gurimalle

Etter å ha startet med denne hobbyen før jul, har det slått meg hvor få krav det er til de som selger akvarier og fisk. Man kan kjøpe et akvarium til flere tusen kroner uten at det følger med en lesbar bruksanvisning. Man kan bli sendt hjem med kar, grus, planter og 6-7 fisk på en gang, selv om de som driver butikken må vite at dette sjelden går bra. Det selges fisk som er finnenappet, med sopp og fisk fra kar hvor det har vært flere andre fisker som har dødd uten skrupler, selv om man må vite at dette kan spolere hele hobbyen for kunden. Jeg vet ikke hvor mange jeg har snakket med etter at jeg kjøpte akvarium, som trist har sagt: Ja, vi hadde det engang vi også, men fisken døde. Det er faktisk langt flere enn jeg trodde, som har prøvd seg på hobbien, men gitt opp. I stedet for å hjelpe folk i gang på en god måte, slik at de lykkes, skremmer jo bransjen interesserte vekk fra akvariehobbyen ved å være så skjødesløse med kundeinformasjon. Selv om ikke alle kan være eksperter på alle kjeledyr og utstyr, bør man kunne forvente et minimum av produktkunnskap og veiledning Det er zoo-butikkene som er den profesjonelle parten når folk sendes ut døra med et akvarium og en pose fisk i hånda og mer eller mindre overlates til selv å finne ut hvordan dette skal gjøres. Jeg synes vi stiller altfor få krav til hele bransjen.

må ikke få det til å høres ut som alle dyrebutikker gjør slik...

Jeg er en av de som synes de i en dyrebutikk faktisk har ett ansvar for å gi grundig informasjon og inneha kunnskapen som trengs i forhold til ulike dyrearter/ fisk.
Hadde jeg jobbet i dyrebutikk hadde jeg sørget for å ha den nødvendige kunnskapen for å gi best mulig service og hjelp når noen kom innom og spurte om råd. Jeg hadde ikke følt meg komfortabel med å jobbe en plass der jeg ikke hadde ytt 100 %. Men det er nå meg da.

Og jeg kaller det ikke ansvarsfraskrivelse når man faktisk går til de man anser som ekspertisen og spør om råd. Ansvarsfraskrivelse er når man ikke forsøker å gjøre det beste ut av det og ikke spør om råd.



Dette må jeg få kommentere!
Jeg jobber selv i dyrebutikk, og bruker MYE av min fritid til å lese meg opp om forskjellige dyrearter. Men vet du hva.. det er faktisk ikke mulig for en person å lære seg ALT det er å lære om ALLE dyrene som folk har i sitt private hjem:
Hunder, katter, hester, kaniner, marsvin, hamster, mus, rotter, skilpadder, edderkopper, skorpioner, pinnedyr, fisker osv osv. Og på denne listen har jeg ikke engang gått inn på hver enkelt rase.

Uansett hvor lyst jeg har til å vite og kunne alt om fisk (og andre dyr), så er det faktisk ikke mulig.
Jeg er helt enig i det folk skriver her om at en selger i en dyrebutikk selvfølgelig skal inneha basiskunnskaper om de forskjellige dyrene og pleien de trenger. Problemene oppstår når folk som har drevet med sine Malawiciklider i 15år kommer inn i butikken og blir sinte fordi de som jobber i dyrebutikken ikke husker forskjellen på Mainganociklide og Demasoniciklide, eller kan forklare i detalj hvordan et CO2 annlegg fungerer (bare noen eksempler!).

Kjøper jeg meg en hund er det mitt ansvar å finne ut hva slags rase han er, hvor stor han blir, hvor mange turer han trenger om dagen osv.. De ansatte i dyrebutikken er der for å gi råd om produktene de kan tilby og dele den kunnskapen de har fått fra kurs o.l.

