Tusen takk!

I kveld har jeg gjort noe svært vanskelig og utrolig lite morsomt: Jeg har vært nødt til å klippe tennene på en kulefisk for første gang. Det frister ikke til gjentakelse! Ettersom det er klin umulig å få tak i bedøvelsesmiddel her i Norge, ble jeg nødt til å gjøre det med fisken i våken tilstand. Stakkars liten, det må ha vært en helt pyton opplevelse. Det var lortetihannen min som måtte gjennomgå torturen. Faktisk så blåste han seg ikke opp før det begynte å nærme seg slutten på elendigheten. Men trøste meg så vanskelig det er å komme til i den knøttlille munnen. Og så vanskelig det er å få tak i de knøttsmå tennene. Jeg skulle gjerne ha klippet dem lengre ned når jeg likevel var i gang, men jeg turde bare ikke. Det var snakk om en millimeter eller to i forskjell mellom å klippe tenner eller å skade fisken. Argh! Han sitter nå bak filteret i karet sitt og er møkkasint på meg, og det forstår jeg så godt. Jeg håper han har kommet uskadet gjennom seansen - det vil vise seg i dagene framover. Men hadde jeg ikke gjort noe, hadde han ikke overlevd i lengden, så det var ingen vei utenom.

Uf da ,høres ikke noe kjekkt ut ,men synes du var tøff som turde å gjøre det .Håper det går bra med den.

Klippe tennene ja... hørtes ikke moro ut. Får håpe det går bare bra med den

Lortetihannen min er ute av sitt gjemmested igjen nå. Jeg tok fram lommelykta for å lete etter han (lyset er ikke på i akvariet ennå), og jeg kunne bare ikke finne han. Jeg lette alle steder jeg visste at han kunne gjemme seg. Og så stod han rett foran meg ved frontglasset! Jeg lette altså alle steder enn rett foran min egen nese! Vel, han ser ut til å være sånn noenlunde tilbake til sitt gamle jeg. Han har fått noen snegler som en bestikkelse for tilgivelse. ;-D

Han tilgir deg nok, om du smisker litt ekstra med ham framover. Men det spørs om han blir særlig enkel å fange om du må gjøre det en gang til.....

Sns du er tøff som klarte det jeg

Hehehe! Han var faktisk ikke lett å fange i utgangspunktet. Kulefisker kan sette opp en utrolig fart når de vil eller må. Hver gang jeg trodde jeg hadde han, spratt han ut av fangenskapet. Han er helt tilbake til sin gamle jeg nå, og tigger mat hver gang jeg ser på han. Og mat har han fått.

Jeg er fascinert over fiskers personlighet, og det har jeg alltid vært. Jeg liker å se forskjellen mellom de forskjellige individene innen samme art. I dag har jeg sett to fiskers forskjellige reaksjon på flytting. Det er ikke store greia, men nok til at jeg er fascinert: To L-144-barn ble flyttet i dag, for å gjøre en algespisejobb i to forskjellige kar. Og de reagerte forskjellig på flyttingen. Den ene satte i gang med jobben i det øyeblikket den ble sluppet ut, og den farter fortsatt rundt og knasker alger. Den andre gikk rett i skjul, og vil ikke komme fram igjen. Forhåpentligvis setter den også i gang når den har vendt seg til sitt nye liv. De er uansett søte, de små. De er av det første kullet i vinter, så de begynner å bli litt mer enn bare småbarn.

Er det ikke nellik olje du faar kjoept som kan bedoeve fisken?

Jo, men nellikoljen er ikke lett å få tak i. Det er av typen som brukes til å dempe tannpine. Jeg har bare hørt om en butikk som har hatt det tidligere, og den er jeg ikke en gang sikker på at eksisterer lenger.

