Må bare si at jeg har fulgt deg gjennom diverse vann-uhell nå og da må jeg bare spørre: Har du en god forsikring? Tenkte at det kanskje kan bli brukt for den hvis det etterhvert viser seg at noe av vannet har trekt ned i gulv/opp i vegg?
Ellers er det jo utrolig morsomt å lese da (får så mange bilder i hodet av hvordan dette går for seg..). Men jeg ønsker deg nå ihvertfall lykke til med fremtidige vannbytter og håper du ikke søler så mye fremover da!
Mvh Asle

Linka

Da må jeg faktisk spørre deg hvordan du får det til. Litt distre ??

Sånn bittelitt...

Jeg gikk nettopp forbi 130-literen, og så plutselig en liten eplesnegle! Hva er så rart med det? Jo, dette er karet jeg har botiaene mine i. 1. Hvordan kan jeg ha vært så surrete at jeg har putta en eplesnegle nedi der (slapp av Mona, det er ikke en av de jeg kjøpte av deg)? 2. Hvordan i alle dager har den greid å overleve i et akvarium med 4 botiaer i? Jeg kan forsikre dere om at den snegla kjapt ble fiska ut av akvariet, og flytta til et annet kar!

Som svar på det med forsikring: jeg ringte faktisk forsikringsselskapet for 2 uker siden, for å sjekke dette. Hun jeg snakka med var ikke sikker på hvordan dette var, og skulle snakke med en kollega. Og siden hørte jeg ikke mer. Det er bra du minner meg på det, så jeg får sjekka det sikkert.

Jammen fant jeg enda en eplesnegle labbende rundt i 130-literen i dag. Også den fullt i live, til tross for botiaene. Jeg tror botiaene mine har blitt late... Vel, nå er også denne eplesnegla flytta til nytt hjem. Jeg håper bare at sneglene snart har vett nok til å jafse litt andemat. Jeg blir sprø av disse flyteplantene. Det er den store ulempen med å bruke In-Out. Den kan overføre både parasitter, sykdom og andemat.

For en halvtime siden kom jeg hjem med ei ny kule. Det er en monotrete palembangensis, og det er en av kulene som har stått på ønskelista lenge. Og denne kula er bare så utrolig nydelig! Den ser så totalt uskyldig ut, med de store øynene. Hehehe...akkurat det uskyldige blikket tror jeg ikke et sekund på! Jeg gleder meg til å kunne slippe den fri i akvariet.

Jeg fant forresten ei tredje eplesnegle i 130-literen i dag. De botiaene er tydeligvis ikke interessert i å kose seg med litt snadder. Denne gangen har jeg ikke plukka ut snegla. Ikke fordi jeg ønsker at snegla skal bli spist, men fordi hun lå litt ugunstig til. Jeg plukker henne ut hvis hun kommer fram til en litt mer fornuftig plass.

Her er noen bilder av nykommeren. Ei nydelig lita kule. Og oppfører seg foreløpig ganske forskjellig fra de andre snikerne jeg har hatt. Hun foretrekker nemlig å oppholde seg blant planter som flyter rundt i akvariet. Jeg hadde forventet at hun skulle legge seg på bunnen, jeg.



Man skjønner hvorfor denne kula bl.a. har navnet Humpback puffer:

Å legge inn bildene som er på the puffer forum fungerte dårlig, gitt. Så jeg må visst gjøre det på "gamlemåten":

Endelig har noen av eplesneglene tatt til vettet og begynt å spise andemat. Det er hovedgrunnen til at jeg skaffet eplesnegler i utgangspunktet. Og jeg har hatt epliser ganske lenge nå, men tror du de gidder å gumle på andematen? Endelig har de altså begynt å gjøre det nå, og jeg håper de fortsetter sånn. Er det forresten noen som vet om de tar penselalger? Eller må det SAE til for å bli kvitt dritten? Jeg har fått penselalger i ett av coryakvariene. Jeg har forresten stappa eplisene fra 130-literen i nettopp det karet, i håp om å bli kvitt algeveksten. Penselalger er ikke spesielt pent...

