Hehe, i helga måtte 150litern flyttes at og fram pga oppussing og jeg bestemte meg for å ta ut min 17cm lange pleco under flytting fordi det måtte være så lav vannstand for at fattern og en nabo kunne løfte det, men så var det fanging av stor pleco da, hadde ingen hov som var stor nok så det endte med at jeg var nedi med en bøtte for å fange den, men visste ikke at 10liters bøtta hadde så stort volum så vann rant over og så tok vi vekk masse vann og jeg prøvde igjen med bøtta: Vannstanden var sånn at viss plecoen tok opp ryggfinna ville den stikke opp over vannet. Tok bøtta nedi og jagde han til glasset og han ble nesten most før han sprellet litt og alt bare gikk på tverke, men fikk han faktisk oppi da. Han så veldig stakkarslig ut oppi den lille bøtta og når vi skulle fylle opp karret igjen helte jeg han bare nedi karret med alt vannet og sånn uten å bry seg om hva han kunne ha gjort med nitriten og sånn i det vannet. Må nok skaffe meg en felle eller en stoor håv til når han skal overflyttes til et større kar nå om et par uker

Fikk bodylotion med glitter til jul... Måtte jo prøve det litt... ;D
Smurte meg inn på armene... og litt andre steder :S

Noe seinere glemte jeg hele stasen, og skulle bare nedi karet for å plukke vekk noen snegler.... ooops! Glitter i karet!

Har ikke sett at fiskene har tatt skade ennå... Kanskje noen som glitrer ekstra? :S

MonaO: Jeg kommer til å være kvalm i evigheter etter å ha lest det første innlegget ditt...

Har selv sluppet unna nevneverdige brølere i min akvariekarriere. Så langt hvertfall.

Carrera

Har selv sluppet unna nevneverdige brølere i min akvariekarriere. Så langt hvertfall.

Er det virkelig mulig?

Selv har jeg i løpet av mine 13 akvarieår greid å gjøre stort sett alt som heter nybegynnertabber. Alt fra å kjøpe pleco til et 12 liters akvarium (jepp, det var første gang jeg kjøpte pleco!), til de nyere tids tabber ved vannskifte (kan leses om i tråden Inger Annes akvarieprosjekt). En av mange tabber, og blant de største var en av de gangene jeg flyttet (jeg begynner å få god trening i å flytte, kan dere skjønne. Ja, jeg flytta også i år). Dette var i 1997, og jeg flytta ut av Trøndelag for første gang i mitt liv. Turen gikk fra Namsos til Oslo, og selvfølgelig skulle det jo følge et akvarium med på lasset. Dette var hele 25 liter (etterfølgeren av 12-literen min, fortsatt med den samme plecoen). Å flytte akvarium fra Namsos til Oslo er ikke barebare. Turen skulle gå med bil til Værnes, og så med fly til Oslo. Møblene skulle følge etter i flyttebil ved et senere tidspunkt, men akvariet og fiskene måtte selvsagt bli med nå. Fiskene ble fanget inn og puttet i poser, og akvariet tømt. Men hva gjør man med et akvarium når man skal fly? Jeg er (eller ihvertfall var) en ganske så forsiktig person. Forsiktig i betydningen tør ikke gjøre noe galt som andre kan ta meg for. Dermed turde jeg ikke å ta med akvariet som håndbagasje. Dere kan vel tenke dere fortsettelsen...

Da bagasjen kom ut på rullebåndet på Fornebu, var det en liten vanndam på rullebåndet ved siden av en firkantet pakke... Auauau! Ikke nok med at jeg hadde vært så ekstremt dum til å sende akvariet som bagasje, men jeg lot til og med grusen forbli i akvariet under transporten.
Så der stod jeg i en by jeg ikke ønsket å flytte til, med 10 hjemløse fisk og 4,70 på kontoen min...

Husker gode gamle 80-tallet da jeg hade akvarium på skrivepultsreolen(kan jo max ha vært 20l..) Der svømte det mye forskjellig fisk... Kommer spesiellt ihåg scalarene etter jeg hadde vært på sommer ferie, de svømte på skrå for å få plass i vannet... Huff!! Det var jo ingen som fortalte hvordan det skulle være da, fantes ikke internett... Vaska pumpa og filter grundigt hver uke...

