mona o

Hvis dine diskus ikke har noen andre fisk å "utagere" på, så går den kanskje løs på innbildte fiender (et hjørne eller en plante?) istedet?

Joda, det er annen fisk der, men jeg tror du er inne på noe likevel. Det er nok hormonell ubalanse. I kveld kjeppjager han minstemann igjen, og det er ganske normalt.

Elin, det med å rense eggplass var min første tanke da jeg så at han holdt på i hjørnet. Men etterhvert så ble det så utagerende angrep at jeg la teorien på hylla. Men, jeg tror dere er inne på noe - at det er ungdommelig trening. Denne fisken skifter liksom personlighet fra time til time i disse dager, så det er ikke umulig at hormonene er i uorden, nei. Dessuten har jeg altså senket PH-en ganske mye de siste dagene, og i malleverdenen er jo dette en måte å trigge lek på. Jeg antar at det har samme virkning på annen sør-amerikansk fisk også. De tror nok at det er regntid nå

I dag våknet jeg til et utrolig sørgelig syn I 63-literen min, dit jeg hadde flyttet arcuatusene (og heldigvis bare dem), lå de døde, alle sammen. Min første tanke var at jeg hadde flyttet dem for tidlig inn dit (karet er ganske nyoppsatt). Men, da jeg stakk hånda nedi, for å fiske ut en, fant jeg den virkelige grunnen: Vannet var glovarmt! Den eldre varmekolben som jeg brukte der var tatt helt av, og hadde grillet de stakkars fiskene mine. Det er utrolig trist og leit, for jeg var selvsagt glad i dem. Arcuatusene er den andre typen cory jeg kjøpte i sin tid (hvis jeg husker rett), så de har vært hos meg en liten stund. Snufs! Stakkars, stakkars små dyr. Jeg har selvsagt nattsvart samvittighet for dette, men hvem kan regne med at slikt skal kunne skje? Den eneste lille trøsten oppi dette er at jeg bestilte 10 super-arcuatus fra Brasillista til Aquamanias, så jeg blir ikke helt arcuatusløs. Men ellers er det altså utrolig trist. Jeg er veldig, veldig lei meg

Huff, så trasig *trøste, trøste*

Hadde også en varmekolbe en gang i verden som gikk amok en helg jeg var borte. Kun en ancistrus som tålte den varmekuren.......

Utrolig trist når sånt skjer

Ånei.... noe så forferdelig !
Du har min fulle medfølelse, Inger Anne, dette var virkelig trist!

Har opplevd selv en gang at en varmekolbe satte i gang grilling, men ved en ren tilfeldighet oppdaget jeg det da vannet var kommet opp i 35 C og fikk stoppet det før noen fisk døde.

Stakkars Corydorasene dine

Nei så trist da. Stakkars små fisker.
Dumme varmekolber.

Mvh Linka

Å hvor jeg føler med deg

Det var utrolig tungt å fiske ut de døde coryene i formiddag, men tross alt er det noe hell i uhellet: Med unntak av kulefiskkarene (der de kun er en eller to) og tre av yngelakvariene (som ikke inneholder yngel, men en eller to fisker), så var dette det akvariet med færrest fisk i. Og varmekolba som tok av, har vært i 2 andre akvarier før dette. Grøss og gru hvis dette hadde hendt i 120-literen den stod i en stund. Det er et lettere overbefolket kar, med masse fisk jeg er glad i (bl.a. minibussene mine). Det andre karet denne kolba har vært i, er karet trilineatusene nå er i. Tenk om noe hadde hendt de nydelige fiskene der! Nå får karet stå tomt til jeg får lønn (en av de nærmeste dagene) og penger til ny varmekolbe, og så blir det flytting av noen av coryene fra den overfylte 85-literen som står på kjøkkenet.

Tilstanden har roet seg i discuskaret i dag, selv om "paret" fortsatt stimer sammen. Det er nok hormoner blandet med Esha-viagraen ja, tenker jeg. Men det tyder altså på at jeg faktisk har et par der, og at de faktisk kan finne på å lage barn, og det gleder meg.

En god nyhet fikk jeg ihvertfall i dag: reolen jeg har bestilt, er klar for avhenting hos Aquamanias. Så da blir det en tur til Kløfta så snart lønna mi er inne på konto. Det skal bli deilig å få de 3 120-literne mine inn på ett sted. Nå står det ett på et skrivebord som ikke tåler vekta, ett på gulvet på soverommet og ett på spisebordet mitt på stua. Det skal bli veldig deilig å få akvariet opp fra gulvet! Jeg får ikke slamsugd når det står der. I tillegg står det jo i veien for det meste. Jeg har ikke SÅ god plass på soverommet, selv om det ikke er lite.