For min del er ikke de som ikke vet så mye om et dyr noe problem, jeg forklarer bare hva jeg er ute etter, for eksempel "den fisken der, for den er en hunn, og det ser man fordi...". Dyrebutikkansatte er stort sett glade for den ekstra infoen de får, og kan da hjelpe andre som ikke ser forskjell. Jeg leser på forhånd før jeg skaffer meg dyr. Og som Karo86 sier er det vanskelig å lære alt om dyr, og det gjelder ikke bare fisk.

Det som er plagsomt er "bedreviterne" som prøver å prakke på deg noe annet enn det du er ute etter. For eksempel da jeg trengte et filter, men ble anbefalt luftpumpe fordi "akkurat denne fiskearten trenger ikke filter". Dette selv om de hadde flere filtre som kunne passet i mitt kar.
Det som også er dumt er de som ikke vil innrømme at de ikke vet. Det er gjerne de som mener at alle fisker passer med alle fisker, går i alle vannverdier og blir akkurat passe stor til kjøperens akvarie. Det er vel ikke SÅ vanskelig å slå opp på nettet eller i en bok, og det har ansatte også gjort for meg da jeg har kommet over en fisk jeg ikke har sett før.

Men igjen, ansvaret ligger hos eier. Det er ingen unnskyldning for å ikke gidde å sette seg inn i dyrehold når man tenker å skaffe seg dyr.

Jeg mener nå at både butikken og kunden har ansvar når det gjelder dette. Kunden må jo sette seg inn i hva det er å ha akvarium, men man kan nå ikke forvente at en nybegynner finner ut alt selv? Selvfølgelig så kan man ikke forvente at ekspeditørene gir deg informasjon hvis man ikke spørr selv, men hvis kunden har noen relativt enkle spørsmål om akvariehold så burde nå de ansatte klare å svare på det. Butikken må jo ha kunnskap om det de selger også! Kanskje en dårlig sammenligning, men hvis man går inn i et apotek så forventes det jo at den ansatte du prater med vet om en krem brukes mot fotsopp eller eksem...

Senest i dag så var jeg innom en dyrebutikk. Ble mektig irritert der jeg stod og kikket på fisker, ettersom ekspeditøren stod vedsidna meg og prata med noen gutter om kampfisker. Nå er jo jeg en nybegynner selv og vet ikke så mye, men det han pratet om hørtes jo helt riv ruskende galt ut! Han sa at kampfisk ikke trengte mye plass og at de hadde det bra i et norgesglass så lenge man skiftet vann hver andre uke.
Når man handler hos en dyrebutikk så kan man vel i det minste kreve at dyrebutikken vet såpass mye at du ikke gjør deg selv til en dyreplager?

De som jobber i dyrebutikk har et helt spesielt ansvar for å kunne gi riktig og god informasjon om det de selger. Hvorfor? Fordi det er levende vesener, kjæledyr og fisk. Jeg synes det er ansvarsfraskrivelse av dimensjoner å påstå at "de kan ikke vite alt"....! Men problemet er jo at de kan jo ikke det mest grunnleggende heller, som de har plikt til å vite! Hvis ikke de kan, så får de henvise til noen som kan, eller hente en bok.

Sist jeg var innom Tropehagen-butikken på Vinterbro-senteret, overhørte jeg en av de ansatte (faktisk en som har jobbet der lenge!) si til en kunde:
"Marsvin kan du ha alene, de trenger ikke selskap av andre marsvin"....

Dette er så utrolig tragisk og fullstendig feil. Det der var det motsatte av fakta! Hvordan i alle dager kan det skje at de står og sier sånne ting? Er det bare for å få solgt det ene marsvinet til akkurat denne ene kunden?
De har bøker om diverse kjæledyr stående på hyllen bak kassen. De hadde bare trengt å slå opp i en av dem, og lest littegrann der. Da ville de visst at marsvin er flokkdyr og helt avhengig av selskap av sine egen art, ellers blir de deprimerte og lever et dårlig liv.

Kunden i dette tilfellet kjøpte faktisk marsvinet, et enkelt marsvin alene, pluss bur og utstyr. Det som irriterte meg mest av alt, var at de åpenbart aldri hadde lest om marsvin eller satt seg inn i hold av disse. De kunne godt lagt til en av bøkene om marsvin på handlelisten. Eller lånt en gratis på biblioteket før de kjøpte dyret!

