I dag har jeg fått gjort de siste innkjøpene til saltvannskaret, så nå håper jeg at utgiftene tar litt ferie. Jeg var i Moss, og da tok jeg turen innom Korallen. Det var ikke så mye jeg skulle ha tak i egentlig, men det blir jo penger av det likevel: to tester, Coral Snow, middel til å dyppe nye koraller i, lysrør og en korall. Det blir nok en tur eller to til innom Korallen utover høsten, da jeg gjerne vil ha litt flere koraller. Det er mye som frister!

Jeg var også en tur innom Dahls Dyrerike, for å se om de hadde fått inn flere klovner. Men, saltvannskarene deres er temmelig tomme. Det kan være at de tar inn en saltvannssending til før de skal flytte, men det er ikke sikkert. Jeg må le litt når jeg ser i saltvannskarene deres: de skulle ha vært premiert for glassrosene sine! De er store! Jeg får så fryktelig lyst til å gå løs på dem med sprøyte og eddik! Det må da føles veldig tilfredsstillende å kverke slike monstre! Jeg fikk også stikk motsatt informasjon om temperamentet til klovnearten jeg har (og jeg har fått bekreftet ID-en av den nå). Thor sa at det var en fredelig klovn, Kenneth (hos Korallen) sa det var en aggressiv sak. Heldigvis vet jeg hvem som har rett.

Det koster endel ja ,spesiellt i oppstart, men salt koster ganske mye og,så det blir uansett dyrere enn ferskvann. Må le litt for meg selv når jeg tenker på oppstartstiden min,kjøkkenet så ut som et labratorium med alle mulige tester rundt omkring
Nå sjekkmåler jeg bare sånn en gang i blandt, men den tiden ble det ofte før verdiene var på plass.
Gøy å følge med deg med saltvannsprosjektet ditt

Det blir nok en del testing i begynnelsen, ja. Akkurat nå føler jeg at stuebordet mitt er en eneste haug av saltvannsutstyr, tester, fôr, osv.

Jeg har slitt med cyano i saltvannsakvariet mitt, og derfor forsøker jeg nå med Coral Snow, som skal kunne regulere nettopp det litt. I tillegg er det jo bra for korallene, så jeg er spent på hvordan dette vil virke i praksis. Jeg har ikke akkurat så mange koraller, men de få jeg har, vil jeg jo skal trives og vokse. Jeg har nå satt opp det ekstra lysarmaturet, selv om jeg ikke ennå har fått reflektorene (de er underveis i posten), så nå har jeg bra med lys i karet mitt: T5, 4 X 39 W. Tre av lysrørene er reef white, og ett av dem blått. Dette burde også være kjekt for korallene. Jeg har hatt en knappekoloni som ikke har vært 100 % fornøyd etter at den kom til meg. Jeg regner med at det har vært vannverdiene som ikke har vært helt OK, siden karet er så ferskt. Men nå synes jeg faktisk det ser ut til at den begynner å trives bedre. Jeg er veldig spent på fortsettelsen der. Jeg håper den nå kommer til å vokse og være så fin som bare knappekolonier kan være.

Korallen jeg kjøpte i går, sitter fortsatt og furter, og vil ikke vise fram polyppene sine. Jeg håper den tar til vettet. Jeg blir bekymret av slikt.

Knapper har jeg hatt problemer med å få til å overleve i lang tid selv om lyset endelig er bra nok. Hva det kommer av aner jeg ikke ,mulig noen av fiskene har plaget de ,ikke godt å si.
Ellers så har mykkiser det med å sture til å begynne med ,så ikke ta det så tungt,den kommer seg nok
Ønsker jerne flere bilder

Jeg slapp å bekymre meg over den nye korallen. Sjarmøren bestemte seg nemlig for at den smakte godt! Den har skrellet av overflaten på begge fraggene. Så mye for å liksom skulle være reef safe! Hmpf!

