Med ditt noe rufsete forhold vann i ulike former , synes jeg dere er en solid modig familie som starter opp ikke bare ett, men flere akvarier! Synes galgenhumoren din er den beste siden jeg "hospiterte" på kreftavdelingen på Ullevål og SØF Fr. stad.

Takk Sigmund! Uten humor intet liv, og ingen pasient forlater klinikken her uten å ha brølt litt, det løsner på veldig mange vondter. Rufsete er mildt sagt, nå har man jo til og med funnet overskuddsvann i hodet på min mor! Der er jeg helt uskyldig, altså. Hun har ringt, så da forstår hun mobilen og har ikke glemt mer enn hun pleier :o)

Ingen nye begredeligheter i karene i dag, fire milleribarn kjørte hevert i går og har flyttet inn i Karantenen. Det var veldig skummelt og veldig farlig kanskje syntes pandabarna i sikkert fem sekunder. De er jo så gøyale nå, har blitt sterke nok til å bore snuten langt ned i sanda, og flyr rundt i hele karet etter mikromarken. De fire nykommerne glemmer også helt å være engstelige, tror det blir bra for resten av dem å flytte fra salvatorisfartsfantomene etterhvert. Så jeg har trasket rundt i garasjen og gjenfunnet kassen med Ottaskiferkapp, fant et par-tre emner som muligens kan bli feste for blåsvampen. Fordelen med Otta er at den er veldig sprø, det holder med stø hånd og knipetang for å tilpasse. I teorien. Ett skritt nærmere hjørnefilter...

Det er muligens nok til en liten mallehule eller tre der også. Men da må vinkelsliperen fram. Det synes jeg er et veldig skummelt og veldig farlig redskap selv i minste størrelse (liker egentlig ikke øks heller, selv om jeg har bitteliten knerteøks man må skremme kvister i to med, straffen for livlig fantasi) så det er ikke umulig jeg tar meg hardt og kraftig sammen og ber husfar om kappehjelp :o)

Ikke dumt for selvfølelsen å bli bedt om å gjøre manneting når man er mann....

Mye bedre for kvinnehelsen også, vi klarer mye, men er tross alt skrudd litt forskjellig sammen. Menn er best egnet til å holde fast i løpske vinkelslipere. Og motorsager, tanken på å bruke en sånn får jeg skrekkfilm i hodet av. Nå er ikke kraftverktøy i bruk hver dag hele året, da er det godt å be om hjelp til syltetøyglasslokk. Evt mannlige lesere kan slutte lesingen av innlegget her, jeg må hviske litt...



Hvis ingen herrer er tilgjengelige akkurat når man trenger sylteagurker e.l fjerner man vakuum med en skje, og vipper lokket av så lett som bare det ;o)

He, he...

Men her i huset er det jeg som gjør "mannetingene", som snekring og saging, og det er jeg som har anskaffet alt verktøy. Dessuten; motorsag er jo gøy! Mulig min oppvekst på gård spiller inn her?

Men det hender jeg blunker kokett til "sterke menn" jeg også altså

Jeg stoler nok ikke på at jeg har armstyrke til å holde igjen, og har en gammeltante som er sykepleier på ortopedisk... Men ellers er jeg nokså sjølberga, setter bare så uendelig stor pris på ikke å måtte gjøre alt selv lenger. Har vokst opp på byggeplasser og sommerjobbet som blikkenslager, så da Ove en kveld spurte "har vi loddebolt?" kunne jeg svare ja. Den var riktignok litt i grøvste laget til kretskort :o)

Naar man foerst setter igang er det utrolig hva vi kvinner klarer, men det er deilig aa kunne legge ansvaret over paa en mann og bare vaere soet og "svak" en liten stund.

