Benedicte Virtuoso

Nei, ikke fordi hun ønsket en t-skjorte i den størrelsen, men fordi hun beskyldte de folka som hadde laget nettbutikken for diskriminering!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! har dere ennå ikke skjønt det ennå?????????????

Jeg tror du overtolker innlegget hennes. Kraftig. Uansett var det første innlegget ditt særdeles ufint, jeg synes en unnskyldning er på sin plass - det ville sette deg i et mye bedre lys enn alle forsøkene på å ro deg bort i etterkant.


Jeg tror forøvrig jeg må bytte til min gamle signatur. *fikser*

hehehhehehehehehe. Jeg vet det høres slemt ut å si feil, men ja, folk som blir født til å ha fedme, har en type hormon/gen-feil

Årsakene til overvekt/ fedme er sammensatte. Den viktigste årsaken er at vi er for mye i ro, særlig når vi er på arbeid og når vi er hjemme. Vi bruker for mye tid foran datamaskinen og TV'en. Det er sjeldnere at hovedårsaken er at vi spiser for mye. Både arv, stoffskifte, hormoner, psykologi, miljø og sosialøkonomi spiller dessuten inn.

Uansett er overvekt/ fedme en konsekvens av et misforhold mellom inntak og forbruk av energi. (Utsnitt fra pasienthåndboka)

Benedicte Virtuoso

[QUOTE=mona o]Alt det vissvasset bare fordi noen ønsket seg en t-skjorte i egnet størrelse??? Jeezzzz.........

Nei, ikke fordi hun ønsket en t-skjorte i den størrelsen, men fordi hun beskyldte de folka som hadde laget nettbutikken for diskriminering!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! har dere ennå ikke skjønt det ennå?????????????



Jeg tror også at Aggi mente det som en spøk, det med diskriminering, og at hun rett og slett ønsket seg t-skjorten, og tulla litt i innlegget. Virket IKKE på meg som om hun mente alvorlig at det var noe diskriminering på gang.

Jeg for min del håper ikke Aggi sitter og er trist nå. Stor klem sendes til deg, aggi dersom den trengs.

Jeg må flire litt av alt dette oppstusset, siden jeg startet tråden i et humoristisk og litt fandeninvolsk humør.

Men det ligger nok litt alvor og lurer bak, også.
Jeg var litt lei av å få i fleisen at det er helt ok å være liten og våt (selv om denne toppen kunne passet en tiåring), mens man i stor størrelser slett ikke har annen valgmulighet enn en universal-T-skjorte med standardtrykk...

Selv im jeg mente det humoristisk, eller rettere sagt veldig selvironisk, så betyr ikke dette at jeg mangler klær selv om jeg er feit. Hvis noen ser meg naken, så betyr det som oftest at jeg har valgt å være det ;->

Om jeg har valgt å være feit, så ligger vel det heller svært dypt i underbevisstheten... Tror neppe noen velger noe sånt.
Men jeg kan velge å sulte meg, det er klart. Jeg velger dermed også å bli en ganske sur heks, for humøret faller med kaloriinntaket.

Det er mange som synes jeg burde slutte å forsyne meg av livets gleder (både på den ene og den andre måten). Og hvorfor skulle jeg nekte meg alt jeg har lyst på, bare fordi noen synes jeg er for feit? Jeg har opplevd at det å bare være tilstede har provosert frem ukvemsord hos folk. Hvem har sagt at disse søte, sjarmerende skallene (som forøvrig må være totalt tomme, eller blokkert på innsiden) har større rett til frihet enn oss andre? For frihet, det er jo å kunne gjøre det de fleste andre har rett til å gjøre, er det ikke? Å sitte halvnaken i sola og spise is, eller pølse... Oi, oi, oi... Det er rett og slett slemt mot enkelte hvis jeg gjør det. Hvorfor det? Spør ikke meg... Som et lite "F*** you" til resten av verden, så kan jeg nettopp finne på å gjøre noe sånt! Det er jo latterlig at noen skulle bli provosert av det... Men slik er det likevel...

