :p

Jeg er uansett ikke så ivrig på å avle så mye på fiskene lenger. Det var mest i starten det. Noen avler seg selv uansett, men jeg gjør ikke noe spesielt for å ale opp yngelen.
Har jeg lyktes med en art, så er det nok det.

Viktor

Mye bra fra Nord-Norge generelt innom Lerkendal opp gjennom årene - min erfaring er at vi trøndere og nordlendinger går meget godt overens, både på og utenfor fotballbanen. :)

Ja, det stemmer helt overens med mine erfaringer også!

Viktor

[QUOTE=Sean Troy][QUOTE=Viktor] Cory'ene som går i den andre bøtta er i knallform. Har vært en del uvær ute hos oss de siste par månedene og jeg tror lufttrykksforskjellene påvirker cory'ene, for når "det bles som værst på toppan", da rår galskapen i cory-karet.

Hvis dem "hold omkring kværainer" - så blir det nok små troillunga av det!


Du, de holder ganske ofte omkring hverandre, men de har en lei tendens til å ete egga også.... :p

Jeg er uansett ikke så ivrig på å avle så mye på fiskene lenger. Det var mest i starten det. Noen avler seg selv uansett, men jeg gjør ikke noe spesielt for å ale opp yngelen.
Har jeg lyktes med en art, så er det nok det.


Ser den, tenker jeg skal prøve å få et kull med coryer etterhvert, men jeg er mest ute etter å ha et stabilt "møbel" i stua denne gang, med masse planter og minst mulig jobb.

Sean Troy

[QUOTE=Viktor][QUOTE=Sean Troy][QUOTE=Viktor] Cory'ene som går i den andre bøtta er i knallform. Har vært en del uvær ute hos oss de siste par månedene og jeg tror lufttrykksforskjellene påvirker cory'ene, for når "det bles som værst på toppan", da rår galskapen i cory-karet.

Hvis dem "hold omkring kværainer" - så blir det nok små troillunga av det!


Du, de holder ganske ofte omkring hverandre, men de har en lei tendens til å ete egga også.... :p

Jeg er uansett ikke så ivrig på å avle så mye på fiskene lenger. Det var mest i starten det. Noen avler seg selv uansett, men jeg gjør ikke noe spesielt for å ale opp yngelen.
Har jeg lyktes med en art, så er det nok det.


Ser den, tenker jeg skal prøve å få et kull med coryer etterhvert, men jeg er mest ute etter å ha et stabilt "møbel" i stua denne gang, med masse planter og minst mulig jobb.

Da er masse planter en bra plass å starte.
Hobbyen er litt som man gjør det til selv i så måte. Det er dødskult med eksempelvis et frodig teppe HC Cuba på bunnen, og jeg har all mulig respekt for de som virkelig legger sjelen sin i 'scapes og oppsett og alt det der, men det vil jeg ikke selv.
Det blir for jobbpreget og for lite kos for min del.

Jeg trives med å småfikle med akvariene jeg. Favorittdelen min er å bare sitte på en krakk foran dem og glane inn i bøttene.
Som mitt eget "Paradise H2O-tel" der de kulørte glættis-gutta flex'er med finnene, jentene krangler så falskvippene fyker og så ender alt i en svær møljejokk med påfølgende samlivsbrudd, gråt, familieterapi og barnebidrag.

Etter i overkant av 40 års refleksjon over egen eksistens og indre prosesser har jeg følgende spådom å komme med(forutsatt at verden er noenlunde lik som i dag):

Jeg kommer til å bli en halv-/helfeit (stryk det som ikke passer), ølbælmende dækel som ruller det solsvidde flesket rundt i Syden hver vinter når jeg en gang går av med pensjon.

Hvorfor?
Min egen fysiologiske reaksjon på sommer og sol og varme. La meg utdype:

I vinterhalvåret sklir jeg sakte inn i en lett vegetativ tilstand der samtlige interne prosesser går over på sparebluss - såpass nedskalerte er de at om jeg gidder, så skal jeg søke støtte hos Enova for dette er ENØK så det holder.
Jeg kollapser i sofaen med den ene hånden lett dandert over mine nedre regalier og blir der til jeg har rundet Netflix.
Men så! Når sola endelig sniker seg noen centimeter høyere opp på himmelhvelvingen, når den forpu*** snøen endelig finner det for godt å endre viskositet, og når man tross fremskreden fargeblindhet ser Moder Jord bli gnistrende grønn - da våkner også mitt utspilte legeme.