Jeg begynte å skrive denne meldingen i går kveld, men ble for trøtt til å fullføre. Men her er den: Så var jeg våt igjen, og sebraplecoene sannsynligvis ganske forskremte. Dagen i dag har gått med til å få på plass den "vriene" pumpa i sebraplecokaret. Det var lettere sagt enn gjort, ettersom det gikk akkurat, både i bredden og høyden. Dessuten var det av en modell som ikke var selvinnlysende hvordan den skulle fungere. Etter å ha silikonert pumpefestene til akvarieveggen, var det på tide å få pumpa på plass også. Det ble skikkelig kluss, men på plass kom den. Så var det å sette i gang. Fornøyd satte jeg støpselet i, og hørte at pumpa begynte å gå. Så så jeg at den sugde ut vannet, og plutselig var pumpa tom! Sirkulasjonspumpa som står i er for kraftig! Den dytter vannet ut av pumpa, raskere enn det rekker å komme inn! Dessuten oppdaget jeg at kurvene med filtermasse stod i feil rekkefølge. Og ikke kunne jeg bare bytte dem om heller, for utformingen av kurvene ikke var lik. Dermed måtte filtermaterialet ut, og bytte kurver. Og selvfølgelig havnet filtermaterialet overalt Plukke, plukke, plukke. Så var det kurvene på plass igjen, og støpselet inn på nytt. Da forsvant vannet ut av pumpa i enda større hastighet. Ut igjen med kurvene, for å titte på sirkulasjonspumpa om det gikk an å redusere hastigheten. Den gang ei. Og nedi igjen med kurvene. Denne gangen bestemte jeg meg for også å legge på akvarielokket (pumpa vil flyte opp når den blir full av luft). Og denne gangen så det ut til å fungere. Lykkelig satte jeg meg ned foran pc-en for å skrive om min suksess.

Litt etter, gikk jeg forbi akvariet igjen, og fant ut at jeg skulle sjekke om vannstrømmen var bra nok. NULL vannstrøm. Ikke rart det hadde gått så fint. Pumpa hadde ganske enkelt ikke startet. Ut med kurvene igjen, for å sjekke pumpa. Litt reingjøring og testing, og den fungerte igjen. Så var det kurvene. Selvfølgelig veltet de begge to! Og så var det å begynne å plukke opp filtermateriale igjen.

Filterkurvene vel på plass igjen, og med akvarielokket på, startet jeg pumpa på ny, og så vannstanden synke. Men denne gangen stoppet den halvveis, og forble der. Men da jeg skulle legge meg, tok jeg ikke sjansen på at denne skulle gå hele natta uten tilsyn. Så jeg stoppet herligheten.

I morges trodde jeg det skulle fungere som da jeg la meg, men den gang ei... Vannet stoppet ikke halvveis, så pumpa ble fort sugd tom for vann. Og etter en stopp, fikk jeg ikke startet den igjen. Ut med kurvene IGJEN! Fikla litt med pumpa, og fikk den igang igjen, og så var det på'n igjen. Denne gangen stoppet vannet halvveis nede i pumpa, og nå skal jeg la den få stå og gå. Det er en mildt sagt merkelig pumpe, og jeg begriper ikke helt hvorfor den er bygd opp slik den er. Jeg liker ikke helt løsningen. Sannsynligvis blir jeg nødt til å utvide hullet der vannet strømmer inn til den første kurven. Jeg tror det er der løsningen ligger. Men da begriper jeg ikke hvorfor det ble laget så lite i første omgang? Men får jeg fiksa det, tror jeg det blir veldig bra. Det må være ca. 2 liter filtermateriale der, og det er ikke verst for en innvendig pumpe i en 112-liter?

Hehe.. nei fy for et styr. Vet at pumpa funket i karet jeg kjøpte, men det var et 540 L så det er litt større enn 112 l.

Jeg er imponert over at du ikke ga opp ved tredje forsøk. Hadde nok vært ferdig lenge før det.

Håper at det funker bra nå.

Mvh Linka

Jeg er sta, Linka, veldig sta ;-D

Etter at det har vært en periode der det har skjedd null på leksfronten hos ancistrusene mine, pælma jeg litt Esha-vitaminer i karet i går. Og i dag viser Bartesnoppen veldig interesse for hula si igjen. Merkelig effekt, det der. Han ordner og styrer veldig. Får håpe madammen er litt mer interessert nå. Jeg skal ta et vannskifte i kveldingen, og samtidig senke PH-en ytterligere, samt å spe på med litt mer vitaminer, så får vi se om de får ut fingeren snart...

