Det var visst en grunn til at filteret stoppet i natt. For senere i dag oppdaget jeg at det hadde stoppet på nytt. Etter et par turer mellom stua og badet med filteret, kom jeg til å tenke på at jeg burde sjekke om det trengte en rens. Det kan man jo si var nødvendig... Makan til gjørme tror jeg aldri jeg har sett før, og jeg har sett filtre som var virkelig ille tidligere. En stund så det ut som om det hadde vært gjørmebryting på badet. I tillegg hadde jeg på en hvit T-skjorte mens jeg jobbet (jeg tenkte ikke over det, da jeg ikke hadde tenkt å rense det i utgangspunktet). Jeg kunne også rett og slett grave av en del dritt fra svampene som er et slags forfilter nedi der (det er der vannet starter rundturen i filteret). For moro skyld har jeg tatt bilde av elendigheten. Etter rensen startet filteret opp helt fint, og det går så det suser nå. Dessverre greide jeg også å brekke noe denne gangen også. Det var akslingen som rotoren går på. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å starte opp igjen filteret med denne ødelagt. Jeg har gjort det i et annet Fluval-filter også, så jeg visste det var mulig. Jeg har nemlig ikke sånt liggende. Men nå har jeg sendt avgårde en hastebestilling, og håper det ikke tar altfor lang tid.

Verdens største snusklyse?


Her bor en gal akvarist:

Hos meg ringer alltid telefonen når jeg står midt oppi det der =-)

Jeg har klart å koble til en powerhead på utblåset på en utvendig pumpe som røyk. Dette var tenkt som en midlertidig reprasjon for å bevare filtreringen. Dette fungerte så bra at jeg bruker den enda.

Hilsen Ola

OI at filteret i det hele tatt hadde gjennomstrømning med så mye dritt slår meg som beundringsverdig...

Hehehe! Jada, Fluval-filtere er gode de. Jeg er en stor Fluval-fan, både når det gjelder interne og eksterne filtre. De eksterne er meget gode, og overgås kun på brukervennligheten i forhold til Eheim. Av eksterne filtre har jeg kun Eheim- og Fluval-filtre. Jeg må innrømme at jeg nok foretrekker Eheim, men i de større akvariene er det Fluval jeg har. Jeg er veldig godt fornøyd med dem. De er skikkelige arbeidshester.

Jeg har visst flere atrobarn enn jeg er klar over. Jeg gikk nettopp forbi karet deres, og da så jeg ikke mindre enn 10 små sitte i javamosen. Jeg vet ikke helt hvorfor de nå popper fram alle sammen. Filteret er i gang, så det burde ikke være noe galt der. Jeg blir alltid litt skeptisk når mange popper fram samtidig, og ikke gjemmer seg som vanlig. Det bruker ofte å være et tegn på at noe ikke er helt som det skal. Jeg skal se om jeg får lagt ut noen bilder litt senere i dag. De er så søte.

Nå har jeg greid å telle hele 12 små. De to minste hadde fortsatt delvis kamuflasjefarge, så det kan se ut til at det har vært flere egglegginger. Atrobarn er bare så utrolig søte! Jeg har forsøkt å ta bilder av dem, men det ble ikke særlig bra. Her er de beste:

Åh tenk om de kunne vært sånne småtasser for alltid

Har noen ganger lagt merke til at fiskene har en slags rutine, at de oppholder seg i forskjellige steder i akvariet til forskjellige tider, kun avbrytt hvis jeg finner på å forstyrre med mat eller annet..

Så det kan jo være grunnen og siden de er i javamosen, kanskje de føler seg så trygge at de ikke trenger gjemme seg, er jo tross alt bare et svupp, så er de borte.. Ikke som på sand hvor de må skynde seg til nærmeste skjulested.

Jeg sverger til eheim da, men bare de eldre modellene. De nye synes jeg har for mye tull, så at de på en måte ødelegger hele konseptet med enkelhet og skikkelige arbeidsmaskiner.

