Sugemaller liker ikke bare eikeløv - de spiser dem også opp! Ihvertfall gjør mine L-144 det! Jeg oppdaga nettopp at eikeløvet i 130-literen begynner å bli mistenkelig tynt og hullete... Og midt i det satt en L-144 og koset seg!

Ettersom det ikke ble noen super-arcuatus fra Brasil på meg denne gangen, fant jeg ut at jeg skulle bruke litt penger på noen andre coryer. 6 c. leopardus ble med meg hjem i dag. Virkelig sjarmerende coryer! Jeg greier bare ikke å la være å la meg sjarmere av langnesede coryer. Disse ser ut som langnesede trilineatuser, og jeg har alltid vært sjarmert av trilineatus.

I tillegg til leopardusene, ble det også med en utrolig vakker kampfisk hjem til meg. Jeg greier bare aldri å la være å prøve meg på kampfisk, selv om jeg aldri får dem helt til. Denne gangen er det ihvertfall en forskjell: kampfisken skal få et lite kar helt for seg selv. Jeg har alltid tidligere hatt kampfisk i selskapsakvarium. Denne gangen blir det artsakvarium. Så får vi se om det går bedre denne gangen.

De nye sjarmtrollene har nettopp sluppet ut av posene, og de var sannelig ikke noen feiginger. De satte igang med å rote rundt i sanda med en gang. Jeg antar at det var i pur glede over å komme til finkornet rådasand. De boret de lange nesegrevene ned i sanda, og storkoset seg Jeg elsker å glede fisk! Så ble det røde myggiser, og av med lyset. Der skal de få finne seg til rette og være i fred for nysgjerrige menneskefjes og kameraer til i morgen.

Kampfisken Kong Sverre får ikke slippe ut før i morgen. Til han måtte jeg nemlig styre litt for å ha klart et kar, så der kom jeg ikke igang med tilvenning til nytt vann før for en time siden. Jeg gleder meg til å kunne slippe ut han også. Stakkaren levde i et syltetøyglass i butikken. Nå får han en hel tank (riktignok ikke så veldig stor) helt for seg selv Jeg bare elsker kampfisk!

I morgen skal jeg for øvrig på jobbintervju. Kryss fingrene for meg!

CO2 er morsomme greier. Det stod en bitteliten plante ved siden av luftesteinen CO2-en kommer ut av. Den har virkelig strukket seg i været Det lønner seg tydeligvis å stå ved siden av en CO2-kilde.

Faren min kom forresten med en morsom kommentar da jeg fortalte om satsen og CO2-en. Hvorfor har ikke Statoil Hydro tenkt på det når det gjelder hvor de skal gjøre av CO2-en? Hvorfor ikke selge den til akvarister, i stedet for å pumpe den ned i havbunnen?

Jeg har akkurat "kvittet" meg med et usannsynlig hyggelig besøk fra Trøndelag. Han har aldri besøkt meg før (det er utrolig hvor mange jeg kjenner som aldri har det), så han hadde heller aldri sett akvariene mine. Han "oiet" seg litt da han begynte å telle Men han er ihvertfall av den høflige typen, som hører på når jeg begynner å skravle fisk (noe som er heller vanskelig å unngå fra meg). I dag har jeg faktisk til og med plukket ned to akvarier som nå var tomme. Det er to av småakvariene mine, og de står nå klare i badekaret, for å bli vasket skikkelig. Dermed er antallet kar nå nede i 22 igjen. Disse to små karene er på 12 og 30-40 (uvisst eksakt antall på denne) liter, og skal opp igjen ganske snart. 12-literen skal bli et nytt forsøk på sneglefarm, og 30-40 skal bli yngelakvarium, i håp om at det snart renner ut noen coryegg - ikke det at jeg tror det er den store faren for det. De kniper fortsatt igjen som om det gjelder livet...

En gløtt ned i 130-literen viste overraskende at palettene har laget seg et nytt kull. Jeg trodde de hadde gitt opp hele greia, jeg. Og hvilket kull! De var rett og slett utallige. Jeg har hatt mange palettkull tidligere, men dette slår alle rekorder. Det må være langt over 100 småttiser! Jeg forsøkte å ta bilde av det, men det ble et heller dårlig forsøk. Jeg legger det likevel ved. Det dere ser er bare en del av småttisene. Jeg skal love dere at jeg var kjapt nedi med hånda, for å sette på en svamp på inntaket til den utvendige pumpa!