Pumpa rusler og går fortsatt, den, på halv vannmengde. Jeg begriper meg ikke på denne greia!

I dag var det løp og kjøp ny varmekolbe. Den er nå installert, og jeg venter på å få opp vanntemperaturen. Deretter blir det vannbytte og flytting av coryer. Jeg vurderer å flytte trilineatusene over dit. Enten det, eller så blir det aeneusene/shultzeiene.

Den ene sterbai-yngelen titta nylig fram igjen, og den er virkelig nydelig! Tenk: min første egenoppdrettede cory!

Det ser også ut til at kløinga i pestkaret har roet seg etter at jeg kjørte på med Esha Exit. Jeg skal gi det noen dager til, og så evt. sette i gang med ny medisinisering. For de har ikke helt sluttet å klø seg.

Jada, det blir bilder etterhvert. Jeg har bare ikke somlet meg til å lade opp batteriene igjen ennå. Det er litt for mye å tenke på for tiden.

Puh! Disse sebraplecoene fortsetter med å skremme meg! Det var jo sebraplecokaret som fikk gjennomgå da jeg herja rundt med den ekle pumpa i går og i dag. Jeg var litt nervøs da jeg holdt på, fordi en av sebraene har en fast tilholdsplass mellom to skifersteiner som ikke er silikonert fast på noe som helst vis. I dag har jeg titta inn flere ganger, og sett fisken ligge på nøyaktig samme plass hele tiden - mellom disse skiferplatene. I kveld kikka jeg skikkelig etter, og jeg kunne ikke se at den pusta. Jeg bare måtte sjekke om den var i live! Disse fiskene er normalt fryktelig sky, men denne rørte ikke på seg, selv om jeg stakk hånda nedi, og rota rundt like ved den. Jeg fikk litt hetta, og bestemte meg for å løfte på steinene. Først løfta jeg den som lå oppå den som fisken lå under. Null reaksjon. Til sist måtte jeg løfte steinen fisken lå under, og nesten pirke borti den. Da flytta den heldigvis på seg. Problemet var bare at den kilte seg bedre innunder steinen jeg sto og løfta på, og da ble det plutselig problematisk å legge den tilbake... Jeg måtte sakte legge den ned, slik at fisken rakk å flytte på seg. Ikke det morsomste å holde på med, for fisken foretrakk å ligge lengst mulig innunder, som sagt.

Jeg har hatt innfanging av fisk igjen i dag, og for en gangs skyld, nesten uten å søle. De to gjenværende trehjulssyklene (som er blitt forfremmet til sykler) skal omsider få flytte sammen med sine voksne slektninger minibussene. Dessverre må jeg regne med at jeg mister den ene trehjulssykkelen snart, ettersom den har fått en diger svulst på den ene siden (ikke smittsomt, heldigvis). Men bortsett fra dette, ble de fine og friske og feite til slutt. Men det tok en lang tid å komme dit. Fargen deres er bare nydelig, som smaragdpansermaller skal ha Og altså gode og runde

I tillegg til disse, ble det fanget inn 5 aeneus/schultzei og to killier, som skulle flytte over til 63-literen. Det skulle være 6 aeneuser, men jeg fant bare 5. Enten har jeg mista en, ellers så har den gjemt seg godt (ikke umulig det, altså).

Det er også i det samme akvariet at jeg slapp ut to banjomaller da jeg kjøpte dem. Siden har jeg ikke sett snurten til dem, selv når jeg har fanget inn fisk. Så i dag måtte jeg bare sjekke, Jeg rota rundt i sanda, og først kom jeg borti den minste. Den letta på seg, og flytta seg ganske rolig, men irritert, bortover til under rota. Så fortsatte jeg å rote litt rundt, og kjente noe hardt nedi sanda. Jeg grov litt dypere, og grov opp en stiv og misfornøyd banjomalle til. Disse fiskene er virkelig kjedelige. De gidder ikke en gang å flytte på seg om du graver dem ut av sanda med fingrene. Den siste latsabben måtte jeg bikke over på siden før han i det hele tatt gadd å røre på seg. Snakk om å ligge i ro og vente på at maten skal spasere forbi. Jeg begriper ikke hvordan de i det hele tatt får i seg mat når de er så utrolig stasjonære. For i dette akvariet er det ingen mat som spaserer forbi. Men ihvertfall den største var god og rund i buken (jeg fikk ikke sett etter på den minste), så jeg regner med at de spiser likevel.

