Det ser ut som om C-140-eggene fra egglegging nr. to har begynt å klekkes. I hvert fall har det forsvunnet mange egg fra glassruta nå (jeg plukket ikke ut disse eggene). Jeg skal fylle på med litt godt innkjørt javamose litt senere i dag, så de små har noe å knaske i. Tenke seg til: C-140-egg som klekker! Kanskje vokser det opp noen småtasser, slik at jeg endelig kan få oppdrett på disse. *hopper rundt av glede*

Spennende! Krysser det jeg har for at du får til oppdrett på disse flotte fiskene!

Sterbaiene har tydeligvis også lekt i dag. Jeg fant nettopp to egg, og egg hadde jeg ikke funnet hvis de ikke hadde vært lagt i dag. Sugemallene i karet bruker nemlig å gjøre rent bord ganske fort. Det hjelper nok på at jeg har fått solgt unna en del L-144, og flyttet botiaene, men jeg tviler på at eggene er der i morgen. Det er ingen tvil om at kuldeperioden (selv om det ikke har vært kaldt akkurat i dag) får fiskene til å tro at det nå er regntid.

Jeg har vært litt bekymret for kulefisken jeg måtte tvansfôre for litt siden. Han har vært litt slapp i fisken. For to dager siden lot han meg faktisk stryke han. Men i dag er han tilbake til slik jeg kjenner han. Han har ligget på sin favorittplass under rota si. Hver gang jeg har passert karet, har han kommet ut en cm, for å se om det kunne være håp om mat. Og da maten kom, oppførte han seg akkurat slik han gjorde før han ble syk: han kom ut i en vanvittig fart, snappet med seg maten, og føk inn under rota igjen. Alt var over på et sekund!

Så bra at Kulefisken din oppfører seg normalt igjen Det er ikke noe hyggelig når man går rundt og er bekymret fordi fiskene oppfører seg annerledes eller rart.

Nå ser det ut til at runde 3 med C-140-egg har begynt å klekkes. I hvert fall er eggene på glassruta i ferd med å forsvinne. Jeg er temmelig sikker på at det er klekking, egentlig. Siden det har vært slik at eggene for 2. egglegging begynte å forsvinne én dag, og nå 3. runde, omtrent så lenge etter 2. runde, som tiden det var mellom de to eggleggingene. Siden de ikke forsvinner samtidig, begge rundene, er det sannsynlig at de klekker. Det er faktisk antydning til mugg på eggene denne gangen også, men ingenting i nærheten av hvordan det har vært når jeg har plukket eggene ut av karet. Så da har jeg lært det: C-140 bør ikke plukkes.

Utrolig nok sitter sterbaieggene fortsatt på bladet der jeg så dem i går. Det har aldri før hendt at sterbaieggene har fått stå i fred - og jeg har tross alt hatt dem i noen år nå. Det har helt tydelig hjulpet å bli kvitt botiaene og en del av mallene. Men det er nok sugemaller igjen til at de burde ha støvsugd der. Jeg tror mallene mine begynner å bli late.

Jeg syntes det var litt vel mye aktivitet hos C-140 i dag, og nå fant jeg jammen nye egg. De er visst grundig i siget nå, med sin 4. egglegging på få uker. Jeg hadde aldri i mine villeste forventninger trodd at disse fiskene skulle gå så av skaftene som de har gjort i det siste. De legger ikke sånn supermye egg som de gjorde i første runde, men én hunn kan produsere mye alene, så lite egg blir det liksom aldri. Og disse eggene ser så lekre ut når man ser en klynge med dem. Det er som å se couscous.

Sterbaieggene sitter fortsatt på plass! Hva er det som går av sugemallene i karet?

Tiger, den kula jeg måtte tvangsfôre, har i dag til og med vært framme og tigget mat. Alt er som det skal være.

Himmel og hav! De har lekt i dag også! Og de har levert en anseelig mengde egg også!

Her er litt av dagens produksjon. De har lagt en like stor dose på bakglasset. I går la de en nesten like stor runde på sideglasset. Det betyr vel at de tar den siste siden i morgen?

På tide med litt bildespamming, i stedet for all denne eggpraten:

Sakurarekene mine har formert seg noe formidabelt i høst:


De fem wigglersene jeg fant for noen dager siden. Jeg har ikke sett dem siden.


