I Sandsletta går livet sin gang, og det er helt sjukt mange eplesnegler oppi der. Den store majoriteten er jo så små at en nesten ikke ser dem i sanda eller rundt om, men når en setter seg til å se nøyere etter, forstår en at å telle dem, nei det er ikke noe lurt prosjekt om en vil gjøre andre ting den dagen.

Men nå i pinsehelga med sommervær og fri har Ancistrus funnet seg en ny sport: eplesneglegolf. Han dro over hele frontglasset i jevn dur, ropte nok «fore» på ancistrisk, og slo vekk alle eplesneglekart med halen. Da han hadde kommet seg over til andre siden hang det en enslig eplesneglebeibi igjen, og det var nok bare en ren forglemmelse.

Jeg har byttet vann i Sandsletta i dag, og da tok jeg vekk nesten all sessifloraen der også. Det er fine planter, men de vokser som ugress, og særlig den som sto ved pumpa har nok samlet seg mye guffe i bladene. Etterpå plantet jeg om noen av sverdplantene også, sånn for å fylle «hullene» etter sessifloraen. Jeg skal se meg om etter en liknende plante som vokser saktere, for jeg synes som sagt den er fin. Jeg får vel ta et nytt helbilde av akvariet snart, men det får bli når det mørkner.

Ancistrus fortsetter de sportslige aktivitetene på frontglasset. Stakkars søte små eplesneglene.

Fordelen var jo at jeg fikk et nydelig bilde av gapet på mallefanten. (Synd fristen for fotokonkurransen denne måneden gikk ut i går.)

Men nå begynner jeg virkelig å lure på om det er en ancistrus. Makan har aldri jeg sett.

lignet på pavarotti

guttn

lignet på pavarotti:-D

Pavarotti? Ja, det er kanskje en viss likhet der. :o)

Litt mer på den alvorlige siden (litt), jeg lekte sportsfotograf og fikk knipset Ancistrus i gang med eplesneglegolfen. Ene bildet viser ham (nå ja, jeg tror det er ei ho, ancistrusenes svar på Suzann Pettersen) legge an på et slag. Siste bildet tok jeg da hun tydelig byttet sport og gikk over til algetabletthochey. (Pucken er nesten i mål, "Og hun SKÅÅÅrrrreeeRRR!")

De har det jammen gøy fiskene dine

Ja de har det gøy Galemor, derom hersker ingen tvil. Løstenner og sportslige utskeielser, sånn er det her i heimen. ;o)

Nå har også jeg latt fornuften seire/krøpet til korset/falt for fristelsen (stryk det som ikke passer) og bestilt en Eheim 2028 Pro II. Sandsletta har altfor mye «støv» i vannet etter min smak, og jeg opplever ikke at BlueWave-filteret som fulgte akvariet gjør jobben sin skikkelig. Nå får jeg vente på leveringen av det nye filteret og se om det ikke gjør tingenes tilstand noe bedre. La det være sagt, det er ikke for få vannbytter som gjør vannet «støvete» for jeg bytter 1/3 vann minst annenhver dag, som oftest daglig.

Nå har jeg «slamsuget» i selve filteret og vasket de to mekaniske svampene, for å se om det blir noen bedring. Det lå jo en god slump planterester etter sessifloraen i pumpa, så kanskje det er årsaken, tiltetting på grunn av planteavfall. Man kan jo håpe. Den foreløpige planen er å kjøre begge filterne i karet, så får jeg se etterhvert, om BlueWave-filteret blir pensjonert når eheimen er innkjørt.

Jeg har også bestilt to bøker, en om corydoras og et «fiskeatlas». De ble bestilt på amazon, og tar vel noen dager å skipe over dammen.

C. napoensisen stresser fælt om dagen, svømmer opp og ned mot speilbildet sitt i glasset. Derfor har jeg planer om å gjøre som jeg ble rådet til i en annen tråd og skaffe ham ei kone. «Kirsten Giftekniv, that's me.»

Cherrybarbene har jeg ikke skrevet så mye om, og det er fordi det ikke er så mye å fortelle om disse ti ungkarene. De er noen rimelig rolige og sindige krabater, et fint fargeinnslag i karet og helt uten tendenser til å plage andre enn sitt eget slag. De er morsomst når de går ned i sanda, tygger ivrig på et sandkorn, ser ut som de får det helt i vrangstrupen, hark-hark, og spytter det ut igjen.