Så nå løper jeg lave åser, myrlendte skråninger og surklende dammer som en nypult fjortis som har tømt kontoen for konfirmasjonspenger.
Jeg bor på en liten øy tilhørende den en del større øykommunen Frøya i Trøndelag- dere har sikkert lest/sett om den i riksmediene i det siste vedrørende den pågående vindkraftmotstanden her ute.

Turterrenget på øya "mi" er kanonbra. Og den har også et par meget interessante dammer.
Det er særlig en jeg har lagt min elsk på, til villsauenes store fortvilelse. Den dekker kanskje et område på 30 kvm og er ca 1-1,5 m dyp.
Her er det mye gøy oppi! Man har selvsagt alle klassikerne som vannkalver, vårfluer, døgnfluer, libeller, vannymfer, mygg både med og uten stikk og en god del andre.

Men jeg tror pinadø det er dafnier i den også. Eller i det minste den mindre kjente fetteren til dafnier - bosmina. Det er ikke ofte jeg har funnet den slags i myrdammene der jeg har ferdes. Cyclops dukker jeg ofte borti, men ikke så mye hoppekreps.
De individene jeg fikk med meg etter min senkveldske løpetur oppi heia er såpass små at jeg greier ikke med det blotte øye å se forskjell, men for gjengen i akvariene mine spiller det liten rolle.

For de av dere som ikke har kjennskap til bosminer så kan vi ta en lett naturfagsleksjon om dere lyster?

Bosmina:
Akkurat som dafnier - men med snabel. Leksjon slutt.

Det er rasende festlig å fóre fiskene med disse typene levende fór. Anbefales!

Det er vel et tegn på fremskreden alder og erfaring at man etter en viss tid reflekterer over eget virke.
Og det har jeg tenkt å gjøre i denne posten. Og siden "folket" digger lister, så skal jeg skrive det ved hobbyen som jeg liker best og hvorfor. En sånn liste kan bli gruelig lang, men utvelgelsen skjer med knallhard hånd.


Oppsett:
Akvarium med mye planter! Dette er min soleklare favoritt. Jo mer, jo bedre. Trenger ikke være noen særlig plan bak oppsettet heller, bare det bugner av irrgrønn frodighet.

Substrat:
Kun av estetiske preferanser så velger jeg sand. Det er utfordringer med sand som substrat, men disse overskygges for min del av estetikken. Og de fleste kan overvinnes med litt gjødning i substratet og malaysiske sandsnegler.

Filter og andre gjenstander hopper jeg litt over, da jeg ikke synes det er spesielt interessant.

Også til det man skal ha oppå sanda.


Ceratopteris pteroides

Flyteplante - og i mine øyne kongen av disse. Den blir dritsvær med lange, tette, hvite og fluffy røtter og er nesten et aquascape i seg selv.
Den er kanskje ikke den vakreste flyteplanten, men bortsett fra det oppfyller den omtrent samtlige krav man måtte ha til slike.
Den vokser som et uvær, støvsuger akvariet ditt for all overflødig næring, gir genialt yngeldekke, funker i de fleste oppsett og danner nye planter konstant.
Kjøper man en, kan man ha pteroides for resten av livet. Plenty of bang for your buck her, med andre ord.
Om man ikke får tak i den, så har den en lettere tilgjengelig slektning som innehar mange av de samme egenskapene; Ceratopteris thalictroides, men den er litt blekere, skjørere og bladene knekker lett når den blir brukt som flyteplante.

Moser

Her bruker jeg samlebetegnelse da de fleste mosene likner hverandre i form og funksjon, og selv om det er noen individuelle forskjeller på krav bl.a. så får du mye det samme uavhengig av art.
Hos mosene er det kanskje utseende som tiltrekker meg mest, selv om de også er fine planter på andre måter. Også er de egentlig ganske enkle. Godt, men ikke for sterkt lys, en passe dose gjødning, så gjør mosen resten. Det er sjamansk healing av ypperste merke å bivåne ett buktende teppe av godt ivaretatt mose.