Galemor

Jeg sverger til eheim da, men bare de eldre modellene. De nye synes jeg har for mye tull, så at de på en måte ødelegger hele konseptet med enkelhet og skikkelige arbeidsmaskiner.

Jeg er også glad i Eheim - Pro-serien, vel å merke. Jeg har 6 stk. Eheim Pro 2224. De er knallbra og utrolig brukervennlige. Fluval-filtrene kjøpte jeg før jeg fikk Eheim i huset. Jeg er litt usikker på hva jeg ville ha valgt i dag. De to utvendige Fluval-filtrene er i de to største akvariene mine, og da duger det ikke med 2224. De to filtrene er som sagt arbeidshester, og gjørt jobben meget godt. Det er kun når jeg skal rense dem, at jeg savner Eheim-brukervennligheten (det blir alltid litt banning da... ). Det aller første utvendige filteret jeg kjøpte, derimot, var et Sera-filter. Aldri mer! Jeg var glad den dagen det røk, slik at jeg måtte kjøpe et nytt. De som har fulgt med i tråden min fra begynnelsen, har fått med seg all bannskapen det filteret produserte her i huset. Jeg klaget høylytt hver gang jeg måtte åpne det, og det skjedde dessverre ganske ofte. Jeg liker ikke Sera-filtrene, hverken de innvendige eller utvendige. Generelt er jeg ikke begeistret for Sera i det hele tatt, med unntak av varmekolbene deres. De er bra.

I dag poppet det fram 3-4 små L-144-tasser. Det var veldig hyggelig å se, for da har det overlevd noen fra det kullet jeg tømte ut av hula. Jeg har liksom hatt litt dårlig samvittighet pga. det, og særlig da jeg så flere wigglers ligge på et blad dagen etter. Det betydde nemlig at det kom flere ut av hula enn det jeg først trodde.

De to L-144-hannene mine hadde et skikkelig basketak i går kveld. Det er jammen temperament i de to også. Forøvrig er det den minste av hannene som lager barn der i karet.

nå er det snart et år siden jeg har vært på af så jeg må bare finne ut en ting. hvordan går det med de fine ancistrusene dine?? noe nytt som har sjedd, noen ny unger eller noe??

For to dager siden forsøkte jeg å reparere lekkasjen i mallesuppa. Den begynte jo å lekke før jul, og jeg ble nødt til å senke vannstanden litt (lekkasjen var helt øverst). Hvordan det gikk med tettinga, aner jeg ikke, da jeg måtte gjøre det sånn mer eller mindre i blinde. Jeg måtte føle meg fram, og bare klæsje på silikon der jeg visste lekkasjen var. Nå har jeg økt vannstanden i karet, og venter spent på om det begynner å dryppe igjen. Jeg har ikke fylt helt opp, men tar det gradvis, i tilfelle lekkasjen ikke er tettet. Da blir det mindre vann å tappe ut igjen, og også mindre vann som kan dryppe ut. Jeg håper inderlig alt er i orden, for nå er jeg drittlei å se på det delvis nedtappede akvariet.

I dag stakk jeg innom på Biltema, for å få anskaffet litt mer sand. Utsolgt! Og hvorfor? Fordi alle støvsuger alle butikker for alt som heter sand, for å strø med. Hvorfor folk kan tenke seg å strø med en så finkornet sand, er utenfor min fatteevne. Jeg kan knapt tenke meg en mindre egnet sand å strø med. Men, men. Tomt var det uansett. Jeg på min side, kan skryte av at jeg strør med akvariegrus. For to-tre år siden fjernet jeg grus fra et akvarium, og satte inn sand i stedet. Grusen tok jeg vare på, nettopp for å kunne bruke den til strøing, for som akvariegrus, kom jeg ikke til å bruke den igjen som. Jeg vil bare ha sand i karene mine. Jeg kan forøvrig informere om at akvariegrus er strålende å bruke som strøsand. I hvert fall den som jeg har. Den er fin og kantete, og akkurat passe finkornet.

