Feeding frenzy:

De små overleverne er nå tilbake i sin egen platikktank, og skal få litt velfortjent artemia før jeg legger meg. Snakk om traumatisk opplevelse for bittesmå fisker (ikke artemiaen, altså )!

To småtasser har vendt buken opp siden i går. Men jeg kunne vel ikke vente så mye mer. Det måtte bare bli noen skader da jeg skulle forsøke å få dem opp fra gulvet.

To nye småtasser har tatt kvelden, men jeg ser i det minste at noen av de gjenværende spiser. De hadde gode og orange mager i dag. Ikke alle, riktignok. Jeg håper bare det bedrer seg for dem, og at det verste er over nå.

Pakken fra Tyskland er på vei. Det er det som er fordelen med literssyken: man har julekvelden flere ganger i året.

Inger Anne

Pakken fra Tyskland er på vei. Det er det som er fordelen med literssyken: man har julekvelden flere ganger i året. :-D

Jeg liker å kalle det julaften-syndromet Nesten hver gang jeg får en pakke fra Tyskland, er det rett inn på Aquaristikshop for å legge inn en ny bestilling. Har nesten alltid en pakke på vei, og det er like gøy hver gang den kommer. Når jeg fikk forrige pakke innså jeg at jeg kun hadde bestilt ting jeg egentlig ikke trengte. Så da måtte jeg tross alt ha noe nyttig, og sendte avgårde en ny bestilling...

Så gal er ikke jeg. ;D Hvis jeg husker riktig, var den forrige bestillingen til Tyskland i januar. Og jeg har bare hatt én bestilling til en norsk nettbutikk i år også. Pakken jeg venter er i hovedsak fôr, altså strengt nødvendige ting. Siden jeg går på trygd, er det meget begrenset hva jeg har råd til. Men jeg sniker jo med et og annet smått når jeg likevel har en bestilling på gang. Det verste er at jeg innser at det nok blir en bestilling til til Aquamanias i høst. Det ligger an til at jeg får et kar veldig billig fra en kompis av meg, og det blir dermed gjort om til det ventede saltvannskaret. Dermed slipper jeg masseomflyttingen av coryer for å få frigjort et kar til saltvann. Men med et nytt kar i huset, krever det litt annet også, som lysarmatur og bein. Og dermed går det visst litt penger der også... Men jeg kan ikke sende noen bestilling før jeg vet at jeg har rom i økonomien.

Jeg kommer ikke helt over hvor stor forskjell det gjorde å vri på hula til Bart. Det er harmoni i karet igjen, i hvert fall så mye harmoni som man kan få meg et kar med mange ancistrushanner. De to kranglefantene har faktisk holdt fred de siste dagene, og har helt klart bestemt seg for hvem som skal ha hvilke huler. Det er godt å se, da jeg var litt redd for at stresset med all knuffingen kunne bli for mye for dem. Nå kan jeg nyte synet av to fullvoksne ancistrushanner i hver sin hule (like ved hverandre). Tidligere var det kun én eneste av hannene som fikk lov til å ligge i ei hule, selv om jeg har flere huler, og hele 4 hanner.

Enda en liten en har gitt opp, men denne visste jeg kom til å dø. Men de gjenværende ser ganske spreke ut. De ser ut som helt normale corysmåtasser. De har nettopp fått en dose nyklekt artemia, og jeg ser flere av dem tøffe rundt og spise nå. Så har de i hvert fall matvett. Jeg er alltid så fascinert av coryyngel. Helt fra de kommer ut av egget er de fullstendige med både finner og barter. De knøttsmå krypene!

Ingen flere småtasser har tatt kvelden nå. Det er 8 små som knasker artemia, og ser fine og friske ut.

Jeg ble lang i maska i dag, da jeg skulle bytte vann på soverommet. I vannlagringstønna lå det en SOKK! Jeg må ha bommet alvorlig på skittentøyskurven i går.