Feilen ligger altså hos begge parter. Både kjøper og selger er fullstendig uvitende om store deler av det grunnleggende stellet og omsorgen av det dyret som skifter eier-hender den dagen.
Grusomt å tenke på at dette skjer hver eneste dag....

Nå er det slik at etter den nye Lov om dyrevelferd som i kraft 1 jan 2010, er ansvaret meget tydelig jf. § 27som sier at den som selger eller overlater dyr til andre, skal gi den som overtar dyret nødvendig informasjon om forhold som er av betydning for dyrets velferd.

Hvilke informasjon som skal gies fremkommer av § 23. der du som akvarist skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd.

Dermed betyr dette at selger skal ha den informasjon og kunnskapen som skal til etter §27 for at kjøper skal kunne følge §23 og kunne gi fiskene sine det som skal til for at god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd.

De som skal forvalte dette er mattilsynet og de bør kontaktes hvis en oppdager at selger ikke har den nødvendige kompetanse for å rettlede kunden.

Det er likevel for mye forlangt at den ansatte skal gi kunden et helt introduksjonskurs om marsvinhold, akvariehold osv. Selvsagt bør de vite grunnleggende ting, og veilede om det - men det er kliss umulig å informere om alle aspekter uten at de andre kundene i butikken får en urimelig lang ventetid.

Jeg mener butikkene bør, når kunden kommer og skal ha akvarium forklare kort om hvorfor de ikke bør satse på en 19 -liter. Deretter hjelpe kunden med å velge ut et egnet akvarium til deres bruk, et tilstrekkelig stort filter og forklaring om nitrogensyklusen.

Og så sende kunden hjem med akvariet, og be denne starte opp akvariet og komme tilbake når karet er innkjørt.

I mellomtiden skal kunden ta sin del av ansvaret, og sette seg inn i akvariedrift og fiskehold. Enten gjennom bok lånt på biblioteket, eller for den del en bok kjøpt i bokhandel eller dyrebutikk. Internettt er selvsagt også nyttig.

På denne måten mener jeg at dyrebutikken har tatt sin del av ansvaret for grunnleggende opplæring.

Naturligvis bør de også veilede kunden i sammensetning av arter når den tid kommer.

Tror ikke tanken bak den nye loven er at selger skal holde timelange foredrag til kunden, men at selger skal ha den nødvendige kunnskapen som skal til for å veilede kunden. Og selvfølgelig også at ved enkle kontrollspørsmål sikre seg at kjøper har nødvendig kunnskap og ferdigheter for at dyret ikke overlat til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.

Det er sikkert ikke bestandig like lett å gi gode råd i dyrebutikken heller.
Jeg overhørte en samtale mellom selgeren på TAM og en kunde i forrige uke.
Kunden var der sammen med datteren på ca. 10 år. De kjøpte et lite akvarium.
Samtidig skulle de kjøpe med seg guppy.
"Det er for tidlig å sette inn fisk allerede når du kommer hjem", fortalte selger.
Dette brydde kunden seg ingenting om. "Vi skal ha med fisk nå", sa damen.

Hva gjør man da? Skal man nekte kunden å handle?

Tolker du loven bokstavelig, skal selger ikke selge fisk i den situasjonen som du referer til. Men jussen og "butikk" for ikke å nevne etikk som den nye loven bygger på vil nok bli utfordret mange ganger. Og jeg tror nok ikke at plutselig skal alle som jobber i dyrebutikker bli "opplyst" 01.01.2010, slik at de kan veilede "alle" også de som ikke vil ha informasjon. Hvordan den enkelt selger /butikk/kjede velger å forholde seg til den nye loven blir spennende å følge

Men kanskje vil vi se en gradvis endring hos den enkelt dyreholder når det gjelder krav til dyrevelferd, her også for akvariefisk slik at det ikke må en lovendring til og et eventuelt forbud mot akvariefisk.

