Anders Kaste

Ikke prøv dere, Sissimor og Linda, Coryer er enda søtere enn kattunger ;-) Jeg blir bare så irritert når noen sier sånne ting at jeg føler at jeg må gripe inn...

Ikke irritere seg, for innerst inne er vi jo på en måte enige. Å nyte kattunger er øyeblikkets kunst med mindre man driver med avl, de blir 24 katteår første leveår. Coryer logrer og vimser og tuller og danser aftendans fra plommesekken er oppbrukt til de takker for følget. Hver dag. Og blunker!

I går fikk pandabarna i akrylboksen røde mygglarver. En hver først, utrolig morsomt, litt Lady og Landstrykern da de suttet i seg fra hver sin ende. Men så kom jegersneglen før de fikk snudd seg til neste, den raste over og borte var myggisen. Plukket ut et par sandsnegler og fire larver til, trodde Anentomen holdt seg til snegler jeg? Vår har nok mer næringsvett enn som så...

Ellers er det full rens i hele huset, foto og akvarier får vente litt. Gutta ble helt bleke da de så badevannet i går kveld - det er blått! Det har vi aldri hatt her i alle fall, fargen har variert fra tørr hvitvin til Armagnac...

Rensen foregår mest fordi det som Ove sier er så veldig enkelt alt mulig, jeg fikk til og med en kanne nytrukket te i morges. Bare å snu seg og vips så er ting klart. Hører ikke blandt dem som er plaget med støv på hjernen eller troen på et bakteriefritt liv, men det er forskjell på hva vind, bare føtter og katter drar inn i huset og ting som lever et liv helt av seg selv i krinkler og kroker. Ned i vaskekjeller'n, det er jo ren og skjær moro :o)

Utslitt liten pus etter ankomst i nytt hjem for altfor mange år siden...

Haha, godt poeng. Til tross for hvor søte kattunger er, så er coryer ihvertfall ikke like slitsomme om natten. Kos med kattunger som skal løpe huse rundt og absolutt bråke mest med en plastpose under sengen din, eller komme trampende med alle klørne ute over øyelokkene.

Jeg bare tuller, jeg blir ikke irritert Ikke så fort, da... hehe Kattunger er nydelige, helt enig!

Ante meg det Anders ;o)

Kjøkkentrøsten er like fin den, og under rengjøring av Lykkelandet kjørte noen av de minste Limia perugiaene hevert, så jeg lokket noen få til opp i plastkrus. Og feiget helt ut :o(

Får meg ikke til å stole helt på at akvariet er klart etter to uker. Så bittesmåttingene vimser forvirret rundt i akrylboksen sammen med pandaungdommene. Som hvert øyeblikk må flytte inn til de store kjente jeg plutselig. Ni liter vann er ikke veldig mye vann selv om det går et innkjørt filter oppi der...

For en glede, forresten! Tømme to tilitere og så bare snu seg og fylle dem igjen - fra springen! Nå anbefaler jeg ingen å leve uten brukbart vann i krana i ni måneder, men jeg tror nesten gleden over hvor enkelt alt ble kommer til å bli med meg veldig mye lenger. Så får jeg heller skvette til av å skylle tannbørsten i springen og glede meg over at det ikke er så farlig likevel:o)

Var innom Dahls i dag for å etterlyse Juwelpumpa, de venter fortsatt på å komme igang i nye lokaler stakkars. Men de har ikke like skrikende tomme hyller, bestillinger er sendt, og det var fisk i alle kar. Til og med planter! Lukket øynene hardt og løp forbi, nå får det vente til alle kar er oppe å gå igjen. Basta. Med mindre ett eller annet helt mystisk og vakkert dukker opp...

Nå venter jeg på pakker. Fra Haugen bok og Webzoo. Grusomt mye mat til fisk og planter som plutselig nesten var tomt her! Merkelig, egentlig går det mindre gjødsel ukentlig når jeg doserer hver dag, men tomt blir det likevel. Og så har jeg for vane å legge ting folk tipser om inn på huskeliste, det ble litt ekstra, men greit å få med når man først bestiller. Tester er det også tomt for med all den innkjøringen og filterkrasjen jeg har bedrevet i sommer. Som vanlig 0 på lager av jerntest. Er det bare meg som bruker det i hele verden, tro? Tar lang tid å få varer hvis man bestiller noe de ikke har, så jeg maser en annen gang. Vet jo sånn nogenlunde hva som går med i de store karene nå...