Sanda jeg skulle kjøpe, skal brukes i et kar som skal settes opp på nytt. Det er karet den grønne kulefisken min bodde i før. Hun flyttet jo til et nytt og større kar, og siden det har karet hennes stått ledig. Sanda som er der må jeg bare kaste. Dette har vært et brakkvannskar, med ganske høyt sandinnhold, og jeg tar ikke sjansen på å forsøke å vaske elendigheten ut av sanda. Det kommer aldri i livet til å gå. Og siden det skal bo coryer der, er det ikke veldig smart med sand. Tanken er at loxoene mine og de grønne skal flytte sammen der. De grønne ser jeg aldri, da de bor i et fullstendig overgrodd kar, der det bor mye annet også. De fortjener å få komme i et akvarium der jeg kan se dem! De er jo så nydelige, og jeg vil gjerne få nyte synet av dem.

I helga skjedde det noe som ikke var så hyggelig. To av mine elskede multier døde. Som tidligere var det ikke et eneste tegn på sykdom - de bare døde. Jeg begynner å lure på om de rett og slett ikke tåler samboere. Alle multiene jeg har mistet, har jeg mistet etter at det flyttet inn flere fisker til dem. De to amapaensisene som bor der ser forøvrig ut til å trives godt. De har delt akvariet mellom seg, og holder til i hver sin ende. Jeg har sett dem jage hverandre bare to ganger siden de kom i huset mitt, så de har holdt godt fred med hverandre.

Himmel og hav! Bartesnoppen er ikke snauere enn at han nettopp forsøkte å yppe seg mot selveste Askimskogen! Selv om Bartesnoppen er en meget velvoksen ancistrushann, er han jo en liten pingle i forhold til Askimskogen. Da kampen mot Askimskogen ikke førte noe sted, fortsatte han like godt med sin gamle nemesis: Bartolomeus. Nå krangler de så grusen fyker igjen. De to kamphanene! Det er lenge siden jeg har sett dem slåss nå, men gamle fiendskap er tydeligvis ikke glemt likevel.

Som du hører, Fiskeren, så er det definitivt liv i ancistrusene mine. De er i fin form, alle sammen. Den eneste jeg er litt bekymret for er Maggie, den albino ancistrushunnen min. Hun er nå så smellfeit, at jeg begynner å lure på om noe er galt. Jeg har aldri sett en så innmari tjukk ancistrus før i mitt liv! Men hun virker fin og frisk ellers, så jeg krysser fingrene for at hun bare er utrolig eggstinn. Det er jo ikke håp om å få lagt fra seg en sånn last for andre ancistrushunner enn Madammen. Det er kun hun som får lov til å lage barn der i gården.

Forresten: Velkommen tilbake Fiskeren!

Rene såpeopraen i ancistrusland jo ;D

Inger Anne

Himmel og hav! Bartesnoppen er ikke snauere enn at han nettopp forsøkte å yppe seg mot selveste Askimskogen! Selv om Bartesnoppen er en meget velvoksen ancistrushann, er han jo en liten pingle i forhold til Askimskogen. Da kampen mot Askimskogen ikke førte noe sted, fortsatte han like godt med sin gamle nemesis: Bartolomeus. Nå krangler de så grusen fyker igjen. De to kamphanene! Det er lenge siden jeg har sett dem slåss nå, men gamle fiendskap er tydeligvis ikke glemt likevel. Som du hører, Fiskeren, så er det definitivt liv i ancistrusene mine. De er i fin form, alle sammen. Den eneste jeg er litt bekymret for er Maggie, den albino ancistrushunnen min. Hun er nå så smellfeit, at jeg begynner å lure på om noe er galt. Jeg har aldri sett en så innmari tjukk ancistrus før i mitt liv! Men hun virker fin og frisk ellers, så jeg krysser fingrene for at hun bare er utrolig eggstinn. Det er jo ikke håp om å få lagt fra seg en sånn last for andre ancistrushunner enn Madammen. Det er kun hun som får lov til å lage barn der i gården. Forresten: Velkommen tilbake Fiskeren!