Vallisneria

Her gidder jeg heller ikke nevne en spesifikk art da de fleste vallisneria er omtrent like, med unntak av makslengde stort sett.
De trives kanskje best i litt grovere substrattyper enn sand og bruker litt lengre tid på å etablere seg i sandbunn. Men noen gjødseltab'er og noen sandsnegler bruker å gjøre susen. Dette er også en slik "kjøp en og ha til evig tid"-plante. Om du er som meg og liker et tettvokst jungelakvarium, er vallisneria et must-have. Og det finnes sikkert 20++ arter/varianter, så man kan i teorien sette opp et helt akvarium med kun vallisneria i, fra forgrunn til bakgrunn.

Ferskvannstang

Plantenes svar på en Tolkiensk ent. Because it takes a long time to do anything in old ferskvannstang.
Bruker lang tid på å etablere seg, og liker sjelden å bli forstyrret på noe vis. Mitt beste råd er å finne en litt avskjermet plass den kan stå og la den stå der.
Men når den først har fått roen den trenger, så er det få planter som har en så flott iboende estetikk som tanga.
Reker digger denne planten, og det gjør jeg også.

Så hopper vi uten mer om og men over på andre levende vesener, med og uten ryggrad.
Og vi starter uten.

Macrobrachium dayanum - Langarmsreke

Finere enn fetteren assamensis, men ellers er det hipp som happ. Morsom reke, rett og slett. Enkle å holde, yngler lett om man har begge kjønn. Selve seksualakten ville vært lovstridig om de hadde vært mennesker, da det synes å innebære store elementer av tvang.

Cambarellus patzcuarensis - dvergkreps

Mye det samme som rekene over, men om de går i et kar alene eller med små fisk er de enda mer festlige enn rekene.

Med ryggrad:

Sør-amerikanske dvergciklider

Her går jeg for en samling igjen da jeg er svak for disse på generelt grunnlag. Jeg har hatt scalare, sommerfugler, bolivianere, apistogramma, nannacara, laetacara og et par andre jeg ikke kommer på i farten, og felles for dem alle er at de er helt magiske. Tonnevis med personlighet i en liten kropp, aktive og nysgjerrige.

Betta splendens kampfisk

Jeg har aldri hatt andre betta'er enn splendens, så sånn er det med den saken. Og selv om ciklider ligger nærmere hjerte mitt, er kampfisk en art jeg ofte kommer tilbake til. Hvorfor - vel, alle som har hatt en kampfisk vet hvorfor.
Mange av dem er strålende vakre, de har en helt herlig personlighet og er rett og slett fascinerende å betrakte der de "slanger" seg inn/over/under/gjennom greiner og bladverk.
Min preferanse for hold av kampfisk - gi dem god plass og et lass med planter! Jeg har hatt dem i kar fra 40 liter og opp, og jeg synes de er aller best når karet ligger rundt 100 liter og opp.

En gang skal jeg utvide horisonten og anskaffe andre arter av betta'er. My solemn vow to myself.

Corydoras

Finnes det noen fisk med høyere valpeøyne-faktor enn cory'er?? Nei!
Dette er akvarieverdens største sjarmtroll. Punktum finale.

Nei, det er ikke en kommentarfeltaktig orddelingsfeil i overskriften.
Jeg har bestilt meg noen kule fisk - nemlig kulefisk. Carinotetraodon Travancoricus - dvergkulefisk. Gleder meg maks!
Jeg gikk faktisk så langt i å tekkes disse små at jeg kjørte til naboøya!!! (lokalt er frivillige besøk av naboøya forbundet med utfrysning, hån, gapestokk og økning i inntektsskatt), og bevandret noen elveleier i min søken etter materialer å innrede karet med!

Jeg hadde forbasket lyst til å bestille meg noen sånne skjellboere også (neolamprologus brevis i dette tilfellet), men nå har jeg ingen tilgjengelige kar eller ferdig innkjørte filter igjen, så da må jeg vente til dette er på plass.
Aldri hatt Tanganyika-ciklider før, så det hadde vært spennende, det også!

Også så jeg på den samme listen at de hadde en sort goby jeg ikke har sett før (det jeg husker i hvert fall) - stiphodon annieae. Den har jeg også lyst på!




Huset mitt begynner å bli for lite. Spørs om jeg må hive ut katta. Og trenger man egentlig senger?

Så kjekt at du har gått ut av dvalemodus, Viktor. Da kan eg atter ein gong fryde meg over velformulerte språklige perler i tida som kjem-og kanskje vurdere å gå ut av dvalen sjølv.

