Tusen takk, Anna. Jeg blir alltid like glad når jeg finner ut at noen faktisk leser det jeg skriver. ;-D

Da jeg startet kveldens fôringsrunde, tenkte jeg stolt at jeg aldri har fått noen L-144 med brun flekk i kullene jeg har hatt her. Sånne tanker bør man tydeligvis ikke gjøre seg, for da jeg ble stående å se på nettopp disse fiskene, hva annet så jeg enn en L-144 med en liten, brun flekk. Men det må man vel egentlig bare regne med når man avler på disse fiskene. Forøvrig var grunnen til at jeg ble stående og se på dem, at jeg ville se på de voksne mallene. De er nemlig langt mer sky enn sine barn. Som før nevnt, kommer fiskene fram før jeg rekker å slippe nedi fóret. Men det gjelder bare barna (som ikke akkurat er barn lenger - de har rukket å bli to år gamle). De voksne fiskene, derimot, er faktisk ganske sky. Den eneste som turde å komme ut mens jeg stod i ro foran akvariet, var hunnen. Hannene vil tydeligvis være helt sikre på at ingen digre mennesker ser på dem når de spiser. Jeg kan forstå dem. Jeg liker ikke at andre glor på meg når jeg spiser, jeg heller. Det er synd at de er så sky, for jeg skulle så veldig gjerne ha fått tatt et bilde av den største hannen. Han har virkelig blitt en staselig herremann. Han ligner på Bart, selv om gulfargen er litt annerledes (Bart er jo en albino ancistrus, og ingen L-144). Men i størrelse er de like. Og L-144-hannen har ganske flotte barter også, selv om de ikke helt kommer opp mot Barts barteprakt. Hva er det med slike barter som er så sjarmerende?

Ja, er det ikke fassinerende med de bartene? Har bare veldig unge hanner selv, men det er veldig spennende å følge med på utviklingen av bartene; blir de store tro ;D

Jeg er nokså ny her inne, men har lyst å kommentere tråden din!
Jeg har i løpet av en ukes tid pløyd gjennom hele... både del 1 og 2!

Jeg har humret av alle dine forskjellige måter å søle vann på...
Må si at noen av dem er ganske så orginale... og smått utrolige hehe...

Jeg har også følt med deg når livet, på forskjellige måter, ikke alltid har behandlet deg like pent...

Men den viktigste grunnen til at jeg skriver til deg er for å takke deg!
På grunn av et fenomen du har beskrevet i tråden din, unngikk jeg nemlig å få hjertestans imorges da lyset slo seg på i mitt temmelig nystartede akvarium!
Jeg har 2stk L144, ca.3cm lange (eller skal jeg si korte?).
Idag lå den ene urørlig på ryggen i grusen innunder Redmoor-roten som den "bor" under... Den så virkelig livløs ut!!!
Men så kom jeg på at du har fortalt at de av og til mister taket i det de har sugd seg fast i når de sover... Og heldigvis viste det seg at det var nettopp dette min lille gule venn hadde gjort!... Etter en liten stund våknet den og var i full vigør!
PUH... Jeg hadde vært overbevist om at den var død hvis det ikke var for tråden din!!!

Jeg har virkelig kost meg med dine skriblerier og betraktninger, og gleder meg til å følge deg og dine utallige akvarier videre!

Mvh Borghild

Tusen takk Borghild! Hvis du har pløyd deg igjennom alt, har du virkelig gjort litt av en jobb! Takk for fine ord!

Ja, sugemallers evne til å sove på ryggen kan virkelig skremme vettet av en. Selv om jeg har sett det massevis av ganger nå, synes jeg fortsatt det er ekkelt. De ser veldig døde ut, der de ligger med buken i været.

Inger Anne

Og L-144-hannen har ganske flotte barter også, selv om de ikke helt kommer opp mot Barts barteprakt. Hva [I]er[/I] det med slike barter som er så sjarmerende?

Ja det lurer jeg på også Jeg har en albino ancistrus hann som vokter egg og yngel hele tiden. Men barteprakten hans er ikke så mye å skryte av skulle jeg sammenligne med andre jeg ser på bilder. Jeg har fått et bilde inn i basen av akkurat denne fisken. Vil tippe han er ca to år nå. Hvor gammel tror du dem må være for å få en skikkelig stor bart?