Som dere kunne se av et tidligere bilde, har jeg en snegleinvasjon i et av karene mine. Jeg har grublet litt på hva jeg skulle gjøre med det, da jeg ikke helt takler å myrde dem selv (jada, jeg er litt vel bløthjertet). Som kulefiskeier burde ikke snegler være et problem, men disse er for store til å gi til kulene mine. De store kulene mine spiser nemlig ikke snegler. Jeg har testet ut litt hvordan det ville gå hos lortetien min. Der sliter jeg nemlig med en helt hinsides BGA-invasjon. Mot bedre vitende, håpte jeg at han ville la sneglene være, siden de var for store, og at de kunne ta BGA-en. Men, den gang ei. Han gikk på med dødsforakt, og slaktet alle sneglene (enkelte kuler lærer seg nemlig å fiske sneglene ut av skallet, når de er for store til at skallet kan knuses). Jeg har forsøkt flere ganger, og han mer eller mindre kaster seg over dem med en gang. Så da er jeg tilbake til: hva skal jeg gjøre med sneglene. Men i går kveld slo plutselig den svært så åpenbare løsningen ned i meg: jeg har fullstendig glemt at jeg har noen polkadot-botiaer i et annet kar. Jeg kjøpte dem en gang for flere år siden, for at de skulle ta seg av sandsneglene jeg hadde i et kar. Men før de ble sluppet ut av karantenen, hadde jeg selv greid å myrde alle senglene med en medisinering. Siden har botiaene bodd i Mallesuppa og gasset seg på sterbai-egg (sterbaiene lekte forresten i går igjen), og jeg har helt glemt at de jo kan spise snegler.

I dag er det julekvelden! En pakke fra Aquaristikshop (jeg skvetter alltid når seg ser pakke-lappen, for der kaller de seg Happy Discus) og to 120-litere er i hus. Jeg husker ikke helt om jeg fortalte at jeg skulle få to brukte kar fra en venn av meg, mot at han skal få fisk hvis jeg får barn på noen interessante fisker her i huset. Det gjør sakene lettere for meg, da jeg kan erstatte det karet som lekker, slik at jeg kan tette det når jeg en gang får ånden over meg. De nye (brukte) karene trengeren skikkelig vask, så de kommer ikke opp med en gang (foreløpig har de ikke en gang kommet opp trappa ).
I pakka fra Aquaristikshop er det egentlig ikke så mye spennende. Hovedsaklig har jeg fylt opp igjen matlageret. Og så er det litt småting til saltvannskaret. Og ikke minst to slangeklemmer til to av Eheim-filtrene mine. Det ene filteret har gått i lange, lange tider uten slangeklemmer, og det gjør meg rett og slett nervøs. Det skal litt til før slangene ramler av, men det er godt å ha litt ekstra sikkerhet, synes jeg. En ting som er spennende når man får slike pakker er hva de forskjellige tingene er pakket inn i, for å unngå at de knuses eller spretter rundt i pakka. I dag ble jeg litt forundret over å finne ei eske der det hadde ligget en automatsikring. Inni var det litt mer fornuftige (i mine øyne) slangeklemmer... Termometrene lå i en eske for kringleformede lysrør.

En av tingene som kom i pakka i dag, var en diffusor til det ene Eheim 2224-filteret mitt. Det er det som går ekstra hos superne, og det har bare hatt strålerør før. Men når man setter på en diffusor i stedet for strålerør, får man en enkelt kraftig stråle. Å himmel for en strøm det nå er i det karet! For å holde i gang filteret som egentlig hører hjemme i det lekk karet, har jeg satt dette i karet hos superne. Så det karet har to Eheim Pro 2224 og en Fluval 4 +. Med diffusor på begge Eheimene og en stor Fluval som går på full guffe, blir det...eh...litt strøm i vannet... Jeg skulle bare ønske det kunne få noen eggstinne corydamer til å ta til fornuften snart...