Nå høres det kanskje ut som jeg bare driver og gasser meg med godsaker og har meg med både den ene og den andre, men det er ikke slik. Langt ifra!Det er mange grunner til at jeg har lett for å legge på meg, men føler ikke noe behov for legge ut diagnoser på nettet. Det hadde vært mye kulere å si at jeg er feit fordi jeg har valgt å være det ;P

Jeg har ikke alltid vært sånn at jeg klarte å drite i hva andre synes om mitt utseende. Får man mange nok kommentarer fra dumme/uvitende mennesker, så kan det ta noen år før selvaksept og selvironi setter inn.
Da jeg var 18, så styrtet jeg min egen karriere bare fordi jeg ikke orket å møte i gymtimene. Hvorfor orket jeg ikke det? Fordi gutta fikk lov å gjøre narr av og le av meg i gymtimene. Det var så gøy å se på når jeg løp. Jeg var ikke feit en gang på den tiden, bare litt rund med store pupper. :S
Jeg hadde gode karakterer i de andre fagene, faktisk over snittet, men så lenge man stryker i ett fag, så er løpet kjørt.

Applaus!! Flott, ærlig og modent innlegg.

Samfunnet er slik at det nå er "lov" å mobbe overvektige. Det gikk jo en stund før det var "lov" å mobbe røykere også. Men nå er det så mye fokus på det, at da blir det automatisk en annerledes terskel. I barndommen så var det ikke for meg på mine skoler noe automatikk i at en som var tjukk ble mobba eller gjort narr av. Det har mer med hvordan man reagerer, og går utover de som reagerer på en måte som ikke gagner dem selv, dessverre.

Er selv ikke overvektig, om man måler etter BMI osv. Men var en tynn liten sprett når jeg var yngre, og det savner man jo etter man har smakt en del god øl og mat :P

Man kan bli så sinna! At en god del folk ikke eier normal folkeskikk og holder kjeft om andres kroppsvekt er faktisk ganske utrolig.

Jeg har skjønt at en del mennesker ikke mener man har rett til å føle seg såret over vekt-bemerkninger...hvis vektproblemet er motsatt av Aggis.
Som om frekkhet og uhøflighet ikke skulle såre da?? Blir man immun av noen grunn? Nei!

Det er noe jeg kjenner til så alt for godt...jeg blir irritert bare av å tenke på det. Jeg er sterkt undervektig, har alltid vært det, og har ALLTID fått kastet så mye idiotiske og frekke kommentarer etter meg at det er nesten ufattelig.

Det første minnet jeg har om dette, var da jeg var 7 år. Nabogubben (ja, en voksen mann) hadde det morsomt på min bekostning, stod og "hengte meg ut" så alle hørte det. Han lo og sa
"Du kan ikke spise ertesuppe du Mona, for da ser du ut som et perlekjede etterpå!"
(he-he, sier sikkert mange nå, men for en 7-åring var det utrolig leit...)

Og i årene som har gått har jeg fått høre det ene etter det andre, stadig frekkere og mere ufint.
En gammal kjerring på jobben presterte å si: "Du er så mager du, Mona, at rompa di bare henger på en krok".

Andre kommentarer som er helt vanlig, sagt i fullt påhør av andre mennesker:
"Si meg, har du anoreksia eller?"
"Du burde legge på deg 10 kilo snart!"
"Hvor mye veier du?" (veldig vanlig spørsmål - som om det er normal høflighet at man går rundt og spør gud og hver mann om en privat ting som det!)
"Hvorfor er du så utrolig tynn?"
"Du er skikkelig mager, du"
"Hvordan går det an å bli så tynn som du egentlig?"
"Herregud, er du sjuk eller?"