Hvor mye barter de har, varierer fra individ til individ. Noen har mye barter, andre har mindre. Men jeg kan trøste deg med at bartene vokser fram til fisken er fullt utvokst. Hvis fisken din er to år gammel, har den fortsatt masse tid igjen til å få utviklet litt større barter.

Jeg måtte innom den lokale dyrebutikken i dag, for å få tak i et lysrør. Normalt kjører jeg dagslysrør fra Biltema, men de har ikke løsrør i 15W. Jeg kjøpte AquaGlo, og jeg er ikke fornøyd. Lyset er jo skikkelig rødlig! Det er merkelig, for jeg har det samme lysrøret i noen få andre kar, og jeg kan ikke si at jeg ser den samme ekle rødlige fargen der.

Nå er ryggen min sur og grinete, og det er min egen feil. Jeg har omsider fått testet de to nye karene (om de var tette), og de var helt fine. Så dermed fant jeg ut at det var på tide å flytte dem dit de skulle. Det betydde samtidig at jeg måtte flytte det lekk akvariet ut av reolen det stod i. Først flyttet jeg karet som skal bli saltvannskar opp på spisebordet (der det må stå til jeg får råd til å kjøpe de siste delene som skal til for å gi det bein å stå på). Det spisebordet har vært akvariebord flere ganger før, så jeg vet at det tåler vekten. Det karet var faktisk veldig lett å flytte på, selv om det var 120-liters. "Herlig!" tenkte jeg. "Endelig blir det lite strev." Deretter skulle jeg flytte det lekk karet ut av reolen. Det er faktisk et helt likedan kar, bortsett fra at rammen er brun og ikke grønn (som de nye karene er). Siden de er like, tenkte jeg at dette skulle bli som en dans på roser. Det jeg glemte å ta med i beregningen var at det var et noen cm tykt lag med våt sand i bunnen av karet, og det utgjorde en stor forskjell. Siden jeg er single, må jeg ta sånt arbeid alene, og det er ikke verdens beste kur for en dårlig rygg. Argh! Jeg måtte slite, ja! Svett ble jeg også. Det er nå plassert på stuegulvet, og det skal det stå til jeg får reparert det. Hva jeg skal bruke det til etter det, vet jeg ikke helt. Mulig det bare blir et reservekar. Eller at jeg lagrer det fram til den dagen jeg får på plass planen om å lage en liten reol til: en med et vanlig kar øverst, saltvannskaret nederst, men med god plass under, hvor jeg kan sette sumpa. Det hadde vært perfekt. Kanskje rent bortsett fra at det nok blir litt vel topptungt når man gjør det slik. Men det er uansett langt fram, så jeg har massevis av tid til å tenke igjennom tingene på.

Gamlekaret kom omsider ut av reolen, og det nye karet inn. Nå er det bare å fylle i sand, plante og dekorere litt, og så kan C-140 og CW-06 få flytte hjem igjen. Samtidig kommer jeg da til å flytte nesegrevene til sine permanente hjem. Jeg tror ikke det blir i morgen, men i løpet av de nærmeste dagene.

Det kommende saltvannskaret har nettopp nå fått bunnlag: Aragamax select. Den lyse sanden gir meg skikkelig sydenfølelse. Det er en stund igjen til jeg er i gang, men med sanden på plass, føler jeg nå at det er nærtstående. Men jeg vet at det er mye som fortsatt gjenstår: å lage overflow-boksen, å anskaffe dekkglass, å anskaffe en liten slangebit 17mm bredde, å teste at sumpa er tett, å anskaffe levende stein (og kurere denne). Og så er det bare å sette i gang... ;-D

Jeg har bestemt meg for at jeg kan sette opp "saltvannskaret" som brakkvannskar i påvente av de siste tingene jeg trenger. Så jeg har nå fylt på med bunnlag, og startet å fylle vann i i dag. Men jeg er vant med Biltemasand, og ikke Aragamax... Heldigvis er det ingen levende vesener i vannet ennå, for vannet ble helt melkehvitt, med litt skum på overflaten! Jeg har aldri sett på maken. Der burde jeg nok ha gjort en jobb før jeg puttet aragamaxen i akvariet. Det betyr noen vannbytter før jeg kan begynne å ha i salt. Jeg skal i hvert fall la herligheten stå til i morgen før jeg begynner med å bytte vann. Karet er forøvrig bare halvfullt ennå, så direkte vannbytter blir det ikke før jeg har fått fylt opp karet.