Jeg trodde all nellikolje bruktes for å dempe tannpine jeg. Ihvertfall står det i boka mi om aromaterapi at nellikolje til aromaterapi kan brukes til det. Er det fordi forskjellige oljer har forskjellige styrker kanskje? Jeg bruker den, forholdsvis billige, nellikoljen fra apotek (beregnet på baking antar jeg) til avliving av fisk, men der er det jo ikke så viktig med doseringen :-P

For å være ærlig er jeg så ukjent med nellikolje at jeg ikke har peiling. Jeg tør bare bruke den som brukes til vanlig, for der vet jeg doseringen. Eller, jeg vet jo ikke hvor jeg får tak i den. Dessuten er nellikolje en risikosport å bruke på kulefisker, da det hender de ikke våkner opp igjen av bedøvelsen. Så dermed ble det slik at jeg forsøkte uten bedøvelse denne gangen. Det gikk jo bra, men det var veldig stressende for fisken, stakkar. Dessuten ser jeg at det var vanskelig å få gjort jobben skikkelig så lenge han bestemte når han ville knipe tennene sammen. Han har i hvert fall tilgitt meg fullstendig nå, og det gleder meg. Jeg er ekstra påpasselig til å gi han snegler etter dette. Han elsker snegler, men han har tydeligvis blitt litt bortskjemt: han krever nemlig at jeg skviser dem først. De hele sneglene jeg har sluppet nedi til han, marsjerer rundt nedi der fortsatt.

De to L-144-barna som jeg flyttet har fortsatt der de slapp: den ene er ivrig i tjenesten, og jeg ser han hele tiden gumle alger rundt om i karet. Det ser ut til at den stortrives med å ha så mye mat helt for seg selv. Der han bodde før, var det meget streng kamp om maten. Den andre jeg flyttet har jeg ikke sett snurten av etter at jeg slapp den ut. Ikke en finne en gang. Derimot så jeg noe morsomt hos søskenene: De er tross alt ikke så store ennå - ca. et halvt år hvis jeg husker sånn passelig rett. De er i hvert fall ikke kjønnsmodne på en stund ennå. Men likevel har jammen noen av dem begynt å knuffe med hverandre! Jeg så nettopp to av de små i en minislåsskamp. Jeg ble faktisk imponert. Særlig lenge varte det heldigvis ikke. Men de starter jammen tidlig! Sugemaller er bare herlige!

Jeg har nettopp hatt en større leteaksjon. Hvordan i huleste greier man å rote bort en 3-litersdunk med eikebarkekstrakt? Joda, jeg fant den til slutt, selvsagt stående fullt synlig på kjøkkenet. Men jeg var stresset en stund, mens jeg stod midt i vannbytte osv. Ikke det at jeg trengte den der og da, men den trengtes til vannet som skal være klart til vannbytter i morgen. Jeg tror jeg lette nærmere en halvtime!

Jeg har knapt sett det aller yngste kullet med L-144. De gjemmer seg fullstendig, og titter aldri fram. Det er så man tror de ikke har klart seg. Men i dag fant jeg ut hvor de gjør av seg. De er ikke dumme, disse små, selv om det ikke kan være plass til mange hjerneceller i den bittelitte knollen deres. Det ligger et anubiasblad akkurat i vannflaten, med litt vann oppå. Der har de samlet seg! Det er jo ingen fare ovenfra i karene mine, og der de ligger, ser ingen dem nedenfra. I tillegg er det så lite vann der at ingen andre er store nok til å få plass. De var så ustyrtelig søte der de lå! De er så små at jeg begynte å lure på om det kan ha bli sluppet enda et kull med småttiser. Men jeg tror egentlig det er det siste kullet. Jeg fant nok en liten en på et tilsvarende sted et annet sted i karet. Det er sikkert godt og varmt også, sånn rett under lystoppen. Det så ut som om de hadde det ganske så deilig!

Etter økende aktivitet utover dagen, har sterbaiene mine satt igang lek igjen, nå midt på sommeren! Jeg er imponert! Som vanlig var det litt økt vanngjennomstrømming som skulle til. Jeg skylte svampbiten som står utenpå filterinntaket i går kveld, og vips ble det altså lek! Sterbaiene mine er litt rare når de leker. Jeg har faktisk sett dette før også: de kan finne på å jage unna andre fisker, helt bevisst. Nå nettopp var det en halvtårsgammel L-144 som fikk gjennomgå. Den ble jaget at to sterbaier langs hele frontglasset, sideglasset, og hele bakglasset før de ga seg. Det var forøvrig på tide at det ble litt sterbailek igjen. Damene har veldig godt av å få skviset ut litt egg!