Eller vet og vet, har carbo på 5-literskanne, og det kan man ikke styre med hver dag, så jeg hiver det over på en halvliter. Sist helte jeg det over på en halvliter som ble veldig fort full - fordi det var en god del ferdigblandet jern/mikro på flaska. Heldigvis er blandingene mine nokså uvitenskapelige, så jeg slumper mystisk miksturtil det er tomt, det blir i alle fall ikke for mye carbo. Synd jeg ikke vet litt mer nøyaktig hva jeg blandet, for det er superbra plantevekst akkruat nå! Og veldig lite alger, bortsett fra disse gjenstridige svartskjeggduksene i 160-literen. Har fått på plass nytt LifeGlorør, så da håper jeg det går seg til igjen :o)

Kjøkkentrøsten din ser da så umåtelig stor ut! Hadde ikke gjettet på 54 liter. Kan jeg dra litt inspirasjon av den? Står helt fast på min 54 liter. :\ Har du noen nye bilder av Kjøkkentrøsten?

Ikke enda, det har liksom ikke skjedd så mye spennende, annet enn klekking av et par-tre kull skivesnegler eller hva det er. Dessuten har jeg skrudd meg helt bort på kameraet, og må bruke tid på å finne ut hva jeg har gjort så jeg får nullstilt ...

Gøy å høre at det ser stort ut, halve karet er jo filter! Tror det er fordi jeg har hengt rota ut fra hjørnet, så du ser sanda fra hjørne til hjørne hvis du skjønner, og at høye planter er plassert diagonalt fra filterkolossen. Litt lureri må man jo få lov til å bedrive, på den måten blir sandsletta eller "åpent vann" 70 cm langt i et 60 cm kar, og rota peker ut retningen. Og uten innvendig filter og varmekolbe og alt annet som viser faktisk størrelse, er vi jo sånn laga at vi gjerne vil bedras. Har bestilt nanotermometer ;o)

Nå sitter ikke jeg og funderer ut måter å lure folk på før jeg planter, det overlater jeg til høyrehjernen, men har jo lært billedkomposisjon og perspektiv og hva de store gutta på Nasjonalgalleriet brukte av triks og snyderier, og da går det litt av seg selv. Se etter linjer...

I Trollskogen til Sissimor ser du et annet snedig lureri, med krokete sti og oppoverbakke blir karet plutselig helt uendelig dypt. Nå er nok det karet høyere enn standard så hun kunne bratte bakken mer enn man kan i et standardkar, men da kan man smalne stien fortere og legge stor stein foran, liten bak, og så er vi lurt igjen.

Står du fast så slutt å tenke, ta et skritt tilbake, se, pust dypt og bare gyv på. Den delen av deg som ikke snakker er så mye flinkere til å lage fine bilder enn deg!

Mange veier å gå, og ideer blir bedre av å deles! Halve moroa med forumet her det :o)

I dag ble det fint vær, så jeg har holdt på inne. Det kommer til å ta tid å lese seg gjennom bøkene som kom i dag! I alle fall å få all informasjonen på plass, pauser er helt nødvendig. Underholdende da. Og som vanlig må jeg prøve litt før jeg egentlig vet hva jeg driver med, så bildene blir litt snålt belyst. For å få orden på Photoshop på Mac også midt oppi dette her forstår jeg helt av meg selv at ikke går...

Min sommer :o)


Skulle egentlig bare vannteste i dagslys, men så fikk jeg det for meg at det bare er tull å ha et stappfullt akvarium i gangen når det står et tomt og ferdig innkjørt et på kjøkkenet. Full rulle. Vannskift i Kjøkkentrøsten, pandabarna i plastkrus, Limiababyene i nykaret, ut med rot og stengelplanter i Lykkelandet, og så en hel masse mas caudimaculatusene ikke kommer til å tilgi meg på denne siden av jul. Har sortert, og så vidt jeg kan se er det i det minste bare Limia i Kjøkkentrøsten. Tror det er tomt for dem i Lykkelandet, men ingen garantier der. Og i boksen går de siste småtteristene, de må sorteres når de får tilbake fagen. Minst en Limia, og det ser ut til at de fleste milleriene er hanner, da er jeg nokså sikker på at også de får kjønn etter vanntemperatur...