I fjor, da jeg begynte å ta av på akvariefronten, kjøpte jeg meg mitt første utvendige filter. På den tiden var jeg helt blank på sånne ting, så jeg stolte på han jeg kjøpte det av, at det var satt opp på en skikkelig måte. I dag tok jeg meg endelig sammen, og fant ut at nå var det på tide å rense litt opp i det. Det har vært temmelig redusert kapasitet fra det i det siste, så nå måtte jeg bare gjøre noe.

Etter mye utforsking på hvordan jeg skulle ta av slangene, med vannet i, fant jeg til slutt ut av det (jeg fant ingen manual da jeg søkte på nettet). Ut på badet med greia, og så åpne... FY FILLERN!!! For det første var det avskyelige mengder slam. Dette var ikke uventet, siden filteret hadde ruslet og gått i 3/4 år, uten å ha vært åpnet. Men mengden var helt syk! Så åpnet jeg filterkurvene, og oppdaget til min store overraskelse at der var det kun filtersvamper!!! Disse var selvsagt helt igjentettet (etter 3/4 år uten rensing), og avskyelig fulle av dette svarte, ekle slammet. Men kun noen få, tynne filtersvamper??? Hvordan i alle dager har et så overbelastet akvarium greid å rusle og gå i 3/4 år med kun noen få filtersvamper? Det demrer for meg nå hvorfor mine golden nuggets ikke ville leve. Men jeg har faktisk aldri målt nitritt i akvariet, så fungert har det jo gjort. Så nå blir det ut og kjøpe dyrt filtermateriale igjen. Jeg synes ikke jeg har gjort annet i det siste...

SAE-ene mine er rare. Når de blir redde, stimer de sammen med barbene. Men det er jo en viss likhet, da, med den kroppen, og den sorte, langsgående stripa.

Etter at palettdamen i pestkaret ble enke for 4. gang, tidligere i år, har jeg latt henne være alene. Både fordi det ikke så ut til at palettmenn ville leve i akvariet, og fordi hun hadde problemer med å godta flere menn. Den siste ble jaget skikkelig mye av madammen. Etter at det første kullet palettyngel i 130-literen ble voksne, bestemte jeg meg for å flytte en av mannfolka (det ble bare herremenn i det kullet) over til denne enslige kvinnen. Men jeg har aldri kommet så langt, før i kveld. Nettopp nå ble herremannen sluppet ut i sitt nye hjem, og fruen ventet ikke ett sekund engang. Med en gang han ble sluppet ut (jeg tuller ikke, det var i det øyeblikket han var ute av posen - i samme sekund), sto hun og gjorde seg lekker for han. Og han benyttet selvsagt sjansen Han har ikke engang hatt behov for å gjøre seg kjent i sitt nye hjem. Alt han vil, er å bli kjent med den lekre fruen. Og det som var mest imponerende var at hun også skiftet farger, til parringsdrakt, i det samme sekundet han slapp fri. At det kunne skje sånn på sekundet, hadde jeg ikke ventet. Men, fy fillern, så utrolig vakker hun er! Jeg har alltid ment at hun er et prakteksemplar av en palettfrue, men nå...! Fargene er nesten neonfarger. Hun lyser i gull! Jeg tror fruen må være desperat eggtung! Og jeg tror ikke det tar lang tid før det blir lagt palettegg i dette akvariet.

Da var den nye reolen min i hus Så nå må den stakkars naboen min regne med litt hamring i dagene som kommer. Jeg får nok ikke satt den opp i dag.

Forresten har paletthannen startet med å riste veldig foran damen sin, så det varer nok ikke lenge, nei... Snakk om kjærlighet ved første blikk!

Grattis med reolen i hus. Skal snart dra og hente porsa bordet selv.
Men du lille Ingen Anne ? Skulle ikke vi ha et IØAK møte i dag ?? Du og jeg ??

Mvh Linka

Da var reolen nesten ferdigmontert, og iiiik, hvordan skal jeg greie å løfte det øverste akvariet på plass? Og hvordan i alle dager skal jeg greie å se fisken som kommer til å bo øverst. Det er jo høyt, jo! Jeg blir nødt til å bruke gardintrapp for å få matet fisken! For ikke å snakke om renholdet? Bunnen i det øverste akvariet kommer til å være 3 cm lavere enn det jeg er. Men, stilig blir det

Mmmm...jeg elsker å ligge og se på coryer som spiser. Jeg har nettopp brukt 20 minutter, bare på å se på fiskene i yndlingsakvariet suse rundt og lete etter mygglarver