Galemor

Dette ser veldig annerledes enn de andre oppsettene du har, så gøy :)

Ja, jeg beveger meg på fremmed grunn her

Legg liggeunderlag i hele bunnen og (punkt)lim det fast.
Så reduserer du sjansen for skader og ulykker.

Æsj. Jeg har visst bommet totalt på hvor mye av den sorte, finkornete og runde grusen jeg hadde igjen! Jeg trodde jeg hadde to sekker, men det som fantes var en halv 10 kilos... Dette er dyr sand/grus av merket Dennerle, kjøpt fra Tyskland. Å bestille mer tror jeg ikke jeg gidder å koste på...!

Jeg hadde stående en annen veldig finkornet grus i svart, men den har et og annet lyst korn innimellom. Ikke mye, men nok til at jeg ikke liker det. Det verste jeg vet er "spraglete" bunnlag, det er så uharmonisk å se på. Men den typen grus hadde jeg selvsagt to digre sekker av.... Ikke så rart, jeg har vel sett det, og ikke hatt lyst å bruke den. Tror den har stått urørt i et par-tre år, dyttet innerst på en hylle i kottet. Det var fin farge på den ellers, helt svart, ikke bare gråsvart.

Det "låser meg" også litt med hensyn til fiskene i dette karet, hvis jeg velger grus. Det er utenkelig å sette inn Corydoras der da. Så, skulle jeg forandre bruken av karet senere fra L-mallene (L144), og ville ha Coryer der, så må jeg gjøre om og skifte bunnlag til sand igjen.

Kanskje jeg skulle gå for sand med det samme :p

Nei. Nå må jeg legge vekk dette litt, og tenke om igjen. Kanskje jeg får inspirasjon til noe annet oppsett hvis jeg tenker på noe annet en stund.

Jeg kom på at jeg har en gjeng på 14 Corydoras C-121 i midlertidig pensjon sammen med Corydoras caudimaculatus i den ene 128 literen. Det samme midlertidige samboerskapet har mine 7 svære Corydoras super-Arcuatus, de bor sammen med 15 voksne C. Green Laser. De flyttet dit da 180 litern ble solgt. Det ser trangt ut, men de trives uvanlig godt sammen virker det som. Green Laserne var raskt fremme og snuste på, liksom "hilste", da jeg slapp oppi disse store stripete Coryene. De holder seg i tett samlet tropp, og ser ut til å trives i hverandres selskap. De er i den nederste 128 literen.
Men de må altså skilles, det er for mye med så store Corydoras i en 128 liter. Jeg grubler på hvem som skal hvor.

Det er vel ikke noe annet kar på akvarierommet som jeg stopper opp og beundrer fiskene i, like ofte som jeg gjør med mine Corydoras adolfoi De er mine yndlinger, ingen tvil!

De går i en 98 liter, og de stortrives tydeligvis her, for det som gjør at jeg så ofte stanser opp foran akkurat deres kar, er ikke bare at de er spesielt vakre å se på. De legger egg som noen maskiner også! I dag så jeg igjen lek og egglegging. En fet hunn føk rundt med et egg hun skulle plassere, og to overivrige hanner med tunga ute på slep Det er utrolig fascinerende å være vitne til Corydoras lek, måten de gjør det på og rutinene de har. Hannene er en historie for seg selv når slikt pågår, de blir lynkjappe eksperter på å bruke kroppen sin til å blokkere andre hanner fra å få tilgang til den leksvillige hunnen.

Jeg skal iallefall aldri gjøre den bommerten igjen at jeg setter andre fisk inn i karet til C. adolfoi gruppen! Den gangen jeg gjorde det, satte inn en haug guppyer midlertidig, så satte de en bråstopp for all egglegging. Ikke et eneste egg. Selv etter at guppyene var flyttet, skjedde det ikke noe. Ett år gikk uten egg! Ikke før jeg satte opp et nytt kar til dem og flyttet dem dit. DA opphørte endelig eggtørken og de satte i gang igjen. Nå kommer det faste leveranser av egg et par ganger i uka minst

De lar åpenbart både egg og yngel være helt i fred, for det må være et sted mellom 30 og 40 yngel i karet nå som har vokst opp på egenhånd. Karet kan vel ikke huse ubegrenset med yngel, det er sannsynligvis bare næringsgrunnlag for en viss mengde. Men hittil har det altså vokst opp veldig mange, uten at jeg har løftet en finger for å hjelpe

Lekspar. Hunnen har et egg i bukfinne-pungen.