I kveld har jeg atter en gang lært det: snarveier har en tendens til å bli skikkelige omveier. Jeg holder på med vannbytte, og tenkte jeg skulle være smart i kveld. I karet jeg holder på med, trengtes det en grundig slamsuging. Men, skulle jeg slamsuge, måtte jeg rydde ut av bøtter og sånt, og det ble jo ekstraarbeid. Så hvorfor ikke slamsuge direkte med slangen jeg tapper vann ut med (slangen som går direkte til sluket på badet). I det karet trenger jeg ikke å bekymre meg for fisk som kan bli med i dragsuget. Så jeg gjorde det. Det var ikke den helt store sugeevnen, og det fikk meg til å stusse litt. Noen snegler ble sugd med, men det var jeg jo ikke akkurat ulykkelig for. Etter å ha slamsuget det mest nødvendige, satte jeg på svampbiten på tuten, slik at jeg kunne etterlate den i akvariet, for å tappe ut vann. Men vannstrømmen var mildt sagt begredelig. Etter å ha forsket litt fram og tilbake, fant jeg en posthornsnegle helt i begynnelsen av den første delen, like før pumpa jeg bruker til å pumpe igang vannstrømmen. "Aha!" tenkte jeg, "Der har vi synderen!" Snegla ble fisket ut, og vannstrømmen ut av karet satt i gang igjen. Men, hæh? Det gikk fortsatt ikke vann i slangen. Så måtte jeg begynne å demontere. Det var ikke noe galt i den delen der pumpa sitter. Jeg blåste igjennom, og det gikk fint som bare det. Så forsøkte jeg å blåse i resten av slangen...og holdt omtrent på å svime av av anstrengelsen. OK, her har vi omtrent 15 meter slange, og bare halvparten av det er klar slange. Hvor i huleste er det tett? Etter litt fram og tilbake trakk jeg den ene slangedelen utenpå tuten på krana på badet, og satte på krana. Fortsatt ingen suksess. Neste del som var verdt å sjekke var delen som egentlig er utløpet til slangen. På utløpet sitter nemlig hoveddelen til det som en gang var en sånn In&Out-greie. Jeg har ikke tatt den av, men latt den stå i åpen posisjon. Grunnen til at jeg har beholdt den delen er at det er så mye lettere å holde slangen på plass og i riktig vinkel oppå sluket når det er en sånn dings der, i stedet for at det bare skulle være en slangeende. Men en sånn dings har et litt spesielt utløp, og DER hadde selvfølgelig alle sneglene satt seg fast! Av og til er jeg litt vel korttenkt. Etter masse styr for å få ut sneglene som tettet til, funket det ENDELIG! Og så var det bare å sette sammen igjen hele sulamitten, og håpe at det fortsatt funket når jeg opptok mitt vannbyttearbeide. Heldigvis gjorde det det. Men denne "snarveien" tok meg jammen en halvtime ekstra. Grrr!

Det er ikke så altfor ofte jeg blir stående å se på sterbaiene mine etter at jeg har fôret dem, men det blir oftere og oftere nå. Det er så mange herlige fisker i det karet. SAE-ene er først til matfatet når maten kommer dalende ned fra oven. De er utrolig søte når de spiser av algetabletter! Så kommer coryene tøflende. Og de blir merkelig uoppmerksomme når det er mat om å gjøre. De er ikke akkurat verdens mest oppmerksomme fisker i utgangspunktet (de er noen ordentlige vimser), men maten gjør dem en smule ensporet. Om det så kommer en fullvoksen L-144 durende for å få tak i maten, bryr de seg ikke. De lar seg ikke skufle unna! Den fullvoksne L-144-hannen måtte pent vente i kø bak coryene, og det selv om han forsøkte å dytte seg fram! Og det er ikke fordi han er en sjenert herremann - det er han nemlig såvisst ikke! Som dere skjønner kommer altså sugemallene til matfatet etter coryene. I dette karet er det tre fullvoksne L-144, en hunn og to hanner, pluss en skokk med unger. Det er egentlig stort sett ved fôring at jeg virkelig får sett de voksne L-144. Ellers ser jeg stort sett halen på dem når de ligger i hula si. I dag fikk jeg virkelig studert dem, da malletablettene lå helt inntil frontruta (det gjør de stort sett, egentlig), og jeg ble stående helt stille. De to hannene er faktisk svært ulike hverandre. Jeg tror det er minstemann som er den som leker sånn innimellom, og jeg vet at det kun er den ene som leker. Den største har et svært annerledes ansikt enn den mindre. Det største har en mye mer kjøttfull nese, samtidig som at bartene er veldig annerledes. Mens minstemann (som forøvrig heter Hr. Bartnes)har "normale" ancistrusbarter, dvs. barter som ser ut som Y-er, har størstemann ikke en eneste delt bart. Alle er bare lange, men kraftige stilker, uten noen kløft. Men, til gjengjeld er de lengre enn bartene til minstemann. Jeg burde virkelig få tatt bilde av det en gang, men han er kamerasky, den fisken. Men, uansett; de er vakre, begge to! Jeg er meget glad i sugemaller, og ekstra glad i barteneser - dvs. ancistrusartene. Og jeg elsker å se på både coryer og sugemaller når de spiser. Fine fiskene mine!

