530

Hvis det er som Rita antar, bærer de navnet sitt med rette, pansermaller mener jeg. Husker et motto Mona O hadde for et par år siden: "Cleanliness is next to godliness when raising corydoras." Disse ynglene har ikke hørt akkurat det, tydeligvis. Hvis de er noe annet, er de jo like tøffe. Spennende å følge med på utviklingen av både yngel og inlegg!

Det er både skivesnegler og rekeyngel i mosedotten, brydde meg ikke om å pirke ren den jeg skulle beholde, kanskje det er grunnen til at eggene har klart seg? Og god sirkulasjon tross alt med all vannplaskingen, jeg skiftet nok med ferskt møkkavann med mellomrom uten at jeg akkurat husker prosedyren. Det gikk litt hardt for seg under auskjonsforberedelsen :o)

Kjempeartig, det blir spennende å se om de utvikler seg til små pandaer, eller om vi er helt på jordet ))


Bildet viser en maskeyngel (muligens metae) som har kommet litt lengre i utviklingen, men jeg syns jeg kan skimte det samme mønsteret på hodet til dine. En strek fra øyet og ned blir som regel til en cory med maske )) I starten har coryyngel en snedig rumpetrollkropp, ingen skikkelig finner, de dukker opp etterhvert.

Så bra du fant ut av det
Men den på det siste bildet fra undersiden ,så skikkelig skummel ut iiikkk.

På altfor uklare bilder til å legge ut er skyggen tydeligere, veldig spennende! Og aha - de merkelige tentaklene på bildet av yngelen fra undersiden som nesten bekymret meg kan selvfølgelig være barteanlegg! Så moro, litt som hvalper, noe er stort og noe er smått, hadde en Pointerhvalp som ikke kunne gå en periode fordi ørene var fullvoksne og huden minst tre størrelser for stor :o)

De små har kjørt hevert i en liten luftpumpeslange og fått større boks med bare litt vann i, så kan jeg fylle på friskt. De klokeste skvatt inn i mosedotten og slapp slangetur. Brutal behandling av noe så smått, men de kunne ikke stå til knes i filterslam og døde snegler heller.

Mener å ha lest eller lært at bakteriebelegget er den store yngeldødaren, det vil jeg ikke ha noe av. Mine herjinger er vel uansett bare barnemat sammenlignet med en frådende elv. Utrolig sterke små knerter, måtte nesten tre på dem slangen før de ga seg!

Sølvi Gullaksen

Så bra du fant ut av det :) Men den på det siste bildet fra undersiden ,så skikkelig skummel ut iiikkk.

Jeg kan jo takke deg for minst syv av dem da Sølvi, hadde ikke du nevnt mosedott hadde dotten nå hengt i et selskapskar med jaktende fisk, så småttingene hadde nokså garantert endt som festmåltid :o)

Nå får jeg ikke glemme at jeg har kjøpt nye planter i dag! Er egentlig litt trøtt av Alternantheaen, den er bare pen i toppen, som hele tiden vokser ut av karet. Så på min søken etter Liquifry 1 snublet jeg over Nesaea crassicaulis hos Dyrego på Manglerud, de har ofte litt spesielle planter. Ikke veldig enkel og ikke veldig hurtigvoksende, men det får stå sin prøve...

En Lotus ramlet også ned i posen, har plass til en sånn til et sted helt sikkert :o)

Linda & Ove

[QUOTE=Sølvi Gullaksen]Så bra du fant ut av det :) Men den på det siste bildet fra undersiden ,så skikkelig skummel ut iiikkk.

Jeg kan jo takke deg for minst syv av dem da Sølvi, hadde ikke du nevnt mosedott hadde dotten nå hengt i et selskapskar med jaktende fisk, så småttingene hadde nokså garantert endt som festmåltid :o)


Det var jo kjekkt å høre

Nydelig den Nesaea crassicaulis ,leser den skal være vanskelig å få til .Så du får oppdatere litt ang. denne.

Vet du, her på rahab er det flere slike som mannen din; sånne som får vondt i ordenssansen sin stadig vekk...

Lykke til med mini-pandaer! Spennende...

sissimor

Vet du, her på rahab er det flere slike som mannen din; sånne som får vondt i ordenssansen sin stadig vekk... ;) Lykke til med mini-pandaer! Spennende...

Takk sissimor! Stakkars mann, denne yngeløvelsen har virkelig satt ham på prøve. Bokser med vann, reker på benken og krus med noe mystisk som ser helt dødt ut, slanger og vannbøtter med mose og planter. Brunt bananskall i vinduskarmen var nære på dråpen, "hva tror du du driver med nå, kjæresten min?" var spørsmålet da jeg med største selvfølgelighet la biten i vann. Han har forlengst gitt opp å rydde i merkelighetene, bare ser på i undring. Godt det finnes sånne menn da. Som holder ut :o)

Men jeg fikk kjeft da han skulle ta på seg kjeledressen for å hogge ved. Det raste ut peanøtter og rosa og sort silkepapir i små biter. Det var ikke meg, en mus hadde levd herrens glade dager mens vi var på ferie, men at han trodde det var ett av mine prosjekter sier vel alt...