Fikk omsider tatt en skikkelig runde med lommelykta, og greide tilslutt å få lyset i riktig vinkel til å få tittet innerst i mallehula (det er mildt sagt vanskelig, ettersom dette er et panoramakar, og at det egentlig er en rot i veien for utsikten, eller innsikten ). Tidligere i dag syntes jeg at jeg så egg der inne, men nå var det ikke tvil: massevis av bittebittesmå viftende haler. Eggene har klekket! Så utrolig små haler! Det minnet meg og mini, mini, mini rompetroll! Jeg kan tenke meg at de er ganske nyklekkede. Men jeg ser at jeg ikke skal gjøre så mye sånt, for Bartesnoppen er tydeligvis stressa av innsynet mitt. To ganger har jeg sett han forlate hula (ikke mer enn 5 cm unna, riktignok), for å jage vekk annen fisk, og det har han ALDRI før gjort. Han har aldri vært en cm borte fra hula etter at eggene var på plass forrige helg. Han er en fantastisk far vanligvis. Som dere sikkert har skjønt, er jeg fryktelig stolt av fisken min

Den nye kula mi, som nå har fått navnet Dragonfly/Øyenstikkern (navnet kommer av at denne kula også kalles dragon puffer, samt at den ikke ligger på bunnen som man forventer at ei snikerkule skal gjøre), tok reke på første forsøk. Jeg ble advart (av han som solgte den til meg) mot at jeg kunne få litt problemer med å få den til å spise, men det trengte jeg ikke å være redd for. Jeg tror ikke jeg før har fått ei kule til å ta reka så fort før. Det er merkelig, det der: kulene mine følger aldri helt boka. Det skal liksom være lettere å få aktive kuler til å ta død mat, enn det skal være med snikerkuler. Hos meg har det vært motsatt. Snikerne har vært enkle til å få til å spise, og de aktive kulene har vært litt vanskeligere. Den som var vanskeligst, var den første kula mi, den grønne kulefisken.

Vel, nå er jeg tilbake på 12 kuler, fordelt på 9 arter igjen . Puh! 9 akvarier med kun kuler! Og enda blir det nok flere, selv om jeg nå strengt tatt ikke vet hvordan jeg skal greie å skvise flere inn...

Til tross for at Bartesnoppen ligger og passer på de små, bare måtte jeg ta et vannskifte i pestkaret i dag. Det var ikke lurt. Bartesnoppen ble såpass redd at han stakk av fra hula si! Dermed måtte jeg leke mallefar en stund, og jage vekk innpåslitne paletter som ville inn og ha seg en lekkerbisken. Et par ganger greide de å snike seg inn (jeg måtte faktisk riste litt i hula for å få dem ut igjen), så det gikk nok noen småttiser, tenker jeg Tilslutt fant jeg ut at jeg ikke kunne vente på at Bartesnoppen skulle få motet tilbake, så jeg måtte lette på rota han gjemte seg under, og pirke borti han, slik at jeg rett og slett skremte han tilbake i hula si. Nå ligger han, takk og pris, der han skal, og vifter med finnene sine. Jeg håper jeg ikke mista altfor mange småttiser underveis.

Hvis jeg ønsker å se alle mallene i pestkaret, er det bare å putte oppi litt grøntfôr. I dag var det jammen på tide med litt grøntfôr for dem. Det er altfor lenge siden sist. Å trøste meg, for en aktivitet det blir! Stakkars Bartesnoppen er jo nødt til å ligge i hula si og passe på sine små, men alle de andre blir helt ville! Ingen tvil om at dette er herbivore fisk! De ligger der og gnager på squashen de nettopp fikk, og jager litt på hverandre innimellom (selv om det er mer enn nok til alle).

Før fôring så jeg at Madammen begynner å få litt mage igjen. Hun begynner tydeligvis å gjøre seg klar til at Bartesnoppen skal slippe løs de små.

I dag har jeg bevist to ting for meg selv:

1. Fiskene mine synes jeg er ei god kokke. Jeg har lenge tenkt jeg skulle teste discusfôret på kulene mine (neida, det er ikke oksehjerte i det fôret, for de som ble redde for det), men har rett og slett glemt det gang på gang. Fordelen med discusfôret jeg lager, er at det er høyt innhold av grønt, noe som kuler ofte får for lite av i kosten. Den riktige kula å teste på, når det gjelder om de liker det, er Hufflepuff. Han furter i lang tid etterpå, dersom han får noe han ikke liker. "Humpf! Er det alt du har å tilby?" Men det ble ikke noe "humpf" denne gangen. Det gikk rett ned! Og neste gang jeg passerte akvariet med mat i hånda (på vei til ei anna kule), hørte jeg det plaska i overflaten. Det var ei viss kule som gjorde alt for å få oppmerksomheten (og maten). Ulempen med å gi dette fôret til kuler, er at det må tines på forhånd (kuler skal ikke ha frossent fôr). Dermed ryr det litt fra hverandre, og det blir mer søl i vannet.