Å fôre med frossen artemia i saltvannkaret er alltid morsomt. De liker det så godt at det blir morsomme situasjoner av det. Jeg vet jo fra før at pussereka er en tøff sak. En gang før har den gått i slåsskamp med klovnefisken. I dag var det pussereka som var kjappest av de to. Eller, rettere sagt, det var klovnefisken som forsynte seg først. Men en klump av frossen artemia landet like ved reka, og da skal jeg si den var kjapp! Den græbbet til seg klumpen, og forsvant i lynfart under steinen, der klovnefisken ikke kunne følge etter. Jeg kunne nesten høre at den sa "YEZZZ!!!"

Det ble lurveleven under fôringen i Pestkaret også i kveld. Vanligvis forbeholder jeg TetraTips til coryene mine, så det er svært sjelden at ancistrusene i Pestkaret får smake dette. Og jeg tror ikke helt jeg skal gjøre det igjen. Det falt nemlig så i smak at det ble basketak uten like. Det er alltid aggresjon ved fôringstid, men i kveld var det voldsomt!

Men så inn i... Det må ha vært strømstans under tordenværet i går, for nå oppdaget jeg at det utvendige filteret i 325-literen stod. Det må ha stått siden i går ettermiddag. Grrr! Det er selvsagt et Fluval-filter. For selv om det er et utvendig filter, har det det samme problem som de innvendige: det er veldig følsomt for dritt på rotoren. Det er det eneste negative jeg har å si om Fluval-filtre. Ellers er jeg stor fan. Jeg har hatt filteret åpent, og fått fikset greia, og nå går det igjen. Men jeg regner med at bakteriene er stein døde. Jeg får se om jeg finner et innvendig filter som må renses, og så "rense" det foran filterinntaket til det utvendige. Heldigvis er det ikke mange fisker i 325-literen for øyeblikket, bare noen store maller.

Det er forresten utrolig mye dritt vi må håndtere som akvarister: dritt fra bunnen av akvariet, dritt i utvendige filtre, dritt i innvendige filtre, dritt i skummeren, dritt i pumper, dritt i overrenningsboksen (jada, allerede!), dritt i slanger, dritt i filterinntak, dritt på glasset, alger og skitt. Argh! Av og til føler jeg at jeg ikke gjør annet enn å ordne opp i dritt! Jada, jeg er litt grinete akkurat nå...

He he har du stått opp med feil fot i dag Inger Anne

Men vet åssen du har det ,vi har det vel sånn alle til tider .

Ta deg en runde å kikk på alle de flotte fiskene du har istedenfor få blir du nok i godt humør igjen

Jeg skulle en tur inn til Oslo i dag (mamma og pappa er på besøk hos min bror), og da benyttet jeg sjansen til å stikke innom på Tam på Alnabru. Det er faktisk flere år siden jeg var der sist. Og det er litt ekstra spennende der nå, siden de også har saltvannsavdeling. Det var ikke så mye som fristet på av fiskene, men blant korallene var det flere jeg hadde lyst på. Likevel ble det nok en sarcophyton. Jeg har ikke hatt helt hell med dem før. Først fikk jeg en da jeg hentet levende stein. Den stortrivdes fram til uhellet med overfylling av vann mens jeg var på ferie, og egentlig fram til jeg økte SG da jeg kom hjem igjen. Det tålte den ikke, og den avgikk med døden. Jeg var ulykkelig for det, da jeg elsket "soppen" min. Så anskaffet jeg en ny en, og den kom egentlig aldri ut med "tentaklene" sine etter at den kom hit. Jeg aner ikke hva som skjedde. Den bare døde med en gang. Det var en litt annen sarcophyton enn den første. Jeg vil gjerne ha en, så jeg gjør et tredje forsøk nå. Jeg tar sjansen på det, siden den første egentlig stortrivdes før uhellet med svingende SG. Den jeg har kjøpt i dag er større, men jeg tror det er den samme arten som den første jeg hadde. I hvert fall har "tentaklene" den samme fargen og den samme lengden. Jeg håper inderlig det går bra! Jeg lurer bare veldig på hva jeg skal gjøre akkurat nå. Sist jeg kjøpte en korall (i forrige uke), knasket Sjarmøren i seg hele greia i løpet av noen dager. Det kan være middelet jeg dyppet den i. Så jeg vet ikke om jeg tør bruke det igjen. For å være helt ærlig, er jeg ikke sikker på om man dypper denne typen koraller heller. Jeg får se om jeg finner noe info om det noe sted. Jeg vil i hvert fall ikke at den skal bli spist! Men samtidig anser jeg Tam for å være mer høyrisiko som sted å få med noe dritt på korallene. Ikke fordi jeg har noe galt å si om Tam, med rett og slett fordi det er en stor butikk, og sannsynligvis dermed med stor gjennomstrømming av diverse.