Liv Skamsar

Så kjekt at du har gått ut av dvalemodus, Viktor. Da kan eg atter ein gong fryde meg over velformulerte språklige perler i tida som kjem-og kanskje vurdere å gå ut av dvalen sjølv.

Og jeg får oppfylt nynorsk-kvoten! Medietilsynet - get off my back!

Takk for det, Liv. Godt å se at det står til...liv.

Jeg skulle vente til jeg fikk knipset litt photos av grom-gutta, men jeg må bare meddele i all min ekstase at jeg hentet kulefiskene i går!

To be continued...

Måtte google kulefisk og fann her

Blir spennande dette

Liv Skamsar

Måtte google kulefisk og fann [URLBLOCK1] Blir spennande dette :)

Hehehe. Ja, det blir det. Det er dvergkulefisk jeg har jeg da, angivelig mindre "tank killers" enn de i artikkelen, og alt virker bra så langt.
Fikk sin første ordentlige fôring nå. Dafnia på menyen.

Alrighty then!
Halvannet døgn inn i eierskapet av fem kuler så er det vel på tide å høste erfaringer og dele av de mange observasjonene??

Observasjon 1:
De er forbasket søte og jeg tror jeg digger kulefisk.

Observasjon 2:
Jeg tror jeg har fått tre hunner og to hanner. Dette var klin umulig å avgjøre på tirsdag da jeg fikk dem, for de var like stressa og blasse hele gjengen.
Men nå er det mer tydelig kjønnsdimorfisme.
Jeg var veldig usikker på om de var gamle nok til å kunne kjønnsbestemmes, men Google ga noen pekepinner og de kan synes å stemme.

Observasjon 3:
De gir bæng i godt voksne damsnegler.
I akvariet med macmasteri har jeg køla på med catappa, som et slags fattigmanns-sortvannoppsett. Dette har medført en god del mulm og mørke på bunnen og også gitt grobunn for damsnegler.
Under innkjøring av kuleakvariet, putta jeg et par snegler oppi og disse har vokst til ganske bra. Så langt blir disse sneglene kun betraktet med to uavhengige øyne, men ingen forsøk på å spise dem ennå.
Toppluesneglene som også er i det samme akvariet er derimot ikke mer.

Observasjon 4:
Lite av den beryktede aggresjonen så langt. Kun litt smådansing og gestikulering. Ville likevel ikke ha hatt dem i et selskapskar.

Erfaring 1:
Det går an å bestille levende planter på ebay.
Jeg klikka og bladde mest for moro skyld gjennom det enorme utvalget med akvarierelaterte greier på denne flotte nettsiden og dumpa borti en plante som var hittil ukjent for meg - Plagiochilaceae sp. "Cameroon Moss" - fra en polsk selger.
Bestilte tre porsjoner og disse kom i går. Kjapp levering og i god behold.
Fin plante i mine øyne, men ganske stiv kilospris. Drøyt 60 spenn porsjonen og da er det ikke mer mose per porsjon enn en litt tynn lillefinger. Men jeg ser at de utenlandske Google-treffene sier dette er en "rare" mose, og det kan således forklare prisen.
De kom da likevel montert på et lite stykke delt bambus, og det var en fin forandring. Normalt sett er det jo plast eller metall-mesh de dukker opp på.

Skal være en relativt enkel og hardfør mose, så da satser jeg på at den også får et godt hjem hos meg.


Tillegg:
Har også kunne lese at dvergkulefisk er rødlistet og da er innsamling til akvariehobbyen en av de direkte årsakene til artens tilbakegang.
Men disse er fremavlet og ikke viltfanget. Det var jeg påpasselig med når jeg bestilte.

Det klør skikkelig i "nytt-akvarium"-lysta for tiden.
Og nå vil jeg ha et med litt størrelse, så det tenkes hardt på hvordan man kan ommøblere for å få plass til et.
Det spøker for garderobeskapet i gangen. for å si det sånn! Det har jeg planer om å flytte uansett, da gangen er liten og skapet er stort. Etterlatenskap fra de forrige eierne. Dere vet, av den typen som synes å være lagd av pappmasjé og uten bakvegg.
Jeg har da ca 120 cm i mellom stuedøra og trappa til 2.etasje tilgjengelig. Jeg skal greie å få lurt inn en 240 liter uten at det blir plassproblemer.