Noe av yngelflokken under fôring med JBL Tabis (derfor mye støv i vannet)



En hunn som venter på sin tur til å kvitte seg med en ladning egg....

Flotte coryer Mona!

Hva gjør du med all yngelen? Selger du til lokale butikker?

-Tim

Tim

Hva gjør du med all yngelen? Selger du til lokale butikker?

Aldri i verden Jeg selger ikke til de lokale dyrebutikkene her omkring, etter å ha sett forholdene de lar fiskene leve under. Ingen hensyn er tatt til fiskene i det hele tatt i butikkakvariene. De setter f.eks. kampfisk med lange slør eller runde og klumpete slørhalegullfisk i et kar med Eheim Powerpack som filter, så disse fiskene blir bokstavelig talt blåst tvers over karet ute av stand til å svømme. På bunnen har de skarp, knust stein (en form for grus) eller glorete glassbiter. Nei, de får ikke en eneste Corydoras av meg! Aldri i livet.

Men, jeg har solgt Corydoras til butikk en gang, og det var til Aquamanias. Han har sand på bunnen i butikk-akvariene sine som du kan se her. I tillegg har han faktisk peiling på fisk Derfor solgte jeg et helt kull med Corydoras (175 stk) til han en gang.

Stort sett selger jeg fiskene selv, via privat-annonser her på forumet.

Ok. Bra du passer på dine små

Jeg er på jakt etter noen pygme corydoras, men ingen hadde inne her i Trondheim. Skal få dem til å bestille når jeg får lønning.


-Tim

Det er en skikkelig artig Corydoras, Tim
Kjøp mange, så føler de seg tryggere

har sittet og bladd meg side på side gjennom tråden din .t ..det er noen fantastiske bilder av både fisk og planter du får de til å vokse helt opp noe eg liker .likte også de lange akvariene ..de bladene som er i karene er de ph sekende bare lurte)

Hei malla100

Ja, til en viss grad (ikke så mye) så er de eikeløvene og catappa-bladene litt ph-senkende. Men jeg bruker dem mest av alt fordi de avgir "de rette stoffene" til vannet, så det blir litt...tja, hva skal jeg si... litt "jungel preg" på det Skjønner? De lekker ut humus-stoffer i vannet, og det liker jo naturligvis mine sør-amerikanske fisker

I lengre tid nå har jeg irritert meg grønn over de Corydoras metae ynglene som befinner seg i den nederste 160 literen, der jeg har Corydoras oiapoquensis og C. atropersonatus. Da karet ble satt opp i høst, hentet jeg mose fra arts-karet med Corydoras metae. Jeg gransket mosedottene for å forsikre meg om at det ikke var egg i den, men til tross for det... så ble det "smuglet over" egg.
Først poppet det frem en Metae-yngel ganske tidlig.

Og senere greide jeg å gjøre samme kunststykket en gang til! Da dukket det søren meg opp to Metae yngel til der, sannsynligvis da jeg hentet mere mose fra samme kar som første gang. Jeg husker jeg ville dekke til toppen på redmoor-røttene i 160 literen så de ikke ble algegrodd øverst, og for å skape et dunkelt område under røttene der hvor Coryene kunne ligge og slappe av.
Området ble voldsomt populært, stedet der alle ville være Men jeg ble skikkelig irritert da disse to nye småtassene dukket opp. Så da hadde jeg altså 3 av feil art der, og med all den innredningen av planter og krokete Redmoor-grener er det jo klin umulig å føre en håv. Så de fikk være inntil videre.

Men de siste ukene denne sommeren har den eldste C. metae yngelen vist at den ikke er noe "yngel" lenger :p Når gruppen på 7 Corydoras oiapoquensis begynner å leke og legge egg, som de pleier omtrent annenhver dag, så har denne eldste Metae-ungdommen kastet seg inn i det og forsøkt alt den kan å delta! Siden det ikke går noen kjønnsmodne Metae i sammen med den, har den ikke hatt noen av "sine egne" å leke med, og har derfor kastet seg med når en annen art leker. Klassisk skole-eksempel på hvorfor man aldri bør ha en enslig Corydoras av èn art sammen med en gruppe av en annen.

