det blir for dumt å vise diplom/sertifikat når man skal kjøpe seg et dyr. hadde det kommet et barn og kjøpt en kanin av meg ? skulle jeg da spurt om sertifikat el et diplom.hadde tatt som en selvfølge at foreldre hadde sett litt etter. det var krav om godkjenning til nye driftsbyggninger til storfe/hest,.men dette kravet om godkjenning har falt bort.(det er eg 99% sikker på) . mener at folk skal få ha dyr enten de bor på en gård el i blokk

Så det blir for dumt å sjekke at egendrettede dyr havner i gode hjem? Hvis jeg hadde avlet frem hunder, katter eller kaniner, ville jeg skrevet ut en liste med krav til dyreholdet, slik at jeg vet at fremtidig eier har den nødvendige informasjonen, og jeg hadde ikke overlevert et dyr til en unge uten at jeg hadde pratet med foreldrene deres.

Hvis man kan overlevere dyr uten å bry seg om hvordan de får det fortjener man ikke å eie dyr, og hvertfall ikke å drive avl på dem.

Med den mengden idioter som finnes i verden og mengden dyr som dumpes fordi folk skaffer seg dem på impuls, ville jeg aldri 'tatt det for gitt' at folk gidder å skaffe seg nødvendig informasjon, eller at foreldre er godt nok involvert. Slikt må man sjekke opp.

mener at det ikke er noe galt i å sjekke opp hvor dyret hvner når man selger det . eg har solgt og kjøpt hester/storfe og små dyr,eg har aldri blitt spurt om hvordan og hvor jeg skal ha dyret .har aldri spurt noen heller .når man selger et dyr så spør man ikke og graver ,om hvordan personen har tenkkt å ha dyret..tar det som en selv følge at kjøper har dyret på en orntlig måte.( har noe med respekt til kjøper å gjøre)

Jeg drev for noen år siden med oppdrett av rasekatter. I tillegg til kjøpekontrakt så fikk kjøper også med "bruksanvisning". Dvs anbefalinger i forbindelse med vaksinasjoner og andre helserutiner, informasjon om fôr og fôring, anbefaling og informasjon om kastrering/sterilisering om dyret ikke skulle brukes i avl og annet relevant i forhold til hold av rasen.

Jeg hadde også med en klausul i kontrakten om at dyret ikke skulle omplasseres/avlives (unntatt når det var anbefalt fra veterinær) uten at jeg fikk informasjon om det og mulighet til å overta dyret først. Heldigvis gikk det stort sett bra med de fleste av dyrene, med ett stygt unntak.

Jeg har også tatt vare på enkelte forvillede/dumpede huskatter og har også da brukt kontrakter med omtrent samme ordlyd som på rasekattene og med tilleggsliste med informasjon.

Jeg fikk vel en 4-5 katter tilbake for omplassering i løpet av de årene jeg holdt på. Uten kontrakten så er jeg redd de hadde blitt avlivet eller gitt bort til folk som ikke brydde seg istedenfor å bli omplassert til et annet hjem hvor de passet inn og ble godt tatt vare på.

Selv om slike kontrakter ikke er bindende rent juridisk så er det altså en av mulighetene for påvirkning som oppdrettere og andre som selger dyr kan bruke uten at det er lovpålagt. For å overføre det til akvariehold så ville jeg neppe omplassert/solgt noen av fiskene mine uten at jeg hadde forsikret meg om at vedkommende var inneforstått med hva hold av akkurat den arten innebar. Jeg anser ikke det som respektløshet overfor kjøper, snarere som respekt overfor dyret.

Når det gjelder sertifikat for hold av dyr så er jeg ikke helt sikker på om det er veien å gå. Det er som nevnt, allerede en del gode lover og regler som dessverre ikke blir praktisert og håndhevet. Orker ikke lese igjennom alle lover og forskrifter akkurat nå så jeg kan linke dit, men jeg mener det står noe om at dyrebutikker faktisk er pålagt å gi informasjon om de dyrene de selger. Det er utgitt brosjyrer fra mattilsynet som antagelig er ment til det bruket. Det ligger forresten et par av de under akvarieskolen her på forumet. Om de virkelig blir distribuert av dyrebutikkene i noe særlig grad er jeg derimot ikke sikker på.

