Sneglene kom fram, de, og omtrent halvparten var fortsatt i live. De er nå spredd litt rundt omkring i de forskjellige akvariene, slik at de kan vokse seg store og feite, og formere seg videre. Og det er først avkommet som skal bli kulemat. Dessuten har jeg håp om at de kan jafse i seg litt andemat. Jeg har andemat i nesten samtlige akvarium, og det driver meg til vanvidd... Tusen takk for sneglene!

Sannelig kom den ene sjokolademalla fram, til tross for at det fortsatt er lyst. Og den lot meg villig fotografere den også!

Sånn ser den ut fra siden:


Og sånn ser magen ut. Den har faktisk slanket seg etter at jeg flyttet den over til discusene:

Jeg må jo bare legge inn to bilder av Madammen også, selv om hun bare er en "vanlig ancistrus". Jeg kan ikke noe for det, men ancistruser har en spesiell plass i hjertet mitt, uansett hvor vanlige de er.





Og for de som vil se bilder av kulefiskene mine, ta en titt inn på denne linken.

Trenger du pestsnegler igjen, Inger Anne?
Jeg kan opplyse at jeg har hatt snegleutrydder-raid i helgen her, og jeg bruker da en luftslange til å slamsuge ut pestsnegler (en etter en) - hvert akvarie har pestsnegler i hundretall.
Det er en jobb som tar litt tid, men det har blitt så uhorvelig mye pestsnegler i karene nå at det må til. Aner ikke hvorfor det plutselig har "blusset opp" så voldsomt nå! Jeg hater synet av dem.

Jeg tuller ikke, jeg må ha slamsugd ut langt over tusen pestsnegler! De dreper jeg ved å spyle glovarmt vann på dem før jeg tømmer dem i do...

Om du trenger pestsnegler, så har jeg mer enn nok igjen å ta av... det er flere kar jeg ikke har gått gjennom enda.

Pestsnegler er alltid kjærkomment. Den eneste ulempen er at jeg ikke er sikker på når jeg skal i den retningen neste gang. Jeg er fortsatt sykemeldt.

Det ble mange bilder, nå som kameraet var i godt humør. Jeg måtte bare benytte sjansen mens jeg hadde den.
To bilder til, og så er det rett til sengs.

Det første er et bilde (med veldig dårlig kvalitet) av det ene sterbaibarnet. ved siden av en C-121. Det er første gang jeg greier å feste den lille på film (eller jeg burde vel egentlig si minnekort).

Det andre bildet er av mine C-121.

Ikke vet jeg hva det er med fiskene mine for tiden, men samtlige kniper igjen når det gjelder alt som heter egg. Selv det nyetablerte palettparet, som konstant rister for hverandre, greier ikke å bestemme seg for noe. De blir ikke enige med seg selv hvor de skal flytte inn, men flytter fra sted til sted. I går kveld trodde jeg at de hadde overtatt hula til Bartesnoppen, og gjort noe spennende der, men den gang ei. Like etter flytta de ut igjen, og Bartesnoppen kunne ta tilbake hula si (heller ikke han greier å få til noe). Jeg begynner å bli temmelig frustrert! Det eneste håpet mitt nå, er at det andre (eller egentlig første) palettparet mitt har gjort noe i kokosnøtthula si.

Ellers har jeg fryktelig lyst til å forsøke å få til noe med mine L-144. De er sånn noenlunde i kjønnsmoden alder nå, og en av den har fått bra med buskas på nesa si. Jeg må forresten ta tilbake det jeg sa om at det var to damer og en mann. En av de andre har også begynt å få litt buskvekster på nesa. Og den er for liten til å være en dame med bart. Jeg håper da bare inderlig at den tredje ikke finner på sånne "dumheter" som å få bart også. Ellers blir det dårlig med egg...

I går greide jeg det forresten igjen, for 4. gang: jeg knuste hydrometeret mitt! Det er altså det 4. hydrometeret på under ett år! Nå skal riktignok bikkja ha skylda for de to første, men ærlig talt. Så i dag var det ut og kjøpe mitt 5. hydrometer... Men jeg får trøste meg med at det jeg nå knuste, faktisk er det som har holdt lengst av dem. Jeg har greid å beholde det i ca. et halvt år! Kanskje dette nye varer 3/4 år?