takk takk, askimskogen er han ny, eller bare nytt navn?

virker som det er liv i akvariet ja får mer og mer lyst på ancistrus hver gnag jeg leser inleggene dine

sissimor

Rene såpeopraen i ancistrusland jo ;D

Hehehe! Ja, det kan man si. Ancistruser er fisker med massevis av personlighet. De er herlige! Og siden de bor i et akvarium som står én meter unna sofakroken jeg lever mesteparten av livet mitt i, så har jeg god utsikt til dramaet.

Askimskogen er ikke ny. Jeg har hatt han i flere år nå. Men han har bodd i et annet kar mesteparten av livet. Askimskogen er ikke en vanlig oppdrettsancistrus, men en L-182. En diger kladd av en forvokst ancistrus, på over 20 cm. Hissig er han også. Det er merkelig hvordan fisker kan forandre personlighet når de flyttes. Før jeg flyttet han til Pestkaret, var han en sjenert herremann. Men etter at han fikk bedre plass, og ikke minst konkurranse fra sine mindre slektninger, har han blitt en aggressiv kar - akkurat slik jeg elsker dem. Han nyter nok sin overlegenhet når det gjelder størrelse og krefter. Han er bare sjef! Her er noen bilder av gutten:

Her ser du grunnen til at han har fått navnet han har:


Hula han har valgt seg er altfor liten, men utrolig nok greier han å skvise seg inn i et nødsfall:


En hissig kraftkar:


Skikkelige våpen har han også:

Et bilde til.

Å himmel hvor stor han er! Er han den eneste av L-182 du har? Blander han seg med de andre eller hvordan gjør du det? Meget facinerende er han hvertfall. Man blir glad i sånne

oi, han var SVÆR. skjønner ikke at noen tørr å yppe på han.

Han er min eneste L-182, ja. Jeg har lenge ønsket å få tak i en kone til han, men disse er ikke å oppdrive i handelen. Den eneste gangen jeg har sett slike, var den gangen jeg kjøpte Askimskogen, og da hadde butikken kun 3 hanner. Jeg hadde egentlig ikke planlagt å kjøpe han den gangen, men jeg kunne bare ikke motstå han. Han er herlig!

Det er stort sett bare Bartesnoppen som er modig nok til å yppe mot Askimskogen. Bartesnoppen er en meget hissig herremann selv, så han har ikke helt vett til å se på størrelsesforskjellen.

I kveld så jeg faktisk åtte små L-144, fra begge de siste kullene. Sugemaller er så søte når de er små! Og det ser ut som om mallefar er i gang med noe nytt. Han ligger i hula si og vifter som om det gjelder livet. Han lå ikke i hula i går, så hvis det er noe der, er det helt nytt.

Utrolig nok så jeg også noe annet smått: to små corybarn i forskjellig størrelse. Det er første gang noensinne at det har vokst opp sterbaibarn i karet hos foreldrene. Det har rett og slett blitt såpass mye planter, samt at jeg har redusert antallet sugemaller der, så det nå er mulig for ett og annet heldig egg å overleve! Jeg ble så rørt og glad da jeg så det! Og overraskende var det jo virkelig. Jeg har hatt sterbaiene mine i over 4 år, tror jeg det er, og det er første gang det har tittet fram corybarn der, til tross for alle gangene de har lekt.

Lille Maggie (min albino ancistrushunn) er visst eggsprengt, ja. Hun har nettopp sprengt seg vei inn i hula til Bart, og nekter å forlate åstedet. Bart vet ikke helt hva han skal gjøre. Han er nemlig ikke klar for litt hulekos. Han har lagt seg utenfor henne i hula, men med hodet inn. Hadde det vært lek, hadde han rygget inn i hula i stedet. Jeg lurer på hvordan dette vil utvikle seg.