Jada, jeg vet at tråden er gammel.

biXen

Bare for å rette på typisk feilinfo fra folk som snakker om noe de ikke vet noe om. "Hvem som helst" kan ikke gjøre endringer i Wikipedia. Det finnes forskjellige nivå av moderering. Hvem som helst kan dog skrive om en sak som ikke har blitt skrevet om før.

Godt at det er noen som forsvarer Wikipedias integritet.

Hvis noen finner ord som er skrevet forskjellig på Wikipedia og hos Språkrådet, er det ikke nødvendigvis pga slurv i Wikipedia, det kan like godt være fordi Wikipedia-samfunnet i dét tilfellet fant ut at de skulle være så kritiske at de ikke engang godtok Språkrådets anbefalinger (ja, det hender, absurd som det enn kan virke).

Eller det kan være helt vanlig, god gammeldags slurv, selvfølgelig.

Slikt finner man fort ut av ved å klikke "Historikk" og "Diskusjon", og bruke noen minutter på å leke detektiv.

Stol forøvrig ikke blindt på Wikipedia. Den er langt fra ufeilbarlig, særlig på den norske Wikipediaen. Jeg har funnet mye der som ikke er riktig.

... og du rettet det, selvsagt?

Det vanligste problemet på Wikipedia er antagelig bidragsytere som skriver i
overkant av sitt kompetanseområde.

Den som skriver, skriver det han ser og vet. Han presenterer enkeltopplysninger som han kjenner, og forsøker å binde dem sammen til noe helhetlig ved å konstruere relasjoner mellom de enkeltopplysningene han har.

Det er lett å finne feil både i Wikipedia, i papirleksika, nettutgaven av f eks DNL og i større historieverk, hvis du selv har detaljkunnskaper innenfor et smalt felt. Det redigerte leksikonet har noen fortrinn framfor Wikipedia. Relevans og proporsjoner er to av dem.

Wikipedias artikler kan gi ulike typer innsikt: grundig innsikt, rask innsikt,
kort innsikt, skjev innsikt. Kunsten er å vite når man møter hva.

Wikipedias styrke er det menneskelige engasjementet. Wikipedias svakhet
er de menneskelige begrensningene: kunnskapshull og subjektive oppfatninger.

Gode poenger fra Nils.

Subjektive oppfatninger er forhåpentligvis et midlertidig problem, da Wikipedia har klare retningslinjer for objektivitet. Alt som skal til for å luke ut subjektivitet, er dermed (i teorien) diskusjon, tid og engasjement.

På begge de norske Wikipediaene er brukermassen dessverre så liten at engasjementet må få noen år på seg før det får noen merkbar effekt. På engelsk Wikipedia begynner det derimot å fungere bra, i hvert fall på emner som ikke er altfor perifere.

Men det er jo uansett veldig bra at Wikipedia lærer folket om kildekritikk.

Problemet med relevans og proporsjoner (systematisk bias) ser jeg dessverre ingen åpenbare løsninger på.

Personlig bruker jeg ikke norsk wikipedia. Sier seg selv at med 4-5 millioner folk kontra 1 milliard på engelsk så er det litt færre å ta av til å opprettholde kunnskapsnivået. Mye blåkopi av engelske artikler med dertilhørende rare oversettelser.

... og når norskspråklige wikipedianere attpåtil konkurrerer med hverandre i stedet for å samarbeide (nynorsk/høgmål kontra bokmål/riksmål), sier det seg selv at språket vårt er utdøende. Best å lære ungene skikkelig engelsk først som sist.

Men nå er vi laaaangt off topic.

Gode poenger, ja.
Du finner kilden her i denne artikkelen fra Morten Haugen:
Wikipedia i et kildekritisk perspektiv.