Jeg har nå hatt en større innfangingsseanse, da en liten flokk L-144 flytter hjemmefra i morgen. Å fange inn maller i mallesuppa er definitivt ikke det enkleste. Det er mange gjemmesteder, og maller er kjappe. Det er en tung og diger lystopp på akvariet, og det blir altfor mye styr å skulle ta den helt av. Dermed må jeg bare skyve den litt unna, og det gir ikke stor plass til å herje rundt. Jeg er våt, gulvet er vått, og jeg er sliten i armene. Dette karet står nemlig øverst i en reol, så jeg måtte opp i gardintrapp. Midt under innfangingen oppdaget jeg at en av de bittesmå, ferske L-144-tassene hadde forvillet seg inn i håven. De er fortsatt knøttsmå, disse fra det ferske kullet. Og å bli med på en reise rundt i en håv som man forsøker å fange inn vitale, store sugemaller med, er litt vel voldsomt for en sånn liten tass.

Jeg tenkte samtidig at jeg skulle fange inn botiaene mine. De går nemlig i det samme karet. Jeg grudde meg grundig, for botiaer er veldig kjappe og veldig smarte! Men for en gangs skyld hadde jeg hell. Jeg syntes jeg så finnen av en botia i en av hulene, så jeg løftet den ut av vannet og tømte den over en håv. Og tror dere ikke at alle botiaene lå inni der! De kom ploppende ut, en etter en. Jeg hadde sett for meg en lang jakt og mye frustrasjon, og så var det gjort på mindre enn et minutt! Nå har jeg altså en oppsamlingstank med sinte botiaer, og en liten plasttank med rasende sugemaller. Sugemallene er ikke fornøyde med å bli stuet sammen i en liten plasttank etter en lang og stressende innfanging. Og sugemaller kan virkelig vise at de er grinete. Jeg hører sinte plask hver gang jeg passerer dem. Men de skulle bare vite hva som venter dem: over 300 liters boltreplass, og med få andre innbyggere.

Tenk om man kunne forklart fiskene hva som venter dem. Da hadde man sluppet mye styr da

Heihei :o)

Nå er resten av "nesegrevbanden" fra Aquamanias hjemme hos meg :o)

Falt helt for disse når jeg var innom kjellern på Kløfta, og bare måtte ;o) Nå tøffer 6 narcissus rundt i en 160 l i stua mi. Hvis du har noen tips og råd om denne kule coryen, så setter jeg pris på det :o)

Mine har biltema sand, et par coryvennlige røtter, og masse eikeblader. Ikke så mye planter. Røde mygglarver går ned på høykant, men de virker ikke interessert i tablettene jeg har prøvd. Ikke er de redde for bevegelser utenfor karet heller, de ligger og titter. Temp på 24-25 grader, pH 7 og pumpa er en Eheim proII som gir endel strøm i karet. Jepp, jeg er fasinert, hehe.

Er de ikke herlige? En utrolig spesiell cory, med et barsk ansikt, og det er vanskelig å ikke la seg fascinere av disse coryene. Jeg har ingen spesielle råd ang. dem, annet enn det du selv har oppgitt. Mine tar villig tørrfôr også. De er ikke kresne, men har en stor appetitt. Jeg går og titter på dem hele tiden.

Botiaene ser ut til å være veldig fornøyde med sitt nye hjem. Jeg ser dem farte rundt omkring, og de tror sikkert de har kommet til himmelen med alle de sneglene. Bare de ikke spiser seg helt i hjel på dem.

Jeg kjenner et lite stikk av anger når jeg leser hvor fornøyde dere er med Narcissus'ene De er virkelig spesielle Coryer.

Inger Anne: Logget meg på her for å lese hva du har bedrevet med siden sist og skrive i tråden din

Nå har jeg gjort om mer på akvarierommet her hos meg. Flyttet de fem gjenværende akvariene mine fra høyre vegg til venstre vegg i det som engang var kjent som "akvarierommet" og plutselig ble det rene danseplassen her Det ble liv i karene da de ble fyllt opp igjen etter flytte-seansen, til tross for at de fleste ikke fikk nytt vann, men det gamle vannet bare ble pumpet oppi igjen til dem (tappet det ut i dunker, og merket dunkene med hvilket kar det tilhørte). Green Laserne gikk jo helt av hengslene da karet ble fyllt opp igjen, og suser enda rundt som gærne (det var i forgårs det ble flyttet). Merkelig hvordan Corydoras reagerer på endring av vannstanden! Karene ble tappet helt ned, til det bare var 3 cm vann igjen på bunnen, og så ble reolene lirket forsiktig, cm for cm, over gulvet. Alt gikk bra! Puh! Nervepirrende flyttejobb (så for meg veltet reol med knuste glass over alt og fisker sprettende på gulvet...hehe)
Alt gikk med fiskene!