I dag tror jeg akvariehobbyen får ligge å vake i bakgrunnen, litt som oppmerksomhetssyke tenåringer når de ser et TV-kamera.
Vi nærmer oss nemlig en av demokratiets merkedager - kommunevalget 9.september 2019!

Allerede nå er det vel en del som hiver musepekeren panisk mot tilbakeknappen når det aner dem at dette handler om politikk! Og enda mer "spennende" enn det - kommunepolitikk!
For alle synes det er dødskult å høre om hvorfor Gunnar Sleggefett ikke ønsker adgangsvei over nausttomta si, eller at Rita Rattata synes høyresvingen på den nye gang- og sykkelstien er litt for krapp. For ikke å snakke om den totale sjokktilstanden Millionær-Magnus føler når han enda en gang får avslag på søknaden sin om å sprenge vekk fuglefjellet i hagen for å gjøre plass til den nye Lambo'en.

Siden dette er så oppslukende har jeg i år gått til det skrittet å takke ja til å stå på liste for første gang.
Jeg har i all min tid stemt, og følt meg hjemmehørende i AP. Sågar så at jeg meldte meg inn. MEN - både rikspolitisk og særlig lokalt har partiet skuffet meg, såpass at da listetoppen for SV her i bøgda ringte, trengte jeg ikke all verden med betenkningstid.

Jeg er ikke den mest radikale SV'er dere har "kjent". Jeg er for eksempel for NATO, og mener at selv om den har sine mangler så er EØS-avtalen såpass integrert i norsk nærings- og arbeidsliv at å si den opp uten noen fullgode alternativer er ganske ødeleggende. Jeg synes også kongehuset er trivelig.
Jeg innbilte meg at jo gamlere man ble, jo mer liberal ble man. Så er ikke tilfelle for min del.

Bli derfor ikke satt ut om dere ser en tiltagende langhåret herremann iført glorete batikkskjorte, palestinaskjerf og sandaler med åpen tå mens han roper politiske selvfølgeligheter som "Nei til atomkraft", "Nei til velferdsprofitører" og "Nei til bare en blowjob om dagen". Det er bare herr Tøften som kjenner raddisen våkner i seg.

De sakene jeg har berørt/befølt/besudlet så langt er selvsagt nasjonale i omfang og ikke så relaterbare til kommunevalget.
Hjemstedet mitt har dog løftet en lokal sak opp på nasjonalt nivå, og det er vindkraftsaken. Såpass heftig har denne vært at den har blitt omtalt som den nye Alta-utbyggingen.
Det kan se ut som det går like godt for denne utbyggingen som det gikk i Alta, men saken har blitt behørig belyst i det minste, og kanskje gitt andre kommuner et insentiv til på sine vindkraftsaker en gang til før de tar en avgjørelse.

Selv om kraft er et nasjonalt anliggende, så vil denne saken ha stor betydning for valget vi her ute gjør i september i år. AP har regjert øya i to perioder nå, og selv om de ikke hadde makta da avgjørelsen ble tatt i sin tid, så er det i hovedsak de som har stått for administrasjonen senere.
Dette kommer til å koste dem - noe de selv har vedgått at er et sannsynlig scenario.

Så hva er da MINE tanker om dette?
Ja, vi trenger fornybar energi og ja, vi skulle helst hatt det i går. Men dette er argumenter i globalt perspektiv.
Personlig kan jeg ikke for mitt bare liv forstå hvorfor vi - altså nordmenn - skal bygge ut landbasert vindkraft??
Fakta:
Kraftproduksjonsmessig vil vi ha langt større gevinst på å oppgradere og fornye eksisterende vannkraft. Over det dobbelte av den foreslåtte vindkraften. Og det UTEN nye irreversible inngrep i naturen.
Fakta:
Vi nordmenn er noe sånt som verdensmestre i plassere dritt på påler langt til havs. Hvis vi på død og liv skal ha vindkraft, sett den på havet! Det blåser mer der og mer stabilt, anleggene kan være langt større, genererer mye mer strøm og hva skjer med havoverflaten den dagen man bygger anlegget ned igjen? Ikke en dritt! Det vil ikke synes at det har vært noe der en gang.
I tillegg er dette "tech" få andre driver med, vi har foregående kunnskap om og kan utvikle og eksportere. Vinn, vinn, vinn og vind der altså.
Ja, det finnes negative konsekvenser med dette også. Men jeg har vanskelig for å se at de skal være noe større enn med turbinene på land.