Det andre karet er nå på plass i reolen, fylt opp med bunnlag (Biltemasand), ei rot, eikeløv og vann. Vannet er iskaldt, så det står foreløpig med en varmekolbe i. Planter blir det nok satt inn i morgen. Det betyr at det i morgen eller en av de nærmeste dagene blir flytting av de stakkars C-140-ene som trives så godt sammen med superne. Men det skal bli deilig å få en litt mer fornuftig mengde coryer i super-karet. Det er mildt sagt overfylt der, selv om det er trivelig å se på så mange store, flotte coryer sammen. Og hvem vet, kanskje det får sparket i gang C-140-ene til trykke ut alle eggene de samler på. De er smellfeite!

Som vanlig går jeg med flere flytteplaner når det gjelder coryene. Når jeg får flyttet Bolla (den grønne kulefisken) over i nytt brakkvannskar, blir det et kar ledig i reolen i gangen. Det blir riktignok mye jobb med å få fikset på det karet etterpå, da det har vært brakkvann der i flere år nå. Og hvert minste grann med saltrester skal ut før jeg flytter inn noen coryer der. Jeg vurderer å flytte mine C-121 dit når det blir klart. Jeg har også fryktelig lyst til å flytte de grønne juvelene til et kar for seg selv, for der de er nå ser jeg dem aldri. Det er mulig det blir ledig et kar hvis jeg flytter det ene killiparet mitt sammen med resten av killiene. Da får jeg en 63-liter ledig, og det går fint til en liten gruppe coryer. Men om det blir de grønne eller loxoene er jeg usikker på. Loxoene ser jeg liksom heller aldri. Karet de går i var ment å skulle være lekskar (og jeg flyttet concolorene dit for å få dem til å leke). Men så trengte jeg plutselig et karantenekar, og det ble fiskesuppe der også. Men nå vil jeg få i stand et eget lekskar igjen. En annen mulighet er å omgjøre "barnehagen" til lekskar. For øyeblikket går det ingen barn der, men nesegrevene går der i karantene. Men de er klare for å flytte ut nå, så da blir det et kar ledig der. Det er bare det at jeg gjerne vil ha et kar dedikert til corybarn. Det blir så surrete når barna må gå sammen med foreldrene, eller sammen med andre corygrupper, for den saks skyld. Det er mange planer altså. Men kjenner jeg meg selv rett, blir bare halvparten av dem gjort noe med. Men uansett blir det i hvert fall et kar ledig i reolen i gangen, og der skal det definitivt flytte inn coryer.

Jeg tror at Madammen er en smule eggsprengt igjen. Jeg så Bartesnoppen slåss med en like stor annen ancistrus, og tenkte at han nå var i tottene på Bartolomeus. Men da de skilte lag, viste det seg at det var Madammen han hadde knuffet med. Stakkars dama forsøkte tydeligvis å presse seg inn i hula for å kvitte seg med lasten. Bartesnoppen rygget deretter inn i hula, og det bruker han å gjøre når det er lek på gang. Så det spørs om ikke fruen får lette litt på trykket til kvelden. De er rare...

Selv om det foreløpig bare er forberedelser til brakkvann, så har jg få følelsen at jeg holder på å sette opp et saltvannskar nå. Alle forberedelsene fører jo mot det målet. I dag har jeg flyttet sumpa (og utstyret som skal stå i og brukes i sumpa) inn fra lagringsplassen på soverommet, til stua, like nedenfor der saltvannskaret står (jeg kaller det bare saltvannskaret fra nå av, for det er det det skal bli til sist). At jeg har flyttet sumpa har ingen annen praktisk betydning enn at den blir lagret der den skal settes opp etterhvert, i stedet for å stå gjemt på soverommet. Det er en stund til sumpa kan settes i gang, da jeg ennå ikke har begynt å lage overrenningsboksen, selv om jeg nå har alle delene til den. Jeg må innrømme at jeg gruer meg litt til å sette i gang. Jeg har aldri før boret hull i plast, og er redd for at noe skal sprekke. Det at jeg nå flyttet sumpa, gir meg en virkelig følelse av at "nå er jeg i gang!"