Da jeg var på besøk på jobben for første gang etter fødselen av sønnen min (under mammapermisjonen) og hadde babyen min med meg, satt vi en hel gruppe med jenter og snakket sammen. Da kom en kjerring i femti-årene bort for å se på babyen, og plutselig sa hun:
"Du kan vel ikke amme du som er så tynn, for du har jo ikke pupper nok!"
(jeg ammet til babyen var 11 mnd...)

Fy flate så frekt!!! Folk har ikke normal høflighet i det hele tatt når det kommer til vektspørsmål enten det går den ene eller andre veien, tydeligvis.
Nei, nå hisser jeg meg opp igjen. Jeg har bare fått sååååå nok av alle frekke kommentarer, hver eneste uke er det noen som sier noe om vekta mi... argh!
Og det verste av alt... de tror alle sammen at de er de første som noen gang påpeker at jeg veier for lite, så de er jo bare heeeelt nødt til å si det, i tilfelle jeg liksom ikke skulle være klar over det....

*dunker hodet i veggen*

Nei, nå gir jeg meg. Kjenner jeg begynner å bli varm i trøya!

mona, må bare si meg enig i innlegget ditt. Man blir like fort såret uansett vekt....

Vipsen

[QUOTE=Benedicte Virtuoso]Vet ikke hva jeg skal si til dette jeg. Ikke for å være frekk, men er du XXXL strørrelse, [B]er nok dette en skade du har påført deg selv[/B] , i mosetning til folk som er født uten armer for eksempel, eller er født med det problemet at de aldri slutter å vokse, og derfor må dra til røntgen for hester, og kjøpe spesialsydde klær. skal de gå og klage dersom de ikke finner alt de trenger? Det er bare sånn det er, alle er ikke like, noen ER FØDT med stoore handicap, uten noen gang å ha gjort noe for å ende opp sånn, mange som opplever større problemer enn deg kan jeg tenke meg....

OK - jeg har gått meg en tur, jeg pleier ikke en gang åpne kjeften her inne, men de kommentarene dine i de siste innleggene er bare helt vanvittige og vitner om lite kunnskap, både om overvekt, sykdom, psykdom, skolevesen, helsevesen osv. Det finnes utallige årsaker til overvekt annet enn at man liker seg best foran tv'n med øl og pizza. Gry har nevnt noen, dette er muligens å kaste perler for svin, men kan nevne sykdom, psykisk sykdom, bivirkninger av livsviktige medikamenter osv osv.

jeg bare SIGNERER PÅ DENNE JEG....... BRA SKREVET !!!