Min første akvarietabbe, var lenge før jeg fikk mitt første akvarium.
Jeg var vel ca 7 år, og skulle i bursdagen til bestekompisen min, som hadde et akvarium på ca 60 liter, tenker jeg. Fant ut at en FISK måtte jo være en fin bursdagsgave, så jeg dro med meg mamma i dyrebutikken like før bursdagen, og kjøpte den fisken jeg syns var finest.

Dette viste seg å være en scalare, som innen 6 mndr hadde vokst seg stor og feit etter å ha spist stort sett alle de andre fiskene min venn hadde...

Første og siste gang jeg skulle på date med noen jeg hadde truffet på nettet, så fant vi ut at vi skulle treffes på Akvariet i Bergen. På veg til bussen traff jeg på naboer, blandt annet en dame og hennes voksne sønn, som lurte på hvor jeg skulle. Jeg burde ha svart at jeg skulle på date, men siden det var litt pinlig, så svarte jeg heller at jeg skulle på Akvariet...
Samtalen var sånn i hui og hast, så jeg hørte ikke alt naboene sa til meg før jeg sa at jeg måtte løpe til bussen. Bussene går hvert kvarter, men jeg ville jo ikke gi noe dårlig inntrykk, så jeg måtte jo nå den rette bussen for å komme til daten i tide...

Jeg møtte fyren som avtalt, han virket grei nok, han, men det er jo ikke alltid lett å få samtalen til å flyte sånn helt i samme sekund som man møtes...

Nøyaktig ett kvarter etter at jeg hadde truffet fyren, så står naboene (damen og sønnen) rett foran meg og sier hei. Jeg ble fullstendig satt ut!...
-Men! Er dere her? Sa jeg. Helt paff... Jeg vet ikke om de hadde tenkt å overraske, eller hva, men hele daten gikk iallefall rett i dass.... Han jeg traff, trodde sikkert det var avtalt spill, og jeg var så paff at jeg knapt greide å føre en normal samtale...
Sønnen til nabodama forsvant visst med det samme, og hun selv satt like sjokkert og alene på en benk, mens jeg prøvde å nøste inn igjen denne daten...
Etter denne daten, var begge enige om at vi ikke var skapt for hverandre... hahaha...
Men lurer den dag i dag på hva i huleste som egentlig skjedde den dagen...

På Akvariet kan visstnok det meste skje... ;D

Malldrian

Jeg har gjort endel tabber i mitt liv, men i min akvaristiske karriere, gjorde jeg vel den verste her om dagen (les: kvelden). Jeg fant ut at ingen hadde byttet vann hos kampfiskene i løpet av dagen, og bestemte meg derfor for å skride til verket. Jeg byttet vann hos de fem første, og skulle til å stikke den elektriske pumpen oppi karet til vår største skjønnhet, avlshannen Elling. Jeg så da noe grums rett under skumredet hans, og stakk pumpen bortil - hvorpå Elling nok må ha følt at noe truet hans revir. Han kom som et skudd for å angripe pumpen! Jeg hørte lyden av noe som nærmest tettet innsuget på pumpen, og i et anfall av panikk, skrudde jeg av pumpen. Jeg kikket etter fisken i karet, men kunne ikke se den. Jeg så til min forskrekkelse at noe satt fast i innsuget på pumpen, og ble varm og kald og helt kvalm på en gang. Ved nærmere ettersyn, så jeg det kun dreide seg om en liten klump javamose og en liten bit mangroverot - men fisken var fortsatt ikke å se. Jeg kikket på alle deler av den gjennomsiktige slangen uten å se noe som helst. Med en puls på 250 og en samvittighet som den verste massemorder ble jeg stående stille et øyeblikk.... Da så jeg en forskremt liten fisk, omtrent helt uten halefinne, som kom svømmende frem fra under et blad. Jeg fikk skikkelig vondt av den stakkars lille fyren, og jeg sliter fortsatt med ekstremt dårlig samvittighet :-( Han blir iallefall stelt med etter beste evne - vannbytter 2 ganger daglig og god mat.. Heretter bruker jeg kun en liten slange når jeg bytter vann i karet hans ;-) Før/nå bilder er vedlagt. (Ja, det er faktisk samme fisken *rødme*)