Jeg hadde håpet at jeg skulle slippe flere vannbytter i Bollas gamle kar, og bare kunne flytte henne relativt med en gang, men det ser ikke ut til å bli slik. Jeg tok et 100 % vannbytte i det nye karet i dag, og vannet er like melkehvitt som før. Jeg gjør et nytt forsøk i morgen. Da skal jeg sørge for å rote skikkelig opp i aragamaxen før jeg tapper ut vannet, slik at jeg får opp mest mulig gørr. Om 5-6 vannbytter begynner det kanskje å bli levelig nedi der... Jeg har forøvrig ikke løst alle problemene med å starte opp saltvannskaret som brakkvannskar. Stakkars Bolla har levd på altfor liten plass altfor lenge. 3 ganger tidligere har jeg kjøpt større kar til henne, og 3 ganger har karet endt opp som noe annet. Dette er altså 4. forsøk på å gi Bolla plassen hun fortjener. Men at hun lever i et mindre kar nå, gir faktisk et problem ved flyttingen, nemlig filteret. Filteret er altfor lite til å kunne takle det nye akvariet. Det er helt på grensa lite til å takle det karet jeg har i dag. Og siden dette er et brakkvannskar, har jeg heller ikke noe ferdiginnkjørt filter jeg kan flytte. Det er heller ikke nok gørr i det nåværende filteret til å kickstarte noe nytt, og for å være ærlig: jeg har heller ikke noe nytt å kickstarte. Grunnen er enkel: jeg hadde ikke tenkt å bruke saltvannskaret som brakkvannskar. Og i saltvann trenger jeg ikke filteret. Jeg får gruble litt på om jeg kan hoste opp et lite filter som kan gå ved siden av det lille jeg har i dag. Jeg har blitt ganske flink til å mekke til sånne løsninger, så jeg kommer kanskje på noe bare jeg grubler lenge nok. Og det skal bare være en midlertidig løsning (hvor mange ganger har jeg ikke sagt akkurat det...). Når jeg får slått kloa i litt død levende stein, vil det kunne gro bakterier i disse, og det vil hjelpe filtreringen. Og sirkulasjonspumpe har jeg, så jeg får god nok strøm i vannet. Egentlig er det bare å hoste opp penger nok til å kjøpe. De har død levende stein hos Korallen, og jeg er i Moss sånn av og til nå (skal dit igjen om to uker). Noe av poenget med å bruke "død" levende stein (bortsett fra at det er billigere) er at jeg kan putte det i brakkvann, og det er ingenting i steinen som dør pga. forskjellen i saltinnholdet. Og når jeg endelig får somlet meg opp til saltvann, kjøper jeg litt levende levende stein, og sper på med, og så kan organismene som jeg da får med, formere seg over på den døde steinen. Og så lever vi alle lykkelige til våre dagers ende...

Egentlig burde jeg benytte sjansen til å plukke litt trille- og dupliareusegg nå. De leker som gale nå for tiden, og det er lenge siden jeg har hatt trillebarn.

Himmel og hav for en bæsjemaskin Askimskogen er! Det er det som er ulempen med store sugemaller. De driter noe veldig. Siden dette er et av de to karene der jeg faktisk har grus som bunnlag, ser jeg ikke dritten på bunnen. Eller, jeg ser ikke dritten før en større malle gjør en litt brå bevegelse. Da vises det veldig! Og jeg kommer på at det tydeligvis er på tide med litt slamsuging.

