Hehe. Det har nok sammenheng med at jeg har et dårlig kamera så tar meg ørtenogførti forsøk å få akseptable bilder. Samt at jeg må skrape litt alger for å unngå grønne prikker.

Men skal forsøke ta hintet lell.

Sånne grønne prikker har jeg i noen av karene også. Filtvatt og litt gnukking fixer det Er ikke så kresen vet du iallefall ikke etter alle de bildene som blir postet opp ned og sidelengs her inne

Jeg må innrømme at jeg er litt sjarmert over barbene mine. Der er det ingen frykt og de møter i samlet flokk for å få mat hver gang jeg åpner døren inn til boden. Med L-maller og dvergciklider i resten av karrene er det skøy å ha ett karr med fullt kaos og spontant munter fisk.

Laetacara curviceps ble i går flyttet vekk fra karret som skal deles mellom apistogramma huascar og apistogramma steindacneri og på dagens akvamøte skulle LOFFA ha med agassizzi tefe til meg. Laetacara'en var klart mest skyggredd av de 3 parrene så det var nok godt for dem å få være et sted de kan holde seg unna slemme apistoer.

Så da vil oppsettet bli:

1. Etg: 5 stk L-333
2. Etg: Ett par Laetacara curviceps og 1 par apistogramma agassizzi tefe
3. Etg: Ett par apistogramma huascar og 1 par apistogramma steindachneri
4. Etg: 20 stykk Puntius tetrazona og 3 stykk (har bestilt flere)Puntius filamentosus.

Ellers er det veldig mye som taler for at min enslige kampfiskyngel er en pige. Hun har begynt å få markerte striper (horisontale) på kroppen og er klart rødlig i finnene uten all verdens farge på kroppen. Spanande!

Høres ut som du har ett fint oppsett i reolen din Alltid artig med fisker som ikke er skye og spesielt da dem stimer sammen.

At kampfisken har markerte striper på siden betyr ikke at det er en hun, har opplevd dette selv med ene hannen min som jeg var helt sikker på at var en dame.
Har forresten en del yngler nå som har disse stripene og vet at minst ett par av dem er hanner.

Aha! Man lærer så lenge man lever. I og med at jeg har 1 av hvert kjønn fra før blir det jo egentlig litt feil okkesom. Har akkurat vervet en ny akvarist som har kjøpt seg en veldig fin hanne så mulig den passer hos henne om det er en hun. Evt kan jeg flytte den til selskapskarret mitt og bytte på litt. Kampfiskdamer går jo overens med det mest.

Se så!

Da har man sett foredraget til LOFFA og det er absolutt å anbefale. Masse fantastiske bilder og god informasjon rundt apistogramma. At jeg i tillegg fikk kjøpt et par Apistogramma agassizii tefe var en stor bonus. De er nu i karret til tilvenning.

Glenn hadde tatt med 3 thorichtys ellioti han hadde funnet på storauksjon i Sarpsborg også så da kunne man tasse fra medlemsmøtet uten å ha deltatt på selve auksjonen (utover en pose ferskvannstang) men med masse pasende fisk. Det smertet å se at det gikk sjelden apisto til en femtilapp på samme møte, men har man ikke plass så har man ikke plass.

Da er det offisielt fullt i alle karr så nu er det bare å gråte en skvett. Mest av glede!

Den som sier man aldri skal leke med maten har aldri sett tigerbarber. Herlig tillitsfulle og rovdyrsultne kaster de seg mot forehullet hver gang noen åpner døren inn til boden. Og med en frossen brikke røde mygglarver er det sisten oppi der. En stikker unna med hele i full fart, til den glipper. Derefter er det nestemann. Woot og woot.

Ellers lite som skjer (må skifte vann senere i aften). Men skal følge oppfordringen om å legge ut flere bilder. Blir stadig med overbevist om at min selvoppdratte kampfisk er en pige.

Artig med livlige fisker

Vanskelig å se på bilde, men det kan se ut som det er en jente pga kroppsformen. Vet ikke hvor gammel den er nå, men kjennetegn på huene er..
Eggspot'n, de 2 lange finnene under er mye tynnere på huene enn hannen, skjegget er under dobbelt så korte som hannen. Så kan man se på underfinnen, men det er veldig vanskelig da den er tydeligvis ung og ikke fullvokst enda.

Jeg tenker den er ca 15-20% av størrelsen av den fullvoksne hunnen. Da er det nok som du sier for tidlig å si med sikkerhet. Intet som ligner på eggspot og finnene er lite utvokste. Men som du sier er det en del ved kroppsformen her som taler for dame. I tillegg til at det er sterkere farger i finner enn kropp. Men gøy så lenge det er liv.

Hah! Så skjer det noe nytt. Gøy med flere karr!

Laetacaraene har enorme mengder frittsvømmende yngel og begge foreldre er mørkeblå på grensen til sort mens de passer på. Apistogrammaene som går i samme karret er nu meget uønsket på denne halvdelen og det gjøres kort prosess når de forsøker komme i nærheten. La oss håpe dette blir den første av mange dvergciklider til å yngle hos meg og ikke minst håper vi jeg får opp noen av dette kullet. En del av dem har søkt tilflukt i hulen hos mor men oppmuntrende mange har beveget seg inn i ballene med ferskvannstang hvor det skal være plenty av skjulesteder og næring for en liten tass. Woot!

