Jeg har sittet og studert yndlingsakvariet mitt, ved mygglarvefôringstid, og da så jeg noe jeg ikke har lagt merke til: brochiser er noen helt vanvittige mygglarvestøvsugere. Først la jeg merke til at mine c-140 var "ille" på myggisene. De har virkelig teken på det. Men, de er ingenting i forhold til brochisene mine. Brochisene nesten slurper myggisene inn, og de fyker inn, gjerne flere i gangen hvis mulig. Er det en mygglarve i nærheten av en brochis, så forsvinner den før du rekker å blunke. De suger dem inn i et vanvittig tempo. Coryene i samme kar må virkelig jobbe for å få sin del når brochisene setter i gang! Makan til matmaskiner, disse fiskene som ellers er ganske sky her hos meg (unntatt når det er snakk om mat). Det er virkelig moro å se på, selv om det ikke varer lenge. Maten er borte før en rekker å få sukk for seg.

DER fant jeg endelig det perfekte navnet til det sorte monsteret (mystusen). Hva annet kan en helt sort, stygg, ekkel , stor og utrolig slem fisk hete enn Spøkelseskladden?

Puh! En liten oppsummering av dagen i dag:
*10 nydelige c. trilineatuser ankom Askim i morges, og måtte tilpasses sine nye omgivelser. I den sammenheng, ble det også gjort et større vannbytte
*Pga. trilineatusene måtte mine 5 arcuatus flyttes til et nytt kar. Jeg trodde egentlig at jeg bare hadde 4 igjen av disse, men se: det dukket jammen opp en 5. Disse er nå flyttet til 63-literen. Det er litt tidlig ennå, egentlig, men jeg får ta hyppige vannskifter og følge nøye med på vannverdiene, og på fiskene også selvsagt. 6 c. aeneus skal få følge etter om en uke.
*Pakke fra Tropefisk ankommet, og med det Esha-vitaminer.
*Vitaminer fordelt i kar der jeg ønsker lek
*Diverse vannskifter
*Luftlekkasje i pumpe ser ut til å være tettet.
*Det vanskelige filteret gjort i stand til å sette inn i sebraplecokaret.
*Klargjøring av brakkvann til morgendagens vannskifter

For morgendagen står dette på timeplanen:
*Vannskifter, selvsagt
*Vaske nytt filtermateriale
*Å stoppe den nye 403-pumpa, og delvis bytte filtermateriale. Så få den i gang igjen.
*Å vaske sand som skal fylles på i discusakvariet.
*Glo masse på mine vanvittig vakre fisker!

De stimer! Trilineatusene stimer! Det er den eneste coryen jeg har som stimer skikkelig. Utrolig moro å se på

I dag står et utrolig guffearbeid på menyen: å lage discusfôr. Jeg grøsser enda med tanken på forrige gang. Det er vel ca. et halvt år siden, så heldigvis er det ikke noe jeg gjør for ofte. Det blir en skikkelig porsjon når man setter igang. Dessverre fører det også til at alt i fryseren smaker hvitløk etterpå, og jeg haaaaater hvitløk! Særlig ekkelt er det at også isbitene mine smaker hvitløk etterpå, og Cola med hvitløkssmak kommer aldri til å bli noe salgssuksess. Men jeg slipper ikke unna jobben. Jeg gikk tom i går, og det kom som en overraskelse på meg. Jeg trodde jeg hadde igjen mer. Sist gang tok arbeidet 2 timer, så det er ikke gjort unna i en fei heller. Blæh!

Skulle hatt ett eget forkle som det stod *alt for discusen* på hehe. Lykke til med kokekunstene

Hehe.. enda en grunn til å ikke starte med discus enda. Orker ikke tanken på å lage egen mat.