Selv om det kanskje er på trappen en eventuell oppmykning av forskriften om import av eksotiske dyr, bør vi være klar over at det også drives en kamp om mindre/forby handel med eksotiske dyr også akvariefisk.

Nils Vollstad

Nå er det slik at etter den nye [URLBLOCK1] som i kraft 1 jan 2010, er ansvaret meget tydelig jf. § 27som sier at den som selger eller overlater dyr til andre, skal gi den som overtar dyret nødvendig informasjon om forhold som er av betydning for dyrets velferd.

Dette er faktisk ikke noe nytt når det gjelder informasjonsansvar for de som selger dyr i ervervsmessig sammenheng, spesifikt fra en dyrebutikk. Tilsvarende krav ble allerede lagt inn i "Forskrift om velferd for dyr ved ervervsmessig omsetning" pr. 27 des 2006, jfr. §4, tredje ledd, som sågar krever at informasjonen skal gis skriftlig. Det nye i Lov om dyrevelferd er derfor snarere at et informasjonskrav også gjøres gjeldende for alle andre som overlater dyr til andre, f.eks. hobbyakvarister som selger egenoppdrettet fisk på auksjon, eller via internett. Inntil et slikt krav overfor hobbyformidling av dyr blir spesifisert også i en forskrift, er det imidlertid sannsynlig at det blir mer snakk om et moralsk enn et fungerende juridisk ansvar for hobbyakvaristene.

Enn så lenge har norske myndigheter akseptert at informasjonskravet for akvariefisk kan være nokså generelt (dvs. Mattilsynets brosjyrer om akvariehold, ferskvann & saltvann, anses som tilstrekkelig for å oppfylle forskriftens krav). I Sverige har man i flere år hatt krav om at også fisker skal følges av skriftlig informasjon på artsnivå, jfr. "Föreskrifter om ändring i Djurskyddsmyndighetens DFS 2005:8 föreskrifter och allmänna råd (DFS 2004:16) om villkor för hållande, uppfödning och försäljning m.m. av djur avsedda för sällskap och hobby", 3. kapittel, §4. I Sverige fungerer ikke dette, ettersom det ikke følges opp av myndighetene. For butikker som faktisk oppfyller kravet frivillig blir det dermed en økonomisk belastning i forhold til alle dem som ikke bryr seg med å gi informasjon uten at det får konsekvenser. Det er altså langt på vei en sovende bestemmelse i vårt naboland.

Noen ville kanskje ønske seg tilsvarende detaljerte krav i Norge også; dyrerettighetsorganisasjonene som kjemper for å få en slutt på alt privat dyrehold ønsker det i allefall. Jeg har imidlertid vondt for å se at slike krav vil være i den avanserte akvariehobbyens interesse. Det ville f.eks. innebære at ingen i Norge ville kunne selge en nyoppdaget art før den var utprøvd som akvariefisk i utlandet, slik at detaljerte skjøtselsanvisninger kunne legges ved. For gjennomsnittet av norske zoobutikker ville et slikt krav sannsynligvis gjøre at man ville innskrenke artsutvalget mest mulig. Det kan tenkes å være ønskelig av både dyrevelferdsmessige og forretningsmessige årsaker at de fleste zoobutikker reduserer artsutvalget. Det vil da kunne bedre forutsetningene for noen få spesialiserte forhandlere til å kunne bære kostnadene med spesialopplæring av personale og produksjon av artsspesifikk informasjon for et bredt artsutvalg.

Mange akvarister (i alle fall på internett) beklager seg over dårlig artsutvalg i norske zoobutikker. Jeg vil kalle dette historieløshet. Det er et faktum at det aldri noen gang har vært et så gjennomført bredt artsutvalg tilgjengelig som hva vi har sett gjennom de siste 10-15 årene. Det er imidlertid ingen selvfølge at dette fortsetter inn i fremtiden. Vi ser stadig flere tegn som tyder på at det går mot økte restriksjoner på artsutvalget av dyr for privat hold, begrunnet både med dyrehelse, naturvern, dyrevelferd og - ikke minst - dyrerettighetsfilosofien.