Jeg ser nå at foreldrene ligger an til en tøff tid framover. Botiaene mine prøver seg hele tiden, og de er både kjappe og smarte.

Dyrehagen

Ooops! Det ble visst enda en pose med eikeløv i dag. Den 5. så langt. Det er litt typisk Inger Anne: hvis jeg først begynner med noe, skal det gjøres skikkelig! Jeg har nok eikeløv til langt inn i neste århundre nå... Ihvertfall fram til neste høst, tror jeg.

Jeg også
Det står en stor sekk på badet med eikeløv jeg plukket i går.
En ung akvarist (medlem her på AF) som bor i samme område som jeg, sendte meg en email med tips om at det faktisk vokser eik her i Ski også! Så i går var jeg og plukket eikeløv i over en time. Jeg er litt pirkete når jeg plukker, for jeg vil ikke ha med *grøss* snegler i sekken! Og det satt snegler både her og der under løvet og PÅ løvet... vekk med de!

Så nå er jeg også selvforsynt, minst til neste år skulle jeg tro

Jeg er også ganske nøye når jeg plukker. Bare de fineste bladene blir med hos meg. Det skitne sølet som ligger på bunnen av skogen, orker jeg ikke å ta vare på. Thihi! For en splitter pine gal gjeng vi er...

Det gikk forbi en del turgåere eller andre mennesker på vei et sted, mens jeg drev og plukket løv med rompa i været og hodet ned mot bakken, mens jeg slepte den store, svarte søppelsekken etter meg. Jeg la merke til at de fleste, som kanskje var i ivrig samtale før de passerte meg, stoppet opp i samtalen eller den gikk over i lavmælt hvisking mens de gikk forbi meg
Vill gjetting, men det aner meg at samtalen til de forbipasserende da gikk i retning av "Psst, se på henne da! Hva i alle dager sysler den dama med'a???"....

Hvilken bakgrunn har du i #725?

Det er ikke en bakgrunn. Det er en stein! En ganske liten en også

Hehe Eg synes fremdeles det ser ut som en rå bakgrunn

Jeg må jo si meg enig i det

Hallo, verden!

Så stilig! Nusselige små...

Tusen takk Yngel er bare nydelige!
Forresten elsker jeg malla i avataren din. Det har jeg ønsket å si lenge

Selv takk. Det er en L134 - jeg elsker den også

Jeg og elsker L134-fineste mallen som finnes synes jeg(men skal seff ha L046/L098 etterhvert da).

Som kjent, har jeg jo L-46, Ken. De er utrolig søte, men faktisk nesten litt kjedelige. Det skjer aldri noe der. Det er liksom stor jubel hver gang de kommer fram og viser seg. Jeg får jo sett dem ellers også, da, fordi jeg vet hvor de bruker å oppholde seg. Men makan til kjedelig malle... Men utrolig vakre er de, og jeg ville ikke ha byttet dem bort for alt i verden (bortsett fra kanskje flere og større L-46 ).

Jeg har blitt "smittet" av Aggi, og har begynt å kalle palettyngelen for kaffegruten. Og for en vakker kaffegrut! Den vakreste gruten jeg har sett Jeg er fortsatt veldig imponert over antallet. De er utrolig strukturerte, med tanke på å ikke forville seg bort fra flokken. Men av erfaring vet jeg at de blir mer og mer slurvete ettersom de blir eldre. Foreløpig er de jo ikke særlig gamle. Til tross for stor innsats fra botiaene i går, kan jeg ikke se at det har vært noe særlig frafall, og botiaene har også roet seg ned. De har vel funnet ut at det ikke er verdt grisebanken de får fra foreldrene. Paletter er bare utrolig gode foreldre, og jeg slutter aldri å la meg imponere av det. For et mors- og farsinstinkt! Jeg kan ikke noe for det: til tross for at dette er en særdeles vanlig akvariefisk, så liker jeg dem kjempegodt!

Noen andre cichlider jeg liker veldig godt er discusene mine. Jeg hadde nettopp en seanse med bare å sitte og se på dem. Fantastiske fisker, rett og slett! Og noen skikkelige surpomper. Men jeg elsker grinete fisk (med unntak av ekle mystuser, men det kapittelet er overstått nå).

Flode, plecoen min, og min L-177 hadde nettopp en aldri så liten krangen. Snakk om rått parti. Flode er omtrent 3 ganger så stor som min kjære GN. Og det stod en sky av malledritt etter dem (ble virvlet opp fra bunnen). Jeg som slamsugde i går! Man skulle ikke tro det, sånn som det ser ut nå.