Inger Anne

Det ligger an til at jeg får et kar veldig billig fra en kompis av meg, og det blir dermed gjort om til det ventede saltvannskaret. Dermed slipper jeg masseomflyttingen av coryer for å få frigjort et kar til saltvann. Men med et nytt kar i huset, krever det litt annet også, som lysarmatur og bein. Og dermed går det visst litt penger der også... .

Hvor langt er akvariet/akvariene? Jeg TROR jeg har et lysarmatur liggende, av typen svart enkelt ett-rørs armatur. Du kan få det av meg (gratis) hvis det passer, men jeg tror det er 75 cm eller noe bare. Har du dekkglass til karene så funker jo det likevel...?

Jeg har fått ryddemani, og det er tonnevis med greier som tidligere ble sett på som "utstyr" som nå har fått omkategorisert seg som "skrot" :p
Invitasjon til deg, Inger Anne : Kom en tur hit, så skal vi rote gjennom saker og se hva vi finner til de nygamle akvariene dine! (jeg har nemlig mer enn hva det var plass til på akvarierommet, noen hyllemeter på kottet er også stuet fulle..!)

Lysarmatur tas imot med takk! Om det ikke passer på de "nye" akvariene, så har jeg garantert andre kar som trenger det! Mange av lysarmaturene jeg har er steingamle, og det har begynt å ryke et og annet.

Botiaene jeg flyttet er helt hypre. Jeg ser bare to av dem, men de er i konstant aktivitet. Hadde de vært kulefisk, hadde jeg blitt bekymret over hva som stresset dem. Hadde det vært coryer, hadde jeg trodd det var lek på gang. Hva botiaene tenker, vet jeg ikke, men de ser fornøyde ut i hvert fall. Om multiene er like fornøyde med aktiviteten, vet jeg ikke. De har blitt langt mer usynlige, kanskje særlig fordi botiaene herjer rundt der de bruker å oppholde seg. Det blir ingen permanent greie å ha botiaene der, det er sikkert. For multienes skyld blir botiaene der kun fram til de har gjort en innsats overfor sneglene (hvis de nå gjør det - de er ikke vant med snegler i akvariet, men bare vant med at maten kommer seilende fra oven). Jeg fant til og med en snegle i vannlagringsstampen jeg bruker til det karet! Snakk om å spre seg!

Vi har jo meldet litt etter handelen men jeg får vel også bidra litt i denne fine tråden din som jeg plutselig fant nå

Jeg tok meg jo fri tidligere fra jobb for å komme fortest mulig hjem med våre nye malleknøtter. Etter en god avklimatisering så fikk de endelig slippe ut i karet og jeg skal sii deg det var mange blide og fornøyde piggsnuter

De sjekka lengen på karet frem og tilbake...frem og tilbake....sutt, sutt opp, sutt, sutt ned....spesiellt damene var det innmari fres i

De slo seg godt til ro og ganske kjappt ....merkelig, ser at han har samme navnet som din..hehe....Bart seg en mallehule. Det ligger tre stk godt plassert fra hverandre med noe trerot i mellom så de ikke skal behøve å ligge oppå hverandre
Så kom piggen nr. to og skulle også ha akkurat den hulen og da var det en pigget runddans uten sidestykke en stund...vi ble faktisk litt svette en stund der

Så ordnet de opp, for når vi kom ned etter maten så hadde de valgt ut hver sin hule

