hei igjen Tante Astrid

Er på ferie i Treungen Nissedal, og har liten tilgang til AF. Men så flink du ble til å artsbestemme når du kom til den tropiske avdelingen og fisk som du finner i saltvannskar . Jeg ville bare nevne at havhesten faktisk er en fetter av nålefisken som du har avbildet lengre oppe. Ser jeg noen åpenbare feil så får jeg heller rette opp og kommentere når jeg kommer tilbake på søndag. Fortsett å sende inn bilder fra Bergensturen, det er jo litt artig.

Jon

Mye lettere med disse som jeg har sett både i bøker og butikk.

Fint om du retter opp eventuelle feilinformasjon også. Jeg må bare innrømme at jeg ikke har riktig så god greie på saltvann som ferskvann og uansett så hender det at hodet mitt tuller med meg

Forøvrig så tror jeg ikke dette er Nemo, guttn. Han greide jo å rømme hjem til korallrevet i havet, gjorde han ikke

Endelig over til avdelingen med kjente og kjære fjes

Diskus
Dverggurami
Praktbotia

De var flotte. var botiaen stor? du skulle hinta dem at de skulle hatt sand i bunn

Men det var lerretsark du brukte til å lage bakgrunnen din? Var og spurte og de hadde ikke. Men var det kjøpt fra rull eller noe? Måtte den tilpasses. Tror det blir for stort det jeg trenger.

Ja, det burde jeg egentlig gjort. De hadde coryer gående på skarp, grovkornet grus også
Botiaen var ikke spesielt stor, nei, gjetter på en 10-12 centimeter. Har du lyst til å se en stor botia så kan du kikke innom denne siden og hilse på Marge

Lerretsark fås kjøpt i butikker som selger hobby- og kunsttilbehør. Dette er egentlig ferdigpreparerte lerret (bomull- eller linstoff) som brukes til å male bilder på. De selges enten enkeltvis i store ark eller som mindre ark i blokk. Den er enkel å klippe så den kan tilpasses ganske lett. Finner du ikke slikt så kan du faktisk bruke vanlig papir som ikke er altfor stivt og tåler å bøyes på. Du må i såfall feste plast eller noe utenpå slik at det ikke kommer fukt til. Det var hovedgrunnen min for å velge lerretsart siden disse tåler vann.

Det heter riktignok "Akvariet" i Bergen, men det var en del av både paludarium og terrarium også

Her er noen skikkelige kjekkaser:

Øverst en varan. Denne var diger og bodde midlertidig i et altfor lite glassbur fram til det nye bostedet blir ferdigbygd. Her på bildet sover den og er riktig så søt.

I midten en øgle av ukjent art. Jeg lurer på om det er denne de kaller for Dodraugen fordi den dukket opp i klosettet til noen og deretter ble levert til akvariet. Ser ut som en vennlig type, men tror nok jeg ville fått en støkk likevel om den hadde dukket opp på badet.

Nederst en skjeggagam. Nydelig lite vesen denne her og satt i hånden hos dyrepasseren mens den ble matet. Fiiin!

Da skal jeg prøve meg litt med vanlig tøy. Det kan jo og gå. får vel ikke den samme effekten.

Men uff så søte skjeggaggamer er. Vis det blir lovlig med reptil vil jeg absolutt ha en slik. eller 2

Reptiler er absolutt ikke mine favoritter blant dyr, men disse var jo kjempesøte

Jeg har alltid likt alle slags amfibier og reptiler, men med unntak av et par av slangeartene så var det første gangen jeg fikk sett disse artene i levende live. Øgler er utrolig fascinerende dyr synes jeg.

Det spørs om de to nederste i dette innlegget regnes for mindre søte av de fleste. Jeg synes de er vakre og det er da ikke mulig å se på denne krokodillen og si at den er stygg heller

Skilpadde, ukjent art.
Kvelerslange, ukjent art.
Krokodille, ukjent art.

Tror det er den ene dvergkaimanen dem har. Husker ikke helt. Er lenge siden, hele 6 måneder siden jeg var der sist:p

Takk, Eivind! Det kan nok stemme. Den var ikke spesielt stor og jeg tror den var alene i buret. Utrolig skarpt og fint mønster på den, og så smilte den til kamera

skillpadden tror jeg er en av artene som faktisk spiser litt kjøtt

Har en liten anelse at slangen er en Tiger pyton.

Takk til begge to. Jeg var såpass sliten på slutten der at jeg ikke fikk med meg så mange navn.

Jeg hører også til blant de ukvinnelige som liker reptiler, så bildene scorer høyt hos meg. ;-D Øgler er også favorittene mine, men jeg liker også slanger - så lenge de holder seg unna bikkja mi. Jeg synes det er kult å gå meg på hoggorm i skogen, men ikke når jeg har ei ellevill altjagende bikkje med meg. Heldigvis har de holdt seg unna så lenge jeg har hatt Kaisa. Men vi møtte hoggorm diverse ganger da jeg hadde den forrige bikkja mi. Hun jagde dem heldigvis ikke, kanskje fordi hun aldri så dem. Jeg tror ikke hun skjønte at det var et annet dyr engang. Jeg vet i hvert fall om minst en gang hun tråkket midt i en hoggorm som lå og solte seg på stien. Merkelig nok ble hun aldri bitt. Jeg tror ormen ble så forbauset over å bli tråkket på, at den glemte å hugge, evt. for treg og dorsk av å ligge og sole seg.