Hadde faktisk en kampfisk som såg nesten så gale ut etter en tur i pumpen,men det hadde ikke jeg noe med å gjøre.
Så du har mitt fulle sympati

den første tabben jeg gjore var og kjøpe 2 kampfisker og jeg var jo dom nokk til og sette begge to sammen i et lite kar på 13liter:S

dagen etter var begge døde de hadde drept hværandre

men har gjort mye mer feil men det er sånt som skjer

Tanja

Hadde faktisk en kampfisk som såg nesten så gale ut etter en tur i pumpen,men det hadde ikke jeg noe med å gjøre. Så du har mitt fulle sympati

Tusen takk, Tanja
Føler vel egentlig at jeg ikke fortjener det, da jeg aldri i livet burde ha nærmet meg skumredet med pumpa, men man lærer tydeligvis så lenge man lever :-S

Vet ikke om det er den største tabben jeg har gjort, men den scorer høyt:

For nesten en uke siden så jeg at Boliviansk sommerfuglciklide-paret hadde lagt en bråte egg på ei skiferhelle.
Da fant jeg det best å tømme karet for andre beboere.

Jeg fanget først otocinclusene(telle 1, 2, 3, 4, ..)

Så tok jeg opp et softisskjell; har ikke peiling på navnet
Skylte det godt i karet for å få ut all sanda, tømte ut alt vannet og kikket godt inn for å se om det var noe som stod til liv der inne.
Bar det deretter ut på kjøkkenbenken.

Så fanget jeg resten, blant annet L144-hoa. Etter at røtter var tatt ut for å slamme godt når jeg først holdt på, løftet jeg mallehula med L144-hannen opp i en bøtte med akvarievann. Denne satte jeg oppå et annet kar for å holde vanntemperaturen bedre.

3 timer etterpå(stresset ikke akkurat) skulle jeg ut på kjøkkenet for å hente skjellet. Det første jeg ser er noe gult inni skjellet. Og det bevegde seg. L144 -hannen som jeg antok var i mallehula(hvor skulle den ellers være?) var ikke det, nei

Hev skjellet med fisken rett opp i et annet kar; ingen tilvenning nå.
Etter en liten stund kom den ut av skjellet og begynte å svømme rolig rundt; bort på en liten stein, videre til en liten rot, så litt beiting på et planteblad. Den lever i beste velgående ennå.

At en Ancistrus kunne klare seg i ganske nøyaktig tre timer uten vann, var mer enn jeg visste. Skjellet tømte jeg veldig godt for vann; vendte det i alle retninger. Men selvfølgelig kan det jo ha vært en dråpe eller to igjen der. Men likevel...

Neste gang skal jeg ihvertfall ikke anta

Utrolig! Men de er jo tarmpustere... Kanskje det forklarer saken? De er vel kanskje designet for å bo steder der vannstanden endrer seg? Skulle likt å visst hvordan naturlig biotop ser ut...

Aggi

Utrolig! Men de er jo tarmpustere... Kanskje det forklarer saken? De er vel kanskje designet for å bo steder der vannstanden endrer seg? Skulle likt å visst hvordan naturlig biotop ser ut...

Ellers er det faktisk ikke manglende evne til å puste i luft som kveler fisk på land. De dør av at gjellene tørker inn. Når gjellene er tørre, kan de ikke ta opp oksygen mer. Så det har kanskje vært noe fuktighet som har holdt gjellene våte nok. Det er forresten utrolig hva enkelte fiskearter greier å overleve. Flyndrer f.eks. har en tendens til å være harde å gjøre kål på. Ål er enda verre. Søskenbarnet mitt er livredd ål, så da han fikk ei på lina, stappa han den i en pose og kutta snøret. Dagen etter var den fortsatt fullstendig i live. Det ble min brors oppgave å løse det problemet Ål kan også forflytte seg over land. Hvorfor de enkelte arter tåler mer sånt enn andre, aner ikke. Det er mulig det har å gjøre med at de har en evne til å holde gjellene fuktige lengre.