I kveld har jeg for første gang solgt egenoppdrettet fisk Og da noe så eksotisk som...eh...palettcichlider... Men salg er salg. Og dessuten var de skikkelig fine. Jeg er meget stolt av dem.

Spøkelseskladden tok seg en tur fram akkurat nå. Trøste og bære så feit han har blitt etter at han flyttet inn til discusene! Discusfôr er kraftkost, også for sånne eklinger. Man kan jo håpe på at han spiser seg ihjel...

Endelig ser det ut til at det skjer noe på yngelfronten. Det er ikke noe annet enn et par paletter (ikke det nygifte paret), men det er bedre enn ingenting. Ihvertfall passer de på kokosnøtthula, og det med aggresjon som tyder på at det har klekket noen egg. Jeg forsøkte å lyse inn i den, men det er umulig å se noe. Av erfaring vet jeg at yngelen har nøyaktisk samme farge som sanda i det akvariet, så de er vanskelig nok å finne når de ikke er i ei hule.

Jeg håper forresten på at sterbaiene mine snart må starte lek igjen. Damene begynner å bli temmelig tjukke. Det er imponerende hvor tjukke sterbai-damer kan bli. Og disse coryene jeg har, er jammen velvoksne også. Ikke noe småfisk, akkurat.

Ancistrusene har ennå ikke lekt, selv om Bartesnoppen er like hissig som før. Jeg har alltid sett på ancistruser som særdeles hyggelige, uten aggresjon. Men Bartesnoppen har vært grinete i hele høst. Det kan jo komme av at de andre ancistrusene i karet er godt over puberteten, og dermed kjønnsmodne. Sånt blir det krangel av, vettu. En av de andre hannene kommer til å ende opp med verdens mest fantastiske buskvekst på nesa. Han er ikke så stor (sett i forhold til Bartesnoppen), men buskene begynner likevel å bli skikkelig lange. Når han når Bartesnoppens størrelse, kommer han til å ha lengre "tentakler" enn gammel'n.
Jeg kan sitte hele kvelden og se på ancistrusene mine. Jeg bare elsker dem!

Puh! Å være akvarist er en hel rekke med pumpejobbing, det er ihvertfall sikkert. Jeg skulle skifte vann i 130-literen min i kveld. Da vannstanden sank, oppdaget jeg at det ikke kom en eneste dråpe ut av utstrømmeren. Argh! Har pumpa gått tett? Dette var den samme pumpa jeg nettopp rensket opp i, og oppdaget til min store gru at bare inneholdt tynne filtersvamper. Med både coryer og L-maller i dette karet, var sjansen stor for at det hadde blitt igjentettet på nytt. Men, nei. En åpning av pumpa viste ikke noe galt, annet enn at motoren var varm! Det er tydelig at noe holder igjen vannstrømmen, og at dette får pumpa til å gå varm. Da jeg koblet på pumpa på nytt, sjekket jeg først innsugsrøret. Der kunne jeg ikke finne noe galt, særlig ettersom jeg fikk bevegelse der da jeg brukte pumpa. Altså måtte feilen ligge i utstrømmen. Jeg plukket av utstrømsrøret, for å forsøke å suge i det, men problemet løste seg der og da. Det var selve utstrømsrøret som stoppen vannet. Uten det, gikk pumpa som det skulle. Jeg forsøkte å blåse i det. Potte tett! Jeg forsøkte å pirke i hullene med tannpirkere og skylle det grundig under rennede vann. Fortsatt potte tett! Å suge var ikke noe alternativ. Dette ville jeg ikke ha inn i kjeften. Så jeg rista det med hard kraft over badekaret. Splætt! En gedigen klyse kom ut, og delte seg i flere digre sorte klyser. Og dermed var alt fryd og gammen igjen. Det var bare å skylle den litt, og så sette den på plass igjen. Dermed fungerte alt som det skulle, for denne gangen ihvertfall.