I kveld har jeg gjort det jeg har grudd meg til: jeg har flyttet mine C-140. De ble like vettskremte som alltid, stakkars små. 8 av dem står fortsatt til akklimatisering, mens to fant ut at akklimatisering kun er for pingler, og satte seg selv i frihet ganske kjapt. Det blir altså 10 C-140 til sammen, så fikk jeg funnet ut hvor mange jeg egentlig har. Jeg håper de tar hintet, og spyr ut litt egg. I morgen tar jeg vel fatt på mine CW-06, og flytter dem dit også. Og så gjenstår nesegrevene. Jeg lurer litt på om jeg skal forsøke å holde flokken samlet, og ikke fordele dem på to kar som først planlagt. Jeg har ikke sett dem jage på hverandre, men det kan jo også komme av at det er så proppfullt av javamose i karet der de går, at jeg rett og slett ikke ser dem nok, eller at de ikke ser hverandre midt i trynet hele tiden selv. Jeg må nok krangle litt med meg selv først, tror jeg. Jeg har heller ikke 100 % bestemt meg for om de da skal flytte inn med C-140 og CW-06 eller superne. Opprinnelig hadde jeg jo tenkt å splitte gruppen på disse to karene. Det blir litt vel trangt å dytte inn hele gruppen i ett kar tror jeg. Jeg får telle litt fisk, og finne ut hva som passer best. For C-140 tror jeg at det hadde vært best om de ble flere. De har stortrivdes i den digre flokken de har vært sammen med superne. Egentlig blir det lett å telle. Sammen med superne blir de 19 til sammen (Argh! Det blir en stor flokk), sammen med C-140 og CW-06 blir de 22! Ok, det avgjør vel egentlig saken. Enten må jeg splitte flokken, eller så må det bli sammen med superne. Jeg regner egentlig med at de vil trives godt sammen med superne. De går jo litt sammen i naturen også.

Tilstanden i saltvannskaret er som før, selv med et nytt vannbytte. Vannet er like melkehvitt. Jeg får se om jeg greier å hoste opp ei lita pumpe jeg kan stappe filtervatt inni, så det kan ta opp litt partikler. Men jeg har jo ikke akkurat overskudd av filtre for tiden. Jeg har kun ett ekstra, og det skal jeg ikke bruke til dette. Det er nemlig mitt ferdig innkjørte reservefilter, om et av de større filtrene skulle ryke. Det rusler og går hos superne, og er en Fluval 4+.

En kort oppdatering:

Vannet i saltvannskaret har gått fra H-melk til skummetmelk.

C-140 har gått tilbake til "vi eksisterer ikke"-oppførselen etter flyttingen. Jeg ser ingen av dem nå. De har gått i skjul, alle som en. Det er ingen tvil om at de trivdes bedre sammen med superne. Merkelig hvordan andre fiskers oppførsel kan endre atferden til disse coryene.

Dette skulle egentlig bli en sytemelding, om at C-140 ikke tok hintet og skviste ut egg etter flyttingen. Men akkurat nå gikk jeg en tur inn på soverommet, og da var det couscous på frontglasset. *Glis* Eggene skal nå plukkes, og denne gangen skal jeg forsøke å klekke dem i betydelig surere vann enn tidligere. Jeg har nemlig ennå ikke klart å få yngel på disse, da eggene bare mugner.

Åh, så spennende!!! Lykke til ;D

Nå har jeg skikkelige rosinfingre. Jeg måtte vente litt med å plukke eggene, da det viste seg at coryene ikke var helt ferdige med leken. Og C-140 er såpass sky at de nok stenger igjen krana når jeg kommer med fingrene mine. En stund begynte jeg å lure på om det ble befruktede egg i det hele tatt, da jeg kun så to damer danse opp og ned langs frontglasset. Hannene var ikke å se noe sted. Men litt senere så jeg i hvert fall én hann forsøke å klenge seg innpå en av damene.