2. Enten er jeg en ulykkesfugl, eller så er jeg en idiot (evt. begge deler). Jeg passerte soverommet litt tidligere i dag, og da så jeg litt flakkende/blinkende lys der inne. Jeg visste at de eneste lyskildene i rommet akkurat da var akvariearmatur. Dermed måtte jeg sjekke nærmere. Og tro det eller ei: ett av armaturene hadde ramlet nedi akvariet! Og det fungerte fortsatt! Min første tanke burde ha vært å trekke ut stikkontakten først, men jeg tenkte ikke så langt. Jeg løfta armaturet ut av vannet i stedet. Jeg fikk heldigvis ikke noe støt, men armaturet konka i det øyeblikket jeg løftet det ut. Det var stappfullt av vann inni det. Jeg skal forsøke å tørke det, men jeg tviler på at jeg får det til å fungere igjen. Dermed er jeg enda et armatur i manko (mangler minst ett fra før).

Spøkelseskladden tok seg nettopp en tur fram igjen. Fy fillern så feit han har blitt! Egentlig kan jeg ikke vente annet etter at jeg flytta han over i discuskaret. Discusmat er ikke slankekost, akkurat. Men utrolig nok er han mindre ekkel når han er feit.

I dag har jeg vært på jobbintervju. Om jeg ikke får jobben, kommer jeg ikke tomhendt fra intervjuet likevel. For på vei fra parkeringsplassen til rådhuset så jeg plutselig EIK! Jeg burde ha visst det, for denne kommunen vokser det mye eik i. Det er dårlig med eiketrær i Askim, så jeg har klødd etter sjansen til å plukke litt eikeblader. Men, jeg fant ut at å stille seg opp og plukke eikeblader rett utenfor rådhuset, nok ikke var det jeg hadde aller mest lyst til. Dessuten var det vel heller ikke verdens beste jobbsøknad, dersom de gikk forbi etter intervjuet, og så meg stå der og plukke løv. Men jeg visste om et sted i nærheten, der jeg nesten sikkert ville finne eiketrær (det er fordelen med å være orienteringsløper - man har vært i skogen mange steder). Og det hadde jeg rett i! Massevis av eiketrær! Og jeg ut i kort skjørt og tynne sommersko. Heldigvis hadde jeg flere tomme bæreposer liggende i bilen. Etter at jeg hadde fylt to poser, fant jeg ut at jeg var så kald og sulten at det var på tide å komme seg hjem. Men med 2 fulle bæreposer, har jeg eikeløv for en stund!

Tidligere i dag oppdaget jeg forresten noe annet gledelig: yngel hos Endlersene mine. Nå er ikke yngel hos levendefødere noen sensasjon, og det er neppe første gang de yngler heller, men det er første gang jeg ser det.

Etter en ytterst vellykket første fôringsseanse med palembangensisen, har jeg ikke lyktes siden. Jeg begynte å bli litt bekymret for henne. Jeg har holdt maten i en tråd rett foran nesa på henne, men ikke fått henne til å spise. Hun har vist interesse for maten, svømt etter den, tittet på den, men ikke forsøkt å ta en bit. Ikke en gang reke. Men jeg er sta, og gir ikke opp. Og i kveld tok hun til seg mat igjen. Puuuuh! Nå er mor lettet. Jeg tror hun faktisk oppfører seg slik jeg har hørt at suvattier veldig ofte oppfører seg: at de ikke tar til seg mat når de nettopp har spist. Nå har hun riktignok ikke spist siden lørdag, så jeg vil ikke akkurat påstå at det har vært "nettopp" hun har spist. Men, hun tok ihvertfall til seg mat da hun ble sulten nok! Takk og pris at jeg har vært igjennom andre kuler som har vært vanskelige å få til å spise, og dermed vet at metoden jeg bruker fungerer! Men selv om jeg vet det kan ta tid av og til, greier jeg ikke å la være å bli bekymret. Kanskje særlig i dette tilfellet, hvor første fôring gikk så lett. Akkurat nå har jeg ihvertfall ei mett og god kule (selv om det ikke er verdens beste variasjon i kosten. Det ble reke sist hun spiste, og det ble reke nå også), og er en lettet kuleeier. Palembangensis er forresten ei veldig sjarmerende kule! Jeg er allerede fryktelig glad i henne, og hun fant fort veien inn blant mine favorittkuler!