Jeg ville vel heller sett at kontrollrutiner og oppfølging fra mattilsyn og dyrevern hadde blitt styrket samt sterkere reaksjoner ved brudd på dyrevernsloven. Slik det er nå så er det nesten ingenting som skjer om man kontakter mattilsynet ved lovbrudd og om det kommer så langt som til påtale så er straffen latterlig liten. Selv i tilfeller hvor vedkommende blir fradømt å ha dyr så er gjerne dette en tidsbegrenset straff.

Man har et ansvar overfor alle dyr man eier, enten man har kjøpt det eller drettet det selv, og når dyret skal overleveres til ny eier, har man først og fremst ansvar for at dyret får det bra.

Jeg har aldri drevet oppdrett og salg av noe spesielt dyr, men da jeg var tenåring og vi ga bort kattunger med jevne mellomrom, spurte jeg alltid hvor de som hentet bodde slik at jeg skulle vite hvordan kattungene fikk det, og alle svarte vennlig og sa litt om hvordan de bodde. Det var ingen som ble fornærmet over det, det virket som de bare syntes det var hyggelig at vi brydde oss nok om kattungene til å spørre.

Da jeg ga bort en kampfisk for noen dager siden, spurte jeg også litt om hvordan den skulle bo, og møtte full forståelse for at jeg spurte, og fikk svar om størrelse på kar, filter, varmekolbe osv. Og dette var en fisk jeg ikke ville ha lenger, jeg ga den bort i full fart fordi den var aggressiv og den hadde drept en annen kampfiskhunn, likevel var det godt å vite at den får det bra og ikke lever i en liten skitten bolle et sted...

Ansvaret for sine egne dyr er større en respekten man burde vise for kjøper. Hvis en kjøper ikke tåler eller ikke liker at man spør, burde man sannsynligvis ikke selge dyret til dem heller, da har de som regel noe å skjule.

Tilbake til utgangspunktet.
Flertallet mener det blir for vanskelig å skulle innføre dyresertifikat, men at det ville vært fint å hatt.
Flertallet sier og at reglene vi har/får er bra nok, men problemet er at de ikke blir overholdt/ fulgt opp godt nok.

Derfor får vi heller presse på politikerne når det gjelder å overholde lovene i landet, her må det bli forbedring. Kanskje ikke akkurat dyrepoliti, men kanskje flere ansatte i mattilsynet som kan reise rundt og ta overraskelsesbesøk, evnt sjekke ut anklager.
Det og muligheten til å fjerne dyret/dyra vekk.
Her kan man kanskje sette seg på liste, slik at hvis det avdekkes dyremisshandling og dyret må fjernes, har man personer man kan ringe og høre om de vil overta, istedetfor avliving.
Strengere straffer for de som driter seg ut er oxo noe de burde gjøre noe med, rett og slett sette foten ned og vise at dette tolerer vi ikke (mer).

Så istedet for prøve til sertifikat, man kan likevel lage en test som man kan ta for å teste kunnskapene sine, for å vite hvor mye man egentlig kan om dyret man skal skaffe seg!!
Litt sånn brife med, ha ha jeg fikk 99% riktig på den og den testen ;D

Så hvordan kunne en sånn test hvert bygd opp?

Hvordan kan man lage "ringeliste", evnt melde seg på ringeliste.

Her tenker jeg stort, slik at hvis det oppdages svikt i et fjøs som ikke fikses innenfor fristen og bonden da mister dyra, kanskje det er en annen bonde som får/kan ta imot disse dyra??

Jeg er redd for at en dyresertifikatordning raskt kan bli en hvilepute for diverse kontrollorganer, slik at det blir vanskeligere å fange opp dyr som blir mishandlet.

Det er lettere å anta at noen med dyresertifikat har et bra dyrehold, men har vi noen garanti for det? Å bli "påtvunget" kunnskap om dyr for å kunne eie det, er ikke det samme som at vedkommende er interessert i at dyret skal ha det best mulig.

Har dere hørt denne før? " Ja, jeg vet at fisker har det best med pumpe, varmekolbe og stort nok kar, men hvilke fisker klarer seg uten dette?"