Men nå har jeg altså pellet egg. Ulempen med å vente med å plukke dem, er at de ikke er så klebrige lenger, så jeg mistet nok en del egg. Men det var mer enn nok å ta av. Disse fiskene gjør det skikkelig når de først gjør det. Eggene lå på frontglasset, bakglasset, filterutblåset (eller rettere sagt diffusoren) og på to av bladene på sverdplanten min. Dermed måtte jeg ramponere min helt nyinnkjøpte sverdplante. Jeg har tatt bilder, men får ikke lagt dem ut på en stund, da jeg sliter med dårlig med lagringsplass på PC-en (ekstern harddisk er nå bestilt). Først trodde jeg de ikke var befruktede, men nå begynner de å få en fin brun farge. Det lover godt, så sant de altså ikke mugner. Denne gangen vil jeg få det til! Ååååh! Tenk om jeg kunne få en haug med slike nydelige småtasser. For C-140-barn er virkelig nydelige. Og jeg begynner å få gjort fri litt plass i de mindre karene mine, slik at jeg faktisk kan ta imot en skikkelig bøling med corybarn.

Noen tall å huske på etter leken i går:
Temperatur: 21,5 (det er kaldt på soverommet mitt, nemlig!)
PH: 6,2 (målt med en ikke nykalibrert PH-penn).
Vannet har nok sortvannsfølelse for coryene, da karet er nyoppsatt, med ei ny rot som avgir både farge og tanniner.

C-140-ene var tydeligvis ikke helt ferdige da jeg plukket egg i går, for etterpå var det klistret 9 nye egg på glasset. Jeg må smile hver gang jeg tenker på leken i går. Det er herlig når fisker man har ventet på endelig leker, og det litt skikkelig!

Da har jeg endelig somlet meg til å fange inn CW-06. De skulle ha vært 5, men til min store sorg, fant jeg en halv en, da jeg flyttet på filteret. Det ante meg at noe var på gang, da jeg begynte å røre rundt, og kjente at det luktet heller ille. Om tassen hadde satt seg fast, eller bare hadde havnet der, får jeg aldri vite, men trist var det i hvert fall. Og, bare for å være litt morbid: det var snålt å se en halvt oppløst cory: det ytre panseret er virkelig et panser - det ser man når maten på innsiden ikke fyller helt ut. Men, ugh, som det nå stinker av hendene mine, uansett hvor mye jeg vasker dem. Resten av akvariet har forøvrig fått et grundig vannbytte og slamsuging. Jeg syntes den ene concoloren også så litt tufs ut, med det er ikke så rart når det har vært en halvråtten fisk liggende oppi der. Jeg får følge nøye med i dagene som kommer, både i karet jeg fant den døde fisken i, og i karet CW-06 flytter til.

Det dukket forresten opp en C-140 ekstra i dag også. Plutselig så jeg dem sammen med superne. Men hva i alle dager... Jeg var bombe sikker på at jeg hadde greid å fiske ut alle. Særlig fordi de da var partall da jeg flyttet dem til superne, og de var partall da jeg flyttet dem tilbake igjen. Men nå er de plutselig blitt oddetall. Det betyr at det faktisk kan dukke opp én til. Jeg tror ikke det kommer til å skje, men det kan skje. Hvis ikke tok jeg feil mht. at de var partall da jeg flyttet dem sist. Uansett, det betyr at jeg har 11 C-140, og så flytter det altså inn 4 CW-06 i dag. Jeg synes nesten litt synd på den lille C-140-hannen jeg flyttet i dag. Stakkaren gikk jo glipp av leken i går!

Jeg tror jeg har bestemt meg for å flytte alle nesegrevene inn sammen med superne. Der har jeg god oversikt over hva som skjer (det er panoramautsikt fra senga mi), så jeg greit kan fange opp om det blir for mye aggresjon mellom hannene. Blir det for aggressivt, får noen flytte over til C-140 og CW-06.

Argh! Hendene mine stinker!

Hallo

Selv om jeg ikke skriver her, prøver jeg å følge med. Og nå lover jeg å gjøre det for fullt

Interessant tråd du har, blir moro å følge med videre!

Tusen takk!

Selv etter en time i badekaret, har jeg ikke helt blitt kvitt lukten fra fingrene mine. Ugh!

Jeg har sjekket C-140-eggene, og foreløpig ser de veldig fine ut. Flesteparten ser ut til å være befruktet, og så langt er det ikke noe mugg. Men jeg tar på ingen måte jubelen på forskudd. Jeg slipper ingen jubel løs før jeg faktisk har yngel! Denne gangen forsøker jeg klekking i vann med sortvannsekstrakt tilsatt.