Den ene L-144-hannen min. Jeg tror ikke det er lekshannen. Han ligger nok i hula si. Jeg ser dem aldri samtidig, så jeg vet ikke forskjellen på dem. Eller rettere sagt: jeg ser aldri noen av dem såpass framme at jeg får sett på dem. Dette bildet er et unntak.

Her er derimot lekshunnen. Jeg får se henne fra tid til annen, og særlig nå når jeg har solgt deres to år gamle barn. Hun har nemlig ikke giddet å stresse når jeg har herjet rundt med håven. Hun har sugd seg fast på ett sted, og der har hun holdt seg under hele sirkuset.


En sterbai titter fram fra skjulestedet sitt:


I grunnen viser jeg fram mine vakre sterbaier så altfor sjelden. De er klassiske skjønnheter.

Flotte bilder, Inger Anne

Tusen takk!

Eggmaskinene har nå blitt belønnet med en rundelig runde med mygglarver. Det faller alltid godt i smak. Jeg bruker nesten alltid å belønne lek med mygglarver samme kveld, men i det siste har jeg slappet litt av på det. Men i kveld var det så vel fortjent. Jeg ser forøvrig corydorasegg hver gang jeg lukker øynene nå. Det blir spennende å se hvor mange småtasser som vokser opp. Jeg har aldri lyktes med disse, men det har vært fordi eggene har mugnet. Nå klekker de i det minste. Jeg skal flytte en godt innkjørt dæsj med javamose over til dem i morgen, slik at småtassene har et sted å kose seg. Det er litt javamose der fra før, men det er kun en bitteliten dott som jeg flyttet dit da jeg satte i gang karet. Jeg håper inderlig det vokser opp noen små, da jeg har lyst til å se disse vakre corybarna. Jeg har bare sett bilder av slike, og de er utrolig vakre som små. Men jeg har aldri fått se dem "live".

Den lille mirakeltassen (som jeg synes så synd på fordi han er alene - stakkars lille stimfisk som den er) har fått sin kveldsmat i form av en dråpe Liquifry. Jeg har aldri sett den spise, men det er fordi jeg egentlig ikke har tittet på den etter fôring tidligere. I kveld fikk jeg derimot se den tøffe rundt og gumle, så alt er som det skal være. I morgen skal den få lov til å flytte inn til sine foreldre, og forhåpentligvis en drøss med litt mindre søsken. Den har forøvrig vokst, og det er jo godt å se også.

Utrolig moro med egg. Lykke til med dem

Ønsker deg et riktig godt nytt år Inger Anne ,håper det blir et godt fiskeår
Hilse til Kaisa også

Godt nytt år :o)

Ser bildet av rekene dine og lurer på om det er kirsebærreker og ikke sakura. Mine sakura er veldig røde helt fra de er små.

Men de gjør jo samme nytten uansett hva vi kaller de :o)

Da er jeg vel hjemme igjen, etter to ukers ferie hjemme i Trøndelag. Her ble jeg møtt av en haug med veldig sultne fisker. Kulene mine kom nesten ut av akvariene da de fikk mat (reke). Tiger har vært framme for å snakke med meg selv etter fôringen. Han håper vel på at det skal regne mer reke ned fra oven. Han er tydeligvis ikke som Hufflepuff var, som gjerne furtet litt når jeg hadde vært borte lenge. Palembangensisen min spiste ikke noe særlig den siste uka før jeg reiste, og jeg var litt bekjymret for henne. Men hun kom fram så snart hun så det var liv i huset, og kastet seg over maten. Hun bruker ellers å være sånn passe avmålt i forhold til meg, men i dag var det ikke snakk om å titte forsiktig fram. Hun svømte sakte fram og tilbake langs frontglasset, og det er ganske så sosialt til henne å være.

Coryene var også meget sultne, og kom omtrent spurtende ut av skjul da maten landet på bunnen. Hos C-140 er alle eggene som de hadde tapetsert akvariet med borte, men det er jo bare å regne med, nå som det er laaaangt over klekketid. Jeg kan ikke se snurten av en eneste liten en, men det er heller ikke overraskende. Sånne knøttsmå tasser foretrekker å gjemme seg. Og jeg aner jo ingenting om hvor godt disse småtassene klarer seg like etter klekking. Jeg får bare være tålmodig. Jeg skal i hvert fall sakte senke PH-en en del, i håp om at noen få slike småtasser kanskje kan greie seg.