Da skulle jeg heller sett en ordning med "Dyrevektere" velkommen. Vi har natteravner som patruljerer gatene natterstid helt frivillig, hva om vi kunne hatt et lignende ordning for å fange opp dyr som ikke har det bra? Ikke et dyrepoliti, ikke noen som truet med å frata folk dyret deres hvis ikke ditt og datt, men noen som både kunne oppsøke virksomheter og gi tips og veiledning om ikke alt er som det skal.

Dyrevekterne kunne f. eks be om å få komme inn i fjøs, stall og dyrebutikker. Om de ser ting som ikke er bra nok, bør de informere eierne om dette, gjerne med en rapport over det som er bra og det som kan/ bør forbedres. De bør også kunne bidra med tips om løsninger for eieren for å utbedre det som ikke er bra nok.

Et slikt besøk bør oppleves som et hyggelig besøk på vegne av dyras ve og vel for eieren, og ikke et forsøk på å "ta" eieren på noen måte. Og de som har et bra dyrehold bør selvfølgelig premieres med en diplom som kan henges på døra, slik at alle besøkende ser at denne bedriften er "godkjent" av dyrevekterne.

En god ide faktisk.

Tanken bak dyresertifikatet var at de som bare ville ha et dyr fordi det var så skjønt på bildet, kanskje hadde ombestemt seg når de måtte anstrenge seg litt mer for å få det. Og derfor ville bare de som virkelig hadde lyst skaffet seg dyr.

Noe som jeg tror ville hjulpet betraktelig på dyrenes ve og vel. Hvis du banker hunden din, hvorfor har du da hund?? Ville den personen fremdeles skaffet seg hund om den måtte anstrengt seg mer for å få tak i det.
Ville det fremdeles blitt krasj mellom eier og hund hvis denne personen hadde hatt mere kunnskap om dyret den skaffet seg??

Jeg mener nemlig at det er utrolig mange som ikke tenker når de eier ett dyr, og som kanskje aldri ville eid det dyret hadde de måttet bruke litt mer tid på å få tak i det. Eller da ville tenkt mer fordi den hadde mere kunnskap om dyret.

Hvor mange gidder lese seg opp når de har skaffet seg feks katt, overlever den på billig mat fra butikken og ikke blir syk, vel da går den der for lut og kaldt vann. Det hjelper ikke å elske dyret, den kan ikke overleve på kjærlighet alene, men skikkelig stell.

Hvor mange nybegynnere hadde unngått oppstartsfellene om de hadde hatt mere kunnskap før de startet opp?

Hvis ikke dyrevekterne har noe som helst makt til å fjerne dyr som blir misbrukt, er det heller ingen grunn til å gjøre som de sier.

RSPCA her tilsvarer vel Mattilsynet/Dyrebeskyttelsen, og de kan fjerne dyr hvis de mener det er nødvendig, men da foregår det helst slik at de oppfordrer eieren til å la dem ta dyret, og i bytte slipper eieren bot/rettsak. Seff er det noen som havner i retten da, og det er ikke alle dyr som fjernes, ofte bare oppfordrer de til å forandre forholdene og kommer tilbake og sjekker noen uker senere.

Et lignende system i Norge synes jeg det burde være. I Norge har dyr i realiteten ingen rettigheter, for det er ingen som bryr seg dersom man melder fra om dyr som ikke har det bra, ingen mennesker som er dedikerte kun til å hjelpe dyr.

Mvjnz

RSPCA her tilsvarer vel Mattilsynet/Dyrebeskyttelsen, og de kan fjerne dyr hvis de mener det er nødvendig,

Jeg trodde RSPCA var en organisasjon uten offentlig myndighet. Altså privat drevet uten mere myndighet enn Dyrebeskyttelsen i Norge.
Hvordan kan de da fjerne dyr?

Stemmer det Loomis Men det er blitt litt begrepsforvirring rundt dette pga de populære seriene på Animal Planet som heter RSPCA og ASPCA hvor man ser politifolk som beslaglegger/redder dyr. Men egentlig så er de "ekte" politifolk som er underlagt de lokale politimyndighetene og ikke de individuelle dyrevernsorganisasjonene. Det står litt mer om dette bl.a her

Mange fine forkortelser og bokstaver

Ja, ser i linken din at ASPCA har myndighet:
As the first humane organization to be granted legal authority to investigate and make arrests for crimes against animals,...