Coryene i Grunna farter rundt og koser seg i sanda der. De er ikke mye sky av seg. Av og til får de det helt for seg og svømmer i gåsegang (jeg tror det er et klumsete forsøk på «stalking») etter den gule mollyen, som blir helt forvirret og småskeptisk til slik atferd.

De cherrybarbene er virkelig lekre. Er det noen grunn til at du bare har hanner??

Galemor

De cherrybarbene er virkelig lekre. Er det noen grunn til at du bare har hanner??

De hadde bare hanner i butikken da jeg kjøpte. Og siden det neppe blir noe babybarber, da de går i et selskapskar, så tenkte jeg "vannari", som på norsk utenfor dette distriktet betyr "pytt det samme".

Men ja, de er virkelig lekre, barbene.

--

Til tross for sitt noe frynsete rykte, har Webzoo - på tre virkedager - klart å levere meg ny pumpe, noe fiskefor, og medisiner (eSHa) til å ha i bakhånd.

En av forboksene jeg kjøpte er rekepellets, og det er med tanke på både eplesneglene og coryene. Det falt i alle fall i smak hos dem, mens perleguramiene nok ble noe skuffet over at det ikke var artemia eller fluelarver. Men de er nå litt i kresneste laget, disse guramidamene. Ja for det er to hunner jeg har av perleguramiene, og planen er å lure nevøen min til å bytte med meg, for han har visst en han. Han får få noen ung-molly på kjøpet, så blir han vel glad.

Så har jeg selvfølgelig balet i ettermiddag med å få montert den nye pumpa, og nå sviver den i Sandsletta, Eheimen. Det meste balet var å finne ut hvor i plastlokket på karet jeg kunne skjære hull, for da måtte jeg jo lete frem bruksanvisningen. Fordi jeg er et rotehue tok selvfølgelig det sin tid. Ellers gikk monteringen problemfritt, bortsett fra at jeg ikke forsto dette med den røde sikkerhetshendelen sånn helt først.

I hele morgen ettermiddag og kveld er planen å ligge i hardtrening for å få fiskene til å forstå konseptet 17.mai-tog. Hvem som skal spille kornett har vi ikke helt klart å bli enig om enda, men det er jo en dag igjen å fundere det ut på. En ting er i alle fall sikkert, Ancistrus skal være drillpike. Coryene sier at de har planer om å nøye seg med å blåse i bartene, men jeg kjøper inn noen bærter i tilfelle de ombestemmer seg.

En av de små coryene i Grunna fant jeg død i går kveld da jeg kom inn. Jeg har ikke sett noe på dem som tyder på sykdom, og jeg studerte fisken, som sikkert ikke hadde ligget lenge på bunnen, men kunne ikke se noen antydning til sykdomssymptomer. Nå er de jo ganske små disse C.paleatus-ene, så det kan jo være den tålte dårlig å komme i nytt kar og var svekket fra før, ikke vet jeg. Men jeg skal holde et ekstra øye med dem i helgen og se om jeg blir klok på om flere sliter med noe.

Nei, nå får jeg bytte litt vann histen og pisten. Legger ved bilder av drillpiken og av eplesneglene, som er i gang igjen. Eggklaser over alt, jeg sier ikke mer.

Ja det var jammen en vakker drillpike. Skal se de skjerper seg når toget begynner, synd man ikke får kjøpt 17 mai sanger på cd slik man får med julesanger, vært mye lettere å lære dem da vettu

Jeg mistet oxo en cory kort tid etter jeg kjøpte, men nå klarer de seg fint. Skremte meg selv ganske mye sist vannbytte, trudde jeg brukte lunka men viste seg å være kaldt, fant det heldigvis ut i tide, kunne se coryene mislikte det stort. Klemte finnene mot kroppen, en begynte oxo å rulle over. Men nå er det oki igjen, mørklegging og medisiner, de tåler vist en del gitt.

Galemor

Ja det var jammen en vakker drillpike. Skal se de skjerper seg når toget begynner, synd man ikke får kjøpt 17 mai sanger på cd slik man får med julesanger, vært mye lettere å lære dem da vettu :D Jeg mistet oxo en cory kort tid etter jeg kjøpte, men nå klarer de seg fint. Skremte meg selv ganske mye sist vannbytte, trudde jeg brukte lunka men viste seg å være kaldt, fant det heldigvis ut i tide, kunne se coryene mislikte det stort. Klemte finnene mot kroppen, en begynte oxo å rulle over. Men nå er det oki igjen, mørklegging og medisiner, de tåler vist en del gitt.