Det har vært tydelig en god stund at denne Metaen er en hann, det ser jeg utifra atferden dens under leken til de andre. Jeg kjente bekymringen øke i dag. Nå som den har blitt så gammel er den åpenbart kjønnsmoden, og med den iveren og gløden den forsøker å delta.... kanskje en Oiapoquensis-hunn en vakker dag ville tenke "oh well... close enough!" og godta han som partner? Hittil har hunnene bare oversett ham, men man vet aldri om en hunn kan ta feil i vrimmelen en dag. Og da har jeg plutselig et alvorlig problem: hybrider. Så mange yngel som popper frem i det karet, så ville garantert noen av hybridene også levd opp.

Jeg sto og observerte Metae-hannen i dag, der han kjempet med glødende iver om plassen foran en Oiapoquensis-hunn. Han kjempet mot en hann av riktig art. De forsøkte å blokkere hverandres tilgang til hunnen, akkurat som ved en vanlig lek.
Med et tungt sukk bestemte jeg meg for å ikke vente lenger. Det var bare å sette i gang og få dem fjernet, alle 3 C. metae ungdommene! Ingen vits å vente til den dagen hybrider dukker opp, for det ville vært grusomt å måtte avlive en hel gjeng Corydoras - selv om de var aldri så mye bastarder. Sånt kan jeg ikke være med på å skape, så nå skulle de ut!

Som ventet måtte jeg fjerne det meste av inventar, først all mosen (full av egg) og deretter alle tre redmoor-røttene. De var ikke lette å vrikke ut! Uff, for en salig røre...grums og dritt overalt. Røttene ble lagt på gulvet på et stort håndkle, og så utstyrte jeg meg med to håver av ulik størrelse. En stor og en litt mindre.

Etter bare noen minutter fikk jeg fatt i en av de små Metaene, og oppløftet over hvor kjapt det gikk, jaktet jeg på neste. Corydoras atropersonatusene, som er så sky og redde fra før, gikk jo nesten amok av skrekk der jeg rotet rundt for å skremme frem Metaene fra løvhaugene. Stakkars krek. Vel, jeg trøster meg med at det er langvarig stress som er så skadelig, ikke en kort intensiv jakt. Sa jeg "kort"? :p Den ble ikke så kort likevel.
Neste yngel jeg fikk fatt i var en av de to små det også. Den eldste, hannen som har gitt meg sånn bekymring i det siste, hadde lært seg noen triks med alderen og var desto smartere. Han snodde seg unna og begravde seg i løvrester og rusk, ute av syne. Men til slutt, kunne jeg med stor lettelse håve ham opp og sette ham i boksen sammen med de to andre. Puh!

De ble etterpå sluppet ut i 85 literen der foreldrene deres går Sånn, endelig! På rett sted

Hehe. En skikkelig jakthistorie, Akva edition.

-Tim

I dag hadde jeg tenkt å ta noen bilder av Corydoras Green Laser kullene, men det viste seg å bli ganske umulig. Alle fløy i dekning så fort kameraet begynte å fokusere. De er skvetne selv uten at jeg har med kamera, som oftest kaster de seg i dekning så fort noen kommer. Mat lokker dem ut igjen, som oftest, det greier de ikke motstå
Men det må være fotografen det var noe rart med i dag for jeg tok temmelig mange bilder av div. fisk i dag og det var bare en brøkdel som ble såvidt presentable.

Det øverste bildet her er et bilde av det eldste Green Laser kullet på vei inn i dekning.


De neste to bildene viser Corydoras oiapoquensis.
De har absolutt ikke tatt egg-sommerferie, de leker og leker. I dag også. Men også de misliker kameraets fokuseringsstråle, og de sluttet øyeblikkelig med vrimlingen opp og ned langs glasset. Deiset ned på bunnen og ble liggende der og glo stivt på meg, i tilfelle jeg kunne komme til å finne på noe mere skummelt... eller skumlere.
Legg merke til fisken som ligger helt foran. Det er en hann. Hannene har ettersom tiden har gått, utviklet en ekstra høy ryggfinne med litt "vipp" bakover. Hunnen har ikke forlenget ryggfinne.