Linka

Ikke alle lager egen mat, Linka. Men, en ting er ihvertfall sikkert: jeg kommer ikke til å starte å lage dette fôret for å selge. Tenk å gjøre dette stadig vekk! Puh! Ja, jeg er endelig ferdig. Og det er stadig vekk et møkkaarbeid, selv om jeg har funnet en bedre måte å gjøre det på. Midt i prosessen (eller egentlig ganske tidlig i prosessen) gikk hurtigmikseren til... Da var rådyr gode...eh...goddyr råde...eh...øyner man en lettere utslitthumor her...? "Jeg stapper alt i kjøttkverna!" tenkte jeg, og det funka bare så vanvittig bedre! Mye mindre jobb, mindre griseri, mindre oppvask, kortere tid, bedre moset, osv. Den eneste ulempen var at det som kom ut av kjøttkverna så ut som det som kommer ut av den andre enden når man har, for å bruke et trønderuttrykk, farrangen! Samme konsistens og samme farge. Vel, det var nok motbydelige beskrivelser for en stund framover. Jeg kommer nok til å skule sint bort på discusene i noen dager Men, heldigvis, nå har jeg forhåpentligvis mat til dem for et halvt år framover.

Ulempen akkurat nå er at både jeg, kjøkkenet mitt og fryseren min stinker. Sist husker jeg at jeg stinket hvitløk i flere dager (så dere jeg skal treffe på onsdag er herved advart). Jeg følte at jeg nesten tvangsvasket meg i flere dager etterpå. Jeg skal egentlig ikke klage. Det var faktisk mindre motbydelig denne gangen, i forhold til forrige gang. Kanskje jeg til og med kommer til å like det til sist?

Nå skal jeg ihvertfall sette meg ned foran TV-en og nyte Cola (med isbiter uten hvitløkssmak), og slappe av en times tid. Mmm...deilig!

Faktisk stinker det mindre av meg denne gangen. Kanskje jeg slipper billig unna denne gangen?

Dyrehagen

De stimer! Trilineatusene stimer! Det er den eneste coryen jeg har som stimer skikkelig. Utrolig moro å se på :-D

Koselig Høres ut som fiskene "mine" føler seg hjemme alt
Fortell mer Reagerte dine to øyeblikkelig da det kom 10 artsfrender i karet? Så du om de snuste på hverandre og var borti hverandre med bartene?

Jeg husker da jeg føyde til 10 nye C. weitzmani i karet der jeg hadde "bare" 5 stk fra før. Det er kanskje litt drøyt å beskrive det slik, men det kunne nesten minne om gjensynsglede slik de svinset rundt hverandre og snuste på alle og enhver og gjorde seg "kjent". Alle slo seg sammen øyeblikkelig og de nye følte seg hjemme straks. De gamle frydet seg (mener jeg *hehe*!) over å få så mange av sine egne rundt seg.

Hehehe.. men kjære Inger Anne, jeg har plass på verandaen også. Partyteltet er tatt ned, men stengene står der enda så du kan jo late som regnet ikke treffer deg..hehehe..

Nei da, bare tullet.

Vet at ikke alle lager egen mat, men har hørt at de vokser bedre på hjemmelaget mat.

mona o

Reagerte dine to øyeblikkelig da det kom 10 artsfrender i karet? Så du om de snuste på hverandre og var borti hverandre med bartene?

Det så jeg faktisk ikke at de gjorde. For det første lot jeg dem være i fred med en gang jeg slapp de nye ut. Jeg ville gi dem fred til å bli kjent med sitt nye hjem, uten et digert ansikt som skulle glo inn på dem i tillegg. For det andre, er det ganske forskjellig temperament på de jeg hadde og de jeg kjøpte av deg. Dine er noen utrolig søte tøffinger, selv om de satt litt forskremt i et hjørne i begynnelsen. De to jeg hadde, er noen skikkelige pingler, og foretrekker å sitte under rota og gjemme seg. Så de to jeg hadde var meget forsiktige i begynnelsen (og er det egentlig fortsatt). Men de har forsiktig begynt å menge seg med gjengen "din", og det gleder meg å se Det er litt vittig å se, for de to er dobbelt så store som de andre. Men de er jo bare så vanvittig søte, alle sammen.