Krysser fingrene og håper du får jobben du søkte på
Er det lokalt i Askim? Dvs du får kort reisevei?

Den er i Frogn kommune. Men det blir uansett kortere reisevei, og dessuten unngår jeg rushtrafikken. Men jobben jeg virkelig vil ha, skal jeg på intervju på neste torsdag. Det er i Oppegård kommune.

Jeg var ute og trente agility med bikkja i formiddag. Midt i seansen, tok vi en pause, og tuslet bort til et bittelite skogholt, for at bikkja skulle få litt avkobling. Plutselig så jeg det: et eikeblad på bakken! Jeg kikka rundt meg, og der var det et lite eiketre, og dette I ASKIM! Og hvilke fantastiske blader! De var enorme! De største nesten A4-størrelse. Jeg hadde fortsatt noen tomme bæreposer igjen i bilen, så etter at vi hadde trent ferdig, var det ut og plukke igjen. Og med denne størrelsen, og så perfekte blader de var, var det temmelig lettplukket. Dvs. hadde det ikke vært for bikkja. Hun fikk virkelig testet sin ikke-eksisterende tålmodighet. Hun føk i alle retninger, og røska i båndet. Etterhvert begynte hun å sutre, og så å finne på bøll. Flere ganger ble bladene jeg plukka, naska ut av hånda mi, og så grundig makulert. Men likevel fikk jeg plukka to bæreposer til, og dette altså med fantastisk flotte og digre blader. Jeg er temmelig fornøyd Jeg har ingen erfaring med å bruke eikeblader, så jeg aner ikke hvor mye jeg faktisk trenger over tid. Men utgangspunktet er godt når jeg har 4 bæreposer

Jeg har gått en liten runde med eikeløv til akvariene i kveld. Det gir mange inntrykk
For det første har jeg ikke brukt eikeløv før, så jeg er usikker på hvor mye. Men jeg starter pent, og følger med på PH-en i dagene framover.
Jeg testa selvsagt PH-en i karene mine først. Jeg har tydeligvis vært flink med vannskifte i det siste, for PH-en var for høy i samtlige kar.

Det er forresten ikke bare coryer som synes eikeløv er stas. Killiene satte i gang med lekslignende oppførsel. Sånn som alle kniper igjen her hos meg for tiden, tror jeg ikke et sekund på det - så får jeg heller bli gledelig overrasket om det skulle skje noe.

Sebraplecoene mine likte også tilskuddet til sitt kar. Plutselig kunne jeg se dem uten lommelykt!

I pestkaret er SAE-ene i ekstase, og pusser veldig på bladene. Eller, jeg håper de pusser, og ikke spiser. Mallene her liker det også, og gjemmer seg under og bak dem Jeg kan tenke meg at det også blir stas for småttisene, når Bartesnoppen slipper dem ut av hula (noe jeg gjetter på skjer ganske så snart).

Jeg skjønner forresten hvorfor Rådasand er populært blant coryelskere. Jeg har kun ett corykar med Rådasand (foreløpig), og coryene der storkoser seg! Enda mer enn i de andre karene (som det også er sand i).

En titt i corysuppa i 120-literen min, viste også en cory som snart burde sette igang lek. I sin tid kjøpte jeg 6 stk. septemtrionalis. Pga. en filterkatastrofe, mistet jeg 4 av dem. Utrolig nok er de to jeg har igjen, av hvert sitt kjønn. Og dama der begynner å bli temmelig eggtung. Denne ellers så slanke coryen, er ikke så slank lenger... Men at det skal bli lek med det første, tror jeg ikke særlig på. Langsnutede coryer er visstnok vanskeligere å få i lek enn kortsnuta coryer. I tillegg er de kun 2, og går i en suppe med andre coryer. Så leksforholdene er ikke de beste. Det eneste lyspunktet i så måte, er at jeg har tinget på 4 nye septemtrionaliser (VF). Det tar litt tid før jeg kan sette dem sammen (karantenetid, osv.), men det blir til slutt Det skal bli deilig for de to "ensomme" fiskene. Men, de to holder forresten godt sammen. Ihvertfall følger hannen mye etter hunnen, selv om det ikke betyr lek.

Det slår meg: eikeblader i akvarium er faktisk pent!