Jeg kan for øvrig spe på med tabben jeg gjorde i går. Den som trodde jeg hadde sølt ferdig før påske, må tro om igjen. Nok en har jeg greid å oversvømme deler av gulvet (begynner å få god trening i nettopp det nå). Jeg har en sånn In-Out-greie, og det var vel egentlig en ulykke som bare måtte skje før eller senere: Når jeg skal tappe vannet inn i akvariet, setter jeg på vannet, og går så og gjør noe annet mens vannet fylles i. I går var jeg så superdum at jeg satte meg ned foran pc-en, og glemte selvsagt hele greia. Makan til idiot skal man lete lenge etter! *dunk, dunk, dunk! Dæljer hodet i veggen* Nok en gang måtte jeg bruke hele håndklebeholdningen for å tørke opp etter idiotien.

Vel, noen tabber har jeg da gjort. Vet ikke helt om de kan kalles tabber, eller om det er ren dyreplageri, men jeg drister meg til å fortelle likevel.

1. Skulle hente en flaske rødvin ned fra vinshyllen (innbygd i topphyllen på kjøkkenet). Ups... der falt den, knuste på kanten av gullfiskbollen, og de ble fort veldig slappe, før de døde. (de så glade ut da)

2. Kjøpte ny pumpe/powerhead. Tenkte at innsuget kunne være litt skummelt, så jeg trakk over en strømpebukse. Dagen etter var pumpen tett, og jeg tenkte å ringe leverandør for å klage. Ups.... 30 døde Quintana Atrizona i pumpeinnsuget, litt for kraftig for dem kanskje. (husk dette er ikke moro i det hele tatt, ettersom dette er min absolutte mest elskede fisk.) Har satt på et godt stykke blåsvamp nå, og pumpen fungerer perfekt.

3. IKKE LES DETTE OM DU ER SENSITIV!! Kjøpte to store pakistanbotia. Begge ble puttet i samme pose, og det var kanskje ikke så lurt. De ble sluppet ut i karet, men jeg la merke til at den ene så rar ut i posen. Den hadde munne vidåpen, og det så ut som den blødde i munnen. Det så også ut som at kjeven hadde gått i lås, men fersk som jeg var, tenkte jeg ikke mer over det. Fulgte jo med på fisken (hadde kun et kar på den tiden), og så at munnen fortsatt var vidåpen når den svømte. Tror faktisk kjeven hadde låst seg i åpen stilling. Hadde tatt livet av noen guppy før, og tenkte at dette ikke ble stort vanskeligere. Så jo at fisken ble bare tynnere og tynnere, så noe måtte gjøres.

Jeg står klar med pose med vann, samboeren fanger fisken, slipper den litt over posen, den faller i hånden min, det stikker som bare det, jeg trekker hånden unna og ser jeg blør, fisken på gulvet. Ups... så har visst disse fiskene en form for pigger da.

Tar tak i halefinnen, får fisken i posen, ser at posen kan bli for liten. Tør jo ikke knekke nakken på denne med tommelen, slik jeg har gjort før. Denne stikker meg jo til blods.

Finner en bøtte, fyller med litt vann. Tanken er om nakken knekker, er fisken død på en human måte. Finner slamsugeren, trer denne over nakken til fisken, og trykker det hardeste jeg klarer (og jeg er ingen pingle). Ingenting skjer, fisken hopper og spretter. Får fullstendig panikk, trykker til med slamsugeren så slimet spruter (faktisk gjorde det akkurat det). Hodet til fisken, separers fra resten av kroppen. Og hva tror dere den gjør....?? Jo da, fiskehodet svømmer rundt i bøtta, mens kroppen smømmer bakover. Det er faktisk helt sant, men hodet bet seg fast i halefinnen. Jeg løftet opp kroppen (uten hodet) og hodet hang fast i halefinnen.

Ups... neste trekk.... skrike hysterisk til samboer.... finn avis, finn pose, finn hammer.....

Fisk i avis, så inn i pose, så hammer. Tror jeg svettet minst 10 liter den kvelden. Slo og slo på posen, så naboen kom opp og klagde, men når de så mitt desperate uttrykk, sa de ikke mer.

Filosofi.... Tro ikke det er lett å ta livet av en botia, uansett om det er det beste for den.

