Hei!

Kan du ikke lime inn et lite sitat fra boka? Er nysgjerrig på hvordan du skriver...?


Erik

jo det kan jeg

dette er fra den boka jeg skiver på nå:


Den råtnende lukta trengte seg inn i nesa til Eira og hun krympet seg. Den gamle damen gikk sakte gjennom det overfylte kjøkkenet og trakk fram et par kopper. ”Vil du ha litt te?” stammet hun til Eira. ”Nei, takk.” Damen fylte i te fra en kanne til seg selv og gikk inn i stua igjen og Eira fulgte etter. Damen satte seg ned i sofaen og sukket. ”Sett deg min kjære.” Eira satte seg og så på damen som drakk litt te fra koppen. Øynene hennes var lyse blå, uvanelig lyse blå og pupillene var veldig små. ”Unnskyld…” Begynte Eira, men damen avbrøt henne ”Mitt navn er Rawona.” Eira nikket og fortsatte: ”Unnskyld, er du blind?” spurte hun forsiktig. Rawona lukket øynene, åpnet dem igjen og svarte ”Nei, jeg kan bare ikke se” Eira nikket, men kom på at hun ikke kunne se og sa ja. Eira ble sittende å se damen drikke opp teen sin. Da hun hadde drukket alt, satte hun fra seg koppen på bordet og sukket. ”Hvordan vet du hvor alle tingene er, hvis ikke du kan se?” spurte Eira. Rawona løftet hodet og så en plass litt vekk fra Eira. ”Jeg har bodd her i 102 år, jeg vet hvor alle tingene mine står da jeg ikke har flyttet på dem” Eira samtykket og så seg rundt i rommet. Det hang spindelsvev i taket og på veggene. Eira reiste seg og gikk bort til et bilde på en kommode. Det var bilde av en jente med langt svart brunt hår og lysende gule øyne. Eira løftet bildet opp og så på det. Plutselig blinket det gjennom øynene på jenta i bildet og Eira så et sekund ned på en ulv. Eira gned seg i øynene og så ned igjen, men jenta sto der på bildet. ”Noe galt?” sa Rawona. ”nei” sa Eira og satte bildet fra seg. Plutselig kom det et kolossalt ”BAANGGG!” og et høyt skrik. Eira kastet seg ned og holdt hendene over hodet da taket begynte å falle sammen. Da støvet hadde lagt seg litt, så Eira opp i taket og så et stort hull. Oppe på taket sto det en mann med svart kappe. Han hadde Rawona i et slags bur ved siden av seg. Eira reiste seg opp på alle fire og krøllet overleppa i et knurr. Mannen smilte og trakk hetta ned fra ansiktet. Han hadde et blått øye, det andre øyet hang det en svart lapp over. Eira knurret og holdt halen opp. Han lo og viftet hånda mot Rawona, som stønnet og falt sammen. Eira krøket seg sammen og hoppet opp og bet mannen i armen.


Vil du ha mer så si i fra

Jeg må si at jeg digget delen med at hun ikke var blind, hun kunne bare ikke se. Litt vanskelig å sette seg inn i settingen og forstå forholdet mellom personene, men det er jo bare et utdrag

Eira hadde kommet vekk fra vennene hennes, og hun møtte på den gamle dama. hvis du kunne vøre noe hjelp med det bilde var den jenta på bildet moren til Eira. Den gamle damen var bestemoren til Eira, men Eira visste det ikke.

den så bra ut kan jeg få hele boka nor den er ferdig sent over pø vørd vil jærne lese den det er son histroe jeg liker :P

ciklidesyka

den så bra ut kan jeg få hele boka nor den er ferdig sent over pø vørd vil jærne lese den det er son histroe jeg liker :P

takk

men vil ta en stund ennå, fordi jeg lager en animasjon serie om ulver på youtube..

Pheonix

jo det kan jeg:D dette er fra den boka jeg skiver på nå: Den råtnende lukta trengte seg inn i nesa til Eira og hun krympet seg. Den gamle damen gikk sakte gjennom det overfylte kjøkkenet og trakk fram et par kopper. ”Vil du ha litt te?” stammet hun til Eira. ”Nei, takk.” Damen fylte i te fra en kanne til seg selv og gikk inn i stua igjen og Eira fulgte etter. Damen satte seg ned i sofaen og sukket. ”Sett deg min kjære.” Eira satte seg og så på damen som drakk litt te fra koppen. Øynene hennes var lyse blå, uvanelig lyse blå og pupillene var veldig små. ”Unnskyld…” Begynte Eira, men damen avbrøt henne ”Mitt navn er Rawona.” Eira nikket og fortsatte: ”Unnskyld, er du blind?” spurte hun forsiktig. Rawona lukket øynene, åpnet dem igjen og svarte ”Nei, jeg kan bare ikke se” Eira nikket, men kom på at hun ikke kunne se og sa ja. Eira ble sittende å se damen drikke opp teen sin. Da hun hadde drukket alt, satte hun fra seg koppen på bordet og sukket. ”Hvordan vet du hvor alle tingene er, hvis ikke du kan se?” spurte Eira. Rawona løftet hodet og så en plass litt vekk fra Eira. ”Jeg har bodd her i 102 år, jeg vet hvor alle tingene mine står da jeg ikke har flyttet på dem” Eira samtykket og så seg rundt i rommet. Det hang spindelsvev i taket og på veggene. Eira reiste seg og gikk bort til et bilde på en kommode. Det var bilde av en jente med langt svart brunt hår og lysende gule øyne. Eira løftet bildet opp og så på det. Plutselig blinket det gjennom øynene på jenta i bildet og Eira så et sekund ned på en ulv. Eira gned seg i øynene og så ned igjen, men jenta sto der på bildet. ”Noe galt?” sa Rawona. ”nei” sa Eira og satte bildet fra seg. Plutselig kom det et kolossalt ”BAANGGG!” og et høyt skrik. Eira kastet seg ned og holdt hendene over hodet da taket begynte å falle sammen. Da støvet hadde lagt seg litt, så Eira opp i taket og så et stort hull. Oppe på taket sto det en mann med svart kappe. Han hadde Rawona i et slags bur ved siden av seg. Eira reiste seg opp på alle fire og krøllet overleppa i et knurr. Mannen smilte og trakk hetta ned fra ansiktet. Han hadde et blått øye, det andre øyet hang det en svart lapp over. Eira knurret og holdt halen opp. Han lo og viftet hånda mot Rawona, som stønnet og falt sammen. Eira krøket seg sammen og hoppet opp og bet mannen i armen. Vil du ha mer så si i fra:D