Ellers ser det ut til at krabba mi har tatt kvelden (nei, jeg tror ikke det er et skallskifte. Det er ikke lenge siden sist, og dessuten har jeg ikke sett krabba mi på en stund). Det er litt mørkt til å si det sikkert, så jeg venter med undersøkelsene til i morgen. Hvis det viser seg at den ikke er blant oss lenger, skal det bli apistokar i stedet. Dermed får jeg frigitt litt plass, slik at jeg kan bruke enkelte av akvariene som yngelkar, akkurat som det opprinnelig var planlagt.

Til min store glede, fant jeg igjen den savnede aeneusen/schultzeien i live. Og den lille rakkaren er en liten bølle også. I kveld var det røde mygglarver på menyen. Tror dere ikke den lille fjerten seilet rundt og stjal myggiser ut av munnen på sine samboere! Det var som å se Lady og Landstrykeren spise spaghetti. De sugde på hver sin ende av larven, og så begynte nesten en drakamp Jeg måtte bare le der jeg lå og titta på! Men aeneusen var den mest "aggressive" i drakampen, og stakk av med mygglarva, som den andre coryen egentlig hadde begynt å spise før aeneusen kom susende. Og sånn suste altså fisken rundt og koset seg, selv om det var mygglarver nok til alle. Men hvordan den fisken greide å unngå mine skarpe øyne da jeg fanga dem inn, det vet ikke jeg. Jeg var bombesikker på at den ikke hadde greid å gjemme seg bort. Men jammen hadde den greid det likevel. Coryer er utrolig flinke til å gjemme seg når de må!

Etter at jeg fikk tak i Fina Fisken mygglarver igjen, har discusene begynt å spise myggiser. Men i kveld testa jeg det: rekemiksen min faller langt bedre i smak enn myggiser De simpelt hen elsker hjemmelaget rekemiks! Og jeg blir jo en smule smigret... Dessverre elsker også mallene jeg har lempet over i karet, også rekemiksen, og det er første gang jeg har oppdaget at Flode kan være en smule aggressiv (jada, jeg vet at det ikke er riktig temperatur for en pleco. Men valget stod mellom for liten plass, eller for varmt vann, og da fant jeg ut at han fikk heller ha et kort og lykkelig liv, istedenfor et langt og ulykkelig et). Han jager bort discusene!

Så var det noen bilder igjen

Mine vakre c. sterbai:


Sewellia lineolata:


Bartesnoppen ligger og passer på hula si. Sånn ligger han mye:

Nå har jeg en ancistrus som sover på ryggen igjen De er virkelig rare! De blir liksom litt menneskelig når de gjør dette: Suger seg fast, sovner og mister taket. Det er så vanskelig å forestille seg at dyr kan sove så åpenbart.

Her har'n akkurat våknet, og bikket seg litt nærmere rota. Men ligger fortsatt på sida, uten å ha sugd seg fast:

Ooops! Lekstendenser hos coryer. Aeneusene/Schultzeiene, selvfølgelig (bombe ). Jeg skulle bare hente ei bukse inne på rommet mitt, da en kjent bevegelse fanget øyet mitt: en corydame, med en meget innpåsliten herremann på slep. Det var ingen egg i pungen, så de er ikke igang ennå, men jeg rakk faktisk også å se at herremannen forsøkte å legge seg i T-stillingen. Ettersom hun ikke hadde egg, var hun ikke direkte interessert. Ah! Kanskje det kommer til å skje noe spennende her likevel? Jeg begynner å bli lei av denne "nesten-leken". Til og med bikkja mi kniper igjen. Hun har "nesten" fått løpetid i en måned nå!

I dag har Bartesnoppen vist uvanlig stor interesse for skiferhula si. Faktisk har han holdt til der konstant den siste timen (før det, vet jeg ikke. Jeg har bare ikke lagt merke til det før for en time siden), med unntak av to kjappe turer ut, for å jage bort en annen innpåsliten herremann. Jeg tror ikke det er egg der ennå, rett og slett fordi han ellers ikke ville ha tatt turen ut av hula, selv for å jage. Dessuten hender det at han ligger gal vei, dvs. med hodet ut. Men han vifter litt med finnene. Ikke overivrig, men innimellom. Og det virker som han pusser og gjør det fint. Det slår meg her og nå at det at han ligger med snuten ut, har å gjøre med de andre innpåslitne ancistrusherremennene. Jeg tør ikke håpe...