RSPCA må gå veien om privat anmeldelse:
The RSPCA's purpose is to prevent cruelty and to promote kindness to animals by all lawful means. One effective way we achieve this is by taking private prosecutions against those who break the laws that are in place to protect animals.

Private prosecutions
The RSPCA has no special powers to help it do this.

Loomis

Ja, ser i linken din at [URLBLOCK1]:

I staten New York, ja. Men graver man litt lenger inn i hjemmesiden, så ser man at det er kun fordi politiet i NY har gitt ASPCA denne myndigheten. Det er ikke en lovdefinert føderal myndighet for organisasjonen ASPCA.

I praksis er de i NY det samme som Mattilsynet her i Norge. Forskjellen er at Amerika har et annet juridisk system som gir rom for mer lokal lovgivning i hver enkelt stat.

Konklusjonen i forhold til tråden er vel egentlig at Norge allerede har en myndighet med juridisk makt til å gripe inn ovenfor dyremishandling, så det trengs ikke èn til.
Hvor godt de utøver denne retten blir jo en annen sak, som sikkert kan diskuteres....

tender

Konklusjonen i forhold til tråden er vel egentlig at Norge allerede har en myndighet med juridisk makt til å gripe inn ovenfor dyremishandling, så det trengs ikke èn til. Hvor godt de utøver denne retten blir jo en annen sak, som sikkert kan diskuteres....

Enig med deg.
Jeg har nevnt det tidligere i tråden. Lovene og forskriftene har vi allerede, men det er tydeligvis mangel på ressurser...

Loomis

men det er tydeligvis mangel på ressurser...

Forståelig nok, egentlig. Personlig setter jeg mine dyr, fisk, veldig høyt. Men med tanke på andre problemer i samfunnet så må man nok være litt pragmatisk i forhold til prioritering av ressurser. Hovedinnsatsen må nok gjøres av dyreelskende mennesker som må bli litt flinkere til å benytte de rapporteringsmuligheter som allerede finnes. Jeg har selv rapportert om mislighold til mattilsynet og det ble fulgt opp ganske raskt. Så mulighetene finnes. Men det krever litt egeninnsats. Lovverket er jo der. Og man kan faktisk ikke forvente at "big brother" skal kunne ha full oversikt over alt

Jo, RSPCA har makt til å fjerne dyr, uten at det er politi tilstede. Kanskje dere leste om den britisk versjonen av RSPCA?

I Australia ser det ut som RSPCA har fått myndighet av politiet, ja. Og det er bra Men i forhold til tråden så endrer det ikke det faktum at denne organsisjonen tilsvarer 100% det som i Norge kalles Mattilsynet Jeg kan personlig ikke se hva et "sertifikat" skal medføre, annet enn ytterligere byråkratisk arbeid for en allerede underbemannet etat. Som sagt før så er allerede lovverket på plass her til lands. Hvis man ser på disse populære seriene (ASPCA,RSCPCA,Animal Precinct etc.) så registrerer man fort at de fleste tilfellene er et resultat av tips fra allmenheten som bryr seg. Og det samme er fullt mulig her i Norge... uansett hva organisasjonen heter

Mvjnz

Jo, RSPCA har makt til å fjerne dyr, uten at det er politi tilstede. Kanskje dere leste om den britisk versjonen av RSPCA?

Ja, det var nok "moderorganisasjonen" sitatet var hentet fra.

For å støtte opp fakta så legger jeg med
en link som forteller hvordan RSPCA i Queensland fikk sin myndighet.
In 1925, the Animals Protection Act was passed by the Queensland Parliament. Up until then, the Society had no legal standing, and its officers no more authority than any other citizen. The new Act gave legal status to the Society and specific powers to its Inspectors.

Nå har vi vel egentlig godt bort fra innføring av sertifikat, til hvordan vi kan gjøre lovverket vi har idag bedre.

Og jeg vil gjerne ha råd ang hvordan man kan lage en slik "prøve"/ test, om dyr man har lyst til å holde, bare en test for å se hvor mye man kan/ har lært seg/ vet.
Rett og slett en test for morroskyld, for de som har lyst.

RSPCA får kun 2% statsstøtte, resten er donasjoner, og Mattilsynet er vel betalt for av staten? Vet ikke om noen som har donert penger til Mattilsynet hvertfall