Drillpiken kan man i alle fall ikke klage på, nei.

Det er vel ikke uvanlig at noen fisk bare stryker med, uten at en egentlig har gjort noe galt som akvarist, men jeg liker det jo ikke. Vel, de øvrige ser ut til å ha det bra. Det var godt å høre at det gikk bra med coryene dine etter en slik kalddusj. Heldigivis ser en jo ofte på fisken at noe er galt, om en er observant nok - og det var altså du.

---

Man kan bli rørt til tårer av mindre, for nå har den gule mollyhoa diktet 17.mai-sang til toget i morgen. Hun er flink også synes jeg, selv om det bare ble ett vers. (Se første bildet som viser fremførelsen. Ene coryen korer.)

Akvariet i rødt, hvitt og blått
Hvor hen vi går på sand og grus, en pumpe her, en kolbe der og skiferhuler til hus,
Fra rot med javamose på, fra glassveggen som speiler oss, så vi kan titte på,
Møter du vannet i trefarget drakt, svøpt i et gjenskinn av flaggets fargeprakt.
Se, en hvitfarget perlegurami, jager mollyen blå som en vind,
Når det fôres med mygglarver røde, det er flagget som vaier i vind.
Ja, så hvitt som det hvite er sanda, og det røde har cherrybarba fått,
Og blå er filtersvampen, Det er Akvariet i rødt, hvitt og blått!

Siden hun er en Poecilia er kanskje poesi noe som faller henne lett.

Ellers i Grunna har yngelen stagnert litt i vekst, synes jeg. Men det kan være bare noe jeg synes. Coryene ser ut til å trives og ha det bra. Ottoene ser jeg ikke snurten til, og jeg får bare ta det som et godt tegn på at de finner nok å spise mens det er mørkt i karet. Alternativet vil jeg ikke tenke på.

I Sandsletta har stemningen roet seg litt etter i går, da Eheimen kom i drift. For det var skummelt kan du tro! Alle fiskene lå på siden av strømmen ut av røret og skulte mot vannstrømmen. «Skuuuummmmelt!» Nå driver cherrybarbene på og leker seg i strømmen som bare det, og mollyhannen blir med av og til han også. Perleguramiene er fremdeles ganske skeptiske, men det skal de vel være. Pumpa går så stille at jeg av og til må titte bort for å se, er det liv i den? Og det er det, gitt.

Heller enn pølser, is og brus satser vi på artemia og litt agurksnop her i huset i morgen. Bortsett fra kattene da, de skal få ei reke hver. (Hvorfor er katter så innmari glad i reker, lurer jeg. Noen som vet?)

Ha en god 17.mai folkens!

Tror nok den mollyen din tar 17 mai på ramme alvor, bare se på bildet der hun ivrig viser dem plassene i toget.
Nei nei, på rekke sier jeg.

Det er nok ikke lett å være gul molly nei, og skulle holde styr på alle disse udisiplinerte fiskene. Glad jeg slipper! ;o)

Da er 17.mai nesten til endes. Det kunne nesten synes som ene perleguramien trosset alle odds og fikk seg en softis på nasjonaldagen. Men ved nærmere ettersyn var det visst bare en sandsnegl. Jeg vil tro de smaker litt annerledes enn softis, ja.

Eplesneglene har nikost seg med salat og agurk i Sandsletta. Det vil si, den ene ser ut til å kose seg med noe annet enn mat. Cherrybarbene og Coryene ble veldig nysgjerrige på det som foregikk, men perleguramien la sine beskyttende finner over eplesneglene, så de fikk kose seg i fred. Jo, det er nok en slags mafiapakt mellom sneglene og guramiene.

Noen utrolig kule bilder du tar, veldig klare og flotte.