Det at den svømte etter at du separerte hodet fra kroppen var nok krampe.
Sett høner/dyr bli slakta? da ser du at det er kramper, så den led nok ikke da hodet var separert...

Tror du kanskje ja. Den hadde ikke kramper den svømte i to retninger. Hode i ene retningen og kroppen i andre. Og den puste og peste som en helt. Lungene klapset hele tiden, sikkert ikke etter at jeg hadde lagt fiskesuppe av den med hammeren da, men det er ganske umulig å få den til å dø.

Jeg solgte alle L-mallene mine på sensommeren i fjor, som en forberedelse til flytting på høsten. En hyggelig fyr som bor i en nabokommune, 10 minutter med bil unna, meldte sin interesse.

Dagen før han kom, fyllte jeg 15 cm vann i et tomt helglasskar, en 120 liter, som jeg satte på kjøkkenbordet. Oppi dette samlet jeg alle L-mallene som skulle selges, fem av hver art; L-270 og L-134.
En diger rot med en klase javamose ble dratt opp fra 160 literen, og plassert i det nakne karet. Alle mallene samlet seg under denne. "Der har de noe å gjemme seg i til i morgen, nå er de lette å håve opp når kjøperen kommer", tenkte jeg.

Han kom, og vi begynte å fange inn mallene. Blant annet forstod jeg plutselig hvorfor L-134 har fått det engelske navnet sitt "Leopard Frog Pleco". Frog= frosk skjønte jeg ikke før da. Men når vi håvet opp en av dem, satt den litt fast i håven så jeg måtte ta den ut med fingrene. Mens jeg holdt den der, satte den i å kvekke. "*roark* roark* sa den. Nesten så jeg glapp den...

Etterhvert begynte det å bli tomt i karet og L-mallene som var igjen bare gjemte seg under trerota, så for å få fatt i de siste, løftet jeg ut trerota. Den ble gransket nøye og ristet på over karet. Plopp! Ut datt en L-270. Sånn! Da var det gjort. Det dryppet vann av rota, så jeg satte den i en tom bøtte på gulvet.

Fyren betalte for fiskene og dro hjem med dem.

Jeg satte meg ned og så på tv, og slappet av litt før jeg skulle ta fatt på ryddejobben. Tømme akvariet, rydde vekk håver og bøtta med trerota osv. Aner ikke hvor lang tid det tok fra jeg og kjøperen stod og fisket ut mallene, til jeg gikk for å rydde opp.

Jeg gikk ut på kjøkkenet og bøyde meg ned og tok opp trerota for å studere den. Hadde løftet den opp i brysthøyde for å se på mosen, om den kunne brukes eller skulle kastes. Og da jeg står der og glor på mosen, så hopper det ut et svart troll !!!

Mitt skingrende hyl kan vel ikke beskrives....! Fyttekatta som jeg skvatt! Jeg slengte fra meg trerota og løp ut av kjøkkenet, før jeg summet meg litt sekunder senere og gikk tilbake.
Trollet som hoppet ut av mosen på trerota og klasket rett ned i bøtta under var en L-270 malle...

Jeg hev mallen opp i akvariet jeg ikke hadde tømt enda, og kastet meg på telefon til kjøper. Med en stemme i fistel bablet jeg som en sinnsyk om troll som spratt ut av trerota og greier. Han må ha trodd jeg var spik spenna gæern.... Og joda, han hadde merket at det var 9, og ikke 10 maller som avtalt da han kom hjem. Vi glemte jo å telle underveis, vi bare tok alle vi så...

Han kom tilbake på 10 minutter og hentet sistemann.

En tabbe mange gjør tror jeg, og nok et eksempel på hvor godt L-maller kan greie å gjemme seg, og deres evne til å overleve i fuktige omgivelser på land. Denne mallen lå pakket inn i en haug fuktig eller klissvåt javamose, så den greide seg heldigvis.


Bildet viser faktisk "trollet" som hoppet ut av mosen, rett etter at jeg hadde kastet den tilbake i akvariet.

Det var jo et kjempesøtt troll, Mona!

...Følte denne historien var som skapt for denne tråden:

Jeg er ikke så glad i å legge meg, og finner gjerne på små unskyldninger for meg selv for gjøre dagen bare LITT lenger... Denne skulle jeg kanskje ha spart meg!?!