Damene er veldig glad i å trimme....og de svever så fint bortover den lange sandstranda de har atte. Og Yman er mye sammen med dem "på vift" (Yman, pga alle Y`ene i neseskogen...det er den størte hannen foresten)

De har masse god plass som sakt, for det er jo et 375 liters kar og fra før er det bare 5 smågule yngel, samt 10 Kuhlii-åler, en del eplesnegler og noen kjempeartige reker. De lever som i paradis

De er fantastisk søte og vi sitter lenge, lenge og ser på dem. De er ikke sky i det hele tatt virker det som, og flagrer rundt og styrer hele tiden selv om vi sitter der og glor storøyd på dem. De er bare så fantastisk skjønne Bursdagsbarnet ble superstorfornøyd...hehe....så dette var en kjempegave

Takk igjen for god handel...dine...ehhh...våre... søte små gulpiggbarn....har det supert...

Skal sette meg ned og lese hele tråden din ved en anledning

Hyggelig å se at du stikker innom tråden min.

Min Bart heter egentlig Bart Simpson (fordi han er gul), men jeg gidder som regel ikke å si hele navnet. Men Bart Simpson er faktisk ikke en L-144, men en albino ancistrus. De er nemlig også gule, men en litt annen gulfarge enn L-144. Dessuten har de også røde øyne, som albinoer alltid har.

Av mine L-144 er det kun én som har fått navn, og han heter Hr. Bartnes (min mormors pikenavn var Bartnes). Det er han som er far til de som nå svømmer rundt hjemme hos deg. Etter innfangingssekvensen, kom de voksne L-144-ene tittende fram igjen. De er vanligvis veldig sky, og jeg ser dem ytterst sjelden, bortsett fra halen til Hr. Bartnes, som vanligvis stikker ut fra hula han bor i (og meget sjelden forlater). Men nå har alle de tre voksne vært litt framme. Og du verden som de har vokst siden sist jeg så dem framme lenge nok til å se størrelsen. De har jo blitt fullvoksne! De er rett og slett i fullvoksen ancistrusstørrelse. Tenke seg til: to av dem var knøttsmå barn da jeg kjøpte dem. Og nå er de helt uvokste! Jeg blir litt stolt av å se hva det har blitt av dem mens de har vært i mitt eie. Og Hr. Bartnes har jo produsert 3 kull. To av dem for to år siden, og så dette fullstendig overraskende i høst. Flotte og flinke gutten min!

Det aner meg at jeg har flere L-144 enn jeg egentlig vet om. Jeg hadde regnet med at jeg skulle merke det at 6 stykker flyttet hjemmefra, men jeg ser ikke store forskjellen. Det betyr at det nok er ganske mange igjen ennå. Hr. Bartnes må ha produsert et digert andrekull for to år siden! Og det har tydeligvis vært veldig god overlevelsesprosent. Det er mildt sagt vanskelig å få god oversikt i karet deres, for de har ei rot som er proppfull av hull og gjemmesteder, og flesteparten av gjemmestedene er på innsiden av rota (den er hul, på toppen av det hele). Det er alltid et mareritt å skulle fange inn fisk der, da det altså er flust av gjemmesteder, og vanskelig å ta ting ut av karet. Jeg fatter ennå ikke helt at jeg slapp så billig unna da jeg skulle fange inn de håpløse botiaene. Å fange botiaer bruker å være problematisk nok i mindre kompliserte omgivelser. Multiene ser forresten ut til å ha vent seg bedre til de aktive botiaene. Jeg har sett dem titte fram igjen i dag, og de virker litt mer avslappet i forhold til å ligge i nærheten av de små botiapropellene.

Det er alltid morsomt å se nesegrevene når de får servert myggiser. De er rett og slett ganske glupske da.