Takk Galemor! Jeg tror jeg skal gi mest fortjeneste til et godt kamera. Det tar veldig klare bilder selv om det er relativt mørkt, mye bedre enn det forrige kameraet jeg hadde. Og så tar jeg vel 114 bilder for hvert som blir bra. Jeg tror jeg må sette meg til å slette en million sykt dårlige bilder fra PC-en snart. ;o)

I løpet av nattens mulm og mørke – eller kanskje før jeg sto opp i dag – har den svarte mollyhoa i Grunna sluppet nok en ladning små svarte mollyngel. De er for små til å telles sikkert, men i alle fall 10 stykker er de. Synd for dem at de kom en dag for seint til å gå i barnetoget. De fleste ligger vaglet trygt oppå fluvalpumpa, hvor verken mamma eller den gule mollyen får fatt i dem. Det rare er at akkurat det samme gjorde storebrødrene og -søstrene for en måneds tid siden, da de kom til verden i det lille karet. Kanskje det er mamma som har bestemt dette. En slags akvaristisk form for husarrest.

To ottoer klarte jeg også å telle i dag. De ser ikke ut til å lide noen nød, og det er nok alger på bakveggen til at de kan kose seg. Bakveggen er forresten også en god plass for yngelet til å plukke snop av, så jeg er strålende fornøyd med at jeg lot meg overtale av meg selv til å lage den.

Nå teller jeg på knappene om jeg skal lage en lignende bakgrunn i lillekaret og sette det opp i drift igjen med biltemasand og bare de tre voksne mollyene. For nå går det jo fort enda en måned før jeg kan flytte mollyhannen fra Sandsletta, om jeg skal ta hensyn til de minste yngelfantene. Men, om jeg skal sette opp dette karet også, må jeg finne en god plass til karet, så det får jeg fundere på først. Kanskje jeg må ommøblere stua enda en gang. Det er et slit med disse fiskene, du. ;o)

Legger ved noen bilder fra feiringen i går.

Å jo du, det er drøssevis av nye yngel i Grunna. Jeg har ikke noe tall på dem, for de svømmer overalt og flytter seg hele tiden, så telling er et fånyttig prosjekt foreløpig. Etter bare ett døgn svømte de åpent rundt i karet, tilsynelatende uredde for større molly, cory og otto. De får frysetørka mygglarver, artemia og knust flakfor, og synes fornøyd med dietten.

Jeg ble rent forskrekket i kveld etter vannbyttet i Grunna, for der var alle fem ottoene slik at jeg kunne se dem. Stakkars, er de så sultne, tenkte jeg og har gitt litt salat og agurk til de søte små.

I Sandsletta har jeg ikke byttet vann i dag, men skal ta en runde i morgen, tenker jeg. Den siste uka har vært preget av matmors sovesyke; det er late dager med masse soving etter jobb og lite av de akvaristiske øvelsene.

Ellers kan nevnes at etter Eheimen kom i drift i Sandsletta og Cherrybarbene fant ut at de kan danse cha-cha-cha i strømmen, har jeg endelig klart å telle dem, og de er fremdeles alle de ti som jeg kjøpte. Det er morsomt når en klarer holde liv i alle fisk, synes jeg. Coryene i både Grunna og Sandsletta ser ut til å trives også, og det er – heldigvis – intet trist nytt på noen front. Forresten, trist nytt må vel være at jeg ikke for noen pris klarer ta noen gode bilder av nyyngelet i Grunna. De er for små og rastløse for meg, og jeg er vel for utålmodig. Ugrei kombinasjon. Lykken er å måtte tenke seg om før en har noe trist å berette.

Jeg har byttet vann i Sandsletta, og blir helt overveldet over hvor mange eplesnegler det er der. Noen av dem henger seg på frontglasset og forsøker kamuflere seg som våpenskjold, ser det ut som.

Men, like forvånande er det jo å gløtte inn på Grunna, for der er det så mange mollyngel at det halve hadde i grunnen vært nok. Det er minst femten stykker av de nyankomne ynglingene, og de farer rundt over alt i karet, snakker med coryer og ottoer, mamma og tante Gul, storesøsken og hverandre, og ser ikke ut til å ha en eneste bekymring i hele verden. Bekymringene overlater de til mamma, som må jage tante Gul og coryer over hele karet, tror hun.

Ja ja det er jo våren som er her, så ikke rart hele verden føder

Jo Galemor, det er mulig det er våren som gjør tilveksten så eksplosiv. Bra da at kattene er kastrert, for det får vel være grenser. Fiskene bruker vel den gode gamle unnskyldningen, "Man kan da ikke se grenser under vann".

Jeg har byttet vann i begge karene i dag. Det gikk ikke uten problemer, for uheldigvis var vasken pottetett av kattehår. Se bilde. Til slutt fikk jeg løst opp proppen (med litt kjøttpålegg og mange lokkende godord), og da gikk det greit. Fikk tatt et par gode cory-bilder også.