Øyner Esha-produktenes magi? To ganger i kveld har jeg sett den ene discusen riste på halen overfor den andre (jeg har 3 discuser, men to av dem er dobbelt så store som den siste, så den siste er liksom aldri med i beregningen). Det hjelper sikkert på at jeg har begynt å få ned PH-en i dette karet også (har slitt med for høy PH). Jeg trodde vel strengt tatt at de var for unge for sånne ting ennå, men jeg har sett uvanlig oppførsel dem imellom i flere dager nå. Det er jo full klaff, hvis det er mann og dame, disse to store. De stimer også veldig fint sammen for tiden. Så akkurat nå er gårdagens guffejobb glemt i gleden. Vel, det er bare en antydning ennå, så det er nok bare litt nykker, men artig å se å likevel. Og så langt, har jo alt som har antydet lekstendenser i de andre karene ført til null og niks. Men det er spennende å gå og håpe

Så spennende da. Vet du hvor gamle dem er nå da? Har lest en eller annen plass at de begynner med slikt i 9 mnd alderen uansett størrelse, men husker ikke hvor..

Jeg har hatt dem i ca. 9 mnd., så de må være eldre enn det

Lykke til da Så gøy om de fant tonen og lagde egg hehe.

Men de hadde ikke vært discus om de ikke hadde kjeklet om maten. De fikk mat nettopp, og da smalt de i hverandre, munn mot munn!

Og en annen ting som også er typisk discus, er at de alltid skal spise av samme bit. Om jeg legger tre biter nedi, en til hver, så skal de på død og liv spise av den samme biten - og da blir det krangling.

Nå er det veldig lenge siden jeg har snakket om sterbaiyngelen min. Etter noen uker på sykhuset, gikk det ikke så bra med dem. Det var bare to igjen. Jeg skjønte at jeg måtte ta en sjanse for at også disse to skulle greie seg. Dermed dumpet jeg dem oppi det karet der det var minst sjanse for at de skulle bli spist. Jeg har sett en av dem med jevne mellomrom, men nå var det en stund siden sist. I går tittet den fram igjen, og den har vokst! Den har blitt til en bitteliten sterbai! Ooooh! Det gleder mitt hjerte å se. Den skal få vokse en god del til før jeg forener den med sterbai-stimen min (noen sulte fisker i det karet), men det er hyggelig å se at den trives At jeg bare ser en, behøver ikke å bety at ikke begge er der. Det betyr bare at jeg kun ser en av gangen, velger jeg å tro.

Ikke vet jeg hva som går av discusene mine nå. For i dag har den ene oppført seg ytterst merkelig. Hovedsaklig handler det om raserianfall. Flere ganger har den stilt seg vannrett (altså lagt seg over på siden), og angrepet det ene hjørnet i akvariet. Dessuten har den også hatt flere angrep på planter i akvariet. For øyeblikket oppfører den seg ganske likt mot de to andre discusene. Den stiller seg opp på skrå (ikke slik at den legger seg over på siden, men retter hodet delvis mot overflaten) ved siden av en meddiscus, og vifter veldig med enden av ryggfinnen. Jeg er litt usikker på om det er tegn på aggresjon eller noe annet. For den forsøker nemlig ikke å jage de andre discusene. Den bare stiller seg opp med denne holdningen ved siden av. Ooops! Der fikk en plante gjennomgå igjen! Og så var det hjørnet av akvariet igjen! Det virker som om det har klikket fullstendig for fisken.

Den beskrivelsen minner meg om noe, jeg kjenner igjen det.

Scalarene mine la seg over på siden og skjøt frem som et rasende prosjektil gjennom vannet da de skulle beskytte egg og yngel. Det kunne sprute vann over kanten når de herjet som verst
Hos meg var det andre fisk i karet de kunne rette aggressjonen mot og fokusere på. Hvis dine diskus ikke har noen andre fisk å "utagere" på, så går den kanskje løs på innbildte fiender (et hjørne eller en plante?) istedet?

Det er åpenbart noen hormoner i sving, du sier du har sett dem riste for hverandre og at det kan være pardannelse på gang.
At den ene nå begynner å angripe innbildte fiender eller trusler mot avkommet (som enda ikke er produsert) er kanskje bare litt tenåringsforvirring
De vet vel ikke helt hvor de skal gjøre av eller hva de skal gjøre med alle disse instinktive handlingene og hormonene sine riktig enda ?

En teori på denne galskapen er at den renser vegg eller plante for å legge egg der. Mine så til tider ganske voldsomme ut når de hakket og renset lekskrukken. Du får krysse fingrene for at det kommer egg. Og husk alle foreldre er gale uansett :P (det var en spøk)