Gøy med litt lek om sommeren også da
Her er det helt tørke for tiden, men det gjør ingenting egentlig,satser på mer aktivitet til høsten

Sterbaien er noe for seg selv når det gjelder egglegging ja,det har jeg merket selv også,artige skruer

Og jeg som synes det er dritt nok å pusse tenner og klippe klør på hunden... Jaja, enda en grunn for at jeg ikke får kulefisk Men du er skikkelig tøff da Synes jeg ser det for meg, var du og stuen våt når du var ferdig med å leke tannlege?

Neida, hverken jeg eller gulvet ble særlig vått. Jeg hadde nemlig tatt kulefisken ut i en liten isboks, og han er så liten at han ikke spruter særlig. Han bor til vanlig i øverste kar i reolen i gangen, og det ble en litt vel vanskelig arbeidsstilling.

Fremdeles ganske imponert jeg da

Det er ikke umulig at det ankommer litt levende stein her i morgen. ENDELIG har jeg fått rævva i gir. Så da er det bare å vente og se, og så kanskje anskaffe fisk når jeg er ferdig med ferien. Jeg har ikke laget overrenningsboksen ennå, så nå må jeg vel sette igang snart. Det er bare det at jeg gruer meg litt...

I dag kom jeg hjem fra ferie, og som vanlig var fiskene veldig sultne. Først oppdaget jeg at hver bittelille bit av penselalger var utryddet i sterbai-karet. Der går det nemlig også en ministim med SAE-er. Av en eller annen merkelig grunn har de tidligere latt penselalgene som satt på filterutblåset være i fred, men nå er den altså vekke. Jeg er ikke akkurat ulykkelig for det... Det hjelper visst med litt sulting for å minne dem på å gjøre jobben sin.

En annen sulten fisk var palembangensisen min. Dette var fisken som jeg slet med å få til å spise i vinter og i vår. Det er definitivt slutt på den tiden. Da jeg gikk inn på soverommet etter at jeg hadde kommet hjem, stod hun ved frontglasset og glodde på meg, med et svært så anklagende blikk: "Det skulle ha vært mat her for lenge siden! Du har sviktet meg!" Denne fisken er ellers svært avmålt, så når hun stirrer på meg på den måten, er det alvor! Jeg vet ingen andre fisker enn kulefisker som kan se på en slik.

Nå har jeg nettopp hentet 10 kg levende stein (hopper rundt i glede). Jeg har sett det billigere til salgs, men dette var i Askim - faktisk bare 3-4 minutters kjøring unna. Jeg fikk dessuten med 2-3 korallfragmenter og en svamp på kjøpet, så jeg har ikke noe å klage over. Nå skal jeg bare få meg en matbit, og så er det til med å jobbe litt her. Saltnivået må sjekkes før jeg lemper steinene nedi. Det blir spennende i tiden framover, å se om det har blitt med noen blindpassasjerer. Det er det som er gleden med levende stein.

Det endte med at jeg lempet steinene i karet. Jeg orket ikke å begynne med å lime i kveld. Det viktigste var at de kom under vann igjen. Jeg får ta tak i det i morgen (eller trolig enda senere). Utrolig nok kjøpte jeg epoxy til nettopp dette bruket for temmelig lenge siden, og det har ligget og støvet ned i påvente av at jeg skulle anskaffe LS. Det var forresten tre korallfragmenter, hvorav en som rett og slett så ut som en champignon. Jeg aner ikke hva det er for noe, og blir nok nødt til å søke meg fram etterhvert. Det betyr også at jeg må anskaffe litt mat til disse tassene. Det er så utrolig rart å tenke på at dette faktisk er dyr!

Så arti! Gleder meg til fortsettelsen ;D