Jeg glemte å nevne at det ble med to turbosnegler hjem også. Sjarmøren greier ikke selv å holde algeveksten i sjakk nemlig. Det er kanskje ikke så rart hvis han lever av koraller i stedet...

Det ble en tur innom Dyrego på Manglerud senter i dag også, men der greide jeg å komme ut med ingenting! Flink pike! Men utvalget var heller labert også. Det eneste som fristet (og det veldig) var noen ustyrtelig søte dario dario. Jeg hadde veldig lyst på dem, men jeg har (heldigvis) ikke noe kar der jeg kan ha noe så smått.

Turbosneglene mine hadde ikke mye lyst til å komme ut av posen! De sugde seg fast til veggen i posen med alle sine krefter, og lot seg ikke rikke. Jeg turde jo ikke å røske dem løs heller. Til slutt måtte jeg tømme posen helt for vann, og så begynne å lirke. Den ene skjønte tegninga ganske fort, og slapp taket da det ble slutt på vannet. Den andre var mer sta, og der måtte det betydelig lirking til før jeg fikk den løs. Jeg har aldri før vært med på at snegler har sittet så fast!

Jeg tok sjansen på å dyppe sarcophytonen, og det er jeg glad jeg gjorde. Det kom nemlig deisende ut en tynn, liten mark. Hva det var, aner jeg virkelig ikke, men jeg er glad for at den ikke havnet i karet mitt. Jeg håper inderlig ikke at det var flere inni der, for den marken jeg så, hadde ingen planer om å dø i det dyppe-vannet. Den var meget livlig! Den var tynn som en sytråd, men ca. 3 cm lang. Den var igrunnen litt ekkel!

Det med mark minner meg om en utrolig kul fisk jeg så hos Tam. Først trodde jeg det var en marklignende skapning som stakk opp av sanda. Men det var en merkelig form for mark! Den minnet meg litt om bakparten på en igle, men den var gulgrønn med sorte prikker. Da jeg tittet mer i karet, fant jeg den andre enden på arten (jeg regner med at det ikke var den samme fisken), og da fikk jeg se at det faktisk var en fisk! Den var både kul og ekkel samtidig. Etter litt leting på nettet, har jeg funnet ut at det må være denne karen. Snål fisk igrunnen. Men jeg tror ikke den er noe for Sølvi. (Håper du tåler en spøk!)

Den nye sarcophytonen har allerede sendt ut tentaklene sine. Jeg skal ta bilde av den før jeg legger meg, men jeg orker ikke å legge det ut før i morgen.

Men i dag er sarcophytonen (som nå har arvet navnet Soppen) potte sur, og har trukket tentaklene sine så langt inn som overhodet mulig. Jeg begynner å mistenke kjemisk krigføring mellom korallene - med en særlig mistanke mot knappene. Jeg hadde bittelitt aktivt kull i skapet, og har satt igang med filtrering med det lille jeg hadde. Jeg håper det kan hjelpe. Jeg burde kanskje også flytte ut Soppen. Jeg har et spann med vann som er ferdigblandet med tanke på å bytte vann. Men jeg har ikke noen varmekolbe å putte nedi der, og det er litt vel kjølig. Eller, kanskje jeg har en i et av corykarene. Jeg har ikke plugget dem inn igjen i alle karene etter sommeren. Da er bare neste problemet at det ikke er en eneste ledig stikkontakt (og jeg bruker grenfordelere der allerede) i nærheten av saltvannskaret. Himmel og hav så mange stikkontakter som er i bruk der nå!