Bartesnoppen holder fortsatt på med hula si. Jeg tror fortsatt ikke at det er egg der (han svømte til et annet sted da jeg kom med lykta - det ville han ikke gjort om han hadde noe å passe på), ettersom han stikker av når han blir redd. Men Madammen er god og feit, og det kan være egg. Dessuten har hun også vist interesse for hula (men ble jaget bort av hissigproppen). Men finnene til Bartesnoppen blir mer og mer aktive når det gjelder vifting, så jeg tror han varmer opp til noe. Kanskje det skjer noe spennende når mørket faller på i kveld? Kryss fingrene for dem, da! Jeg vet det ikke er noe veldig spesielt med Ancistrusbarn, men jeg begynner å bli desperat her...

ENDELIG slapp Madammen inn i hula! Og hun har ikke sluppet ut ennå. Dessverre sluktes lyset mens de holdt på, så jeg får ikke sett slutten, og hvor lenge hun blir der inne. Men jeg har altså nå vært vitne til ancistrusgyting Og de andre mannfolka forsøkte å snike seg inn ihvertfall 2 ganger. Ettersom Bartesnoppen var opptatt av å sperre inne dama si, kunne han ikke jage dem før de forsøkte å komme helt inn. Først da ble de jaget unna. Akkurat nå slapp dama ut igjen, så nå er det gjort. Jeg får håpe at Bartesnoppen er like god far som han var i vinter. Han står ihvertfall foran en tøff tid. De tar seg jo ikke en gang tid til å spise, stakkarene. Jeg skjønte det virkelig var snakk om alvor ved fôringstid. Bartesnoppen kom nemlig ikke ut for å spise. Han kom kun ut for å jage konkurrenter og dama si, samt to ganger hvor han rett og slett glemte seg. Men han kom ikke langt fra hula, før han husket på hva han holdt på med. Han snudde, og snek seg inn igjen. Ikke noe er så kult å se på som ei sugemalle som sniker seg inn i ei hule!

Denne gangen er det ihvertfall litt mer håp om at noen av småttisene greier å leve opp. De verste slukhalsene er flytta. Det er fortsatt noen potensielle småttisspisere der (som palettene), men jeg tror ikke de greier å sette til livs massevis av smarte mallebarn. Jippi! Jeg skal bli ancistrusbestemor igjen!

Oooh! Jeg sitter her og klekker ut en skummel plan! Det ser ut til at krabba mi har tatt kvelden. I såfall har jeg en 40-liter ledig. Først tenkte jeg på å omdanne det til et oppvekstkar for forskjellige typer yngel. Men i kveld slo det ned i meg: hva med å lage et skikkelig jalla-akvarium ut av det. Jeg har lenge hatt lyst til å sette opp ett, med så mange harry ting som mulig å putte inn i det. Skattkister, hodeskaller, grusomt farget grus, osv. Og dette vil jeg ha 2 dvergkuler i De vil elske de snirklene og krokene den stygge såkalte pynten vil gi. Ååååh! Det bare VIL jeg gjøre! Jeg kommer virkelig til å kose meg med dette. Jeg bare elsker å finne de styggeste tingene jeg kan finne i butikken. Men min sans for estetikk, har jeg jo ikke hjerte å stappe urstygge ting ned i akvariene mine. Men når man går inn for å gjøre det mest mulig gyselig, så får jeg sjansen til gasse meg i disse utrolig stygge variantene. Og best av alt: jeg tror det blir det perfekte dvergkulefiskhjem. Men skal det blir stygt, så skal det bli stygt med stil, bare så det er sagt!

Høres ut som et morsomt prosjekt, Inger Anne!
Har du tenkt å lage et tema, eller bare tilfeldig stasj?