Sånn, det var vindkraft-ranten.

Debatten her ute har forresten tidvis degenerert til et nivå jeg ikke gidder å involvere meg i. Det er skitslenging og generelt nett-trollnivå, og da melder jeg meg ut. Hvis man ikke kan debattere sak, har det ingen interesse for meg.

Så, stem ved valget! Og stem gjerne SV, men bare dere stemmer så er det egentlig ett fett for meg hvem og hva dere stemmer på! (bare ikke AP, MDG, PP, FrP, H, V, KrF, R, FMB, FBI og KGB).

Alrighty then!
Vi gjør atter ett comeback på Akvaforum og hiver oss rett inn i et problem som i stor grad tilhører nybegynnerseksjonen - alger!

Hvis du har gjort alt riktig - altså hatt vann i akvariet ditt - så stifter du fort bekjentskap med denne planteverdenens svar på dinosaurene.

Og vet dere hva? Det kan man pinadø gjøre i veletablerte kar også!
Og i mitt tilfelle er det diatomeer, eller kiselalger som de også heter.

Jeg bor jo langt ute i havet og der er det som kjent noe luft som tidvis skal flyttes på (vind for å bruke meteorolog-teknisk terminologi). Og en slik luftforflytning hadde den hyggelige effekten at den meide ned en strømstolpe utpå en holme, hvorpå jeg fikk tilbringe rundt 25 timer badet i det mest romantiske skinn fra dusinvis av små telys, mens jeg myste ned i den vidunderlige analoge verdenen som er Frank Aarebrots "Reformasjonen".

Fiskene berget seansen helt fint, selv om de var litt bleke om nebbet med temperaturfall og fravær av sirkulasjon og strengt regulert "dagslys". Dog kan ikke det samme sies om filterne.
Jeg har gjenvunnet kontrollen på to av karene, men det er også de med den største plantemassen, så mine grønne venner har nok bidratt solid til at de er oppe og går som normalt igjen.
Da sliter jeg betydelig mer med de to andre karene, og særlig det med kulefiskene.

Det er i seg selv ikke en overraskelse da bunnlaget er jord. Planteveksten har vært formidalbel etter at de etablerte seg, men har i etterkant av strømbruddet stagnert en god del. Og det er her vi kommer inn på nybegynnerdelen da det er i dette karet jeg har diatomalger. En gyldenbrun klassiker i nystartede kar, og i kar som blir "restartet", som mitt.
Nå har jeg ikke noe måleanordning for silikater, som er godmat for diatomeer (siden de er lagd av det), men jeg har en fosfatubalanse jeg nå slåss litt med. I tillegg mistenker jeg at ett eller annet lekker silikater ut i vannet.
Jeg trodde først det kunne være jordlaget eller grusen som dekker dette, men akkurat nå mens jeg skrev dette slo det meg at jeg har et stykke dekor som kan være synderen.
Bruker sjelden eller aldri plastdekor, men jeg har ei "fake" trerot for dramatisk effekt i dette karet, i tillegg til de naturlige. Skal lure meg på om ikke denne rakkeren er medskyldig i det minste?
Har ikke opplevd problemer med den tidligere, men det betyr ikke at den ikke synder som djevelen på horehus for det.

Ser ut å bli oppbløtte fingertupper i dag også ja...

Glasset er nedgrodd og fotografen lat, men det får en bare leve med.

Viktor

Glasset er nedgrodd og fotografen lat, men det får en bare leve med.

Og bildene endte opp sidelengs. ROFLMAO, som kidsa en gang sa.
Quick fix: snu skjermen din 90 grader til høyre. God fornøyelse.

Dette er kulefiskakvariet.
Vel, det bor bare tre av dem i dette (carinotetraodon travancoricus), men minus noen snegler og et par dirty shrimp, så eier de kåken alene.
Karet er 100 l, har vanlig jord toppet med "leca-kuler" og grus som bunnlag, og ingen filter.
Kjørte en svamp i det under oppstart, men tok dette ut og nå er det kun en Eheim brusehode-greie på luft for sirkulasjon.
Lyset er en billig LED-planke jeg kjøpte av en kar her inne. Einar fra Sørlandet et sted. I relativt lave kar med enkle planter funker disse utmerket.