Man ser så vidt noen småtasser på vedlagte bilde.

Nææ så gøy, gratulerer så mye

Takktakk. Liv i alt overalt også. Slikt kan man like. 7 stabile karr uten død i.

Hm. Dvergciklider ser ut til å være enten barnerøvere eller veldig dugnadsinnstilt. Jeg ble umiddelbart litt trist da jeg så at laetacaraene hadde mistet leksfargen sin og null yngel var å se. Derimot var plutselig agazzissiene fra Tefe plutselig i fyr og flamme. Og ganske riktig. Under en rot hadde hun tatt med seg hele stimen på tur. Jeg var litt redd for at jeg gjorde noe dumt når jeg gjennomførte ukens vannskifte eftersom alle forsvant, men mor hadde bare gjemt dem i mellomtiden. Herlig med sånne gode foreldre. Utrolig artig å se på.

Det kan se ut som om laetacaraene har gitt opp å få tilbake ynglene fra sitt første kull fra apistoene for nu har de skiftet tilbake til mørk, mørk blå og lagt nye egg. De har gravd et lite krater hvor eggene ligger. Litt irriterende plassering all den tid det er akkurat under matehullet og man kan jo ikke mate så eggene knuser heller.

Apisto-mor tar fortsatt godt vare på ynglene fra kull 1 og duller med dem rundt en diger ball med ferskvannstang. Blir spennende å se om jeg får frem noen fra dette kullet til voksen alder. Samt om dette er noe det kan bli avsetning på. Jeg har ikke ekstra karr til å ha dem i så det kan bli en utfordring med plass efterhvert. Nuvel.

Godt nyttår forresten. Det er den tiden på året også.

Laetacara curviceps er cvisst en produktiv ciklide.

I sin irritasjon over at apistoene overtok barneoppdragelsen har de nu laget et nytt kull som svømmer som en diger støvsky rundt mor. Ekstra skøy fordi det nu er lett å sammenligne størrelse på de som da nærmer seg 3-4 uker gamle og begynner å få litt stripemønster som gjør at de ser ut som svømmende skjeletter. Da er foreldrene også tilbake til sine blåsvarte farger samt at de definitivt nekter å dele spiskammers.

For øvrig er det irriterende algevekst i begge apisto-karrene i reolen. Trådalger i det ene og brunalger i det med alle ynglene. Ynglene og reservemamma ser dog ut til å digge alger og henger stort sett der. Hverken barbene eller L-mallene sliter med det samme. Grynt. Samt at det tydeligvis har sneket seg med andemat i det ene karret. DOBBELGRYNT! Jeg hater, HATER andemat. Nuvel. På tide å glede seg over mer yngel i stedet.

Fisk kan minsanten skremme en opp. Steindachneri-hannen skvatt voldsomt når jeg skulle fore yngel med pulverisert artemia i dag (kanskje han har sprøyteskrekk??) med den konsekvens at han som en linerle om våren hamret inn i glasset. Han ble snart mørk og falt til bunnen opp-ned. De neste timene var jeg stadig inne og tittet uten å se ham. Snufs! Men nu var han fremme og svømte igjen. Takk og pris! Da kan man være glad mann igjen.

Ellers legger jeg ut noen (stusselige) bilder av den digre skyen med yngel som for tiden troner sammen med stolte foreldre. Stakkars agazzissi-pappa aner ikke hvor han skal gjøre av seg med en kone som er barnevakt og rasende laetacara i hver sin ende av karret. Vi får tro han finner igjen litt lykke siden og at mamma snart vil lage sine egne små med ham.

Sprøyteskrekk
Mange søte små der, artig å se hvor flink mor er med barna sine der hun vimser rundt med flokken sin.

De er veldig flinke sammen,. Faktisk far som er strengest og jager efter de som forsøker stikke, gulper dem i seg og spytter dem tilbake i stimen.

Grynt. For tiden er det litt dødsfall i mange av karrene og det liker man ikke.

Tigerbarbene dør som fluer (filamentosaene klarer seg fint) og jeg fatter ikke hvorfor. Ingen synlige symptomer, og ingen tegn til at de større barbene plager dem, heller ikke i mørket. I tillegg har mamma-kampfisk avgått ved døden. Hun svømte dårlig den siste tiden og var svært rund. Selv perioder med lite foring avhjalp ikke situasjonen. Heldigvis vokser datteren opp for tiden så kan hende det blir ny spenning der.

I tillegg døde steindacnheri-hannen min (si fra om du kjenner noen som har ekstra for tiden eller har sett i dyrebutikk). Mistenker at han gjorde det samme som sist (ble skremt og hamret i glasset) eftersom han gikk fra frisk til død på sekunder under vannbyttet.

Heldigvis er det fortsatt yngel i alle størrelser blant laetacarene mine. Stadig nye skyer av bittesmå i tillegg til at jeg nu ser i forskjellige størrelser. Jeg innrømmer at jeg er litt usikker på om noe av yngelen kan tilhøre agazzissiene jeg kjøpte av LOFFA. Flere av gruppene har vært frem og tilbake mellom foreldre så umulig å si om det er blandet på noe tidspunkt. Noe trøst får man ha.

Dessuten er det jo storauksjon snart. Det blir skøy!

Da får du gjøre klart til storinnrykk av Apistogramma . Trist med bortfalla, måtte det nye veie opp for det gamle Truls!

S