Limiaene ser lykkeligere ut nå, surfer i vannstrømmen og har mer svømmeplass. De er for store til å gå i 54 liter egentlig, og kommer fra en elv med litt fres i. Så nå er beslutningen tatt, for det gjør Corydoras caudimaculatus også. De får gå sammen når Revestrekene ankommer...

Merkelig mye lys her, selv om jeg gikk veldig ned på ISO syntes jeg selv...


Egentlig ville jeg hatt rene artskar kjenner jeg, lave lange til Coryer og litt større til levendefødere. En dag...

Fornærmede pandabarn i transit...

Slapp ned noen malletabletter som avledning når de små ankom. Litt forskrekket over stoor verden


Vill i blikket


Sammenlignet med venezuelanus er de slett ikke så små...


Og så fant jeg ut hvorfor det blir så forferdelig mye bøss av de tablettene! Skurker er de... Det synes nok han lille på hula også, som står der så fattig :o)


Fargerikt felleskap til slutt


Innstillinger på det siste bildet, for der var det i det minste mye som var sånn nogenlunde ikke veldig uklart selv om det ble litt mørkt:
ISO 1000
Exposure 1/200 sec
Aperture 3.5
Focal Length 18mm
Flash Used false

Ser jeg feil eller stikker den reka av med tabeletten? Hahahah himmel altså. Sjarmen på topp! Skulle likt å sett det "live", haha.

Bare å komme en tur til Hobøls dype skoger det, så skal jeg mate dem mens vi drikker kaffe. Lang vei da, så jeg får vel heller lære meg å filme med kameraet :o)

Slapp ned noen tabletter foran ved glasset, og fem Amano ilte til og svømte sin vei med hver sin. Har ikke helt forstått hvordan det kunne bli så mye snø høyt i karet av mallematen, nå forstår jeg det...

Stakkars stakkars eplesnegle! H*n levde jo herrens glade dager i Karantenen, og måtte flytte inn i boksen til pandabarna da det karet skulle ned. Fryktelig sted for snegler av en eller annen grunn, trangt og fælt. Så jeg flyttet dem til planteboksen ved siden av. Der takket Neritinaen for følget. Død snegle lukter som kjent ikke roser, så da den lukten fylte kjøkkenet kom jeg i skade for å regne Bumsa som død også. Ingen reaksjon da jeg banket forsiktig på foten. Men da sneglen traff kaffegrut i komposten ble det liv!

Himmel og jord ble satt i bevegelse, skylling og unnskyldninger og forsiktig plassering tilbake til pandabarna. Litt liv, men ikke vanlig fart. Jegersneglen ut av Lykkelandet, Bumsa inn, og under dagens virvarøvelser med bare ti cm vann i karet tittet den såvidt frem. Jeg tror det er rekene som irriterer, så nå ligger h*n midt i Kjøkkentrøsten. Helt stille. Helt i fred. Krysser fingrene. Det er virkelig ikke meningen å behandle den så respektløst. Stakkars, stakkars eplesnegle!

Haha, må bare elske sånne sjarmerende grisker. Er sikker på at hadde tetraene hadd hender og lommer hadde de gjort akkurat det samme, og i tillegg pakket så det holder i lommene.

- tror nesten jeg må lage et sånn sightseeing kart med akvarister i norge så man kan stikke innom utvalgte hjem og kikke på alle de flotte karene her til lands, haha. Da står såklart du også på kartet, uansett hvor dypt inni skogen man må, hihi.

Men film av langfingra reker er også topp og kanskje mere virkelighetsnært. Har jo ikke lappen engang så roadtrip blir vel litt fjernt foreløpig. =)

-

den kaffengruten var vel kanskje sterk nok til å vekke de døde da eller ihvertfall for å få den til å våkne av koma, slik kaffe skal? Trenger sikkert litt tid på seg, haha uff stakkars. Men det er lov å feile, og forhåpentligvis er det tilgitt og bortglemt om ikke lenge.