Da kan man dessuten klage hvis det blir feil, gjoer man det selv kan man bare banne og graate en skvett

Savner kamera!!! I dag var frontglasset i karantenen dekket av noen mystiske grønne paraplyer-uten-duk-tingester jeg ikke hadde lyst til å ha der, så ut som dusken på et løvetannfrø, og vokser tydeligvis kjemperawkt. Det eneste dumme jeg har gjort der, er å glemme at jeg slapp den harde skalken av en slangeagurk nedi til Bumsa, og glemte den helt. Det skal jeg aldri gjøre mer :o)

Er helt svimmel i hodet av spesifikasjoner og fatninger og autofokushastigheter og kompabilitet, for jeg kom plutselig på at den gamle speilrefleksen har ihvertfall to objektiver. Kamerahus uten objektiv er tross alt en smule rimeligere, men så enkelt var det selvfølgelig ikke hvis man motvillig kjøpte Minolta på grunn av prisen da frekk tyv stjal min elskede EOS og samtlige objektiv. Det var så billig fordi Minolta hadde tenkt å slutte med kameraer, og solgte seg til Sony. Som har forlatt speilrefleks til fordel for hybrid, og på hybridene funker ikke A-fatning i praksis. Like bra, skal jeg forlate Canon blir det i alle fall ikke til fordel for Sony kjenner jeg...

Så nå leser jeg meg opp på Nikon. For antagelig ligger det en kamerabag og støver på loftet hos mine foreldre, stapp full av kostbare dingser. Sikkert grøssalt dyrt makroobjektiv ihverfall, moderen var ikke til å få opp av mosen en stund, og holdt på å dø av skrekk av alt som lever inni der. Men om det funker på nye kameraer, Nikon har ikke tullet med systemendringer i alle fall... Kanskje jeg kan arve bag'en, mot at jeg låner Leicaen hennes og holder digitalkamerakurs når jeg har lært den. Så er jeg ikke kameraløs mens vi sparer...

Finner vi ut. Har også funnet ut at det blir glasslister likevel, og fikk med meg fire fra Dahls. For glass har de, ellers var hyllene skrikende tomme, er ikke lett å være på flyttefot i flere måneder uten å komme igang. Grunnen til glasslistene er alle Javabregneavleggerne, har en ide om å få dem ut av et utall plastkrus og inn i akvariene, montert på noe klokt om stikkes inn i termometersugekopper som settes fast på glasslistene og skjuler svampen uten å tette den. Det tror jeg kan fungere, og Javabregner har gått unna på auksjon...

Skjønner uten videre alt om svimmelhet pga. kameraspesifikasjoner mm. Fikk i posten i går det kameraet jeg har kjøpt sammen med mitt 13 år gamle barnebarn.

Tre instruksjonsbøker, og da mener jeg bøker, en på svensk, en på dansk og en på finsk. Ved første gjennomlesning av de første sidene i den danske utgaven kunne de like gjerne vært på finsk alle tre, eller gresk for den del. Satser på at en ung hjerne fikser dette enklere enn en gammel, slik at jeg kan lære henne hva ord betyr oversatt fra dansk/svensk til norsk, og så oversetter hun det til noe bestefar forstår.

For en som vokste opp med et enkelt bokskamera (boks-stavelig talt) modell ca 1925 og gikk derfra til et avansert Kodak 127 modell 1955 type finn utløserknappen og trykk, er en Canon EOS 550 med telelinse, UV filter og noe som ligner veldig å et UV filter, men gjør det mulig å fotografere nærmere enn med standardobjektivet alene, å sammenligne med en middels romstasjon. Håper den har auto-alt slik at jeg også kan ta bilder, om jeg bare finner riktig knapp. Heldigvis er det jo ikke noe film som kastes bort!

Gratulerer med flott kamera! "Du trenger bare noen få minutter til å bli kjent med det raske, intuitive menysystemet på EOS 550D" sier brosjyren, det stemmer sikkert hvis man ikke har levd så lenge at det var et festlig trekkspill foran på kameraet, og menyer var noe man leste på restaurant...

Men de siste bildene i Ritas tråd er tatt med et sånt, hun tar utolige bilder etter innfallsmetoden, og skrev noe om å vri hjulet til "sport". Det fantastiske med digitalkamera er at man kan knipse så mye man vil uten å sløse, og da er det bare å kaste seg ut i det. Og ditt kjære barnebarn bruke den intuisjonen vi som har levd litt lenger ikke får til å fungere, og skrive huskelapp. Gleder meg til bilder i tråden din Sigmund!