Hei Mona.
For en fantastisk tråd du har. Utrolig underholdennde og lese flere av historiene dine. Som feks fangingen her om dagen.

Siden du virker som en ekspert på corydoras.
Var på butikken i dag for å kjøpe noen flere flekkete pansermaller til de 3 vi har fra før.
De var tomme, men sa at det bare var å kjøpe 3 av en annen corydoras art. Feks panda.

Så da kommer spørsmålene.
1:Ville du gjort dette? Går det bra med to arter på feks 3 av hver eller bør jeg kjøpe inn 2-3 flekkete pansermaller?
2: Ved kjøp var alle i samme størrelse. Nå er den ene nesten dobbelt så stor som de andre, men det ser ut til at alle får like mye mat.
3: De går ganske ofte opp til overflaten og tar med seg en "dråpe" oksygen.
4: Bare mating rett før jeg slår av lyset?
5: Hvor stort sandlag bruker du i dine akvarier?
6: Trenger de noen form for steinhylle, hule, plass under rot?
7: Ser du har en del løv i noen av akvariene dine. Er dette bra for alle fisker? Er det tørket løv fra trær i Norge? Norsk eik? Eikenøtter samme nytten?

oi ble mange spørsmål dette.

Hilsen Julie og Espen som også har fått sansen for Corydoras

Føsrt vil jeg bare si at du har en artig tråd og skriver gode historier. Man merker "kjærleiken" liksom

Men, jeg har et spørsmål:
Lenger oppe her nevner du "artsmitte" i et kar ved noe overføring av eggete lavamose. Ville de to Cory-artene produsert levedyktig avkom? Er de så like at det er en reell fare? Kan mange Corydorasarter kryssavles? Og er det i så fall en risiko at man ende opp med å kjøpe slike "byttinger" i en butikk?

Viktor

Føsrt vil jeg bare si at du har en artig tråd og skriver gode historier. Man merker "kjærleiken" liksom ;) Men, jeg har et spørsmål: Lenger oppe her nevner du "artsmitte" i et kar ved noe overføring av eggete lavamose. Ville de to Cory-artene produsert levedyktig avkom? Er de så like at det er en reell fare? Kan mange Corydorasarter kryssavles? Og er det i så fall en risiko at man ende opp med å kjøpe slike "byttinger" i en butikk?

Takk for det, Viktor

Jeg har personlig aldri sett eller hørt om noen som har sett hybrider i butikk, og godt er det. Har ikke hørt nyss om slikt på det engelske Corydoras-forumet jeg er medlem av heller.

Alle Corydoras-arter er så nært beslektet at de kan i teorien krysses. Levedyktig avkom vil de også få, ingen tvil om det.

Hvis Corydorasene kan velge, velger de helt klart en av samme art som seg selv. Men om vi setter dem i en situasjon der de ikke kan velge... vel, det er noe som heter "I nøden spiser selv fanden fluer" om du skjønner hva jeg mener :p Trangen til å formere seg er en av grunn-instinktene hos alle levende vesener, det er det de er til for.

Risikoen for kryssninger og hybrider hos Corydoras øker markant i slike situasjoner som jeg beskrev i det tidligere innlegget mitt; et enslig kjønnsmodent eksemplar av èn art, i samme kar som en gruppe av en annen art. Denne enslige vil da kunne "kaste seg inn i leken" når gruppen begynner å leke med hverandre. Vannet blir fullt av deilige Corydoras-lekshormoner, så det er vel ikke så rart den kan la seg rive med Og selvsagt øker risikoen ytterligere hvis de to Corydoras-artene i tillegg er like av utseende! Det er skummelt. Jeg holder aldri relativt like arter i samme kar, som f.eks. C. panda og C. oiapoquensis. De ville jeg aldri puttet sammen.

Det er av samme grunn ikke anbefalt å ha for få eksemplarer av en art, sammen med få eksemplarer av en annen. Er man maks uheldig da, så mangler det f.eks. hunner i den ene arten og det er kun hanner, og motsatt i den andre gruppen. Så hva gjør de når de føler lekslysten komme? De kan finne på å leke med hverandre, rett og slett fordi det ikke er noe alternativ i form en kjønnsmoden partner av riktig art.