Oi, oi, får håpe Bumsa ser på det som en spennende utflukt, så er du nok tilgitt

Nei nå er det bare såvidt for Bumsa, den har åpnet lokket på gløtt og tatt en titt, er sikker på at jeg hørte et sukk over nye omgivelser nå igjen. Men ellers er det bra med alle som var på flyttefot i går. Mistet de aller minste ynglene, de kan ikke ha vært stort over døgnet gamle så det ble nok litt brått alt sammen. Slipper med andre ord å sortere annet enn kjønn på en stund.

Pandabarna har farget ut igjen og tuller og stuller og svømmer og spiser og ser ut til å stortrives i sitt nye digre enorme hjem full av stor Cory de kan snuble i bartene til. Når jeg har slitt meg vekk fra det karet har jeg kunnet flørte med de vakre smykkene i Lykkelandet, som er inne på tanken av tilgivelse for alt surret, og spiser ved ruta. Der har det ikke vært mye plass før. Må tenke på den sammensetningen en gang til eller tre, særlig fordi jeg ikke kan finne igjen begrunnelsene for fart i vannet. Det står sannelig mye forvirrende på nett! Tror jeg noterte ned noe et sted, det finner jeg sikkert igjen en dag...

I Kjøkkentrøsten er det fryd og gammen over stooor svømmeplass, og selv om jeg nå har funnet rare skriverier om strømforhold ser det ut til at de har moro av den farten vannet har nå i alle fall. Ikke full blås, men sånn litt over helt stille. De kommer også til ruta i håp om mat, er litt mer trafikk på kjøkkenet enn under loftsluka, så de kan ikke få mat hver gang. Lurer på kjønnsfordeling der, noen av ungdommene har han-striper men ser damete ut ellers. Rar fisk, med flere hanner i gruppa blir en stor alfa med flotte farger og struttende finner, hadde jo en sånn, en eller to helt underdanige små sniker, og så er det de i midten som står for mesteparten av befruktningen!

Ingen bilder i dag, er igrunnen fornøyd med å ha forstått hva jeg har stilt inn mens jeg ikke helt fulgte med så alt er mer eller mindre tilbake til utgangspunktet, nå skal det få være der. Til i morgen...

Av og til er jeg ekstra glad for å ha vært litt slapp, skulle egentlig vært i Oslo i dag for å hente objektivfiltre hos FotoVideo i Møllergata, men gadd ikke fredagstrafikk og byvandring i regnvær. Tror det er like greit å be dem sende...

Dro til Dahls og hentet ny Juwelpumpe i stedet, og det var bra. Av en eller annen mystisk grunn har nemlig Eheim-powerheaden jeg plasserte midlertidig ved siden av filteret stoppet opp, hvilket vil si at det har vært nokså lite sirkulasjon i karet. Rart på så kort stund, men nå var det utslag på nitritt igjen. Filteret har hatt gjennomstrømming av lillebrorpumpen, men karet er nok ikke helt restituert etter krasjen. Usj. Den sorte enke har sluppet et kjempekull i natt, og med dårlig vannkvalitet ble det for mye for henne regner jeg med, hun har takket for følget. Vil egentlig ikke ha mer standardmolly fordi jeg vil fylle karet til randen med langsnuteCory, men det vrimler av grå små så det blir nok en stund til drømmen går i oppfyllelse...

Det går virkelig opp og ned i denne hobbyen, i går gikk jeg smilende rundt fra krystallklart kar til krystallklart kar og var superfornøyd med at alle tester var bra og alt som det skulle...

Pakke fra Webzoo kom heldigvis, så fisken får litt variasjon i tørrforet. Har gått på rester her, de blir sikkert glad for noe annet enn "grovbrød med brunost". Ingen forsto noenting av fortablett på glasset sånn med det samme, det tar nok ikke lang tid før de har knekt koden vil jeg tro. Og så skifter vi ut kjempetermometrene med nusselige små fra Aquatic Nature, minst like lesbare, veldig fornøyd!