Hei! Du skriver veldig bra!

Bare et lite tips; Skriv litt mindre av "opp ramsende-dialog". Altså at personene snakker på en slik måte at det nesten blir opp ramsende. Et eks.
To personer står på en togstasjon.
-Skal du ta toget?
-Ja, skal du?
-Ja
-Der kommer toget!
-Nå går jeg inn på toget
-Hade, nå kjører toget...
osv, osv.

Skjønner du hva jeg mener? Er ikke masse av det i historien din, men noen steder ble det litt sånn... Bare et tips altså!

Erik

Erik Silgjerd

[QUOTE=Pheonix]jo det kan jeg:D dette er fra den boka jeg skiver på nå: Den råtnende lukta trengte seg inn i nesa til Eira og hun krympet seg. Den gamle damen gikk sakte gjennom det overfylte kjøkkenet og trakk fram et par kopper. ”Vil du ha litt te?” stammet hun til Eira. ”Nei, takk.” Damen fylte i te fra en kanne til seg selv og gikk inn i stua igjen og Eira fulgte etter. Damen satte seg ned i sofaen og sukket. ”Sett deg min kjære.” Eira satte seg og så på damen som drakk litt te fra koppen. Øynene hennes var lyse blå, uvanelig lyse blå og pupillene var veldig små. ”Unnskyld…” Begynte Eira, men damen avbrøt henne ”Mitt navn er Rawona.” Eira nikket og fortsatte: ”Unnskyld, er du blind?” spurte hun forsiktig. Rawona lukket øynene, åpnet dem igjen og svarte ”Nei, jeg kan bare ikke se” Eira nikket, men kom på at hun ikke kunne se og sa ja. Eira ble sittende å se damen drikke opp teen sin. Da hun hadde drukket alt, satte hun fra seg koppen på bordet og sukket. ”Hvordan vet du hvor alle tingene er, hvis ikke du kan se?” spurte Eira. Rawona løftet hodet og så en plass litt vekk fra Eira. ”Jeg har bodd her i 102 år, jeg vet hvor alle tingene mine står da jeg ikke har flyttet på dem” Eira samtykket og så seg rundt i rommet. Det hang spindelsvev i taket og på veggene. Eira reiste seg og gikk bort til et bilde på en kommode. Det var bilde av en jente med langt svart brunt hår og lysende gule øyne. Eira løftet bildet opp og så på det. Plutselig blinket det gjennom øynene på jenta i bildet og Eira så et sekund ned på en ulv. Eira gned seg i øynene og så ned igjen, men jenta sto der på bildet. ”Noe galt?” sa Rawona. ”nei” sa Eira og satte bildet fra seg. Plutselig kom det et kolossalt ”BAANGGG!” og et høyt skrik. Eira kastet seg ned og holdt hendene over hodet da taket begynte å falle sammen. Da støvet hadde lagt seg litt, så Eira opp i taket og så et stort hull. Oppe på taket sto det en mann med svart kappe. Han hadde Rawona i et slags bur ved siden av seg. Eira reiste seg opp på alle fire og krøllet overleppa i et knurr. Mannen smilte og trakk hetta ned fra ansiktet. Han hadde et blått øye, det andre øyet hang det en svart lapp over. Eira knurret og holdt halen opp. Han lo og viftet hånda mot Rawona, som stønnet og falt sammen. Eira krøket seg sammen og hoppet opp og bet mannen i armen. Vil du ha mer så si i fra:D

Hei! Du skriver veldig bra!

Bare et lite tips; Skriv litt mindre av "opp ramsende-dialog". Altså at personene snakker på en slik måte at det nesten blir opp ramsende. Et eks.
To personer står på en togstasjon.
-Skal du ta toget?
-Ja, skal du?
-Ja
-Der kommer toget!
-Nå går jeg inn på toget
-Hade, nå kjører toget...
osv, osv.

Skjønner du hva jeg mener? Er ikke masse av det i historien din, men noen steder ble det litt sånn... Bare et tips altså!

Erik


ja, det vet jeg (dette skrev jeg for lenge siden, det fra boka)
har skrevet slik du gjorde det de fleste plassene.