Et minimumsantall pr art når man holder Corydoras mener jeg er 5 - 6 stk. Da er det iallefall statistisk sett stor sjanse for at man har minst èn av hvert kjønn tilstede av den arten. Sjansen øker for hver fisk ekstra man har i gruppen.
Men, sikker på god fordeling kan man aldri være.... Jeg kjøpte 17 Corydoras eques i fjor. Av disse 17 var 13 hunner og 4 hanner...! Men jeg har i det minste begge kjønn iallefall (de går i et arts-kar alene).

Risikoen for kryssninger er heldigvis ikke så stor. Som sagt; Corydoras velger sin egen art stort sett Men det skjer i blant at noe forkludres litt, og de gjør et unntak

Black_Flys

Var på butikken i dag for å kjøpe noen flere flekkete pansermaller til de 3 vi har fra før. De var tomme, men sa at det bare var å kjøpe 3 av en annen corydoras art. Feks panda. Så da kommer spørsmålene. 1:Ville du gjort dette? Går det bra med to arter på feks 3 av hver eller bør jeg kjøpe inn 2-3 flekkete pansermaller?

Nei, jeg ville ikke gjort det Det er ikke "ett fett" hvilken Corydoras man setter sammen. Aller helst vil Coryene ha sin egen art rundt seg, da blir de aller gladest.
Når det er sagt, så er det ikke slik at de krangler eller noe hvis de er sammen med en annen art. Det går fint det også, men de trives aller best om de har mange av sin egen art rundt seg. Det blir ikke det samme med en annen art.
Og som jeg nevner i svaret til Viktor rett ovenfor dette innlegget: det er ikke bra å sette få eksemplarer av en art sammen med få eksemplarer av en annen. Risikoen for kryssninger øker.

Hadde jeg vært deg ville jeg ventet til de fikk inn riktig art

Black_Flys

2: Ved kjøp var alle i samme størrelse. Nå er den ene nesten dobbelt så stor som de andre, men det ser ut til at alle får like mye mat.

Det er sannsynligvis en hunn Hunnene blir noe større enn hannene.
Men "dobbelt så stor" var litt mye. Det er nok bare en som er litt kraftig av seg og ekstra glad i mat. Sånn er det iblant, noen vokser litt fortere enn andre.

Black_Flys

3: De går ganske ofte opp til overflaten og tar med seg en "dråpe" oksygen.

Det er litt bekymringsfullt om de gjør det ganske ofte, som du sier.
Det er ikke unormalt og kan hende en gang i blant, at Corydoras suser opp til overflaten og snapper luft. Så det er normalt at de en sjelden gang gjør det, f.eks. etter et vannbytte.
Men om de gjør det hver dag, flere ganger om dagen, så er det noe som ikke stemmer. To ting bør sjekkes da: oksygeninnholdet i vannet, og at det ikke er nitritt.
Hvis jeg var deg, ville jeg regulert utblåset på filteret litt slik at det bølger litt mer i overflatevannet sånn at vannet opptar mer oksygen.

Det kan tyde på dårlig vannkvalitet om Corydoras flyr opp og snapper luft til stadighet. Du bør sjekke vannkvaliteten, spesielt nitritt. Bytt gjerne vann i dag og i morgen også. Noen ganger er det alt som skal til.

Black_Flys

4: Bare mating rett før jeg slår av lyset?

Jeg mater når som helst på døgnet, jeg Men hvis du har mange andre fisk i karet som tar fôrtablettene fra Corydorasene, kan fôring i mørket hjelpe, ja. Coryene er nattaktive, og spiser fint i mørket.

Black_Flys

5: Hvor stort sandlag bruker du i dine akvarier?

Det er vanskelig å si Varierer fra kar til kar, men 4 cm ca...?
Ikke så tjukt med andre ord, bare nok til at plantene får feste.

Black_Flys

6: Trenger de noen form for steinhylle, hule, plass under rot?

Ja, en trerot som danner et åpent hulrom under er Coryenes yndlingsplass. De liker å ligge i skyggen, slik at de ikke blir sett ovenfra. Instinktivt søker de dekning under ting som beskytter ovenfra. Ikke tette huler, men bare sånn at de ligger i skygge.