Jeg føler meg nokså trygg på at vi vil kunne bevare de økonomisk viktigste artene i norsk zoohandel (på fiskesiden f.eks. gullfisk, flere levendefødende, neontetra, skalare, oppdrettsdiskus, etc.), men for mange av de mest spennende og utfordrende artene (villfangst/viltformer fra oppdrett) blir det stadig vanskeligere å oppfylle de mange krav som stilles nasjonalt og internasjonalt.

mvh
Svein A. Fosså

Nils Vollstad

Tolker du loven bokstavelig, skal selger ikke selge fisk i den situasjonen som du referer til.

Han selger sagt "nei" så hadde han mistet en framtidig kunde.
I tillegg så hadde bare damen reist til nærmeste konkurrent fem minutter unna og kjøpt akkurat den fisken hun ville ha.
Denne butikken ville ikke hatt noen anelse om at karet til fiskene stod ute i kulda i bilens bagasjerom.

Folks holdning til fisk har en lang vei å gå. "Det er jo bare en fisk".
Disse guppyene er sikkert allerede døde, men de kostet jo bare 20 kr stk...

Apropos holdnig om fisk. For den store massen er akvariefisk ensbetydene med "gullfisk".
Fikk en spørreundersøkelse fra Panel.no pr. mail. Om bl.a. husdyrhold.
Alternativene var mange. Fiskealternativet var "Gullfisk". Jeg holder ikke gullfisk...

Synes at de to siste innleggene belyser godt dilemmaene både sett fra en selger som ønsker å være seriøs og de begrensninger dette kan gi for fremtidige nye arter.

SAF

Jeg føler meg nokså trygg på at vi vil kunne bevare de økonomisk viktigste artene i norsk zoohandel (på fiskesiden f.eks. gullfisk, flere levendefødende, neontetra, skalare, oppdrettsdiskus, etc.), men for mange av de mest spennende og utfordrende artene (villfangst/viltformer fra oppdrett) blir det stadig vanskeligere å oppfylle de mange krav som stilles nasjonalt og internasjonalt.

Skulle det bli slik at VF fisk forsvinner så er det ikke bare et tap for den norske akvaristen, men det får også følger for de lokale samfunnene som tjener økonomisk på å drive et aktivt vern av områdene hvor fiskene kommer fra. Økonomi og naturvern - hånd i hånd, kan man vel kanskje si
(Som forøvrig er mer viktig enn valgmulighetene våre og økonomien til norsk zoohandel, men allikevel knyttet sammen...)

Loomis

Skulle det bli slik at VF fisk forsvinner så er det ikke bare et tap for den norske akvaristen, men det får også følger for de lokale samfunnene som tjener økonomisk på å drive et aktivt vern av områdene hvor fiskene kommer fra. Økonomi og naturvern - hånd i hånd, kan man vel kanskje si :) (Som forøvrig er mer viktig enn valgmulighetene våre og økonomien til norsk zoohandel.)

Ja, og det er omtrent det eneste offensive argumentet den internasjonale akvariehandelen har igjen for vern av villfangst i våre forhandlinger med nasjonale, internasjonale og overnasjonale fora som har meninger om handelen med akvarieorganismer. De fleste andre argumenter blir defensive for å tilbakevise påstander om dyremishandling, utrydning av arter etc.

mvh
Svein A. Fosså

mona o

De som jobber i dyrebutikk har et helt spesielt ansvar for å kunne gi riktig og god informasjon om det de selger. Hvorfor? Fordi det er levende vesener, kjæledyr og fisk. Jeg synes det er ansvarsfraskrivelse av dimensjoner å påstå at "de kan ikke vite alt"....! Men problemet er jo at de kan jo ikke det mest grunnleggende heller, som de har plikt til å vite! Hvis ikke de kan, så får de henvise til noen som kan, eller hente en bok.