Nå skal dere få høre om verdens kjedeligste kulefisk: Min kjære c. irrubesco-hunn, Houdini. Eller, hun er ikke akkurat kjedelig, med sine mirakler (som har gitt henne navnet), men jeg ser henne jo aldri. Hun ligger alltid, jeg mener virkelig alltid, på gjemmestedet sitt, og kommer trolig ut for å spise kun om natta mens jeg sover (og jeg er jo ofte våken halve natta, så hun har ikke hele natta på å snike seg ut heller). Jeg vet jo hvor hun har gjemmestedet, og hvis jeg er heldig med plasseringen hennes der, kan jeg såvidt se henne. Når det har gått en måned eller to uten at jeg har sett henne, bruker jeg å sjekke om hun er på plassen sin. Det ville jo ha vært teit å fôre et tomt akvarium i måned etter måned. Men jeg ser henne altså aldri, bortsett fra når jeg sjekker om hun lever. Jeg har ikke sett henne svømme i akvariet på langt over et år, såvidt jeg kan huske. Stor ble derfor overraskelsen da jeg kom over henne ute fra gjemmestedet sitt i går! Hun hadde sneket seg ut for å få seg litt mat. Det øyeblikket hun så meg, så jeg at hun krøllet halen litt opp mot kroppen (det er vanlig kulefiskoppførsel når de er nervøse), og hus trakk seg forsiktig tilbake til sin vante plass. Det er ikke mange som ser fisken sin sjeldnere enn én gang i året! Men det er noe med hennes forsiktige personlighet som gjør at jeg er glad i henne, og jeg kunne derfor ikke tenke meg å kvitte meg med henne, til tross for hennes mildt sagt fraværende livsstil.

Jeg må bare dele noen observasjoner før jeg hopper til sengs:

Duplicareusene har i dag lekt for tredje dagen på rad. Den første dagen var også trillene med på leken. De er som kaniner, coryene i dette karet!

Som før nevnt, har C-140 blitt langt mindre sky etter de flyttet sammen med superne. Og kamp om mat gjør tydeligvis sitt også. Når jeg slipper nedi kveldens mat, kommer de alle styrtene, med en gang maten treffer vannet. Og de setter i gang med å spise allerede mens jeg står der - C-140 inkludert. Ja det er C-140 det er snakk om! Disse veldig sky coryene, som stritter sånn med bartene når de stivner fullstendig i panikk. Eller, de gjorde altså det før i tiden! Dere som har eller har hatt C-140 vet hva jeg snakker om! Men nå kommer de altså styrtende med en gang, selv om de både vet om og ser at jeg står der! Jeg gleder meg ikke til å måtte splitte denne gjengen. Og det skjer om en dag eller to. De to akvariene jeg fikk, har nå blitt vasket, og jeg har dem nå stående på stuegulvet, mens jeg tester om de er tette (jeg har foreløpig bare hatt én cm med vann i begge to. Jeg vil helst være våken og i nærheten når jeg fyller litt mer opp. Det er gamle kar, begge to.

I Mallesuppa er det også kamp om maten, og det gjør også fiskene mer sosiale. Der kommer det poppende fram L-144 før jeg rekker å putte maten i vannet. De titter fram allerede når de ser meg stå foran karet.

Lysrøret har røket hos atroene, og det har også fått atroene ut av skjul. De viser seg mye mer nå som det er mørkt i karet. Det er deilig å få se de coryene litt også.

Schultzeiene lekte atter en gang for noen dager siden. Det skjer hver eneste gang det blir økt sirkulasjon i karet. Kan noen sette en propp i disse coryene?

Et lite ancistrusbarn tittet fram i dag. Det er ikke en fersking, så jeg har sikkert sett den før. Men denne lille tassen fant ut at han skulle på matjakt like ved Askimskogen. Det var et syn, det. Den lille tassen, på 2-3 cm, halen inkludert, ved siden det digre L-182-dyret. For en som ikke har sett en fullvoksen L-182-hann, er det vanskelig å forestille seg hvor mye større denne er enn en voksen ancistrus. Det er en massiv ancistrusart. Planet Catfish oppgir denne som 25 cm SL, noe som er dobbelt så langt som den vanlige ancistrusen. Så lilletassen så ut som om den kunne få plass på tvers i munnen til Askimskogen. Men respekt hadde den ikke for den digre slektningen!

Hyggelig å lese om akvariehverdagen din