Trond13 linket til en side med guffenheter i en annen tråd, og der var de grønne rare tingene jeg fant etter å ha glemt en slangeagurkbit i Karantenen, dagen etter var glasset og planter dekket av Hydra, de ser akkurat ut som på bildet. Yngelen er jo snart to cm lange, så de tar neppe skade, ikke går det reker der heller. Men fysj! Det er jo bortimot helt kul umulig ikke å rote det over i de andre karene! Og hvor kom de fra? Slangeagurken? Alt annet har jo vært i karet i evigheter. Bumsa skulle skamme seg, som ikke spiser opp agurken sin...

Er sikkert ikke den aller første i verden som har møtt på sånne, og Karantenen skal jo uansett ned snart. Vil ikke ha sånne i et yngel- og stiklingskar. Finner fram lesebrillene...

Det var jo fort gjort. Ut med fisken, 41 graders vann, vent ti minutter, slamsug står det her. Skal bli! Men ikke før alt er klart til montering. Litt lettkokt Riccia har komposten iikke vondt av, og da blir det uansett ny innkjøring.

Microorm er synderen sies det, de dukker opp i kar der det fores med slike og nyklekket artemia. Jamen dukker opp fra hvor da! Sånt driver meg til vanvidd, ting oppstår ikke helt av seg selv vel! Grrr... Slipper å ha dårlig samvittighet over den glemte agurken i alle fall.

Uansett er det å la markene hvile i kjelleren noen dager verd et forsøk, håper det hjelper. Det er jo foret med microorm i de andre karene også, og jeg koker altså ikke 450-literen uansett hvor ekle disse greiene er. Basta! Dukker de opp der (hvilket de høyst sannsynlig ikke gjør) får jeg leke "følg-lyset-leken". Det slipper jeg helt sikkert :o)

Fysj; hydra vil jeg ikke ha i akvariene nei. Tar yngel og greier. Og hvor kom de fra? Sånt kan man virkelig lure på...

Ja sånt blir jeg helt tussete av. Nyklekket Artemia og Microorm er liksom ikke helt samme greie. Fikk et tåkete "det bare oppstår"-svar en gang det plutselig dukket opp skjoldlus på en stueplante midtvinters også. Næ-hæi! Det gjør det ikke. Jeg leser videre...

Det har antagelig sneket seg inn Hydra-egg! De ligger klar og venter på bedre tider. Merkelige skapninger. Her står det for eksempel at hvis man vrenger en Hydra over et stk grisebust (ja det kan vel neppe være nødvendig med fler...) vil det ytre laget krype gjennom det indre og havne ytterst igjen! Hva de finner ut...

Det nevnes flere Hydraspisere her og der, Mollyer, Gouramier, planarier (men det er jo ingen god løsning ettersom man da får større fiskefiende...), damsnegler. Og ormekur til hund. Og varme. Helst flere ting på en gang. Kvitt dem skal jeg nok bli, men det var faktisk litt fascinerende også, for de har ikke øyne og de grønne foretrekker lilla mens de fargeløse liker cyan...

Fysj så utrivelige skapninger! Virker som om jo mere man holder på med akvarier, jo flere problemer oppstår. Flott at interessen som regel vinner og man prøver å fikes det, haha.

Dette sorterer heldigvis ikke under "alvorlig problem", jeg har bestemt meg for å arkivere det under "utfordring". Og uten noen sånne hadde det vel blitt skrekkelig kjedelig...

Men nå kan nye utfordringer vente til høsten, så jeg får løst gåter ute også. Som hvorfor vannplasket går tørt hele tiden når bøtta er potte tett og det hele sånn nogenlunde i vater. Kanskje "nogenlunde" er hele løsningen :o)

Smetter inn med noe å tenke på; [URL=http://www.ebishop.se/aquaspid/25-eradica.html]http://www.ebishop.se/aquaspid/25-eradica.html. [/URL]

Se også:http://www.redbee.se/content.php/50-Problem-med-planarier-i-räkakvariumet

Har selv prøvd det og kunne ikke se at jeg mistet hverken reker, snegler eller fisk

Takk for tips, og link til sider man godt kan bruke litt tid på :O)