Black_Flys

7: Ser du har en del løv i noen av akvariene dine. Er dette bra for alle fisker? Er det tørket løv fra trær i Norge? Norsk eik? Eikenøtter samme nytten?

Jeg plukker eikeløv når det er brunt og tørt sent på høsten, og skyller og tørker det hjemme
Eikeløv har naturlig høyt innhold av garvesyre, og avgir gunstige stoffer i vannet. Det er mer holdbart enn andre løvtyper.
Det kan ikke brukes når det er grønt for da inneholder det klorofyll, det må være brunt og tørt.

Noen flere bilder fra i går.

Er det noen som husker det jeg fortalte om litersmålet med 4 dl møkkavann og en dott mose som jeg hadde stående i vinduskarmen et par måneder?
Jeg ble mildt sagt sjokkert da jeg omsider bestemte meg for å kaste den møkkete mosedotten og oppdaget at det var noe levende nedi den brune vannskvetten. Det viste seg raskt å være killi, Epiplatys dageti Monroviae, og de mikroskopiske strekene har vokst fort siden de kom over i litt mer levelige kår.

Det er nå mulig å se kjønn på dem og det er 2 hanner og 1 hunn. Dette er den største hannen og han er sjefen. Jeg sier "den største", selv om de er yngel enda, men i forhold til det de var så...



Mere yngel. Dette er den største av Corydoras sp. Black ynglene. Det er helt merkelig. Den er dobbelt så stor som de andre!


Karamell Som dere ser så har han glimt i øyet
Jeg må holde godt fast i ruten med mygglarver når det fôres i det karet han er i, ellers så kupper han hele greia og svømmer triumferende avgårde med den dinglende i kjeften. Han akter ikke dele om han ikke tvinges til det, for han er glupsk!

sitat av Black_Flys:

3: De går ganske ofte opp til overflaten og tar med seg en "dråpe" oksygen.

Det er litt bekymringsfullt om de gjør det ganske ofte, som du sier.
Det er ikke unormalt og kan hende en gang i blant, at Corydoras suser opp til overflaten og snapper luft. Så det er normalt at de en sjelden gang gjør det, f.eks. etter et vannbytte.
Men om de gjør det hver dag, flere ganger om dagen, så er det noe som ikke stemmer. To ting bør sjekkes da: oksygeninnholdet i vannet, og at det ikke er nitritt.
Hvis jeg var deg, ville jeg regulert utblåset på filteret litt slik at det bølger litt mer i overflatevannet sånn at vannet opptar mer oksygen.

Det kan tyde på dårlig vannkvalitet om Corydoras flyr opp og snapper luft til stadighet. Du bør sjekke vannkvaliteten, spesielt nitritt. Bytt gjerne vann i dag og i morgen også. Noen ganger er det alt som skal til.


Tusen takk for kjempe gode svar. Ang dette så sjekket jeg pumpa og sannelig var den ganske tett. Målt nitriten og den er bra (edit: leser nå at du også skrev oksygeninnholdet, skal teste i morgen tidlig). Får prøve med noe hyppigere vannbytter. Ser ut som en av de mindre coryene prøver seg på den store. De henger sammen så å si hele tiden. Den andre er over hele akvariet. Når de spiser så samles de.
Har Seilfinnemollyer som tråler overflaten hele tiden, men sette filterstrålen litt oppover er en bra ting? Hva med sirkulasjon lengre nede da?

Espen

Black_Flys

Har Seilfinnemollyer som tråler overflaten hele tiden, men sette filterstrålen litt oppover er en bra ting? Hva med sirkulasjon lengre nede da?

Mollyer gjør alltid det, de er skapt til å cruise rundt i overflaten og lete etter spiselige partikler og insekter Se på munnen deres, den er oppovervendt. Naturen har gjort det enklere for dem å supe i seg insekter ovenfra.

Å sette filterstrålen oppover er en bra ting, ja. Det er i overflaten det er viktig å ha bevegelse, for det er der vannet opptar oksygen. En stillestående overflate gjør ikke det.
Ikke tenk på sirkulasjonen lenger nede. Det går av seg selv. Det er konstant "gjennomtrekk" i akvariet siden filteret suger inn og spruter ut vann. Vannet står ikke stille, selv om du ikke kan se ting svaie akkurat