Aner jeg et udekket behov her? Støttegruppe for menn som lever med kreative kvinner?

Bra vi har menn som finner seg i de merkeligste ting når vi holder på med alt mulig rart og kar og ting blir plassert overalt ofte "såkalt" midlertidig
Hadde vært litt problematisk å holde på med denne hobbyen til tider hvis ikke.
Så vi får vel gjerne påskjønne de litt av og til så de forstår at vi setter stor pris på det

Ja det må vi, men nå vet jeg ikke helt hva som skal til. Ove var med på foredraget Bjørn Thorsbakken holdt om levende for, og han satte foten hardt i bakken og sa "nei!" da jeg nesten bød på en micromark-kultur. Han sa ingenting på auksjonen i Moss, bare satte blikket i meg, er jo ikke dum heller så jeg satt helt stille.

Men nå har jeg corybabyer og har altså vært hos Dahls og snakket med Ole som er veldig grei. På veien hjem måtte jeg derfor forklare butikksjefen i nærbutikken at ingenting han ikke visste om hadde hendt da jeg kjøpte babygrøt. Og på kjøkkenakvariumarmaturet står en stor boks micromark-kultur. Det står en i kjelleren også, i fall jeg ikke har forstått Elin og Monas detaljbeskrivelse av "Hvordan lage yngelfor hjemme" eller min kjære tipper fullstendig. Er egentlig en klok kvinne, så kjøleskapet forstår jeg helt av meg selv at jeg bare kan glemme :o)

Micromark er veldig renslig levendefor synes jeg, og jeg har artemiaklekkerikortet med slanger og colaflasker og luftesten og sil jeg kan trekke, så når jeg får ryddet litt her roer nok alt seg igjen. Får finne på noe ekstra godt til middag. Og kake, Henry gammelkatt fyller 80 på kattsk i dag!

Har litt mer forklaring foran meg også, det er litt sånn innkjøpsstopp fordi vi sparer til rent vann, men da kan man bare ikke dra til Dahls på en fredag og komme akkurat idet Thor tømmer bilen for fisk og planter. Så to poser kjempestore Amanoreker dupper i de store karene, fem i hver overtalte jeg meg selv til at man må ha. Det er bare i 160-literen det er penselalger, men nå er det mye fisk i Juwelen igjen også...

Papyrus ante jeg ikka at fantes som ren undervannsplante, Hygrophila corymbosa angustifolia har ikke tålt topping her, og da manglet jeg jo noe der.

En Echinodorus cordifolius fikk jeg snappet opp nesten før den nådde plantekaret, så har jeg noe grønt mot den nye osirisen. Og en Hygrophila jeg ikke har sett før, som Thor i farten ikke husket hva het. Sikkert en polysperma, med blekgrønne blader og litt gjennomskinnelig nesten. Vi prøver...

Corystøvet har vært litt ut og inn av mosedotten i dag, håper de klarer seg med hva det nå er å finne i den. For det tar vel litt tid før marken kryper ut av grøten...

He he farlig å gå i butikker med mye fristende ja
Men høres ut til at du har fått fatt i mye fint.


Nåe det gjelder micro-marken så tror nok jeg at mannen min ville satt foten ned og ,i hvertfall hvis den skulle stått i "nærområdet" .Heldig for han så takler jeg ikke disse markene ,så der blir det ikke noe problem.
Men skjønner veldig godt at familien ikke vil ha sånt i kjøkkeskapet æææsjjhh


Regner med det kommer noen bilder med alle de fine plantene du har kjøpt .

Nå skal jeg lage til litt god mat og drikke til mine kjære ,så han blir fornøyd og glad. I morgen er det nemlig henting av saltvannsfisker og jeg trenger sjåfør

Linda & Ove

[...]og han satte foten hardt i bakken og sa "nei!" da jeg nesten bød på en micromark-kultur.[...]

Trikset er å bestille det gjennom rubrikkannonsene her inne på forumet. Har man først fått det tilsendt i posten er det vanskeligere å si nei. Bedre å spørre om tilgivelse enn tillatelse... Min samboer har ikke sagt noe på micromark-kulturene mine enda, men jeg mistenker at han vil gjøre det om jeg fortsetter å stikke tupperwareboksen bort til ham og spørre 'vil du ha, kjære?' *gliiiser*

Ehhehehe... Heldigvis er han en meeeget tålmodig mann.

Lo godt nå Linda ,synes jeg så det foran meg "vil du ha kjære " knegg ,knegg
Tror jeg hadde fått det rett i fleisen hvis jeg hadde gjort det .