Men tilbake til øglene. Vi har ikke mange av dem i Norge (jeg vet om kun 2), men jeg elsker de nydelige, små firfirslene. Bare så synd de er så sky her til lands. Det er ikke ofte man ser dem. I Italia, derimot, treffer man dem overalt. Mine to italienske venner synes jeg er rar som løper rundt og forsøker å ta bilde av dem hele tiden - firfirsler er jo så vanlige! Men jeg bare elsker dem! At jeg også løper rundt og tar bilder av eføy (som regnes som skikkelig ugress der) og titter rundt i trærne etter sovende flaggermus, hjelper vel neppe på inntrykket heller. ;-D

Sorry, jeg bare babler i vei. Det er bare så deilig å høre om en annen kvinne som liker reptiler!

Jeg er nok litt lik deg der, Inger Anne. Det var masse hoggorm der jeg vokste opp og de fascinerte meg veldig da jeg var liten. Hadde foreldrene mine visst at jeg drev å bar på dem hadde de nok fått helt noia. De hadde ikke så gode følelser for disse kan du si. Nå i ettertid så kan jeg bare prise meg lykkelig for at jeg ikke ble bitt noen gang. Det med at de ikke får bitt deg om de løftes etter halen er nemlig en sannhet med modifikasjoner. Tok opp et par ved å holde de rett bak nakken også etter å ha fått tak i de ved å holde en y-formet kjepp over samme sted.

Nå skal det sies til mitt eget forsvar at jeg ikke drev å løftet på de uten grunn. Familie og naboer hadde det med å ta livet av disse koslige slangene om de fant dem så jeg flyttet de altså ute av syne slik at de ikke ble drept. Jeg kunne ikke vært mer enn en 8-9 år den første gangen.

Har også vært så heldig og fått holde en firfisle. Den første katten min, Tinka, kom en dag hjem med en firfisle i munnen. Den hadde sluppet halen, men var ellers uskadd. Hun ble nok litt snurt over at jeg forsynte meg med byttet hennes, men den fikk ihvertfall tilbake friheten uten at hun oppdaget det

Kan forresten også skryte av å ha holdt flere av de nordiske flaggermusartene samt en australsk flygende hund. De første er kanskje ikke billedskjønne, men de er absolutt sjarmerende små vesen. Den siste syntes jeg veldig synd på. Den ble holdt ulovlig av foreldrene til en i klassen min. Jeg drømte om å kidnappe den og få den fraktet tilbake der den hørte hjemme, men jeg gikk jo bare i småskolen enda.

Nei, nå fikk du meg virkelig til å mimre, Inger Anne. Hadde nesten glemt dette her jeg. Begynner jo å bli noen år siden

Jeg har ikke løftet på hoggorm. Men jeg har ligget på kne like foran den, med kameraet i hånda, og med ei hysterisk venninne med slangeskrekk 20 meter lengre nedover stien. Men jeg har heller ikke vokst opp med hoggorm. Av en eller annen merkelig grunn finnes det ikke hoggorm mellom Nidelva og Stjørdalselva, så det var hoggormfritt område i Malvik kommune, der jeg vokste opp. Hoggormen møtte jeg første gang etter at jeg ble voksen, og flyttet til Nesodden. Her i Askim er det faktisk en del orm (ikke sånn som på vestlandet, da), selv om det er sjelden man ser dem. De foretrekker jo helst å holde seg unna oss mennesker.

Derimot har jeg løftet stålorm etter halen flere ganger. Den er jo strengt tatt ikke en slange, men en øgle uten bein, men den er jammen slangeaktig nok. Jeg synes stålormen er utrolig pen, og noen få ganger har jeg sett stålorm som har vært helt kobberfarget. Den ene av dem var den første jeg løftet etter halen. Den lå og solet seg på asfalten, og jeg var redd den skulle bli påkjørt. Jeg tok den i halen, og la den i veikanten. Men det var visst veldig deilig å ligge på asfalten, for den krøp tilbake igjen med en gang. Så jeg måtte ta den på nytt, og flytte den litt lengre unna. Stålormen kan også delvis løfte seg opp mot hånda, har jeg funnet ut, men jeg har ikke blitt bitt ennå.

Kan trøste deg med at stålormen faktisk ikke har tenner, men mer slik munn som frosk og padder har. Har nemlig akkurat kjøpt meg de tre første Indiana Jones dvd-ene og i ekstramaterialet der så ble det snakket litt om de ormene som ble brukt i noen av scenene. I mange av dem ble det brukt europeisk stålorm. Det ble da sagt at du kunne putte fingrene inn i munnen på de uten noen fare for at det gjorde vondt

Har fått et raskt glimt av en stålorm en gang da jeg var på ferie på østlandet. Buormen har jeg bare sett på bilder.

Her kommer de siste bildene fra Bergens-turen.

Dette er paret med silkeaper som bor der. Det første bildet viser fru silkeape som var høygravid da vi var innom. Faktisk så sent i svangerskapet at hun fikk hun to små dagen etter. Det andre bildet viser den stolte pappan.

Det var noen som holdt til ute også.

To av selene.

En av pingvinene med to unger, noe som visst var litt av en sjeldenhet siden de vanligvis bare fikk en til å overleve.

Det siste bildet fra Bergen viser en ekte Bergensby-due

Det var masse flere innbyggere der, men jeg rakk ikke å ta bilder av riktig alt. I tillegg så var heller ikke alle bildene av bra nok kvalitet til å postes. Håper dere likevel har fått et inntrykk av akvariet. Anbefaler absolutt en tur innom der selv om det var enkelte ting jeg reagerte negativt på. Dette gjaldt for eksempel den skarpe, grove grusen som corydorasene gikk på og det at folk kunne trykke på en knapp for å sende strøm inn i karet med elefantfisk. Ganske usmakelig det siste her syns jeg. Jeg burde kanskje ha klaget, men formen var ikke på topp så jeg får ta det opp om jeg skal innom en annen gang. Ellers så så både dyr og fisk stort sett velholdte og friske ut.