Aggi

Jeg må flire litt av alt dette oppstusset, siden jeg startet tråden i et humoristisk og litt fandeninvolsk humør. Men det ligger nok litt alvor og lurer bak, også. Jeg var litt lei av å få i fleisen at det er helt ok å være liten og våt (selv om denne toppen kunne passet en tiåring), mens man i stor størrelser slett ikke har annen valgmulighet enn en universal-T-skjorte med standardtrykk... Selv im jeg mente det humoristisk, eller rettere sagt veldig selvironisk, så betyr ikke dette at jeg mangler klær selv om jeg er feit. Hvis noen ser meg naken, så betyr det som oftest at jeg har valgt å være det ;-> Om jeg har valgt å være feit, så ligger vel det heller svært dypt i underbevisstheten... Tror neppe noen velger noe sånt. Men jeg kan velge å sulte meg, det er klart. Jeg velger dermed også å bli en ganske sur heks, for humøret faller med kaloriinntaket. Det er mange som synes jeg burde slutte å forsyne meg av livets gleder (både på den ene og den andre måten). Og hvorfor skulle jeg nekte meg alt jeg har lyst på, bare fordi noen synes jeg er for feit? Jeg har opplevd at det å bare være tilstede har provosert frem ukvemsord hos folk. Hvem har sagt at disse søte, sjarmerende skallene (som forøvrig må være totalt tomme, eller blokkert på innsiden) har større rett til frihet enn oss andre? For frihet, det er jo å kunne gjøre det de fleste andre har rett til å gjøre, er det ikke? Å sitte halvnaken i sola og spise is, eller pølse... Oi, oi, oi... Det er rett og slett slemt mot enkelte hvis jeg gjør det. Hvorfor det? Spør ikke meg... Som et lite "F*** you" til resten av verden, så kan jeg nettopp finne på å gjøre noe sånt! Det er jo latterlig at noen skulle bli provosert av det... Men slik er det likevel... Nå høres det kanskje ut som jeg bare driver og gasser meg med godsaker og har meg med både den ene og den andre, men det er ikke slik. Langt ifra!Det er mange grunner til at jeg har lett for å legge på meg, men føler ikke noe behov for legge ut diagnoser på nettet. Det hadde vært mye kulere å si at jeg er feit fordi jeg har valgt å være det ;P Jeg har ikke alltid vært sånn at jeg klarte å drite i hva andre synes om mitt utseende. Får man mange nok kommentarer fra dumme/uvitende mennesker, så kan det ta noen år før selvaksept og selvironi setter inn. Da jeg var 18, så styrtet jeg min egen karriere bare fordi jeg ikke orket å møte i gymtimene. Hvorfor orket jeg ikke det? Fordi gutta fikk lov å gjøre narr av og le av meg i gymtimene. Det var så gøy å se på når jeg løp. Jeg var ikke feit en gang på den tiden, bare litt rund med store pupper. :S Jeg hadde gode karakterer i de andre fagene, faktisk over snittet, men så lenge man stryker i ett fag, så er løpet kjørt.

dette var ett ekte og ærlig innlegg

Jeg er så enig i det du skriver her...

Har selv hatt\har vekt problemer, veide 165kg i 2004, jeg gjorde noe med det fordi jg måtte, og i dag veier jeg 83-85kg, men jeg får fortsatt høre att jeg ikke er tynn nok, eller smal nok...

Men hvorfor skal vi dømme folk etter hvilken kles str de harm, det er da det innenfor som teller.....

jaja vi lever i er urettferdig verden, med folk som ikke vet når og hvor de burde holde kjeft rett og slett...

Men jeg sier bare lev livet,du får det IKKE i reprise
om det da er å vei 50kg livet igjennom eller 150kg så let it da vel

Benedicte Virtuoso

har dere ennå ikke skjønt det ennå?????????????

Nei, kan du ta det en gang til?

Stupidity har jo faktisk en fantastisk underholdningsfaktor, om ikke annet.

mona o

Folk har ikke normal høflighet i det hele tatt når det kommer til vektspørsmål enten det går den ene eller andre veien, tydeligvis.

Helt enig. Og hvorfor er det mer akseptabelt å fortelle folk hvor tynne de er, enn å si til noen hvor tjukke de er?

Og hvor er t-skjortene i str. XS?! Det vil jeg ha!
Kan det være diskriminering? *rope og skrike* :p

biXen

Samfunnet er slik at det nå er "lov" å mobbe overvektige.

Det har nok vært "lov" å mobbe overvektige siden bikinien kom på markedet ;P

biXen

Det har mer med hvordan man reagerer, og går utover de som reagerer på en måte som ikke gagner dem selv, dessverre.

Jeg må nok spørre hva du egentlig mener med dette?
Dette er jo total ansvarsforskyvning, og er en misforståelse som er med på å underbygge mobbing. Tenker spesielt på mobbing der barn og unge er involvert.

Jeg lurte på det samme som du siterte fra "Bixen", Aggi
For jeg har i mange, mange år ikke reagert i det hele tatt når folk har kommentert vekten min og hvordan jeg ser ut. Det er faktisk ikke mer enn ca tre år siden jeg for første gang sa i fra, og da sa jeg i fra til en person som hadde vært frekk i årevis (ukentlige kommentarer omtrent). Jeg sa rett ut at jeg var drittlei av å høre det, og spurte henne om hun ville likt at jeg kommenterte hennes utseende til stadighet... Hun ble helt stum først, det hadde ikke falt henne inn engang at det var ufint å kommentere vekta til folk. Hun holdt faktisk opp! Jeg tror ikke folk skjønte hvor sårende kommentarene deres kunne være, fordi jeg aldri sa noe tilbake eller sa i fra.