Dagens latterkikk i allefall ,takk for den

Vi er heldige. Alle akvarister med tålmodige livsledsagere er det, uavhengig av hvilken halvdel som har dilla. Akkurat nå sitter min og stuller med radioen sin uten at jeg sutrer av den grunn, så kontoen for tidsbruk går i det minste i balanse. Men med høretelefoner og lukket studiodør blir det liksom ikke så mye rot som det blir med disse prosjektene mine :o)

Kjemperekene er på plass, litt bleke etter lang transport men det var rett ut og i fullt arbeid. Stilige! Ikke veldig nano kanskje, i 160literen er de bortimot størst enn så lenge...

Noen snapshots før jeg blir kastet ut, sendinga starter 23:00. Og jeg må virkelig finne ut hvordan Rita får bildene rett inn uten småruter, hvis bildene ikke er i samme farge blir det så rotete!








Sultne og forvirret rett fra flyplassen


Hygrophila ett-eller-annet jeg får finne ut av


Cyperus helferi

Henry gammelkatt ble 16 i går. Uten reker og fest og moro, han satt bare i en krok med ryggen til og harket eller brakk seg. Like ille i morges. Så denne flotte vårdagen har familien tilbragt i solen på Jeløya mens vi spent ventet på resultater. Det er helt utrolig, sånt skjer aldri i normal åpningstid!

Han feiler ingenting de kan finne ut av, sjokkerende friske lunger og hjerte, forbløffende ok nyrer til å være en gammel kastrat, blodprøver fine, røntgen og ultralyd uten spor. De ville holde ham over natten, men da tvang vi i ham nok væske til å få ham hjem, for han liker ikke å være borte hjemmefra. En meget tålmodig eldre herre, barbert på magen og forlabben, eneste protest var da blodprøven gjorde vondt. Det må han jo få lov til å protestere mot.

Han mistet sikkert et år av sitt liv på bilturen, for det er ikke moro. Spesielt ikke på telehiv, og det er det nok av. "Nå vet jeg hvordan milkshake har det" som vår sønn sier. Og selv om de ikke fant noe feil, er det noe feil, og dyr kan ikke si fra, og når man går helt i stykker over en syk fisk...

Er nokså sikker på at han har vondt i halsen rett og slett, litt uvøren omgang med fugleben kanskje. Det går nok over av seg selv, men væske må han ha. Nå krysser vi fingrene. 3.443 kroner lenger unna rent vann...

Alt vel ellers da. Micromarken somler med å komme seg opp av grøten, men det er like før. I mellomtiden har jeg mortret litt granulat, det ble smått nok tror jeg. Og to minutter etter skvatt den første en tur til overflaten på ekte Coryvis :o)

I kveld skal de få nytt vann og sandbunn, for jeg synes akrylbunnen er litt skummel. Ikke det at de har barter de kan miste, men de er så bittebittesmå...

I de andre karene er det bare velstand bortsett fra for en sverddragerhun som fødte en aldeles helt uhyggelig mengde barn til å være første kullet. Store var de også. Små og store Coryer er trill runde, amanorekene holder på med sitt. De var enorme! Tar småkarene i løpet av kvelden. Og koser med gammelkatten. Snufts.

Stakkars Henry...
Krysser alt jeg har for at han kommer seg.

Takk sissimor! Han har spist to tørrforbiter og klarte et fornærmet kast med halen av nedverdigende behandling, for å få sprøytet vann ned i halsen - man er da vel ikke helt senil! Det går nok bra :o)

Småtteristene har fått fin sand fra foreldrekaret, sånn like etter foring var ikke vannet absolutt helt glassklart heller, så da regner jeg med at de finner noe å få i seg. Ikke akkurat speilreflekskvalitet, men at de har planer om å bli noe med maske kommer vel nokså godt frem :o)


Holdt på å slå dem ihjel med et rekeskall, dette er ikke sakura!


Henry gammelkatt i lekent hjørne

En vakker herre den gammelkatten ;D

Her er et bilde av en litt forskrekket Sotus i vinduskarmen, jeg snublet over det mens jeg lette etter noe litt presentabelt av gammelkatten. Nå tror jeg gåten med stort bilde direkte er løst, da slipper jeg å fly rundt med minnepinner mellom maskinene også. Må bare finne ut hvordan jeg signerer før jeg publiserer noe mer. Fnis. Ikke veldig farlig riktig enda :oD



Ok. Det var enklere på Mac enn pc, så jeg noterer at man kopierer bildeadresse på Mac, i Windows må man gå til adressen via "Properties", elles blir det bare en rute med rødt kryss. Begge systemer lager spørsmålstegn/kryss hvis man bare kopierer fra adressefeltet. Det der forstår jeg bare i kveld...

Adressen skal starte med "https://lh6.googleusercontent.com/" ikke "https://picasaweb.google.com/", da må vel selv jeg få det med meg :o)