Makan! Fikk helt sjokk av merkelig pH, over 8,5 i Juwelen! Dro frem luftebøttene og ganske riktig, helt sinnsykt oppi der også. Så jeg tullet og rotet nedi litt syre og testet, men fikk da plutselig pH som kunne ligne på 5,5 men ikke helt - jamen hvor inni hampen sløv er det mulig å bli da menneske? Og fargeblind sånn helt plutselig! Hadde surret frem 6-7,6-flaska, flaks for fisken at jeg kom til meg selv før jeg skiftet vann. Som jeg ikke får skiftet fordi jeg har bortjustert meg litt her...

Har vært over grensen en svipptur, og handlet "Axilur vet. 250mg Fenbendazol" ormekur og hadde husket riktig, det var det Hydra- og planariemordermiddelet het. Kommer ikke til å bruke det i karet, det skal jo ned likevel, men jeg vil ikke risikere å spre Hydra ved evt. plantesalg, så det blir karantene i bøtte før pakking. Lar jo uansett plantene stå med algemiddel i tilfelle aldri i verden...

Regne ut dosering får jeg gjøre en dag jeg ser forskjell på 6-7,6 og 3-10 :o)

Fort gjort å bomme her. Jeg kjøpte et elektronisk testinstrument for pH for noen måneder siden, ettersom jeg har 12 kar som skal ha pH fra snaut 4 til 6,5 og det blir mange tester ved vannbytter. Fikk akutt angstanfall da to av karene i reolen som normalt skulle ha pH 4,5, plutselig hadde mellom 8 og 9, avhengig av hvor i karet jeg målte. Kalibrering av instrument og ny test, samme reultat. I et anfall av kreativitet slo jeg av lyset, et dagslysrør fra Bauhaus, og riktignok, pH var 4,5. Har også sett senere at instrumentet påvirkes av lysstoffrørene, så nå er regelen av med lyset før måling av pH. Takker som du gjør, for at jeg ikke startet nedjustering av pH før jeg forsto hva som var galt. Fare for at fiskene hadde blitt skikkelig sure....

Ordentlig akvariehelg, storekarene er storrengjort og Karantenen står til tørk. Det ene filteret ble med pandaene til plastboksen, de syntes hele prosjektet var nokså begredelig ser det ut til. Bumsa forsøker å titte over kanten, og de fire småttingene endevender nykokt sand helt forgjeves. Kan ikke skrive barter, for ett eller annet har skjedd, så det er dårlig stelt med bartepryden! Skrekk og gru. Den ene er mye mindre enn sine søsken, og har ikke barter i det hele tatt. Jeg skrev jo det da jeg så det ene yngelbildet, nå begynner jeg å lure på om de barteløse jeg kjøpte kanskje ikke har gått på feil underlag likevel...

Kan jo uansett ikke sette dem inn til ulvelaget nå, får la dem tusle i boksen en stund og se hva som skjer. Ikke moro :o(

Det andre filteret står i en plantebøtte tilsatt ormekur. Kan ikke tenke meg at de som skriver at bakteriekulturen tar kvelden tar feil, men poenget er Anubiasen som har vokst seg stor og flott, og at filteret kan kjøres inn igjen uten smittefare. Blir spennende å følge med på :o)

Apropos barter, den største Ancistrusen har fått en liten krok på snuten! Om det er et godt eller dårlig tegn i forhold til kjønnsfordelingen vet jeg ikke helt, forrige gang dro madammen fra størrelsessmessig til å begynne med, og behandlet Morten Minstemann akkurat like dårlig som den største behandler småtten nå. Vi finner det ut...

Det ser også ut til at de flekkete spetaklene i Juwelen er Molly. Tok ut røtter og bregner og ble fullstendig helt ør, det myldrer med barn! De som var så dumme at de ble med håven da jeg forsøkte å få opp all andematen (grrrr, kvitt den i ett kar, finner den i et annet, en evig øvelse) angrer i fiskehimmelen, vi kan rett og slett ikke fostre opp alle de der. Stort kar, men Molly er ikke småfisk, og det synes ikke at tyve ble tatt ut!

Ut og pusse glasslister...