Så i mitt tilfelle kan ikke folks årelange kommentarer ha noe med "reaksjon" fra meg å gjøre. Jeg har nemlig ikke reagert (utad).

Ja, du er inne på noe, Mona. Det var mye det samme med meg, for jeg unngikk alle situasjoner som jeg lærte kunne føre til mobbing. Jeg måtte dermed unngå alle guttene i klassen. Rett og slett fryse dem ut.
Men resultatet ble jo at det aldri ble oppdaget, også fordi det var svært lite fysisk mobbing. Da ble det heller aldri gjort noe med, noe som sikkert har skadet mer, enn om det hadde vært heftig mobbing i en kort periode...

Jeg ble nærmest sjokkert da jeg som voksen oppdaget at det fantes greie gutter og menn også...

Ok, for siste gang, jeg har ikke ment å være frekk, som sagt har jeg selv hatt vektproblemer, følt meg overvektig siden barneskolen, og slet med anoreksi i nesten 2 år, så jeg har stor medfølelse for mennesker med disse problemene.

MEN dessverre er verden slik at vet du at du er en del annerledes enn andre, og det trenger ikke være noe negativt! så kan man ikke regne med at alt er tilrettelagt for en... det er alt jeg mener, jeg har aldri ment å mobbe deg Aggi, og har stor respekt for din holdning til å kose seg og leve livet

Mimmi

Veide 165kg i 2004, jeg gjorde noe med det fordi jeg måtte, og i dag veier jeg 83-85kg.

Jeg er utrolig imponert!
Dette står det respekt av!

Livsstilen vår dreper oss.
Selv røyker jeg 20 Prince om dagen, og sannsynligheten for at jeg kommer til å dø av dette lenge før jeg burde dø, er veldig stor.
Men dette er kun til pass for meg.

Det samme tenker jeg om sterkt overvektige mennesker, vel og merke bare hvis det er direkte selvpåført.

Men både overvektige og jeg kan være veldig kjekke folk for det

P.S. Jeg burde nok tatt av noen få kilo jeg også, og for meg er kiloene kun et resultat av latskap.

Donald

[QUOTE=Mimmi]Veide 165kg i 2004, jeg gjorde noe med det fordi jeg måtte, og i dag veier jeg 83-85kg.

Jeg er utrolig imponert!
Dette står det respekt av!

Livsstilen vår dreper oss.
Selv røyker jeg 20 Prince om dagen, og sannsynligheten for at jeg kommer til å dø av dette lenge før jeg burde dø, er veldig stor.
Men dette er kun til pass for meg.

Det samme tenker jeg om sterkt overvektige mennesker, vel og merke bare hvis det er direkte selvpåført.

Men både overvektige og jeg kan være veldig kjekke folk for det



hehehehe, sant det, for min del kjenner jeg folk av mange kroppstyper og livsstilstyper, og personligheten viser ikke å ha noen sammenheng med utseendet eller helsa, og overraskende nok bruker de fleste like lang tid i prøverommene, uansett tykk eller tynn eller passe (avhengig av beinbygning), kan være vanskelig å finne noe som passer uansett :P

Og forresten, jeg beklager at jeg mistolket det første innlegget, eller overdrev min reaksjon, men var aldri meningen å være frekk, nesten tvert imot, i og med at jeg selv har opplevd å gå og være misfornøyd med meg selv og tenke dumme tanker om at folk så ned på meg osv.

"There are two kinds of people.
Those who eat chocolate. And the other bastards"

Dawn French