En trist ting ventet meg hjemme: jeg ble nødt til å fiske ut et av nesegrevene. Den var helt tydelig nettopp død - den må ha dødd i dag, ut fra hvordan den så ut. Så det var i det minste hell i uhellet: den lå ikke i 2 uker og forpestet livet for de andre i karet.

Kulene mine er svært fornøyde med å ha fått hjem matmor. Tiger, han som jeg måtte tvangsfôre før jul, har nå plassert seg ved frontglasset, og der ligger han og ser på meg hver gang jeg passerer akvariet. Han håper på at det skal påvirke meg til å servere reke i dag også. Bolla, min grønne kulefisk, kommer svømmende fram når jeg lener meg mot akvariet. Men det er bare matmor som gjelder. Jeg hadde besøk tidligere i dag, og Bolla ville ikke komme fram og hilse på besøket. Kuler er rare sånn. De gjør forskjell på folk. Lortetihannen min og åttetallskulene turner opp og ned langs frontglasset hver gang de ser meg, i håp om at jeg skal trylle fram mat.

Må si at kuler høres utrolig fassinerende ut, men jeg tør ikke prøve... Ihvertfall ikke enda

Til tross for alle eggene hos C-140 før jul, har jeg ikke sett snurten av en eneste liten tass der. Det eneste oppmuntrende jeg har sett, er en fullstendig desperat hann, som fortvilet har forsøkt å legge seg på tvers foran hunnene. Hunnene har dessverre ikke latt seg friste. Men jeg håper likevel på at de kan komme igang igjen etter ferien. De kniper vel igjen pga. at de ikke fikk mat på over to uker. Se det: jeg har allerede blitt bortskjemt etter de 5 rundene med egg før jul.

Jeg sitter og grubler på hva jeg skal gjøre med sterbaibarna som bort hos atroene. De kan ikke akkurat kalles barn lenger, snarere ungdommer. Hvis jeg ikke husker helt feil, er de nemlig trekvart år gamle. Hos sterbaier blir de ikke kjønnsmodne før de er minst et år, så disse er ikke kjønnsmodne ennå. Jeg har ikke lyst til å selge dem. Jeg har et spesielt forhold til sterbaier, og greier bare ikke å skille meg ad fra dem. Opprinnelig var planen å la dem starte en sterbaistim i discuskaret. Men før jul kom jeg på at det ikke er så lurt. Der kan jeg nemlig ikke slippe ut noe som ikke er en viss størrelse på. Jeg tror nok at fullt utvokste sterbaier kunne ha greid seg, men sterbaier vokser seint. Årsaken til at jeg må ha en viss størrelse på fiskene i det karet er sjokolademallene. De har små munner, men det er utrolig hva de greier å stappe inn der. Og det de greier å stappe inn, kan du være sikker på at forsvinner inn der også!

Jeg har sett mange morsomme bilder av hvor coryer legger eggene sine, men denne tar kaka.

Det lønner seg alltid å sjekke rundt i alle akvarier etter en strømstans. I natt røk det en sikring, da en lampe tok kvelden da jeg slo den på for å få litt lys. Da jeg fikk skrudd på strømmen igjen, måtte jeg ta en runde med lommelykta, og sjekke om alle filtrene hadde greid å starte igjen. Og som vanlig var det ett filter som ikke hadde startet. Litt overraskende var det at det var i discuskaret det skjedde. Men det var jammen bra jeg sjekket! Etter å ha tatt med filteret en tur på badet og rensket opp litt rundt rotoren (og greid å knekke en bit! #¤@$#££), fikk jeg det fint igang igjen. Filteret der er en Fluval 404, og det har så langt vært meget driftsikkert og godt. Den eneste ulempen med det er at det er litt vanskelig å åpne. Teknikken er lett nok - det er bare to hendeler som skal åpnes, og det er meget lett. Men å få lokket av, er derimot en jobb. Det sitter fast som bare fy! Greier du å trekke det noen millimeter opp på den ene siden, så siger det igjen på den andre. Og når du da forsøker å trekke det litt opp på den andre siden, siger de få millimetrene du har greid å få opp på den første siden ned igjen. Sånt er selvsagt fryktelig festlig å holde på med midt på natta, når man heller burde sove...