Så litt kjedelige fakta; testsvar:
Nitrat: 0-2 (refugiumet fungerer tydeligvis )
Strontium: 10
Fosfat: 0
Calsium: 330
Nitritt: 0
Magnesium: 1200
KH/alkalinitet: 8/2,85

Hmm...calsium og magnesium er for lave. De har sunket siden sist jeg målte, for da var de perfekte. Nå er ikke calsium helt korrekt målt, da jeg oppdaget at det skulle ha vært en plasttupp på den ene sprøyta, og den plasttuppen er ikke tilstede i eska. Det kan være at den ramlet ut av eska første gang jeg åpnet den, for jeg kan ikke huske at det var noen plasttupp der forrige gang.

Jeg våknet i 5-tida i natt, og forsøkte å skru på lampa på nattbordet. Null lys. Jeg forsøkte så den andre lampa på soverommet, og den var like mørk. Shit! Strømmen eller en sikring har gått! Det er ikke sånt jeg liker å finne ut av midt på natta, da det nesten alltid medfører ekstraarbeid - og det på et tidspunkt man helst vil ligge i senga si og sove. Strømstans betyr veldig ofte at det er et filter som ikke starter igjen, og det på sin side betyr filterrens. Jeg fikk skrudd på sikringen, og tok lommelykta for en runde med sjekk av filtre. Da jeg hadde kommet halvveis, gikk strømmen igjen. På med sikringen på nytt, og så var det å forsøke å finne ut hvem som var synderen. I utgangspunktet er det en ganske håpløs affære, da det jo er 23 akvarier i gang her for tiden, og de fleste med flere elektriske innretninger (filtre, varmekolber, lys o.l.). Men jeg hadde en sterk mistanke til en av dem: varmekolba jeg satte igang i bøtta med saltvann i går. Jeg nappet ut kontakten, og siden har alt gått helt strålende. Men det betyr at det må enda flere ting på bestillingslista mi - og jeg trodde jeg var ferdig med investeringene for en stund nå. Så feil kan man ta. Det har nettopp gått et lysarmatur også, så en ny bestilling måtte sendes til aquamanias. Jeg håper han rekker det før har reiser til utlandet.

Etter å ha gått en ny sjekkerunde hos alle akvariene (og faktisk hadde det ikke stoppet et eneste filter under de to strømstansene), begynte jeg med litt andre ting. Plutselig kom jeg på: sumpa! Jeg har aldri fått sjekket om sumpa ville greie å ta imot ekstra vann ved en strømstans, og jeg har fryktet ganske sterkt at den ikke var i stand til det, da vannivået står ganske høyt til vanlig. Jeg kom meg inn på stua ganske kjapt, og oppdaget til min store glede at det ikke var vann på gulvet. Puh! Strømmen var jo igang igjen, så jeg fikk ikke sett hvor høyt vannet stod i sumpa, men gulvet hadde i hvertfall forblitt tørt. Jeg har faktisk en vannalarm liggende ved sumpa, men jeg er usikker på om jeg ville ha hørt den på nattestid, da jeg sover ganske tungt, og saltvannsakvariet står i stua.

Nivåfølere er kjekkt å ha i kar med overrenning både i karet og sumpen
Hos oss er det div. følere innstallert for ikke å få skikkelige overraskelser.

Jeg skjønner ikke helt hva jeg skulle kunne bruke nivåfølere til, da jeg ikke har noe å stoppe strømmen med fra overrenningsboksen - annet enn at det blir lite nok vann i karet (eller at jeg manuelt slipper luft inn i overrenningsboksen). I den andre enden er det ikke noe problem, da utblåset ligger i overflaten. Det blir ikke med noe vann ned igjen hvis pumpa stopper. Men så aner jeg heller ikke hvordan nivåfølere fungerer...

Sitter og grubler litt på hva jeg skal gjøre for å øke kalsium- og magnesiumverdiene. Det er flere muligheter, og jeg aner ikke hva som er greit å bruke. Her føler jeg at jeg svever rundt i min egen uvitenhet. Det er i sånne tilfeller at jeg føler at jeg kan for lite til å lese meg fram til hva som er best selv. Jeg hater å ikke vite/kunne ting selv!