Mulig jeg er litt hårsår her nå Mona O.. Men det er på ingen måte ansvarsfraskrivelse fra min side å si at De kan ikke vite alt, men det er fakta.

Jeg er helt enig med deg om at annsatte i dyrebutikker skal kunne det grunnleggende om alle dyrene. (Og at marsvin er et flokkdyr er helt klart noe alle som jobber i dyrebutikk burde vite.) Men det er faktisk ikke mulig å vite alt det er å vite om alle dyrene som finnes heller.

Jeg er helt enig med deg om at det går ann å slå opp i en bok eller lignende for å hjelpe kunden med spørsmål han/hun måtte ha. For meg er det en selvfølge!

Karo86:
Å, jeg beklager. Jeg siktet egentlig ikke til deg spesielt (vet ikke engang om du hadde skrevet noe lignende lenger oppe), jeg bare tenkte på at det argumentet om at de ansatte ikke kan vite alt, kommer opp hver bidige gang, flere ganger, hver gang disse tingene diskuteres her på forum.

Jeg syns så synd på det marsvinet som ble solgt helt alene Og siden den ansatte der var av den vrange oppfatningen, så er det garantert bare et i en lang rekke av marsvin som hun har solgt med samme påstand

Jeg tror jeg må ta med meg marsvinboka jeg har og vise henne siden om marsvinets natur! Det står krystallklart over alt man leser at de er flokkdyr, ekstremt sosiale osv.

mona o

Jeg tror jeg må ta med meg marsvinboka jeg har og vise henne siden om marsvinets natur! Det står krystallklart over alt man leser at de er flokkdyr, ekstremt sosiale osv.

Er sant at marsvin er flokkdyr, men de kan leve alene. Men da må de få MYE oppmerksomhet. Hunder er også flokkdyr, men mennesker har ofte bare en i hjemmet.

Man kan ikke sammenligne marsvin med hund.

Et marsvin er det mange som setter i et bur i et hjørne, og så lenge du gir han mat og drikke så overlever han. Det er ikke et dyr som gir uttrykk for misnøye på samme måte som en hund gjør. Et marsvin kan dø i stillhet, rett og slett av ensomhet.. Kun fordi vi mennesker kjøper et dyr på impuls og går lei etter et år. De som går lei hundene sine etter et år (ja, det er mange som har en bruk-og-kast mentalitet) gir gjerne hunden til dyrebeskyttelsen. Marsvinet blir stående alene i en krok..

Jeg sier alltid til kunder som vil kjøpe ett marsvin at de skal kjøpe to. For om det kommer en periode der de ikke har like mye tid til å kose med marsvinet, så vil de alltid ha hverandre som selskap. Heldigvis går de fleste med på å kjøpe seg to stykker, men det er ikke alle som blir overbevist, og tror at jeg bare er ute etter å skvise mest mulig penger ut av dem.
Her igjen handler det da om at det spiller ingen rolle om hvor mye informasjon jeg gir kunden, så lenge de selv ikke har satt seg inn i "basiskunnskapen".

Hehehe.. Hvordan i alle dager endte denne tråden om å handle om marsvin forresten? :P haha

mona o

Jeg tror jeg må ta med meg marsvinboka jeg har og vise henne siden om marsvinets natur! Det står krystallklart over alt man leser at de er flokkdyr, ekstremt sosiale osv.

Kine Kristine

Er sant at marsvin er flokkdyr, men de kan leve alene. Men da må de få MYE oppmerksomhet. Hunder er også flokkdyr, men mennesker har ofte bare en i hjemmet.

Vet du, at sånne ting er det mennesker sier til seg selv for å få en situasjon til å passe til det de vil ha den til. Det er rett og slett ikke sant. Et marsvin har det alltid best i selskap med andre marsvin.

Menneskelig kontakt kan aldri erstatte kontakten med en artsfrende for marsvin. Aldri! Vi snakker ikke marsvinets språk.

Les bøker om marsvin, seriøse, og let opp noen seriøse nettsider om stell og hold av marsvin.
Les for eksempel dette på nettsiden GuineaLynx.