Flotte bilder og flott katt. Du som jeg savner å ha katt, vokst opp med katter men samboeren min nekter meg å ha, med mindre det er en savannah katt.
Sikkert fordi det mest sannsynlig aldri kommer til å skje og skjer det blir det den katten han vil ha.
Sleipe karene.

Galemor

Flotte bilder og flott katt. Du som jeg savner å ha katt, vokst opp med katter men samboeren min nekter meg å ha, med mindre det er en [URLBLOCK1] katt. Sikkert fordi det mest sannsynlig aldri kommer til å skje og skjer det blir det den katten han vil ha. Sleipe karene.

Katter er kjekt å ha, ja. Jeg vet likevel ikke om jeg ville hatt en Savannah, da jeg ser for meg at den kunne ha et lynne som var i særeste laget for min smak. Det er nok villdyr i de gemene huskattene, om jeg ikke skal få blandet inn villkatt i dem, tenker jeg. Men for all del, utseendet på både Savannah og Bengal kan mine pelsdotter langt fra matche.

Du får begynne en overtalelseskampanje. Ikke engang sleipe karer kan motstå kvinnelist. ;o)

---

Mandag fikk jeg tak i en napoensis-kamerat til C. napoensisen i Sandsletta. Samtidig skaffet jeg en otto og en C. paleatus til i Grunna. Og ellers er prosjektet med bakgrunn til det lille karet i gang. Isopor er tilskåret, stein er plukket og røtter er kjøpt. I dag skal jeg se om jeg ikke får skåret til røttene og kokt dem.

Jeg har også fått ryddet godt i kjelleren, og ønsket om et verksted der nede er sterkt. Får se i sommerferien, om jeg ikke klarer gjøre alvor av det. Denne uka er målet å få ryddet mest mulig, så får det andre komme senere.

Jeg satt og studerte de to C. napoensis-ene i karet i går. Og så sammenlignet jeg med det som står om denne cory-arten.

Når jeg ser på bildet i Baenschs Akvariumatlas (vol. 5), er jeg ikke i tvil, det er napoensis som svømmer i karet mitt. Men ser jeg i Burgess' Colored atlas of miniature Catfish, så blir jeg straks litt mer i tvil. Bildet av de to napoensisene der minner ikke mye om mine. I følge det som står der, er C. napoensis ikke ulik C. nanus. Det som skiller er likevel at napoensis har tydeligere områder uten pigmenter, og voksne hanner har en stor svart flekk på øvre tredjedel av ryggfinnen. Hos nanus, til sammenligning, er det et ujevnt nettmønster som kan løpe sammen til to stråler. Nanus blir også bare 2,5 cm, mot napoensisens 5 cm. C. napoensis-hannene har sterkere mønster enn hunnene, mens hunnene er større og er rundere.

Det som ikke står, om verken C. napoensis eller C. nanus, og som jeg stusser på hos mine to, er at begge mine har et slags «kastemerke» i pannen. Se bildet, der jeg har markert mønsteret. Da jeg først så det hos den som har vært hos meg lengst, ble jeg forskrekket og trodde den hadde skadet seg. Men ser en på bilder av fisken, er det klart en tegning. Og når jeg ser det samme «merket» hos den nye, kan jeg ikke fri meg fra å lure på om det er noe som følger arten. I så fall er det jo rart og merkelig at det ikke står beskrevet som en arts-faktor. Likevel, når jeg ser på dette bildet hos PlanetCatfish, ser jeg igjen mønsteret i pannen, selv om det gule området der ser glinsende ut, mens hos «min» er det mer korngult.

I akvariet de kommer fra, gikk de på svart grus. Hos meg går de på hvit sand. Dermed lurer jeg på om den først ankomne (den «eldste») har blitt lysere i fargene. For den nyankomne er mer blå og mørk, derom hersker ingen tvil. Den eldste har også antydninger til svart i ryggfinnen, mens jeg ikke kan se det hos den «yngste». Jeg tror likevel begge er hanner, for de skiller seg ikke mye i kroppsform, ser like slanke ut, begge to. Jeg skal forsøke å ta noen bilder av dem når det mørkner i kveld, og så skal jeg dele med dere da. Nå må jeg komme i sving her, med alt jeg har tenkt å gjøre.