Tomme bøtter må fylles - fra springen :o)

Hjelpe meg. At jeg ikke kan lære å holde kjeft til ting er testet! Nå har jeg akkurat plukket den stakkars lille Limia-hannen ut av kantmatten, han ligger på et blad og er nokså sjokkskadet stakkars, håper inderlig han slipper med skrekken.

Kantmatte kan man ikke bruke annet enn i rene plante- eller rekekar eller der det går stor kjøttetende fisk!!!

Heiv matta ut og plukket vekk Javabregnen, ingen fler som måtte reddes heldigvis. Og bregnen hadde satt seg ordentlig fast, så den delen av ideen var bra. Men det var jo meningen å ha levende fisk i akvariet også...

Ove sa det jo med en gang han så det! At jeg ikke lærer :o(

Nå lyser det blåsvampblått i hjørnet, og jeg får koke sammen en fiskesikker ide for å få skjult det igjen. Når hjertet slutter å hamre...

Kjedelig! hmmmm ja var å finne noe annet. Jeg så noen et sted på en engelsk side, de brukte sore sånne nylon-tau og flettet, og de flettet litt mose inn også tror jeg, eller om de surret den fast i ettertid,noe slikt. Det ble ihvertfall til at mosen og slikt grodde helt fast i nylontauet, som de festet i bunen (knytt til en stein eller noe) og tråden fløt da naturligvis opp, så det så ut som grønne, frodige "stenger" plassert, bare at de svaiet til strømmen..var veldig kledelig. har litt lyst å prøve.

Den lille Limiahannen ble for hard skadet av kantmatta, i dag lå han helt stille midt i en sverdplante. Stakkars liten. Begge hannene borte, nå spørs det om jeg ikke må begynne letingen etter en ny. De etterlater seg barn som burde være kjønnsmodne snart, og tre sprekkeferdige madammer, men man vet jo aldri...

Dagens gladnyhet er at en bittebitteliten knert som ikke kan ha vært mange timene gammel da jeg herjet som verst har klart seg i akrylboksen med seks sultne milleri-tenåringer! Var helt sikker på at den var spist, men de er noen luringer de små...

Sukk. Ikke rare gladnyheten i disse dager liksom, men man får ta det man får, det blir litt i største laget det andre. Hører til blant de heldige som ikke har noen nære som er berørt, og da er det lettere å glede seg over bittesmå ting. Og sende støttetanker til dem som ikke kan det akkurat nå. Oves artistvenner på Myspace har endret avataren sin til norsk flagg, ringt for å sjekke at vi lever, dedikerer selvskrevne låter til alle som strir, det er et voldsomt engasjement. Og det er jo bra, alt positivt er det.

Så da gleder jeg meg over at en bitteliten gylden snik har overlevd ved å gjemme seg i Javabregnen.

Deilig med sol. Så deilig at jeg fikk overskudd til å starte på fiskesorteringen. Stø hånd, sterke briller, en myriade klare bokser med vann, håver i all verdens størrelser - men hånden er beste sorteringsredskap egentlig. Og en dyp skje med langt skaft for de aller minste...

Som vanlig var det flest salvatoris som lot seg lure, men det ble da en del milleri også. Veldig vrient å se forskjell på dem, øyenfargen er egentlig det sikreste. Bittesmå skremte yngel har ikke de aller største øynene i verden...

Mens jeg først var i gang flyttet jeg hunnene fra boksen på kjøkkenet også. Tror jeg. Mener bestemt jeg kom til at det var tre av hvert kjønn, og det går nå tre herrer i boksen sammen med den lille sniken, for den kan godt være Limia og det skal jeg ikke ha i Lykkelandet. Når sorteringen først er i godt gjenge ville det jo vært helt fryktelig å sette tilbake fisken jeg enn så lenge tror er ute. Men altså, de gjemmer seg veldig godt de små...

Har ikke gitt opp håpet om å få et godt bilde av milleriherrene, så de får gå i boksen til de har fått sort tut, det er like før! Tre bittesmå herrer i seks liter vann - bedre enn det var i det minste :o)