Sist fredag da klokken nærmet seg midnatt og jeg egentlig visste at det var på tide å komme seg i seng, siden jeg tross alt skulle opp 05.45 (iiik), fant jeg ut at jeg BARE skulle skifte ut noen liter vann i 220-literen min. Den står rett ved et vindu, og via en slange renner vannet da ut vinduet og ned i et blomsterbed.

Jeg pleier å være flink til å passe på at ingen av fiskene nærmer seg slangen, men akkurat denne kvelden var jeg litt slapp på vaktholdet et sekund eller to, og selvfølgelig fant min lille flotte ticohann på ca 2 cm at denne underlige nye tingesten i akvariet skulle sjekkes ut. I øyekroken så jeg ticoen svømme mot slangen og før jeg fikk kastet meg over den så SVUPP -var han sugd inn slangen og borte i natten!

Jeg løp ut, rundt huset, og forsto med en gang at det ikke er mulig å finne 2 cm fisk i stummende mørke i et blomsterbed som ble gravd opp samme dag og derfor er kun brun,løs jord...

Inn igjen, med puls på 200, fant ingen lommelykt, hentet derfor en stor stålampe og festet den i vinduskarmen så enden med lys kom nærmest mulig bedet 3 meter lenger nede...

Ut igjen, rundt huset, ned på alle fire, kikke -kikke-kikke, alt jeg ser er jord og stein... Hvor lenge kan en fisk overleve over vann mon tro?

Så smeller det: et kraftig smell i bakhodet mitt så jeg blir slengt forover der jeg sitter på kne, og sekunder senere et like kraftig smell i pannen. Jeg kommer til meg selv sittende på alle fire med en bekymret samboer over meg som lurer på hva i allverden som foregår? Han har vært på do under hele seansen, og kom løpende da han hørte meg hyle.

Jeg er omtåket og skjønner ingenting før jeg ser stålampen med den TUNGE, TUNGE foten på bakken ved siden av meg, og synderen Viktor, vår altfor nysgjerrige hund i vinduskarmen!

Viktor ville nok ha med seg dramaet i blomsterbedet, og i farten klarte han å velte hele lampen ned i hodet mitt. Den hang først etter ledningen som er festet mitt på "stangen"så da den hadde smelt til meg en gang og ledningen strammet, må tyngdekraften ha ha slengt foten rundt 180 grader så den smalt til meg igjen!

Jeg hadde imidlertid fortsatt fullt fokus på fisken (viktig å ha prioriteringene i orden!), og samboeren forsto nok enda ikke helt hva som hadde skjedd... Jeg kommanderte ham inn før å slenge en skøteledning ut viduet, og vips var det lys igjen! Jeg, svimmel og ør, ned på alle 4, og jammen fant jeg fisken! En liten klump med fisk og jord, jeg sjanglet meg inn og kastet håndfullen oppi akvariet.

Fisken sank til bunnen, men jammen beveget gjellene seg! Etter å ha summet meg litt flyttet jeg den over i en fødekasse så den skulle få ro.

Dermed sank endelig pulsen min litt, og jeg la merke til at jeg var svimmel og kvalm. Så meg i speilet, fant en gigakul i pannen, og en tilsvarende i bakhodet. Samboeren tok en tur ut og løftet på lampen ,og fant ut at den lampefoten var TUNG! Jeg slang meg ned på sofaen, klarte ikke se på TV, alle tegnene på hjernerystelse var der...

Endte opp med å holde meg våken hele natten, og måtte droppe jobben dagen etter.

Men: den lille ticohannen ristet etterhvert av seg jorden den var dekket med, og kviknet raskt til. For sikkerhets skyld overnattet han i fødekassen, men dagen etter ble han sluppet ut, og flørtet og spiste som vanlig. Aner ikke vhor lenge han var over vann, for ikke å snakke om turen gjennom slangen og ned i blomsterbedet, men ingen synlige men på ham! ...Meg er det værre med...

Tico skulle vel ikke tilfeldigvis være en torvklekkende killi-art, vel ;P
Men huffameg du kan jammen meg si at du har risikert livet for en liten fisk... :O